Bakgrunn

Ovennevnte grunnlovsforslag som er fremmet av Hallgeir H. Langeland, Snorre Serigstad Valen, Eirin Sund, Truls Wickholm, Marianne Marthinsen og Jette F. Christensen, gjelder innføring av republikk som styreform i Norge.

Forslagsstillerne viser til at Norges styreform er arvelig monarkisk. Det innebærer at det formelle statsoverhodet innehas av en person som har arvet denne posisjonen, og ikke er gitt den av folket gjennom valg. Ifølge Grunnloven står Kongen over det folkevalgte parlamentet.

Enhver stilling som hviler på nedarvede rettigheter, er en anakronisme i demokratiske samfunn. Monarkiet er en fortidslevning fra et autoritært styre, og egner seg derfor dårlig som demokratisk symbol. Sist, men ikke minst, viser forslagsstillerne til at en overgang til republikk vil være det naturlige sluttpunktet på den demokratiseringen som startet i 1814, og som var sluttført da Stortinget fratok Kongen, ved unionsoppløsningen, de siste restene av formell makt.

Republikk er i dag den mest vanlige styreformen i verden. Forslagsstillerne ønsker å endre Grunnloven, slik at også Norge får et statsoverhode som er valgt – en president, som erstatter for dagens kongehus. Derfor foreslås konkrete endringer i Grunnloven, slik at Norge kan endre sin formelle styreform fra arvelig monarkisk til republikansk.

Hva slags republikk skal det være?

Forslagsstillerne ønsker å endre Grunnloven, slik at også Norge får et statsoverhode som er valgt av folket, det vil si en president. Et sentralt spørsmål er hva slags republikk som skal innføres. Blant de mest sentrale spørsmålene er hvilken makt en president skal ha, sett i forhold til makten til regjering og storting, og hvordan presidenten skal velges. Andre spørsmål er blant annet hvem som er valgbar som president, hvor lenge en president kan sitte og hvor mange ganger på rad man kan velges som president. I tillegg kommer spørsmål om hva som skjer med dagens medlemmer av kongehuset, og en rekke formelle og praktiske spørsmål.

Det følger av grunnlovsforslaget at forslagsstillerne i tillegg vil fremme et representantforslag med forslag om at Stortinget ber regjeringen utrede ulike alternativer for innføring av republikk som styreform i Norge, og legge vurderinger av de ulike alternativene fram for Stortinget slik at de foreligger i god tid før Stortingets behandling i neste valgperiode av det nærværende grunnlovsforslaget om innføring av republikk. Forslagsstillerne viser til at dersom et slikt representantforslag blir vedtatt og utredningen gjennomføres, vil Stortinget ha et godt grunnlag for å kunne ta stilling til sentrale spørsmål knyttet til republikk som statsform innen grunnlovsforslaget skal opp til behandling.

Representantene Hallgeir H. Langeland, Snorre Serigstad Valen, Eirin Sund, Truls Wickholm, Marianne Marthinsen og Jette F. Christensen fremmet 28. september 2012 et representantforslag om å utrede republikk som styreform i Norge, jf. Dokument 8:151 S (2011–2012). Forslaget lød:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike alternativer for innføring av republikk som styreform i Norge. Vurderinger av de ulike alternativene, og forslag om hovedpunktene i en republikansk styreform, legges fram for Stortinget i god tid før Stortingets behandling i neste valgperiode av grunnlovsforslag om innføring av republikk, senest innen utgangen av stortingsperioden 2014-2015.»

Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga innstilling i saken 12. mars 2013, jf. Innst. 235 S (2012–2013). Ved Stortingets behandling 19. mars 2013 ble forslaget med 75 mot 17 stemmer ikke bifalt.

Folkeavstemning om innføring av republikk

Forslagsstillerne viser til at en endring av styreformen for den norske staten er av stor viktighet for folket og landet. Innføring av republikk som ny styreform bør derfor bare gjennomføres dersom et flertall av folket stemmer ja til dette ved en folkeavstemning der valget står mellom å innføre republikk eller fortsatt ha en arvelig monarkisk styreform.

En slik folkeavstemning bør gjennomføres etter at Stortinget har vedtatt de nødvendige grunnlovsendringene for innføring av republikk som styreform. For at folkeavstemningen skal få betydning, må grunnlovsendringene gjøres betinget av at de får tilslutning i den etterfølgende folkeavstemningen. Forslagsstillerne har derfor tatt inn i grunnlovsforslaget en bestemmelse om at grunnlovsendringene bare trer i kraft dersom innføring av republikk som styreform i Norge får flertall ved en etterfølgende folkeavstemning. Ikrafttredelsestidspunktet settes til 1. januar i året etter at en slik folkeavstemning avholdes, for å gi noe tid til praktiske forberedelser for iverksettelse av den nye styreformen.

Forslaget innebærer at det settes som betingelse at en slik folkeavstemning avholdes innen utgangen av neste stortingsperiode, slik at det grunnlovsvedtaket Stortinget eventuelt fatter i neste periode ikke kan «vekkes til live» ved en folkeavstemning i en senere periode.

