Regnskapet for 2014 for Samferdselsdepartementet
viser 70 655 mill. kroner i utgifter og 4 804 mill. kroner i inntekter.
1 704 mill. kroner er overført til neste år.
Departementets ansvarsområde omfatter åtte regnskaper.
Jernbaneverket har fått vesentlige merknader for 2014. Jernbaneverket
har fått vesentlige merknader de fem siste årene.
Arbeidet med et nytt Autosys, modernisering
av førerkort- og motorvognregistret, ble påbegynt for over ti år
siden med et mål om å ha dette ferdig i 2007. Per 2014 ble første
del av prosjektet, ferdigstillelse av alle funksjonene på førerkortområdet,
avsluttet og iverksatt. Andre del av prosjektet, ferdigstillelse
av alle funksjonene på kjøretøyområdet og videreutvikling av selvbetjeningsløsningene
innen både førerkort- og kjøretøyområdet, er foreløpig ikke startet
opp. Riksrevisjonen har ved flere anledninger, senest i Dokument
1 (2014–2015), rapportert om svakheter ved planleggingen og gjennomføringen
av prosjektet.
Samferdselsdepartementet opplyser at det for andre
del av prosjektet er satt i gang en ny runde med kvalitetssikring
av styringsunderlag og kostnadsoverslag før det skal legges fram
for endelig investeringsbeslutning i Stortinget. Rapporten fra dette
arbeidet er planlagt å foreligge i juni 2015. Samferdselsdepartementet
tar sikte på å legge fram saken for Stortinget høsten 2015.
Riksrevisjonen hadde i 2013 merknader til Statens
vegvesens betydelige kostnadsoverskridelser for konsulentanskaffelser.
Forutsetningene som lå til grunn for planlegging og utlysning var ikke
realistiske, og konkurransegrunnlagene syntes ikke å være tilstrekkelig
kvalitetssikret. Samferdselsdepartementet har orientert om at det
er gjennomført et prosjekt i Statens vegvesen som har resultert
i forslag til forbedringer innen blant annet planbestillinger og
oppfølging av konsulentleveranser. Riksrevisjonen registrerer at
det foreslås flere tiltak for å motvirke de svakhetene som ble påpekt,
og at Samferdselsdepartementet vil følge opp prosjektet i etatsstyringen
av Statens vegvesen.
Riksrevisjonen har gjentatte ganger de seneste årene
rapportert om svak informasjonssikkerhet i Jernbaneverket. Basert
på Riksrevisjonens merknader har Jernbaneverket i 2014 gjennomført
flere tiltak for å bedre tilgangskontrollene i fag- og økonomisystemene,
og satt i gang et prosjekt for å etablere et overordnet system for informasjonssikkerhet.
Revisjonen for 2014 viser at informasjonssikkerheten ved økonomisystemet
Agresso fortsatt har svakheter. Dette gjelder bruk av passord, tilgangsrettigheter
og mangler ved loggføring. Samferdselsdepartementet har orientert
om at Jernbaneverket har planlagt å gjennomføre ytterligere tiltak
i tiden framover for å bedre informasjonssikkerheten.
Riksrevisjonen har følgende merknader til Samferdselsdepartementet
for 2014:
Mangelfull oppfølging
av sikkerhetstilrådninger fra Statens havarikommisjon for transport.
Dette omfatter virksomhetens oppfølging av sikkerhetstilrådningene,
Samferdselsdepartementets overordnede oppfølging og rapportering
til Stortinget.
Merforbruk av bevilgning over kapittel
1320 Statens vegvesen.
Mindreforbruk av bevilgning til tilskudd
til miljøvennlig transport og skredsikring av fylkesveger.
Riksrevisjonen anbefaler at Samferdselsdepartementet
vurderer følgende tiltak:
vurdere om ansvaret
for å følge opp sikkerhetstilrådningene innen vegsektoren bør skilles
ut fra Statens vegvesen for å sikre nødvendig uavhengighet
sikre at Stortinget blir orientert om Statens
havarikommisjon for transports arbeid og rapporter slik det er forutsatt
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen har tre merknader til Samferdselsdepartementet
for 2014. Disse gjelder henholdsvis mangelfull oppfølging av sikkerhetstilrådninger
fra Statens havarikommisjon for transport, merforbruk av bevilgning
til Statens vegvesen og mindreforbruk av bevilgning til miljøvennlig
transport og skredsikring av fylkesveger. De to siste har vært bemerket
av Riksrevisjonen også foregående år. I tillegg har Jernbaneverket
fått vesentlige merknader til regnskapet for 2014. Også dette har
vært et gjentakende problem.
