Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren
og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde
og Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen
og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra
Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, vil slå fast at det globale naturmangfoldet
er vesentlig redusert, og påvirkningen av mange av jordens økosystemer
har ført til at tilstanden for mange av disse er dårligere enn før. Komiteen vil
understreke at situasjonen for naturmangfoldet i Norge på mange
områder er mer positiv, men at det også her finnes utfordringer.
Komiteen viser til at FNs generalforsamling høsten
2015 vedtok at tapet av naturmangfold skal stanses både på land
og i havet. Komiteen viser videre til at FNs nye
bærekraftsmål styrker og understreker naturmangfoldmålene som ble vedtatt
under biomangfoldkonvensjonen, de såkalte Aichi-målene. Komiteen merker
seg at formålet med Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet (Naturmangfoldmeldingen)
er å vise hva Norge må gjøre for å stanse tapet av naturmangfold
og oppfylle målene Norge politisk har forpliktet seg til i FN.
Komiteen vil slå fast tre hovedgrunner
til å stanse tapet av natur:
1. Naturen har egenverdi,
og vi skal arbeide for at ingen arter og naturtyper skal utryddes.
2. Naturen gir oss økologiske tjenester
vi er helt avhengig av.
3. Naturen gir oss opplevelser, og naturmangfoldet
gjør livene våre rikere.
Komiteen slutter seg til de internasjonale
mål og forpliktelser som gjenspeiler seg i regjeringens nasjonale
mål for naturmangfold:
1. Økosystemene skal
ha god tilstand og levere økosystemtjenester.
2. Ingen arter og naturtyper skal utryddes
som følge av menneskelig aktivitet, og utviklingen for truede og
nær truede arter og naturtyper skal bedres.
3. Et representativt utvalg av norsk natur
skal bevares for kommende generasjoner.
Komiteen merker seg at det i
stortingsmeldingen Natur for livet fremmes nye tiltak for å stanse
tapet av naturmangfold.
Komiteen mener at naturvernpolitikken
må bygge på tillit til lokalsamfunn og enkeltmennesker. Komiteen vil
understreke at det må føres en politikk som overlater naturen i
minst like god stand til neste generasjon, herunder å sikre leveområdene
for truede arter. Komiteen vil peke på at aktiv bruk
av naturen gir god kunnskap om økosystemer og skaper respekt for naturvernet.
Komiteen mener at lokal råderett
og et mangfoldig privat eierskap er med på å sikre bærekraftig forvaltning
av naturressursene innenfor et nasjonalt lov- og regelverk. Komiteen vil
understreke at eiendomsretten er grunnleggende og at grunneiere
yter et betydelig bidrag til å ta vare på og forvalte kulturlandskap, skog
og vernet natur.
Komiteen mener at stortingsmeldingen
gir en god oversikt over hvordan Norge oppfyller internasjonale
forpliktelser, og at meldingen inneholder gode tiltak for å bedre naturmangfoldsforvaltningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at hvis Norge
skal svare på utfordringene, er det behov for at meldingen suppleres
med en styrket tiltaksliste for å nå målene Stortinget har satt
om å stoppe utryddelsen av arter innen 2020. På den måten vil vi
sikre at generasjonene som kommer etter oss, skal få oppleve det
samme naturmangfoldet vi har gleden av å oppleve i dag.
Komiteens medlemmer fra Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil
peke på at viktige mekanismer i vernet av norsk natur har blitt
betydelig svekket. Dette skjer blant annet gjennom svekkelser og
forenklinger i regelverk og institusjoner som er etablert for å
beskytte natur.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har aktivt svekket Fylkesmannens rolle som sikkerhetsmekanisme
for ivaretakelse av nasjonale miljøverdier, ved å be Fylkesmannen
være varsom med å fremme innsigelser (Rundskriv H-2/14, 17. februar
2014). Dette svekker en samlet, kunnskapsbasert forvaltning av norsk
natur. Disse medlemmer viser til at regjeringen har etablert
en forsøksordning, hvor Fylkesmannen har fått myndighet til å samordne
og avskjære innsigelser fremmet av andre statlige myndigheter. Kommunal-
og moderniseringsdepartementet tilsidesetter helt eller delvis innsigelser fra
Fylkesmannen når de blir fremmet, til tross for at det nevnte rundskrivet
har ført til at det fremmes langt færre innsigelser enn tidligere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne peker på at målet om å stanse
tap av arter i Norge innen 2020 er et riktig og ambisiøst mål. Disse
medlemmer vil samtidig understreke at et realistisk håp
om å innfri dette målet forutsetter at det settes i verk tiltak
i en helt annen skala enn det som er foreslått i stortingsmeldingen. Disse
medlemmer peker på at den forrige naturmangfoldmeldingen
utgjorde startskuddet for omfattende og viktige reformer i norsk
naturvern, blant annet etableringen av en naturmangfoldlov og Artsdatabanken. Disse medlemmer mener
at det er behov for enda mer omfattende reformer frem mot 2020.
Disse medlemmer viser til at
samtidig har regjeringen systematisk nedprioritert miljøforvaltningen
i sine budsjettforslag. I tillegg til dette er vernet av inngrepsfrie
områder fjernet fra den juridiske og økonomiske forvaltningen. Regjeringen
har åpnet for å subsidiere etablering av skogsbilveier i villmarkspregede
områder og for fornøyelseskjøring i utmark (jf. Meld. St. 18 (2015–2016)).
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har også flyttet Planavdelingen bort fra fagkompetansen
i Klima- og miljødepartementet, og foreslått flere endringer i plan-
og bygningsloven som gjør det enklere å bygge ned natur. Disse endringene
bidrar til at store natur- og friluftsverdier i Norge er under press.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake rundskriv
H-2/14 av 17. februar 2014.»
