Målet med undersøkelsen har vært å synliggjøre omfanget
av balanseførte og reelle pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader
i selskaper med statlige eierinteresser. Det har videre vært et
mål å synliggjøre hvordan de reelle forpliktelsene og kostnadene
påvirker selskapenes økonomiske stilling, og å vurdere om departementene
har en tilstrekkelig oppfølging av pensjon i selskapene.
Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader har betydning
for selskapenes drift, kapitalstruktur og økonomiske stilling. Pensjonsforpliktelsene og
pensjonskostnadene har økt for mange av selskapene de siste årene.
Mange selskaper benytter seg av mulighetene enkelte av regnskapsstandardene
for regnskapsføring av pensjon gir til utsatt resultatføring av
estimat- og planavvik, og holder dermed hele eller deler av pensjonsforpliktelsene
og -kostnadene utenfor balanse og resultatregnskap. Dette kan føre
til at balanse og resultatregnskap ikke gir et riktig bilde av selskapenes
pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader, og dermed av kapitalstrukturen
og den økonomiske stillingen. Eier skal følge opp selskapenes økonomi
og blant annet sørge for at selskapenes finansiering/kapitalstruktur
er tilpasset formålet med eierskapet og selskapets situasjon.
Undersøkelsesperioden er 2012–2014, med hovedvekt
på 2014. Undersøkelsen omfatter 103 virksomheter underlagt 12 departementer.
81 av virksomhetene er helt eller delvis statlig eid, mens 22 er
selveiende studentsamskipnader.
Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i følgende vedtak
og forutsetninger fra Stortinget:
lov om årsregnskap
mv. av 17. juli 1998 (regnskapsloven)
lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997
(aksjeloven)
lov om allmennaksjeselskaper av 13. juni
1997 (allmennaksjeloven)
lov om statsforetak av 30. august 1991
(statsforetaksloven)
særlover: lov om folketrygdfondet av 29. juni 2007
(folketrygdfondsloven), lov om helseforetak m.m. av 15. juni 2001
(helseforetaksloven), lov om studentsamskipnader av 14. desember 2007
(studentsamskipnadsloven), lov om Innovasjon Norge av 19. desember
2003, lov om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland
av 9. mai 1997 (Norfundloven), lov om Aktieselskapet Vinmonopolet
av 19. juni 1931 (vinmonopolloven) og lov om pengespill mv. av 28. august
1992 (pengespilloven)
Innst. 392 S (2010–2011), jf. Meld. St.
13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global
økonomi
Innst. 140 S (2014–2015), jf. Meld. St.
27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap
Utkast til rapport ble forelagt Finansdepartementet,
Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og
miljødepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kulturdepartementet,
Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings-
og fiskeridepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet
og Utenriksdepartementet i brev 29. juni 2015. Departementene har
i brev 19.–24. august 2015 gitt kommentarer til rapportutkastet.
Kommentarene er i hovedsak innarbeidet i Riksrevisjonens dokument.
Hovedfunn:
I mange selskaper
er det store forskjeller mellom de balanseførte og de reelle netto
pensjonsforpliktelsene.
For mange selskaper er pensjon av vesentlig økonomisk
betydning, og de reelle pensjonsforpliktelsene og -kostnadene har
til dels stor innvirkning på resultat og kapitalstruktur i enkeltselskaper.
Eier har i ulik grad oversikt over hvordan
pensjonsforpliktelsene og pensjonskostnadene påvirker selskapenes
økonomiske stilling.
For selskaper med kun innskuddspensjon (12 selskaper)
er forpliktelsene i hovedsak innfridd ved innskuddet (som kostnadsføres),
og regnskapet gir derfor et fullstendig bilde av selskapenes pensjonsforpliktelser.
For selskaper med ytelsespensjon er pensjonsforpliktelsene
i varierende grad synliggjort i regnskapet. Dette avhenger av hvilken
regnskapsstandard selskapene følger for regnskapsføring av pensjon.
For de 22 selskapene som følger internasjonal regnskapsstandard
19 (IAS19), kommer selskapenes reelle pensjonsforpliktelser, totalt
56,3 mrd. kroner, fram av balansen. For de 46 selskapene som balansefører sine
ytelsespensjoner i henhold til norsk regnskapsstandard 6 (NRS6),
er det til dels store avvik mellom balanseførte og reelle netto pensjonsforpliktelser.
Samlet sett har selskapene balanseført 17 mrd. kroner i netto pensjonsmidler,
mens de reelle netto forpliktelsene er 77,3 mrd. kroner. Det er
dermed en betydelig del av pensjonsforpliktelsene som ikke kommer
fram av selskapenes balanse. Årsaken til dette er at NRS6 gir anledning
til utsatt resultatføring av estimat- og planavvik. Det er de regionale
helseforetakene og kulturinstitusjonene ,inkludert NRK, som har
størst avvik mellom balanseførte og reelle pensjonsforpliktelser
blant selskapene som følger NRS6. De reelle forpliktelsene kommer
fram i regnskapets noter, men det kreves mye kunnskap for å tolke
informasjonen og forstå hvordan økonomien i det enkelte selskap blir
påvirket. For de 20 selskapene som følger norsk regnskapsstandard
8 (NRS8) og unntaksreglene for regnskapsføring av pensjon for små foretak,
kommer ikke pensjonsforpliktelsene fram av balansen. Størrelsen
på forpliktelsene oppgis heller ikke i regnskapets noter.