Riksrevisjonen rapporterer at Samferdselsdepartementet
både innen veg-, jernbane- og luftfartssektoren ikke etterspør informasjon
fra underliggende virksomheter om oppfølging av sikkerhetstilrådningene
fra Statens havarikommisjon for transport, og heller ikke evaluerer
de tiltakene som iverksettes. Havarikommisjonens tilrådninger har
som formål å bidra til å forhindre, eller begrense, omfanget av
framtidige ulykker og alvorlige hendelser.
Komiteen mener den mangelfulle
oppfølgingen er kritikkverdig, selv om effektene av hvert enkelt
tiltak kan være vanskelig å evaluere isolert. Det kan være kritisk
for liv og helse at tilrådninger fra havarikommisjonen ikke følges opp.
Det er også en forutsetning for bedre sikkerhet og effektiv bruk
av bevilgninger til sikkerhetstiltak at en har kunnskap om effekten
av ulike tiltak.
Komiteen merker seg at departementet
ønsker å gå igjennom nåværende rutiner med Statens vegvesen, og
vurderer å gjøre Vegtilsynet mer uavhengig ved å etablere det som
et eget forvaltningsorgan under Samferdselsdepartementet, slik Riksrevisjonen
anbefaler. Dette er gjort allerede med tilsynene i jernbane- og
luftfartssektoren. Komiteen anmoder om at dette arbeidet
prioriteres. Komiteen ber videre statsråden sikre
at Stortinget blir orientert om arbeidet til Statens havarikommisjon
for transport slik det er forutsatt, og slik Riksrevisjonen anbefaler.
Statens vegvesen har på kap. 1320
hatt et uhjemlet merforbruk på til sammen 490 mill. kroner i 2014. Komiteen viser
til at Riksrevisjonen finner dette kritikkverdig. Merforbruket er fordelt
på følgende poster:
23 Drift og vedlikehold
av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m.
29 Vederlag for OPS-prosjekter
30 Riksveginvesteringer
36 E16 over Filefjell
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen omtalte
uhjemlet merforbruk på post 30 også i fjorårets rapportering til
Stortinget. Komiteen vil understreke statsrådens
overordnede ansvar for at underliggende etater driver i tråd med
bevilgningsreglementet, ved at det fremmes forslag til Stortinget
om tilleggsbevilgning for merutgifter over 5 mill. kroner. Det gjentakende
merforbruket krever tiltak, og komiteen forutsetter at
statsråden følger opp dette i etatsstyringsdialogen med Statens
vegvesen.
For budsjettåret 2014 er det et mindreforbruk
av bevilgning til tilskudd til miljøvennlig transport (Transnova-prosjektet)
på hele 140,7 mill. kroner. Komiteen minner om at
Riksrevisjonen også har påpekt mindreforbruk på denne posten de
foregående årene, og at komiteen i innstillingen til Riksrevisjonens
revisjon og kontroll for budsjettåret 2013 (Innst. 130 S (2014–2015))
påpekte at dette er uheldig.
Komiteen vil derfor understreke
at en grønn omstilling av transportsektoren er helt nødvendig for
å redusere luftforurensning og Norges klimagassutslipp i henhold
til Stortingets vedtatte mål og internasjonale forpliktelser. Gjennom
klimaforliket på Stortinget, jf. Innst. 390 S (2011–2012), ble det
enighet om at Norge innen 2020 skal forplikte seg til å kutte de
globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges
utslipp i 1990, og at Norge skal være karbonnøytralt i 2050. Miljødirektoratet
ga i mars 2014 ut en rapport som viste at Norge må intensivere sitt
arbeid for å nå disse målene. I den forbindelse er en omstilling
av transportsektoren avgjørende. Komiteen finner
det derfor kritikkverdig at Samferdselsdepartementet ikke tidligere
har sørget for tilstrekkelige tiltak slik at midlene blir benyttet
som forutsatt av Stortinget.
