Følgende forslag fremmes i representantforslaget:
«1. Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å forby mikroplast i kroppspleieprodukter.
2. Stortinget ber regjeringen fremme en
handlingsplan mot mikroplast.
3. Stortinget ber regjeringen implementere
EUs rammedirektiv for marin strategi.
4. Stortinget ber regjeringen fremme en
plan for kunnskapsinnhenting og forskning på langtidseffekter av
mikroplast.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren
og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde
og Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen
og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra
Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, mener at tilførsel av mikroplast
til det marine miljøet er bekymringsfullt. Komiteen mener
at utfordringen med mikroplast er en omfattende og kompleks problemstilling
som vil kreve tiltak på mange områder – både nasjonalt, men ikke
minst internasjonalt. Komiteen mener det er viktig
å redusere mengden plast som ender opp i naturens kretsløp, og i
tillegg må det gjøres mer for å rydde opp i eksisterende forsøpling. Komiteen mener
det vil være nødvendig med tiltak i ulike sektorer og rettet mot
ulike kilder til plast som ender opp i naturens kretsløp. Komiteen mener det
er behov for mer kunnskap knyttet til mikroplast og hvordan dette
påvirker miljøet.
Komiteen har merket seg at miljømyndighetene
arbeider aktivt med å følge opp problemstillinger knyttet til mikroplast. Miljødirektoratet
gjennomfører nå en tiltaksanalyse på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet,
der tiltak rettet mot ulike kilder til mikroplastforurensning vurderes. Komiteen har
merket seg eksempler på tiltak for å redusere mikroplastforurensning
fra bildekk og veimarkeringer, for å hindre utslipp av mikroplast
fra vask av tekstiler, i avfallshåndtering og avløpsrenseanlegg
og tiltak rettet mot mikroplast i kropps- og skjønnhetsprodukter. Komiteen har også
merket seg at det i tillegg vurderes ikke-kildespesifikke tiltak
som kompetanseheving, regelverksendringer, overvåkning, forskning
og utvikling, samt internasjonale tiltak.
Komiteen har merket seg at flere
av de største produsentene av ulike kropp- og skjønnhetsprodukter
på eget initiativ har kunngjort at de vil fase ut bruken av mikroplast
i det europeiske markedet på sikt. Komiteen har merket seg
at USA har vedtatt forbud mot bruk av mikroplast i «rinse-off»-produkter
fra henholdsvis 2017 for tilvirkning, og 2018 for salg, og at dette kan
være noe av grunnen til at produsentene selv ønsker å gjøre endringer. Komiteen har
også merket seg at Sverige vurderer et nasjonalt forbud mot mikroplast
i tilsvarende produkter fra 2018.
Komiteen ber regjeringen følge
med på de erfaringer som er gjort i USA og Sverige. Komiteen viser
til at Norge er omfattet av harmoniserte EU-regelverk både spesifikt
på kosmetikkområdet og generelt på kjemikalieområdet gjennom EØS-avtalen.
Komiteen viser til at det finnes
mikroplastutredninger både i Danmark, Tyskland, Nederland og EU/OSPAR
(konvensjonen for å beskytte det marine miljø i Nordøst-Atlanteren), som
bekrefter at bildekk, maling og syntetiske tekstiler er blant de
største kildene til mikroplast.
Komiteen viser til at USAs president
Barack Obama ved årsskiftet signerte et forbud mot mikroplast i
kroppspleieprodukter: «the Microbead-Free Waters Act of 2015». USA
vil derfor forby mikroplast i «rinse-off»-produkter fra 2017. Komiteen mener
det derfor finnes et godt grunnlag for å forby mikroplast i kroppspleieprodukter.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag med sikte
på å forby mikroplast i kroppspleieprodukter.»
Komiteen viser til at EUs havstrategidirektiv ble
vedtatt i 2008. Norge og EØS-EFTA-landene anser at direktivet ikke
er EØS-relevant fordi direktivet i hovedsak faller utenfor det geografiske
virkeområdet for EØS-avtalen. Dette ble formidlet fra EFTA til EU
høsten 2013, og saken har siden ligget til vurdering i EU. Komiteen har
merket seg at direktivet i stor grad legger til grunn samme tilnærming
og metodikk som de norske forvaltningsplanene for havområdene.
Komiteen understreker at Norge
deler de overordnede målene i direktivet, og har en direkte interesse
i at EU-landene ved gjennomføringen av direktivet oppnår en god
miljøtilstand i sin del av våre felles havområder. Komiteen viser
til at direktivet stiller krav om at medlemslandene skal koordinere
sine nasjonale strategier for å nå målene i direktivet seg imellom
og med tredjeland som deler samme havområdet.
