Komiteen mener det ligger et betydelig uutnyttet potensial i tilleggsnæringer relatert til mat og drikke. I dag øker etterspørselen etter lokal mat, og produksjonen stiger. Komiteen mener ambisjonen om at omsetningen av lokal mat og drikke skal øke fra 3,5 til 10 mrd. kroner er realistisk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at dette vil kreve en mer aktiv matpolitikk fra regjeringens side. Utfordringene er mange.

Komiteen mener det er viktig at aktørene i større grad enn i dag stimuleres til å komme i gang. Det er dessuten viktig å sikre god felles distribusjon og markedsføringsopplegg. Endelig må aktørene være villige til mer samarbeid enn i dag for å sikre at de får stort nok volum i produksjonen og en bedre mulighet til å nå ut til dagligvarebutikkene.

Stortingsmeldingens ambisjon om å etablere en database for lokalmatprodukt er etter komiteens mening bra. Dette vil bidra til å lette markedsadgangen for produsentene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener dette arbeidet må samordnes med det arbeid regjeringen er pålagt av Stortinget for å etablere en dagligvareportal. En årlig møteplass hvor innkjøpere og produsenter kan møtes, slik det er foreslått i stortingsmeldingen, kan også bli et hensiktsmessig virkemiddel for å øke omsetningen av lokal mat.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at mens databasen for lokalmatprodukter er en «business to business»-database for produsenter og innkjøpere, er dagligvareportalen en «business to consumer»-løsning. Disse medlemmer peker på at de to ulike formålene med de to ulike databasene gjør en samordning som pekt på av flertallet, lite hensiktsmessig.

Komiteen mener at utviklingen av «Bondens marked», omsetning via hotell og restaurant (HoReCa), og ikke minst gjennom dagligvarebutikkene, er helt avgjørende for å øke salget av lokal mat. Lokalmatprodusenter må, bedre enn i dag, sikres muligheter for salg i dagligvarebutikker. Det er derfor etter komiteens mening viktig at konkurranseforholdene i dagligvaresektoren bedres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det også er viktig at regjeringen i langt større grad enn i dag fremmer tiltak som vil bedre situasjonen. Disse medlemmer mener at et viktig tiltak for å nå dette er at lovforslaget om god handelsskikk fremmes for Stortinget og vedtas. Denne loven må omfatte distribusjon av varer og ha et effektivt tilsyn og sanksjonselement.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem lov om god handelsskikk for Stortinget våren 2016.»

Komiteen mener dessuten at det nå er særdeles viktig at innsatsen styrkes for å øke eksporten av landbruksprodukter. Det må settes trykk på tiltak i regjeringens eksportstrategi for norske jordbruksprodukter. Regjeringen bes rapportere til Stortinget i egnet form hvordan dette arbeidet nå går.

Komiteen mener dessuten at fremtiden i større grad enn i dag vil åpne for alternative omsetningskanaler. Næringen må ha stort trykk på å utvikle kanaler direkte til forbruker og bidra til den utvikling som nå er i full gang, eksempelvis i form av matkasser direkte til husholdningene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge har store muligheter for å øke omsetningen av innlandsfisk.

Det er etter komiteens mening avgjørende å utnytte potensialet i innlandsfiske langt mer enn vi gjør i dag. Norge har 450 000 innsjøer, hvorav 18 er større enn 50 km². Totalt er det 16 000 km² areal innsjøer, hvor det antas at det tas ut i underkant av 200 tonn innlandsfisk i næringssammenheng, mens årlig potensial er anslått til nærmere 5 000 tonn i sjøer alene. Dette betyr at bare ca. 4 pst. av den tilgjengelige innlandsfiskeressursen utnyttes i en periode hvor selvforsyning blir stadig viktigere. Dersom alle sjøer og vassdrag var optimalt forvaltet, vil det antas at potensialet kunne økes med minimum 30–50 pst., eller opp mot 7 500 tonn årlig. Innlandsfisk er derfor, etter komiteens oppfatning, en viktig matressurs som må få et større fokus. Komiteen mener regjeringen bør sikre at forvaltningen og arbeidet med disse ressursene blir mindre fragmentert og mindre tilfeldig enn i dag. Regjeringen bør gjennomføre en nasjonal kartlegging av innlandsfiske i bredeste forstand, herunder næringsfiske, fisketurisme og ferskvannsoppdrett. I en slik kartlegging bør potensialet i hele verdikjeden fra vann til bord, regulantens rolle og ansvar, utvikling og gjennomføring av drifts- og forvaltningsplaner, grunneier, rettighetshavers og myndighetenes rolle og ansvar stå sentralt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en nasjonal kartlegging av innlandsfiske.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig at det nå legges til rette for innlands oppdrettsfisk. Her trenges flere aktive tiltak utover det som fremgår i meldingen. Flertallet ber derfor regjeringen utarbeide en egen tiltaksplan knyttet til dette. Denne planen må ha med seg tiltak tilknyttet innlands oppdrettsfisk, basert på den regel- og forenklingsgjennomgang regjeringen nå arbeider med.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i tilknytning til statsbudsjettet for 2017 fremme en tiltaksplan for å legge til rette for innlands oppdrettsfiskvirksomhet.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener innlandsoppdrett kan bli en viktig næring, men satsing krever nødvendig oppmerksomhet på miljøkonsekvenser av driften. Dette medlem mener derfor det er vesentlig å utrede konsekvenser av en slik satsing.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for en økt satsing på innlandsoppdrett der også miljøkonsekvenser ved økt innlandsoppdrett utredes særskilt.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, har merket seg regjeringens forslag til endringer i alkoholloven som skal muliggjøre direktesalg av alkoholholdige drikkevarer fra mindre produsenter. Det er viktig at Vinmonopolet bidrar aktivt til at mye av salget av disse produktene kan foretas gjennom Vinmonopolet, og at endringer i alkoholloven ikke undergraver Vinmonopolets rolle og grunnlag. For mange salgskanaler av alkoholholdige drikkevarer utenom Vinmonopolet kan, etter flertallets oppfatning, undergrave Vinmonopolets rolle som alkoholpolitisk virkemiddel både økonomisk og juridisk, særlig opp mot EØS-regelverket. Flertallet mener dessuten at de samme argumenter gjør seg gjeldende for liberalisering av reklamereglene. Det er viktig at endringer på dette området ikke undergraver hensikten med disse reglene, og svekker våre argumenter for å opprettholde både reklameforbud og en monopolordning konkurranserettslig.