Forpliktelser knyttet til ny privat AFP kommer heller
ikke fram av selskapenes årsregnskap og balanse, unntatt for to
selskaper. Dette gjelder uavhengig av hvilken regnskapsstandard
selskapene følger. Undersøkelsens beregninger anslår at forpliktelsene
til ny privat AFP kan utgjøre om lag 3,9 mrd. kroner.
Totalt hadde selskapene med ytelsespensjon reelle
pensjonsforpliktelser på til sammen 133,6 mrd. kroner for 2014,
i tillegg kommer pensjonsforpliktelser for selskaper som følger
NRS8 samt selskapenes AFP-forpliktelser. De samlede balanseførte
pensjonsforpliktelsene utgjorde 39,3 mrd. kroner. Selskapene balanseførte
om lag 30 prosent av de reelle forpliktelsene, og hadde samlet en
underdekning av forpliktelsene på 94,3 mrd. kroner. I mange selskaper
er det derfor store forskjeller mellom de balanseførte og de reelle
netto pensjonsforpliktelsene.
Andelen brutto pensjonsforpliktelser i forhold
til egenkapital og andelen reelle pensjonsforpliktelser i forhold
til totalkapital gir en indikasjon på hvor vesentlig pensjonsforpliktelsene
er for selskapenes økonomiske situasjon. Det samme gjelder for andelen
reelle pensjonskostnader i forhold til driftskostnader. For halvparten
av selskapene med ytelsesordninger som følger standardene IAS19
og NRS6 (34 av 68), utgjør brutto pensjonsforpliktelser mer enn
selskapets egenkapital, og for 29 av selskapene utgjør de reelle
pensjonsforpliktelsene mer enn 10 prosent av totalkapitalen. Dette
gjør mange av selskapene sårbare for økonomiske og demografiske
endringer. Det er Riksrevisjonens vurdering at pensjonsforpliktelser
og pensjonskostnader er av vesentlig økonomisk betydning for mange
selskaper.
Selskapenes pensjonsforpliktelser er å anse
som gjeld og virker inn på kapitalstrukturen. For å vise dette er
det for selskaper med ytelsesordninger og som følger NRS6 (46 selskaper),
beregnet en korrigert egenkapitalandel som tar hensyn til selskapenes
reelle pensjonsforpliktelser. For 19 av de 46 selskapene reduseres egenkapitalandelen
med mer enn 15 prosentpoeng. 13 av selskapene får negativ egenkapital dersom
det tas hensyn til de reelle pensjonsforpliktelsene.
Selskapets pensjonskostnader inngår i driftskostnadene
og påvirker årsresultatet direkte, uavhengig av selskapenes pensjonsordninger. For
selskapene med ytelsesordninger og som følger NRS6, reflekterer
ikke pensjonskostnadene i regnskapet de reelle pensjonskostnadene
fordi disse ikke inkluderer kostnadseffekten av estimat- og planavvik.
For å synliggjøre denne effekten er det i undersøkelsen beregnet
et korrigert årsresultat for disse selskapene. 31 av selskapene
får årsresultatet svekket med 50 prosent eller mer, og 18 av disse får
et negativt korrigert årsresultat.
34 av selskapene som følger NRS6, får til dels store
endringer i egenkapital og resultat dersom det tas hensyn til de
reelle forpliktelsene og kostnadene. For disse selskapene er det
etter Riksrevisjonens vurdering usikkert om resultatregnskap og
balanse gir et riktig bilde av selskapenes økonomiske stilling.
En vesentlig svekkelse av egenkapital og årsresultat
kan få konsekvenser for selskapenes drift eller for statens finansiering
av selskapene. Dersom det ikke er ønskelig med redusert tilbud/virksomhet,
avvikling av virksomheten, eller dersom staten har garantert for
forpliktelsene, kan pensjon føre til betydelige merkostnader for staten
som eier. Dette kan blant annet gjelde sektorpolitiske selskaper
med stor samfunnsmessig betydning og svak økonomisk stilling, som
de regionale helseforetakene og flere av scenekunstselskapene.
