Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren
og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde
og Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen
og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra
Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, mener at tilførsel av mikroplast
til det marine miljøet er bekymringsfullt. Komiteen mener
at utfordringen med mikroplast er en omfattende og kompleks problemstilling
som vil kreve tiltak på mange områder – både nasjonalt, men ikke
minst internasjonalt. Komiteen mener det er viktig
å redusere mengden plast som ender opp i naturens kretsløp, og i
tillegg må det gjøres mer for å rydde opp i eksisterende forsøpling. Komiteen mener
det vil være nødvendig med tiltak i ulike sektorer og rettet mot
ulike kilder til plast som ender opp i naturens kretsløp. Komiteen mener det
er behov for mer kunnskap knyttet til mikroplast og hvordan dette
påvirker miljøet.
Komiteen har merket seg at miljømyndighetene
arbeider aktivt med å følge opp problemstillinger knyttet til mikroplast. Miljødirektoratet
gjennomfører nå en tiltaksanalyse på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet,
der tiltak rettet mot ulike kilder til mikroplastforurensning vurderes. Komiteen har
merket seg eksempler på tiltak for å redusere mikroplastforurensning
fra bildekk og veimarkeringer, for å hindre utslipp av mikroplast
fra vask av tekstiler, i avfallshåndtering og avløpsrenseanlegg
og tiltak rettet mot mikroplast i kropps- og skjønnhetsprodukter. Komiteen har også
merket seg at det i tillegg vurderes ikke-kildespesifikke tiltak
som kompetanseheving, regelverksendringer, overvåkning, forskning
og utvikling, samt internasjonale tiltak.
Komiteen har merket seg at flere
av de største produsentene av ulike kropp- og skjønnhetsprodukter
på eget initiativ har kunngjort at de vil fase ut bruken av mikroplast
i det europeiske markedet på sikt. Komiteen har merket seg
at USA har vedtatt forbud mot bruk av mikroplast i «rinse-off»-produkter
fra henholdsvis 2017 for tilvirkning, og 2018 for salg, og at dette kan
være noe av grunnen til at produsentene selv ønsker å gjøre endringer. Komiteen har
også merket seg at Sverige vurderer et nasjonalt forbud mot mikroplast
i tilsvarende produkter fra 2018.
Komiteen ber regjeringen følge
med på de erfaringer som er gjort i USA og Sverige. Komiteen viser
til at Norge er omfattet av harmoniserte EU-regelverk både spesifikt
på kosmetikkområdet og generelt på kjemikalieområdet gjennom EØS-avtalen.
Komiteen viser til at det finnes
mikroplastutredninger både i Danmark, Tyskland, Nederland og EU/OSPAR
(konvensjonen for å beskytte det marine miljø i Nordøst-Atlanteren), som
bekrefter at bildekk, maling og syntetiske tekstiler er blant de
største kildene til mikroplast.
Komiteen viser til at USAs president
Barack Obama ved årsskiftet signerte et forbud mot mikroplast i
kroppspleieprodukter: «the Microbead-Free Waters Act of 2015». USA
vil derfor forby mikroplast i «rinse-off»-produkter fra 2017. Komiteen mener
det derfor finnes et godt grunnlag for å forby mikroplast i kroppspleieprodukter.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag med sikte
på å forby mikroplast i kroppspleieprodukter.»
Komiteen viser til at EUs havstrategidirektiv ble
vedtatt i 2008. Norge og EØS-EFTA-landene anser at direktivet ikke
er EØS-relevant fordi direktivet i hovedsak faller utenfor det geografiske
virkeområdet for EØS-avtalen. Dette ble formidlet fra EFTA til EU
høsten 2013, og saken har siden ligget til vurdering i EU. Komiteen har
merket seg at direktivet i stor grad legger til grunn samme tilnærming
og metodikk som de norske forvaltningsplanene for havområdene.
Komiteen understreker at Norge
deler de overordnede målene i direktivet, og har en direkte interesse
i at EU-landene ved gjennomføringen av direktivet oppnår en god
miljøtilstand i sin del av våre felles havområder. Komiteen viser
til at direktivet stiller krav om at medlemslandene skal koordinere
sine nasjonale strategier for å nå målene i direktivet seg imellom
og med tredjeland som deler samme havområdet.
Komiteen mener at internasjonalt
samarbeid er avgjørende fordi marin forsøpling og utslipp av mikroplast
kommer fra kilder i mange land. Komiteen viser til
at Norge allerede er en pådriver internasjonalt i arbeidet mot marin
forsøpling og mikroplast gjennom arbeid i FNs miljøforsamling (UNEA),
hvor Norge arbeider for å få på plass en global enighet om en rekke
konkrete tiltak for å redusere plastsøppel og mikroplast i havet.
Komiteen legger til grunn at
i våre havområder skjer dette gjennom OSPAR-konvensjonen om bevaring
av det maritime miljø i Nordøst-Atlanteren. Gjennom deltakelse i
OSPAR har Norge derfor anledning til både å følge tett med på utviklingen
i EU og til å påvirke gjennomføringen av direktivet.
Komiteen viser til at det gjøres
et betydelig arbeid med problemene knyttet til mikroplast til det
marine miljø. Komiteen viser til at Miljødirektoratet
gjennomfører nå en tiltaksanalyse, og gjennom arbeidet med tiltaksanalysen
vil miljømyndighetene få et viktig grunnlag for samlet å kunne vurdere
hvilke tiltak og virkemidler en skal prioritere fremover. Komiteen legger
til grunn at tiltaksanalysen er ventet ferdig i løpet av 2016, og
at når tiltaksanalysen foreligger, vil det finnes et bedre grunnlag
for å vurdere hva som er den best egnede oppfølging.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en handlingsplan
mot mikroplast etter at tiltaksanalysen er gjennomført.»