Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein og Veronica Pedersen, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, mener det er et viktig prinsipp at barn som hovedregel ikke skal benyttes som tolk i møte med den offentlige forvaltningen. Tolking er et fag som krever tolkefaglige kvalifikasjoner, kvalifikasjoner barn ikke har. Komiteen mener derfor det er viktig å få lovfestet et forbud mot bruk av barn som tolk, med et unntak for nødrettsbetraktninger eller forsvarlig oversettelse av enkle beskjeder.

Komiteen viser til at hensynet til barns beste er et grunnleggende hensyn i både internasjonal rett og nasjonal lovgiving. Lovendringen bidrar til å synliggjøre dette viktige prinsippet i forvaltningen. Når et barn blir satt til å tolke, eller formidle informasjon mellom et forvaltningsorgan og en privat person, kan barnet bli utsatt for en vanskelig rollekonflikt. Det kan også være en forventning fra voksne familiemedlemmer om at barnet skal ivareta deres interesser i møte med forvaltningen. Komiteen viser til at dette er krav det er urimelig å stille til barn, og at det også er mange forvaltningssaker som tar opp vanskelige sider ved de voksnes liv, barn ikke bør involveres i.

Komiteen ser også at forslaget nødvendigvis vil måtte innebære økonomiske konsekvenser, selv om det er vanskelig å anslå disse nøyaktig. Komiteen forutsetter at eventuelle økonomiske konsekvenser lovendringen medfører, følges opp på en adekvat måte.

Komiteen vil understreke at samtykke fra voksne familiemedlemmer eller barnet selv aldri kan frita forvaltningsorganer fra forbudet i loven.

Komiteen viser til Domstoladministrasjonens høringsuttalelse, og understreker at også tap av økonomiske verdier etter omstendighetene vil omfattes av nødsituasjonsbegrepet i loven.