Rekkefølgen på behandlingen av forslaget om å innføre republikk som ny styreform blir dermed:

• 1. Stortinget vedtar å be regjeringen utrede ulike alternativer for innføring av republikk, og fremme forslag om hovedpunktene i en republikansk styreform.

• 2. Stortinget vedtar hovedpunktene for hva slags republikk Norge bør ha.

• 3. Grunnlovsendringer som innfører republikk som styreform vedtas, men trer først i kraft 1. januar året etter at innføring av republikk som styreform har fått flertall i en folkeavstemning om dette.

• 4. En folkeavstemning som nevnt avholdes.

Forslagsstillerne vil at Grunnlovens overskrift endres fra «Kongeriket Norges Grunnlov» / «Kongeriket Noregs Grunnlov» til «Norges rikes grunnlov» på bokmål og «Noregs rikes grunnlov» på nynorsk.

Forslaget går ut på at § 1 i Grunnloven på bokmål og nynorsk skal lyde:

«Norge er en fri, selvstendig, udelelig og uavhendelig republikk» og

«Noreg er ein fri, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg republikk».

Forslaget innebærer at «republikk» erstatter «rike» i gjeldende bestemmelse og at annet punktum om at regjeringsformen er arvelig monarkisk bortfaller.

Forslagsstillerne vil at overskriften til kapittel B skal lyde på bokmål og nynorsk:

«Om den utøvende makt» og «Om den utøvande makta».

Det foreslås at § 3 på bokmål og nynorsk skal lyde:

«Den utøvende makt er hos regjeringen og presidenten. Nærmere bestemmelser om presidenten fastsettes ved lov», og

«Den utøvande makta er hos regjeringa og presidenten. Nærare føresegner om presidenten blir fastsette i lov».

Forslagsstillerne foreslår at flere av bestemmelsene i Grunnloven som vedrører Kongen oppheves. Dette gjelder §§ 4, 5, 6, 7, 8, 9, 11, 24, 32, 34, 35, 36, 37, 39, 40, 41, 43, 44, 45, 46, 47 og 48.

Det foreslås endringer også i §§ 12, 13, 14 og 15 om «statsrådet» ved at «kongen» utgår.

I §§ 17, 18, 19 og 22 annet ledd erstattes «kongen» med «regjeringen» på bokmål og med «regjeringa» på nynorsk.

I § 21 om utnevnelse av embetsmenn, erstattes «kongen» med «regjeringen»/«regjeringa».

Forslaget går videre ut på at «kongen» som er nevnt i en rekke bestemmelser i Grunnloven, erstattes med «regjeringen»/«regjeringa» eller alternativt «presidenten».

I §§ 22 første ledd første og annet punktum, 27, 29 og 30 erstatte «statsrådet» av «regjering» eller «regjeringsmøte».

Både forslaget til §§ 20 første ledd, 23 første ledd, 25 første ledd første punktum, 26 første ledd, 68 første punktum, 69, 76 første ledd, 77, 78, 79 og 81 fremmes i 2 alternativer. I 1 B-alternativene foreslås «kongen» erstattet med «regjeringen»/«regjeringa», og i 2 B-alternativene foreslås «kongen» erstattet med «presidenten».

Forslaget til §§ 28 og 62 fremmes også i to alternativer. I § 67 sløyfes «kongeriket».

I § 75 om Stortingets oppgaver foreslås flere endringer, blant annet ved at «kongen» erstattes av «regjeringen»/«regjeringa». Bokstav e om fastsetting av apanasjen til den kongelige familien foreslås opphevet.

Også forslagene til endringer i § 74 første ledd og § 80 tredje ledd fremmes i 2 alternativer der alternativ 1 B erstatter «kongen» med «statsministeren», mens alternativ 2 B erstatter «kongen» med «presidenten».

Det foreslås endringer i § 82 annet punktum om opplysningsplikten ved at «medlem av statsrådet» erstattes av «medlem av regjeringen/regjeringa», alternativt «medlem av regjeringen/regjeringa eller presidenten».

I § 86 om Riksretten vises det i alternativ 1 B til «saker som Stortinget anlegger mot medlemmer av regjeringen, Høyesterett eller Stortinget» / «saker som Stortinget reiser mot medlemmer av regjeringa, Høgsterett eller Stortinget». I alternativ 2 B blir det vist til «saker som Stortinget anlegger mot medlemmer av regjeringen, Høyesterett eller Stortinget, eller presidenten» / «saker som Stortinget reiser mot medlemmer av regjeringa, Høgsterett eller Stortinget, eller presidenten».

Det foreslås også endringer i tidligere § 112, nå § 121 jf. Innst. 203 S (2013–2014) og Stortingets vedtak 27. mai 2014. I begge alternativer erstattes «kongeriket Norges Grunnlov» / «grunnlova for Kongeriket Noreg» med «Norges rikes grunnlov» / Noregs rikes grunnlov». I annet ledd foreslås «kongen» erstattet med «regjeringen»/«regjeringa» i alternativ 1 og «presidenten» i alternativ 2.