Komiteen har merket
seg at regjeringen mener at det langt på vei er mulig å nå Aichi-mål
11 innen 2020, men at det frivillige skogvernet må økes og at arbeidet
med det marine vernet må videreføres.
Komiteen viser til at skog er
Norges mest artsrike naturtype og havet den mest arealrike. Komiteen understreker
at vern i Norge i liten grad er brukt for disse naturtypene, og
vernet er derfor ikke representativt.
Komiteen deler regjeringens
vurdering av at uproduktiv skog kan inngå som en del av rapporteringen
til biomangfoldkonvensjonen, og at kartfestede nøkkelbiotoper i
produktiv skog hvor verdiene ivaretas langsiktig, kan inngå.
Komiteen viser til at nesten
halvparten av de truede artene lever i skog. Samtidig er kun 2,9 pst.
av den produktive skogen i Norge vernet.
Komiteen har videre merket seg
at det ikke er noe som tyder på at det totalt sett har vært en forverring
i situasjonen for de truede artene i skog fra 2010 til 2015.
Komiteen vil understreke at en
økning i skogvernet er viktig for å sikre norsk naturmangfold, og
for å gjøre vernet av natur på land representativt i tråd med Aichi-mål
11.
Komiteen mener det er ønskelig
å sikre forsvarlig forvaltning av skogen, slik at ressursene kan
hentes ut på en måte som ivaretar både næringen og naturen.
Komiteen viser til at skogvernarbeidet
er langsiktig og må videreføres etter 2020.
Komiteen viser til at ordningen
med frivillig skogvern har fungert godt, og at det frivillige skogvernet
vil bli økt.
Komiteen understreker betydningen
av at verneprosessen er åpen, praktisk gjennomførbar og respekterer
at det i mange sammenhenger dreier seg om privat grunn. Frivillig
skogvern har blitt en tillitsbasert ordning, som er avhengig av
at det opprettholdes på samme nivå som tidligere for å sikre forutsigbarhet
for grunneierne. Komiteen mener at frivillig skogvern gir
vern med høy faglig kvalitet, og at ordningen gir effektiv bruk
av bevilgningen til skogvern.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil
påpeke at ordningen med frivillig vern har vært svært vellykket,
og det har gitt en bedre framdrift for skogvernet med mindre konflikter
enn tidligere.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil videre understreke at skogbruket
selv spiller en svært viktig rolle med forsvarlig forvaltning av
skogen. Miljøhensyn er langt bedre ivaretatt nå enn for bare få
år siden. For å oppnå et representativt vern av alle naturtyper
bør flere skogsområder vernes.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, mener det er vanskelig å kombinere frivillig
vern med tvangsvern i ulike former uten at det positive samarbeidet
som frivillig vern er, svekkes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, foreslår:
«Stortinget ber regjeringen sette et mål om
vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog
til 10 pst. av skogarealet.»
Komiteen forutsetter
at Statskog SF bidrar med makeskifte med private grunneiere der
det er naturlig for å ivareta skogvernet.
Komiteens medlemmer fra Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
det må settes et mål om vern av 10 pst. av den produktive skogen
innen utgangen av 2025, og et etappemål på 5 pst. innen 2020.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget ber regjeringen sette et mål om
vern av 10 pst. av den produktive skogen innen utgangen av 2025,
og et etappemål på 5 pst. innen 2020.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener erstatningsordningen for skogvern må legges
om, slik at grunneierne kan velge mellom dagens ordning med en engangssum
og en ordning som gir årlig utbetaling basert på skogens tilvekst,
og som kunne vært tatt ut i netto tømmerverdi dersom området ikke
hadde vært vernet. Dette vil bidra til raskere vernetempo og samtidig
sikre en langsiktig og rettferdig erstatningsordning for eiendommen.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak
om erstatningsordningene for skogvern, som gir mulighet til å velge
mellom engangs erstatningsutbetaling og erstatningsutbetaling årlig
eller hvert tiende år, basert på skogens tilvekst og hva som kunne
vært tatt ut av tømmer dersom området ikke var vernet.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne, mener at hensynet til kunnskapsbasert naturforvaltning
og faglige kriterier alltid må ligge til grunn for skogvernet. Samtidig
mener flertallet at skogvern også er viktig for å
verne og restaurere viktige opplevelsesverdier i norsk skog, fordi
disse kvalitetene betyr mye for svært mange mennesker.
Komiteens medlemmer fra Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil
peke på at det ofte vil være et klart og uproblematisk sammenfall
mellom urørthet, gammelskog og høy opplevelsesverdi. Det er for
eksempel ingen tvil om at opplevelsesverdien i gammel og lite berørt
skog er langt høyere enn i tette ensaldrede bestander som er resultatet
av moderne flatehogstskogbruk. Å bevare og bygge opp slike opplevelsesverdier,
særlig i områder som er mye brukt av mange mennesker til friluftsliv
og rekreasjon, er derfor et selvstendig politisk mål.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen pålegge Statskog
å unngå hogst i områder med gammelskog med store verneverdier.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne mener hensynet til opplevelsesverdier
og rekreasjon bør etableres som et nytt selvstendig kriterium i
forvaltningen av de skogområdene i landet som har størst betydning
for friluftsliv og naturglede.
Disse medlemmer mener at det
i slike områder må planlegges aktivt for å gjenoppbygge opplevelsesverdiene
gjennom restaurering, der disse har går tapt på grunn av ensidig
skogbruk.
Disse medlemmer mener at hensynet
til både opplevelsesverdier og målet om å stanse tap av arter innen
2020 tilsier at det trengs aktiv restaurering av tapt biologisk
mangfold. Første steg bør derfor være å iverksette en omfattende satsing
på restaurering av artsrik skog med urørt preg i de skogområdene
som har størst betydning for friluftslivet. Dette gjelder for eksempel markaområdene
rundt Oslo.