Komiteen mener at internasjonalt
samarbeid er avgjørende fordi marin forsøpling og utslipp av mikroplast
kommer fra kilder i mange land. Komiteen viser til
at Norge allerede er en pådriver internasjonalt i arbeidet mot marin
forsøpling og mikroplast gjennom arbeid i FNs miljøforsamling (UNEA),
hvor Norge arbeider for å få på plass en global enighet om en rekke
konkrete tiltak for å redusere plastsøppel og mikroplast i havet.
Komiteen legger til grunn at
i våre havområder skjer dette gjennom OSPAR-konvensjonen om bevaring
av det maritime miljø i Nordøst-Atlanteren. Gjennom deltakelse i
OSPAR har Norge derfor anledning til både å følge tett med på utviklingen
i EU og til å påvirke gjennomføringen av direktivet.
Komiteen viser til at det gjøres
et betydelig arbeid med problemene knyttet til mikroplast til det
marine miljø. Komiteen viser til at Miljødirektoratet
gjennomfører nå en tiltaksanalyse, og gjennom arbeidet med tiltaksanalysen
vil miljømyndighetene få et viktig grunnlag for samlet å kunne vurdere
hvilke tiltak og virkemidler en skal prioritere fremover. Komiteen legger
til grunn at tiltaksanalysen er ventet ferdig i løpet av 2016, og
at når tiltaksanalysen foreligger, vil det finnes et bedre grunnlag
for å vurdere hva som er den best egnede oppfølging.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en handlingsplan
mot mikroplast etter at tiltaksanalysen er gjennomført.»
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen fremme forslag med sikte
på å forby mikroplast i kroppspleieprodukter.
II
Stortinget ber regjeringen fremme en handlingsplan
mot mikroplast etter at tiltaksanalysen er gjennomført.
III
Dokument 8:44 S (2015–2016) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen og Ketil Kjenseth om
mikroplast – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra Stortingets energi- og miljøkomite
av 11. februar 2016 vedrørende representantforslag fra Ola Elvestuen
og Ketil Kjenseth om mikroplast, der de ber regjeringen om å fremme
et forslag om å forby mikroplast i kroppspleieprodukter i tillegg
til å fremme en handlingsplan mot mikroplast. Det foreslås også at
EUs rammedirektiv for marin strategi implementeres og at en plan
for kunnskapsinnhenting knyttet til mikroplast fremmes.
Tilførsel av mikroplast til det marine miljøet
er bekymringsfullt. Det er positivt at forslagsstillerne tar opp
dette spørsmålet. Miljømyndighetene arbeider aktivt med å følge
opp problemstillinger rundt mikroplast. På nasjonalt nivå har vi
fått økt kompetanse om kilder som bidrar til mikroplastforurensning.
Miljødirektoratet gjennomfører nå en tiltaksanalyse på oppdrag fra
Klima- og miljødepartementet der tiltak rettet mot ulike kilder
til mikroplastforurensning vurderes. Eksempler er tiltak for å redusere
mikroplastforurensningen fra bildekk og veimarkering samt fra maling,
tiltak for å hindre utslipp av mikroplast fra vask av tekstiler,
tiltak i forhold til avfallshåndtering og avløpsrenseanlegg og tiltak rettet
mot mikroplast i kosmetiske produkter. I tillegg vurderes ikke-kildespesifikke
tiltak som kompetanseheving, regelverksendringer, overvåking, forskning
og utvikling samt internasjonale tiltak. Gjennom arbeidet med tiltaksanalysen
vil miljømyndighetene få et viktig grunnlag for samlet å kunne vurdere
hvilke tiltak og virkemidler vi skal prioritere fremover. Denne
tiltaksanalysen er ventet å være ferdigstilt i løpet av 2016. Jeg
ser derfor ikke at det er behov for en egen handlingsplan mot mikroplast nå.
Når tiltaksanalysen foreligger, vil vi ha et bedre grunnlag for
å vurdere hva som er den best egnede oppfølgingen, herunder en egen
handlingsplan for mikroplast.,
Når det gjelder å forby mikroplast i kosmetiske produkter
har jeg med interesse merket meg at USA vil forby mikroplast i "rinse-off"
produkter fra henholdsvis 2017 for tilvirkning og 2018 for salg,
og at Sverige vurderer et nasjonalt forbud mot mikroplast i tilsvarende
kosmetiske produkter fra 2018. Disse prosessene kan gi oss nyttige erfaringer
og inspirasjon til eget arbeid. Jeg vil vurdere et eventuelt norsk
forbud mot mikroplast i kosmetiske produkter sammen med andre tiltak
mot mikroplast og i lys av tiltaksanalysen vi skal få fra Miljødirektoratet.