For de 20 selskapene som følger NRS8 for regnskapsføring
av pensjon og ikke balansefører sine pensjonsforpliktelser, er det
ikke mulig for Riksrevisjonen å beregne hvor vesentlig pensjon er
i forhold til egenkapital og totalkapital. Det er heller ikke mulig
å beregne hvordan de reelle pensjonsforpliktelsene og pensjonskostnadene påvirker
den økonomiske stillingen. Noen av disse selskapene har beregnet
størrelsen på sine forpliktelser, men for mange er forpliktelsene heller
ikke kjent for selskapet.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det viktig
at selskapene har god kunnskap om hvordan pensjonen påvirker den
økonomiske stillingen, uavhengig av hvilken regnskapsstandard som følges.
De reelle pensjonsforpliktelsenes påvirkning på selskapets kapitalstruktur
og de reelle pensjonskostnadenes påvirkning på resultat er viktig
informasjon i denne sammenhengen, og vil gi selskapene et bedre
beslutningsgrunnlag for å kunne tilpasse driften til selskapets reelle
økonomiske stilling.
Det er styrets ansvar å påse at selskapet har
forsvarlig egenkapital. Eier har et overordnet ansvar for å påse
at selskapenes kapitalstruktur og finansiering er tilpasset selskapets
formål og situasjon. Eier har også et ansvar for å følge opp selskapenes
økonomi, resultater og utvikling.
Eiers økonomiske oppfølging tar som regel utgangspunkt
i selskapenes årsregnskaper, særlig resultatregnskapet og balansen.
For mange av selskapene som følger NRS6 og NRS8, gir ikke resultatregnskap
og balanse et fullstendig bilde av selskapenes reelle økonomiske
situasjon. Eierne har i ulik grad oversikt over hvilke selskaper
som påvirkes negativt av sine pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader,
og det foretas i liten grad særskilte vurderinger av pensjonenes
reelle påvirkning på resultat og egenkapital.
For flere av selskapene med store utfordringer har
eier iverksatt særlig oppfølging eller tiltak. For de regionale
helseforetakene har Helse- og omsorgsdepartementet implementert
en finansieringsløsning for å håndtere pensjonskostnader og pensjonspremier.
For scenekunstselskapene har Kulturdepartementet etablert særskilte
rapporteringsrutiner. På bakgrunn av rapporteringen kan departementet
vurdere om det er fare for at selskapene ikke kan ivareta samfunnsoppdraget.
I tillegg har departementet bevilget et årlig ekstraordinært likviditetstilskudd
til Den Norske Opera & Ballett.
Pensjon har stor betydning for enkeltselskaper, og
det er etter Riksrevisjonens vurdering viktig at eier har nødvendig
kunnskap om hvordan pensjon påvirker selskapenes reelle økonomiske stilling,
slik at eier kan iverksette eventuelle nødvendige tiltak.
Riksrevisjonen anbefaler at:
departementene systematisk
vurderer hvilken påvirkning de reelle pensjonsforpliktelsene og pensjonskostnadene
har på selskapenes økonomiske stilling, og oppfordrer selskapene
til å synliggjøre dette i regnskapene
Nærings- og fiskeridepartementet vurderer
hvordan kunnskap og erfaring om pensjon kan deles på en god måte
mellom fagdepartementene, for eksempel gjennom Eierskapsforum
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom
E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at målet med undersøkelsen
har vært å synliggjøre omfanget av balanseførte og reelle pensjonsforpliktelser
og pensjonskostnader i selskaper med statlige eierinteresser. Det
har videre vært et mål å synliggjøre hvordan de reelle forpliktelsene
og kostnadene påvirker selskapenes økonomiske stilling og å vurdere
om departementene har en tilstrekkelig oppfølging av pensjon i selskapene.
Komiteen viser videre til at
undersøkelsesperioden er 2012–2014, med hovedvekt på 2014, og at
undersøkelsen omfatter 103 virksomheter underlagt 12 departementer.
Komiteen merker seg Riksrevisjonens
hovedfunn:
I mange selskaper
er det store forskjeller mellom de balanseførte og de reelle netto
pensjonsforpliktelsene.
For mange selskaper er pensjon av vesentlig økonomisk
betydning, og de reelle pensjonsforpliktelsene og ‑kostnadene har
til dels stor innvirkning på resultat og kapitalstruktur i enkeltselskaper.
Eier har i ulik grad oversikt over hvordan
pensjonsforpliktelsene og pensjonskostnadene påvirker selskapenes
økonomiske stilling.
Komiteen vil bemerke at det er
uheldig med store avvik mellom balanseførte og reelle pensjonsforpliktelser.
Spesielt gjelder dette i tilfeller der det heller ikke av regnskapets
noter fremgår hva de reelle pensjonsforpliktelsene er. Dette kan
gjøre det vanskeligere for styre og eiere å ta riktige strategiske
beslutninger for selskapet, og å tilpasse driften til selskapets
reelle økonomiske situasjon.
Komiteen deler Riksrevisjonens
vurdering om at det er viktig at selskapene har god kunnskap om
hvordan pensjonen påvirker den økonomiske stillingen, uavhengig
av hvilken regnskapsstandard som følges.
Komiteen merker seg Riksrevisjonens
anbefalinger og deler disse.