Disse medlemmer vil peke på at
Oslo kommune allerede har startet omleggingen mot mer skånsom skogsdrift
basert på plukkhogst. Disse medlemmer mener slik
restaurering av skog bør bli et viktig bidrag til å innfri naturmangfoldmål
15 fra Aichi, som sier at 15 pst. av forringede økosystemer skal
restaureres innen 2020. Disse medlemmer mener at
disse prinsippene også bør utvides til å gjelde alle landskapstyper, også
kyst og kystlandskapet.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen jobbe for å restaurere intakte
og artsrike økosystemer i de viktigste friluftsområdene rundt norske
storbyer.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet
De Grønne foreslår:
«Stortinget ber regjeringen trappe opp bevilgningene
til skogvern til minst 800 mill. kroner i budsjettet for 2017, og
minst 1 mrd. kroner i budsjettet for 2018.»
Komiteen har merket
seg at kun 2,6 pst. av territorialfarvannet er vernet, og at kun
1,3 pst. av havområdene utenfor territorialfarvannet er beskyttet. Komiteen mener
at det kun er varige bevaringstiltak som vern etter naturmangfoldloven
og marint beskyttede områder, sammen med vern etter svalbardmiljøloven,
som kan inngå i rapporteringen i henhold til Aichi-mål 11.
Komiteen viser til at Norge har
store havområder, med rike økosystemer som inkluderer noen av verdens
største forekomster av dypvannskoraller.
Komiteen viser til at det i dag
ikke finnes en systematisk oversikt over forringede økosystemer
i Norge, med unntak av vannforekomster.
Komiteen viser til at regjeringen
vil utarbeide mål for hva som er god økologisk tilstand. Komiteen legger
til grunn at spørsmålet om hva som anses som forringende økosystemer,
må sees i sammenheng med dette arbeidet, og at resultatet av arbeidet
med mål for økologisk tilstand vil brukes som verktøy for å effektivisere naturforvaltningen,
herunder prioritering av aktuelle restaureringstiltak i samsvar
med Aichi-mål 15.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til stortingsmeldingen og
at måloppnåelsen for bevaring av kyst- og havområder (Aichi-mål
11) ikke kan baseres utelukkende på prosentvis areal. Flertallet vil
peke på at systemet med forvaltningsplaner for havområdene er et
viktig verktøy for en helhetlig og økosystembasert forvaltning. Flertallet har
merket seg at regjeringen vil videreføre systemet med forvaltningsplaner
og utvikle- mer konkrete mål for hva som er god tilstand for økosystemene. Flertallet har
også merket seg at regjeringen arbeider med en revidering av veilederen
for kommunenes arealplaner i kystsonen.
Flertallet viser til at det finnes
en rekke ulike beskyttelsesregimer som bidrar til oppnåelse av målet. Flertallet viser
til at regjeringen i meldingen varsler at det vil bli gjort en gjennomgang
av tiltakene som allerede finnes med sikte på å vurdere om tiltakene
gir en beskyttelse av et representativt utvalg av naturtyper mot
fiskerivirksomhet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at det marine
vernet trenger en økning om naturverdier skal sikres og vernet bli
representativt.
Komiteen foreslår:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan
for marine verneområder og komme tilbake til Stortinget med en sak
om dette.»
Komiteens medlemmer fra Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår
i tillegg:
«Stortinget ber regjeringen om at en plan for
marine verneområder skal ha mål om at 10 pst. av havområdene innenfor
territorialgrensen skal vernes, og skal inneholde forslag til omfattende marint
beskyttede områder i havområdene utenfor territorialgrensen.»
Komiteen viser til
at restaurering av forringet natur er et viktig tiltak for å stanse
tapet av naturmangfold, og at det er avgjørende å klargjøre hva som
skal regnes som forringet natur i Norge.
Komiteen foreslår:
«Stortinget ber regjeringen klargjøre hva som
er god tilstand og hvilke arealer som er å regne som forringede
økosystemer, og trappe opp arbeidet med å bedre tilstanden i økosystemene,
med sikte på at 15 pst. av de forringede økosystemene skal være
restaurert innen 2025.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil peke
på at Norge bare har omkring 11 pst. inngrepsfri natur igjen, hvis
dette defineres som områder som ligger mer enn 5 kilometer unna tyngre
tekniske inngrep. Andelen er redusert fra omkring 50 pst. rundt
år 1900. Bare i perioden 2008–2012 forsvant ca. 900 km2 inngrepsfri natur. Slike områder er viktige
å ta vare på, fordi de er viktige for biologisk mangfold og landskap og
gir mulighet for unike naturopplevelser. Områdenes verdi for friluftsliv,
turisme og forskning vil lett kunne forringes ved inngrep.
Disse medlemmer mener derfor
at nedgangen i arealer med inngrepsfri natur må stanses og snus
til en økning raskest mulig. Disse medlemmer vil
peke på at reetablering av sammenhengende inngrepsfrie naturområder
blant annet er viktig for å gjenopprette store sammenhengende trekkruter
for villreinen, som opprinnelig beveget seg over store områder,
men som nå hindres av tekniske inngrep.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen ikke
i klartekst slår fast at den har tenkt å innfri naturmangfoldmål
15 fra Aichi, som sier at minst 15 pst. av forringede økosystemer
skal restaureres innen 2020. Disse medlemmer mener
at det i arbeidet med å definere mål for god økologisk tilstand,
basert på resultater fra Norsk naturindeks, må avklares hva som
skal regnes som forringede økosystemer, og hvilke som må prioriteres
for restaurering.
Disse medlemmer viser til at
innskrenking av leveområder er i dag regnet som den største trusselen
mot villreinstammen som Norge har et spesielt ansvar for.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet
De Grønne viser til at et eksempel på arbeid med restaurering
av inngrepsfri natur pågår allerede i det nedlagte skytefeltet på
Dovrefjell. I samme område kan en løsning der jernbanen legges under
tak eller i tunnel være et aktuelt tiltak. Et annet område der det
samme kan være aktuelt, er Hardangervidda, der riksvei 7 deler viktige
villreintrekk og inngrepsfrie områder.