Mikroplast i kosmetiske produkter utgjør i dag en
liten kilde til mikroplastforurensning til havmiljøet. Jeg har også
merket meg at det er tatt frivillig initiativ for å fase ut bruken
av mikroplast på det europeiske kosmetikkmarkedet på sikt. Ved vurdering
av et nasjonalt forbud mot mikroplast i kosmetiske produkter må
vi vurdere Norges handlingsrom til å innføre et slikt forbud. Norge
er omfattet av harmonisert EU regelverk både spesifikt på kosmetikkområdet
og generelt på kjemikalieområdet gjennom EØS-avtalen. Jeg merker
meg imidlertid at Kemikalieinspetionen (KEMI), på oppdrag av den
svenske regjeringen, har vurdert relevant EU-regelverk på området,
og mener at det finnes et handlingsrom for å innføre et nasjonalt
forbud mot mikroplast i kosmetiske produkter utfra miljøhensyn.
Virkeområde for et eventuelt forbud vil også måtte vurderes nærmere.
Når det gjelder kunnskapsbehov er det en prioritert
oppgave for miljøforvaltningen å bedre kunnskapen om effekter og
spredning av mikroplast, så vel som å styrke kunnskap om mulige tiltak
for å redusere tilførsler. Kunnskapen innhentes gjennom overvåkning,
kartlegging, utredninger finansiert av forvaltningen og gjennom
forskningsprogrammene under Forskningsrådet. Strategiske instituttsatsinger
(SIS) ved miljøforskningsinstituttene er en annen kilde til innhenting
av kunnskap og oppbygging av kompetanse på nye områder.
Mulige tiltak knyttet til forskning og utvikling
på mikroplastområdet vurderes i tillegg av Miljødirektoratet i det
pågående arbeidet med tiltaksanalysen for mikroplast. Jeg ser det
dermed ikke som hensiktsmessig å ha en egen plan for kunnskapsinnhenting
nå, men mener dette må vurderes helhetlig og sammen med andre tiltak mot
mikroplast, slik vi er i gang med gjennom arbeidet med tiltaksanalysen.
EUs havstrategidirektiv (Marine
Strategy Framework Directive) ble vedtatt i 2008. Norge og
EØS-/EFTA-landene anser at direktivet ikke er EØS-relevant fordi
direktivet i hovedsak faller utenfor det geografiske virkeområdet
for EØS-avtalen. Dette ble formelt formidlet fra EFTA til EU høsten
2013, og saken har siden ligget til vurdering i EU. Direktivet legger
i stor grad til grunn samme tilnærming og metodikk som de norske
forvaltningsplanene for havområdene. Selv om direktivet ikke anses
relevant for innlemmelse i EØS-avtalen, deler Norge de overordnede
målene i direktivet og har en direkte interesse i at EU-landene
ved gjennomføringen av direktivet oppnår en god miljøtilstand i sin
del av våre felles havområder.
Det er et krav i direktivet at medlemslandene skal
koordinere sine nasjonale strategier for å nå målene i direktivet
seg imellom og med tredjeland som deler samme havområde. I våre havområder
skjer dette gjennom OSPAR-konvensjonen om bevaring av det marine
miljø i Nordøst-Atlanteren. Gjennom deltakelse i OSPAR har Norge
derfor anledning til både å følge tett med på utviklingen i EU og
også til å påvirke gjennomføringen av direktivet.
Internasjonalt samarbeid er avgjørende siden marin
forsøpling og utslipp av mikroplast kommer fra kilder i mange land,
og fordi plasten spres over store avstander med havstrømmene. Internasjonalt
er Norge allerede en pådriver i arbeidet mot marin forsøpling og
mikroplast gjennom arbeid i FNs miljøforsamling (UNEA). Norge arbeider
her for at vi skal få global enighet om en rekke konkrete tiltak
for å redusere plastsøppel og mikroplast i havet. I mitt svar på
representantforslag 48 S fra Rasmus Hansson gis mer utfyllende informasjon
om arbeidet som pågår i UNEA som også vil være viktig for å vurdere
det videre internasjonale arbeidet på området.
Utfordringen fra mikroplast er en omfattende
og kompleks problemstilling som jeg mener vil kreve tiltak på mange
områder, både nasjonalt og internasjonalt. Vi må redusere mengdene
plast som havner i havet i tillegg til at det må ryddes opp. Tiltak
vil være nødvendig i ulike sektorer og i forhold til ulike produktgrupper.
Det er også store kunnskapsbehov knyttet til mikroplast. Jeg er
derfor opptatt av at tiltak for å håndtere utfordringen fra mikroplast
må vurderes samlet og på en systematisk måte. Internasjonalt bidrar
vi til viktig arbeid blant annet i UNEA, og nasjonalt vil tiltaksanalysen
fra Miljødirektoratet gi et viktig grunnlag for de videre prioriteringer
i arbeidet med mikroplast.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 12. mai
2016
Ola Elvestuen | Odd Henriksen |
leder | ordfører |