Komiteen understreker at hovedmålet
med disse bevilgningene har vært å bidra til reduserte klimautslipp
fra transportsektoren gjennom tilskudd til ulike prosjekter. Blant
disse er støtte til landstrøm, teknologisatsing for nærskipsfart
og konsepter for å flytte gods fra vei til sjø. Komiteen viser
til at den i 2014 behandlet Riksrevisjonens undersøkelse av den
statlige kystforvaltningens arbeid med å øke andelen godstransport
til sjøs, med bakgrunn i en rekke vedtak og forutsetninger fra Stortinget.
Riksrevisjonen fant blant annet at dette arbeidet manglet overordnet
politisk styring og gode nok insentivordninger, noe som bekymret
komiteen. Komiteen mener dette understreker behovet for
mer målrettet arbeid for å sikre at bevilgninger til en mer miljøvennlig
transportsektor bidrar til formålet.
Komiteen merker seg at statsråden
er enig i at departementets styring av midlene til miljøvennlig
transport ikke har vært god nok, og at tiltak som er iverksatt ikke
har vært tilstrekkelige. Statsråden mener dette vil bli bedre nå
som Transnovas oppgaver er overtatt av Enova, og finansiert gjennom
Energifondet, ved at det legger bedre til rette for en mer langsiktig
og forutsigbar finansiering enn årlige tildelinger. Komiteen imøteser
dette og ber statsråden følge dette området nøye for å sikre seg
at bevilgningene blir benyttet som forutsatt av Stortinget.
Komiteen registrerer at mindreforbruket
på kapittel 1320 post 62 Skredsikring fylkesveger er redusert med
omkring 189 mill. kroner fra 2013 til 2014, men mener et mindreforbruk
i 2014 på 65,8 mill. kroner på denne posten er alvorlig. Også denne
posten har hatt mindreforbruk over flere år, og kontroll- og konstitusjonskomiteen
har også tidligere gjort bemerkninger om at dette er uheldig og
forutsatt at det følges opp i tiden framover. Komiteen forutsetter
at statsråden følger opp bruken av bevilgningen til skredsikring
for 2015 i etatsstyringsdialogen, slik statsråden selv oppgir.
Komiteen merker seg
særlig at Riksrevisjonen også for 2014 har vesentlige merknader
til Jernbaneverkets regnskap, i likhet med de fire foregående årene.
Merknader gjelder denne gangen brudd på administrative bestemmelser angående
overføring av feriedager som ikke er i henhold til lov om ferie
§ 7, 3. ledd. Dette er det samme forholdet som ble tatt opp i revisjonen
av 2013-regnskapet. Komiteen forutsetter at statsråden
sikrer at Jernbaneverket forbedrer sine rutiner på området.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
også har rapportert om svak informasjonssikkerhet i Jernbaneverket
gjentatte ganger de seneste årene. Jernbaneverket skal ha gjennomført
flere tiltak i 2014 for å bedre informasjonssikkerheten, men deres
økonomisystem har fortsatt svakheter. Komiteen imøteser
ytterligere tiltak framover for å forbedre informasjonssikkerheten.
Riksrevisjonen hadde i 2013 merknader til Statens
vegvesens betydelige kostnadsoverskridelser for konsulentanskaffelser.
Planlegging og utlysning var ikke realistiske, og konkurransegrunnlagene
syntes ikke å være tilstrekkelig kvalitetssikret. Komiteen merker
seg at Samferdselsdepartementet har gjennomført et prosjekt i Statens
vegvesen for å forbedre blant annet planbestillinger og oppfølging
av konsulentleveransene, og at prosjektet skal følges opp i etatsstyringen
av Statens vegvesen.
Komiteen merker seg videre at
Riksrevisjonen ved flere anledninger, senest i Dokument 1 (2014–2015),
har rapportert om svakheter ved Vegvesenets planlegging og gjennomføring
av arbeidet med modernisering av førerkort- og motorvognregisteret. Komiteen er
tilfreds med at det nå er gjennomført kvalitetssikring av styringsunderlag
og kostnadsoverslag for del to av prosjektet, og at resultatet samt
investeringsbeslutningen ble lagt fram for Stortinget høsten 2015
i Prop. 1 S (2015–2016), i henhold til planen.