Dette medlem mener at det bør
etableres en målsetting for restaurering av inngrepsfri natur, og
at regjeringen bør kartlegge hvor det kan være aktuelt å iverksette
restaureringstiltak. Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette som mål at
andelen inngrepsfri natur i Norge skal øke til minst 15 pst. innen
2035.»
Dette medlem viser til at økologisk
kompensasjon kan være positivt når viktige samfunnshensyn gjør det
tvingende nødvendig å ødelegge natur. Dette medlem mener
det i så fall alltid må skje i et forhold som sikrer at kompensasjonen
med god margin overstiger det som ødelegges, og at det må innebære
reell gjenskaping av tapte naturverdier gjennom restaurering. Derimot
mener dette medlem at områdevern ikke kan anses som
kompensasjon, da områder som kvalifiserer for vern uansett burde
vernes, og fordi det ikke tilkommer nye kvaliteter ved vern av eksisterende
verdier.
Komiteen er positiv
til at regjeringen vil fortsette samarbeidet med EU og det europeiske miljøbyrået
(EEA), slik at status og utvikling for Norges naturmangfold blir
synliggjort på en sammenlignbar måte i relevante europeiske miljøsammenstillinger.
Komiteen har merket seg at regjeringen
vil fortsette samarbeidet med EU og det europeiske miljøbyrået (EEA),
og sikre datagrunnlag som gjør at status og utvikling for Norges
naturmangfold blir synliggjort på en sammenlignbar måte i relevante
europeiske miljøsammenstillinger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at ett av målene
med naturmangfoldloven var at norsk natur skulle få minst like god
beskyttelse som naturen i EU. Flertallet viser til
at dette var særlig viktig ettersom Norge ikke har implementert
de to viktigste direktivene for bevaring av natur: Habitatdirektivet
(direktiv 92/43/EEC) og Fugledirektivet (direktiv 79/ 409/EEC). Flertallet mener
derfor at det sju år etter at naturmangfoldloven ble vedtatt er
naturlig å sammenlikne beskyttelsen av natur i Norge og EU.
Flertallet vil understreke at
Norge har et tett samarbeid med EU – både i det globale og regionale
arbeidet med naturmangfold, og at EØS-avtalen gjør at en stor del
av EUs miljøpolitikk blir innlemmet i norsk regelverk.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at hovedforskjellen mellom vår
nasjonale lovgivning og EUs naturverndirektiver er oppfølgingen
av direktivene overfor medlemslandene fra EU-kommisjonen. Dette
flertallet mener naturmangfoldloven gir en god beskyttelse
av norsk natur, og at et offentlig utvalg vil være kostbart og gi
relativt liten nytte. Dette flertallet viser til
at Norge har sluttet seg til Bernkonvensjonen, og at det pågår en
prosess der norske områder skal innlemmes i «Emerald Network», som
er konvensjonens nettverk av områder som skal ivareta arter.
Komiteens medlemmer fra Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
det bør nedsettes et offentlig utvalg for å utrede i hvilken grad
naturmangfoldloven har gitt eller gir like god beskyttelse av natur
som EUs naturverndirektiver, og hva konsekvensen av en eventuell
norsk tilslutning til EUs habitatdirektiv og fugledirektiv ville
være.
Komiteen viser til
at norske investeringer i utlandet påvirker naturmangfoldet, og
er positiv til at regjeringen vil legge til rette for og stimulere norsk
næringsliv til å delta i europeisk og internasjonalt samarbeid for
å ivareta naturmangfold.
Komiteen viser til at mange land
har svakere krav til å ta vare på natur enn vi har i Norge, og selv
om det er lovverket i landet der virksomheten foregår som setter
rammene for næringsvirksomheten, kan norske myndigheter etterspørre
selskapenes strategier for å hindre ødeleggelse av naturmangfold. Komiteen mener
aktører som investerer i områder med artsrike, særlig sårbare eller
på andre måter spesielt verdifulle økosystemer, må kartlegge og
offentliggjøre informasjon om konsekvensene av sin virksomhet for
naturmangfoldet.
Komiteen viser til Meld. St.
27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap, hvor regjeringens
forventinger til norske bedrifters samfunnsansvar, herunder ansvar
for klima og miljø, er grundig omtalt.
Komiteen viser til at målrettet
ivaretakelse av samfunnsansvar er ett av 10 prinsipper for eierskap
i den omtalte stortingsmeldingen, og at forventingene er de samme
uavhengig av om selskapet er privat eller offentlig eid. Komiteen har
merket seg at regjeringen i stortingsmeldingen slår fast en forventning
om at alle norske selskap tar samfunnsansvar, uavhengig av om de
har sin virksomhet i Norge eller andre land. Komiteen viser
til at disse prinsippene fikk bred tilslutning i Innst. 140 S (2014–2015).
Komiteen viser til at norske
bedrifter har lovpålagt opplysnings- og rapporteringsplikt etter
henholdsvis miljøinformasjonsloven og regnskapsloven. Større bedrifter
skal redegjøre for samfunns- og miljøhensyn og opplyse om dette
i årsrapport eller annet offentlig tilgjengelig dokument. Komiteen har
merket seg at regjeringen vil arbeide videre med å inkludere et
eget kapittel om handel og bærekraftig utvikling i de frihandelsavtalene
som Norge inngår, for å bidra til å oppnå internasjonale mål for
naturmangfold.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
mener at internasjonal handel og investeringer kan bidra positivt
til en mer miljø- og klimavennlig utvikling gjennom å spre mer teknologi
og kunnskap. Flertallet vil understreke at det ikke
er en motsetning mellom internasjonal frihandel og god klima- og miljøpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ for
å sikre at norske bedrifter med utenlandsinvesteringer, særlig i
sektorer der det er risiko for negative effekter på artsrike, særlig
sårbare eller på andre måter verdifulle økosystemer, må rapportere
på hvordan de ivaretar hensynet til naturmangfold og økosystemtjenester
i sin virksomhet.»
Komiteen viser til
at regjeringen i meldingen trekker fram viktige miljøhensyn som
skal legges til grunn i Statens pensjonsfond utlands (SPU) investeringer,
og vil understreke hvor stor betydning disse har for hvordan selskaper
påvirker naturmangfoldet. Komiteen deler også oppfatningen
i meldingen om at vi deltar i en globalisert verdensøkonomi og har
ansvar for den påvirkningen norsk aktivitet forårsaker utenfor landets
grenser, som følge av handel og investeringer.
Komiteen ber regjeringen adressere
hensynet til naturmangfold i sin dialog med Norges Bank, og vurdere
om de retningslinjer og styringsdokumenter man i dag har for Statens
pensjonsfond utland er tilstrekkelige for å ivareta hensynet til bevaring
av naturmangfold og økosystemtjenester, og lage et eget forventningsdokument
for naturmangfoldfeltet.
Komiteen er positiv
til at regjeringens fremlegg til lov om offentlige anskaffelser
i Prop. 51 L (2015–2016) nå slår fast at det offentlige «skal» ta
miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Komiteen mener
det er viktig at forskriftene i denne forbindelse vektlegger den
offentlige innkjøpers ansvar for at tilvirkingen av varen eller tjenesten
ikke går ut over naturmangfoldet, og at det stilles krav til at
offentlige innkjøp ikke skal bidra til avskoging av regnskog, i
tråd med det internasjonale arbeidet for avskogingsfrie forsyningskjeder,
som Norge har bidratt til.
Komiteen er positiv
til målet om at Norge skal bli et ledende land innen miljørettet
utviklingssamarbeid og bidra til det grønne skiftet internasjonalt.
Komiteen mener at hvis FNs bærekraftsmål
og naturmangfoldmålene fra Aichi skal nås, er det behov for et internasjonalt
kunnskapsløft for natur. Komiteen vil særlig trekke
fram det internasjonale Naturpanelet (IPBES) som det globale kunnskapsorganet,
og GBIF (Global Biodiversity Information Facility) som den sentrale
leverandør av verdinøytral kunnskap om naturmangfold.
Komiteen har også merket seg
at Norge vil fortsette sitt engasjement i det internasjonale Naturpanelet,
som har en kapasitetsbyggingsenhet i Trondheim.
Komiteen understreker betydningen
av at regjeringen sørger for at norsk bistand og utviklingspolitikk
støtter opp under mottakerlandenes mulighet til å oppfylle sine
forpliktelser under Biomangfoldkonvensjonen, inkludert urfolks spesielle
rettigheter.
Komiteen har merket seg at Norge
i dag ikke har bistandsprogrammer som er innrettet mot å støtte
opp om de internasjonale kunnskapsprosessene for natur, eller bistå
mottakerland med kompetanse, kapasitet og kartlegging av naturmangfold,
samt ivaretakelse av urfolks rettigheter i forbindelse med dette.
Komiteen viser til at norsk bistand
bidrar til ivaretakelse av naturmangfoldet på en rekke måter. Komiteen viser
til at det er et mål at Norge skal være et ledende land innen miljørettet
utviklingssamarbeid, og ber Utenriksdepartementet redegjøre for
dette arbeidet i den årlige budsjettproposisjonen. Komiteen vil peke
på klima- og skoginitiativet som et svært viktig bidrag for å sikre
naturmangfoldet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
at ved å opprette et bistandsprogram for kunnskap og kompetanse
om naturmangfold, kan Norge bidra til å løfte den globale kunnskapen
om naturmangfold og hjelpe utviklingsland å nå de internasjonale
målene.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette et bistandsprogram
for et internasjonalt kunnskapsløft for natur. Programmet må bidra
til at utviklingsland kan nå FNs bærekraftsmål og naturmangfoldmålene
fra Aichi, og må koordineres med arbeidet i det internasjonale Naturpanelet
(IPBES) og GBIF (Global Biodiversity Information Facility).»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti mener at dette bistandsprogrammet
skal forvaltes av Utenriksdepartementet, som en del av den øvrige
utviklingspolitikken.
Komiteen er positiv
til at regjeringen vil støtte opp om arbeidet mot miljøkriminalitet,
inkludert fiskerikriminalitet, gjennom blant annet relevante internasjonale
prosesser og program. Komiteen har merket seg at
bekjempelse av miljøkriminalitet er en sentral del av bistandsprogrammet
mot alvorlig kriminalitet og av bistandsprogrammet «Fisk for utvikling». Komiteen imøteser
videre en aktiv norsk deltakelse i CITES, for å bekjempe handel
med truede plante- og dyrearter.
Komiteen mener Norge har et moderne
og forholdsvis sterkt lovverk for å beskytte natur og miljø, og
det er viktig at det er tilstrekkelig kapasitet hos politi og påtalemyndigheter
til å følge opp disse lovverkene. Komiteen viser
til at regjeringen mener at miljøkriminalitet er en negativ påvirkningsfaktor
for flere truede arter og leveområder i Norge. Komiteen vil
understreke at det ikke er akseptabelt at miljøkriminalitet utgjør
en trusselfaktor mot viktige naturverdier.
Komiteen viser til at regjeringen
i stortingsmeldingen understreker viktigheten av tverretatlig og
tverrsektorielt samarbeid for å bekjempe miljøkriminalitet. Komiteen har
merket seg at dette gjelder både for å bekjempe tilbud og etterspørsel
av handel med truede arter. Komiteen har merket seg
at regjeringen vil støtte opp om arbeidet mot miljøkriminalitet,
både internasjonalt og gjennom å legge til rette for god samhandling
mellom kontroll-, tilsyns-, og oppsynsetater, og politiet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne mener regjeringen bør sette Økokrim
i stand til å avdekke og bekjempe alvorlig miljøkriminalitet, slik
at dette ikke lenger utgjør en årsak til at arter er truet av utryddelse
i Norge.
Komiteen har merket
seg at flere land har etablert særskilte klageorgan for miljøsaker,
som er uavhengige klageorgan for forvaltningsvedtak innenfor natur-
og miljøområdet. Komiteen har merket seg at Danmark
har et slikt organ, «Natur- og miljøklagenævnet», for å sikre sin oppfyllelse
av Århuskonvensjonens krav om allmenhetens adgang til uavhengig
overprøving av vedtak som påvirker natur og miljø.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at Århuskonvensjonen
anses implementert i norsk rett gjennom det alminnelige systemet
for forvaltningsklager og domstolsprøving.
Flertallet vil understreke at
det finnes mange juridiske og økonomiske virkemidler som bidrar til
en god og økosystembasert forvaltning. Flertallet viser
til at Multiconsult har utarbeidet en rapport om bruken av naturmangfoldlovens miljørettslige
prinsipper og reglene for prioriterte arter og utvalgte naturtyper,
og at regjeringen vil følge opp funnene i denne rapporten.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at en ny klagenemnd
kan svekke det lokale selvstyret og føre til økt byråkrati.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne registrerer at det ikke finnes
noe slikt klageorgan i Norge, og at en slik ordning bør utredes.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg
for å utrede hvordan Århuskonvensjonens krav om allmenhetens adgang
til uavhengig overprøving av vedtak som påvirker natur og miljø,
kan ivaretas, herunder utrede en ordning med organisering av en
statlig natur- og miljøklagenemnd.»
Komiteen viser til at regjeringen
har satt tre hovedmål for bevaring av naturmangfoldet:
Det skal være god
(økologisk) tilstand i økosystemene.
Truet natur skal tas vare på.
Naturområder som viser variasjonsbredden
i norsk natur, det vil si et «representativt utvalg», skal bevares.
Komiteen er enig med regjeringen
i at disse tre hovedmålene oppsummerer retningen og hovedtrekkene
i naturmangfoldmålene fra Aichi.
Komiteen har merket
seg at regjeringen vil utvikle mål for hva som er god økologisk
tilstand for økosystemene, og at målene for økosystemene skal foreligge
innen utgangen av 2017. Komiteen understreker at
arbeidet med å definere arealene som skal vurderes med hensyn til
økologisk tilstand, må bygge på Artsdatabankens typesystem Natur
i Norge (NiN). Komiteen mener omforent arealstatistikk
er viktig i en kunnskapsbasert forvaltning av natur, og at det derfor
må sikres arealrepresentativ kartlegging av alle naturtyper etter
NiN-systemet, ikke bare skog slik vi i dag har gjennom landskogtakseringen.
Komiteen viser til at regjeringen
i stortingsmeldingen varsler at den vil utarbeide mål for hva som
er god økologisk tilstand, basert på vitenskapelige og etterprøvbare
kriterier.
Komiteen har videre merket seg
at regjeringen innen utgangen av 2017 vil fastsette mål for hvilken
tilstand som skal opprettholdes eller oppnås i norske økosystemer. Komiteen legger
til grunn at det vil følge av dette arbeidet hvilke normer og kvaliteter
som skal brukes for å vurdere den økologiske tilstanden, og viser
til at det tas sikte på å ha en forvaltning basert på definerte
mål innen 2020.
Komiteen er positiv til at kvalitetsnormer
kan være et godt verktøy for å oppnå god kvalitet i naturforvaltningen.
Komiteen foreslår:
«Stortinget ber regjeringen vurdere kvalitetsnormer
for økosystemer som en del av utviklingen av nye forvaltningsmål.»
Komiteens medlemmer fra Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er positiv
til denne formen for kvalitetsmål for økosystemer, og mener det
er avgjørende at målene forankres i naturmangfoldloven, som kvalitetsnormer
for naturmangfold.
Disse medlemmer mener det bør
lages kvalitetsnormer for økosystemene innen 2020.
Komiteen er positiv
til at regjeringen i meldingen varsler at den vil verne – etter
naturmangfoldloven – naturtyper og økosystemer som i dag er mindre
godt dekket av vern. Komiteen har også merket seg
at flere av våre verneområder er for små til å ivareta verneverdiene,
og er derfor positiv til at regjeringen vil utvide eksisterende verneområder
for å ivareta økologiske nettverk og øke robustheten mot klimaendringer.
Komiteen imøteser at det gjennomføres
fylkesvise prosesser for suppleringsvern – for å dekke opp manglene
i dagens verneområder, og at Ramsarområder og IBA-områder (Important Bird
and Biodiversity Areas) prioriteres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Norge er
rikt også på andre våtmarkstyper enn myr, og at disse også leverer
mange viktige økosystemtjenester.
Flertallet mener det svært bekymringsfullt
at hele 9 av totalt 16 ulike typer våtmark i Norge er truet, at
tilstanden for våtmark viser klar nedgang i Naturindeks for Norge
2015, og at i alt 183 truede arter har våtmark som viktigste leveområde. Flertallet viser
til at våtmarkstyper som aktive marine elvedeltaer og bløtbunnsområder,
blant annet utgjør essensielle rasteområder for trekkfugler på vei
nordover eller sørover, som kan få problemer når mange våtmarker
forringes eller blir borte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne er kritisk til at regjeringen
i flere sammenhenger har vist sviktende respekt for tidligere vernevedtak. Disse
medlemmer viser til at vernede våtmarksområder i blant annet
Åkersvika i Hamar og Tyrifjorden i Buskerud er truet av utbygginger
som er i strid med tidligere vernevedtak. Disse medlemmer mener
det er uakseptabelt at vernevedtak som er ment å gi permanent beskyttelse
til nasjonalt og internasjonalt viktige naturverdier, ikke respekteres
fullt og helt.
Disse medlemmerforeslår:
«Stortinget ber regjeringen innføre retningslinjer som
sikrer at det velges utbyggingsalternativer som ikke truer verneområder
eller nasjonalt og internasjonalt viktige våtmarksområder.»
Komiteen viser til
at nasjonalparkene skal sikre at et representativt utvalg av store,
verdifulle naturområder uten større tekniske inngrep blir bevart
for framtida, at dagens nasjonalparker ikke sikrer et representativt
utvalg av norsk natur, og at nye nasjonalparker er nødvendig, blant
annet i kystnatur og større, sammenhengende områder med barskog
i lavlandet.
Komiteen viser for øvrig til
Dokument 8:59 S (2015–2016) med forslag om å opprette nasjonalpark
i Østmarka og Preikestolen, og viser til at komiteen vil
behandle dette forslaget på et senere tidspunkt.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet mener at behovet for eventuelt nye nasjonalparker
utover de som er opprettet, ikke vil være av et slikt omfang at
det er behov for en ny egen nasjonalparkplan.
Disse medlemmer mener at lokalpolitisk tilslutning
er en forutsetning for å starte en verneplanprosess med sikte på
å opprette eventuelt nye nasjonalparker.
Disse medlemmer viser til at
forslagene om opprettelse av nasjonalparker i Tysfjord/Hellemobotn
har møtt stor lokal motstand i Finnmark og Nordland, og at regjeringen
derfor ikke ønsker å gå videre med disse verneforslagene. Disse medlemmer vil
peke på at dersom det er naturtyper i Tysfjord/Hellemobotn som ikke
er representert i eksisterende verneområder, vil dette bli vurdert
i forbindelse med nytt, supplerende vern. Disse medlemmer viser
til at for Treriksrøysa i Troms var det en forutsetning å få et
sammenhengende verneområde inn i Sverige og Finland, men at disse
landene ikke har prioritert dette arbeidet.
Disse medlemmer vil for øvrig
påpeke at når det gjelder øvrige gjenværende forslag i gjeldende
nasjonalpark om utvidelse av Øvre Anarjokha nasjonalpark og opprettelse
av Goahteluoppal nasjonalpark/landsskapsvernområde i Finnmark, så
er det stor samisk motstand mot opprettelsen av disse verneområdene.
Disse medlemmer har merket seg
at arbeidet med nasjonalparkene i Jomfruland, Raet og Lofotodden
er i god prosess. Disse medlemmer mener at det totale
omfanget av behov for nytt vern bør sees under ett, og vurderes
som del av prosessen med en fylkesvis gjennomføring av eventuelt
suppleringsvern for å dekke opp mangler i dagens verneområder.
Komiteen foreslår:
«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig fatte
vedtak i sakene om nasjonalparkene Jomfruland, Raet, vurdere vernevedtaket
knyttet til Lofotodden og varsle Stortinget om dette på en egnet
måte.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en supplerende nasjonalparkplan innen 2020, med forslag til
nye nasjonalparker som kan sikre at et representativt utvalg av
norsk natur blir vernet som nasjonalparker.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
at regjeringen raskt må fatte positive vernevedtak knyttet til nasjonalparkene
Jomfruland, Raet og Lofotodden.
Disse medlemmerviser
til at Nasjonalparkplanen, slik Stortinget vedtok den i 1992, fortsatt har
fire nasjonalparker som ikke er opprettet per 1. mars 2016. Blant
disse er de foreslåtte nasjonalparkene i Tysfjord/Hellemobotn og
Treriksrøysa i Troms.
Komiteens medlemmer fra Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre gjenværende
del av gjeldende nasjonalparkplan, og gjennomføre de foreslåtte
nasjonalparkene i Tysfjord/Hellemobotn og Treriksrøysa i Troms i løpet
av inneværende stortingsperiode/valgperiode.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er klar over at det er stor motstand lokalt, blant
annet begrunnet i samiske interesser. Disse spørsmålene bør belyses
i forbindelse med fremleggelse av en supplerende nasjonalparkplan.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen belyse de utfordringer
som foreligger i de foreslåtte nasjonalparkene i Tysfjord/Hellemobotn
og Treriksrøysa i Troms i forbindelse med supplerende nasjonalparkplan.»
Komiteens medlemmer fra Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
det bør være høyt prioritert å oppnå tettere samarbeid med Sverige
og Finland om å etablere flere store sammenhengende nasjonalparker
eller andre typer verneområder på tvers av landegrensene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne mener at regjeringen samtidig
bør undersøke mulighetene for å etablere et mer ambisiøst verneregime
i enkelte større nasjonalparker – hvis dette kan styrke verneverdiene.
Et slikt regime kan for eksempel innebære sterkere vern av rovdyr
der dette er naturlig, eller strengere regulering av aktiviteter
som påvirker dyrelivet og økosystemene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen trappe opp arbeidet med
å etablere et tettere samarbeid med Sverige og Finland – med sikte
på å etablere store sammenhengende nasjonalparker på tvers av landegrensene.»
Komiteen viser til
Aichi-mål nummer 1 som omhandler folks oppmerksomhet på naturverdiene. Komiteen viser
videre til regjeringens melding om friluftsliv, jf. Meld. St. 18
(2015–2016). Komiteen vil understreke betydningen av
at folk er oppmerksom på den reduksjonen i naturmangfoldet som skjer,
og samtidig gjøres oppmerksom på verdien av naturmangfold. Komiteen vil
understreke betydningen av å støtte opp under de frivillige organisasjonenes
arbeid med dette, og samtidig betydningen av at myndighetene samarbeider
med frivilligheten om hvordan Aichi-mål nummer 1 kan nås bedre enn i
dag.
Komiteen mener det er avgjørende
at viktige friluftsområder avklares i forbindelse med kommunal planlegging
og regulering, og vil understreke betydningen av at dette gjøres
parallelt med arbeidet for å kartlegge naturmangfold.
Komiteen viser til betydningen
av at allmennhetens interesser med hensyn på tilgang til natur ivaretas,
og vil understreke betydningen av allemannsretten.
Komiteens medlemmer fra Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at allemannsretten er foreslått grunnlovfestet, jf. Dokument
12:2 (2015–2016), og vil understreke betydningen av en slik grunnlovfesting.
Komiteen vil understreke
at organisasjoner innenfor natur- og friluftsliv spiller en særdeles viktig
rolle i å stimulere til friluftsliv, skape naturglede, kunnskap
om og kjærlighet til naturen. Det er viktig både i et folkehelseperspektiv
og et naturvernperspektiv.
Komiteen viser til at det ytes
betydelige årlige bidrag til frivilligheten og arbeidet med å spre kunnskap
om naturen og gleden av friluftsliv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til de siste års budsjettavtaler med samarbeidspartiene, hvor det
er tilført ytterligere midler til frivillige organisasjoner innenfor
natur og friluftsliv, og at 2015 var friluftslivets år.
Et annet flertall, komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener
en ytterligere opptrapping av støtten til slike organisasjoner er
en god investering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
et samarbeid med frivilligheten om hvordan støtten til natur kan
videreutvikles i befolkningen.»
Komiteen mener prioriterte
arter og utvalgte naturtyper er moderne virkemidler i naturforvaltningen,
som er dynamiske, fleksible og treffsikre. Komiteen mener
disse virkemidlene er avgjørende for å stanse tapet av naturmangfold, både
i form av redningsaksjoner for arter som er kritisk og sterkt truet
av utryddelse, men også for å forebygge at arter og naturtyper får
forverret status.
Komiteen har merket seg at regjeringen
vil bruke virkemiddelet prioriterte arter for å bedre tilstanden
til arter som er kritisk eller sterkt truet på Norsk rødliste for
arter, og i tillegg er ansvarsart truet globalt eller i Europa.
Komiteen har merket seg at regjeringen
vil bruke en kombinasjon av områdevern, utvalgte naturtyper og sektorregelverk,
inkludert ulike tilskuddsordninger, for å ivareta de truede naturtypene. Komiteen har
merket seg at regjeringen vil vurdere utvalgte naturtyper som virkemiddel
for alle truede naturtyper der dette virkemidlet er egnet. Komiteen mener
det er positivt at dette virkemidlet vektlegger det lokale selvstyret
og gir kommunene mulighet til å ivare naturmangfoldet gjennom sin
arealplanlegging. Komiteen har merket seg at Multiconsults
rapport har klare indikasjoner på at tilstand er bedret eller i
ferd med å bli bedret, alternativt at forringelse er stoppet, for
en rekke lokaliteter som er vurdert som utvalgte naturtyper.
Komiteen har merket seg at regjeringen
vil benytte ulike virkemidler som vern, utvalgte naturtyper og truede
arter for å sikre langsiktig ivaretakelse av truede arter og deres
økologiske funksjonsområder.
Komiteen vil vise til at det
i forbindelse med utarbeidelsen av naturmangfoldloven ble lagt opp
til at et relativt høyt antall arter skulle prioriteres. Komiteen vil
understreke at i Ot.prp. nr. 52 (2008–2009) Om naturmangfoldloven,
vises det til utredninger fra Direktoratet for naturforvaltning,
som mener at ca. 400 arter totalt kan være aktuelle som prioriterte
arter. Komiteen viser til de respektive partiers
merknader i Innst. O. nr. 100 (2008–2009) om naturmangfoldloven.
Komiteen mener at ambisjonsnivået
for prioriterte arter og utvalgte naturtyper bør være slik det ble
lagt opp til i forbindelse med utarbeidelsen av naturmangfoldloven,
og at det nå haster med å komme i gang med å ta i bruk de nye moderne,
dynamiske og treffsikre virkemidlene for å stanse tapet av naturmangfold.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener det
er riktig å prioritere å forbedre tilstanden til de sterkt truede
eller kritisk truede artene i Norge, som har en vesentlig del av
sin europeiske utbredelse i Norge eller på Svalbard.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil understreke at det er uheldig dersom
Stortinget konkret skal ta stilling til hvilke arter som blir prioritert
i dette arbeidet, og mener de miljøfaglige myndighetene er best skikket
til å vurdere dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
at det framstår som passivt at regjeringen siden 2013 ikke har igangsatt
arbeidet med faggrunnlaget til en eneste ny prioritert art eller
utvalgt naturtype.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne mener at det å ikke ha igangsatt
arbeidet med faggrunnlaget er en for snever inngang, og at det vil
hindre at et moderne virkemiddel i naturforvaltningen blir brukt
effektivt – nettopp for å forebygge at arter som ennå ikke er sterkt
eller kritisk truet, blir det.
Disse medlemmer mener at virkemidlet
prioriterte arter særlig må tas i bruk for alle kategorier av trua
og nær trua arter og ansvarsarter som trenger ekstra beskyttelse
av sitt leveområde, og hvor konkrete tiltak kan bidra til å forbedre
situasjonen for arten. Disse medlemmer mener at regjeringen
bør vurdere om arter som hare og fjellrype som nå er nær truet,
bør vurderes som prioriterte arter.
Komiteen har merket
seg at miljøtilstanden i norske havområder sammenfattes i forvaltningsplanene
for havområdene. Barentshavet og Norskehavet har ut fra en helhetsvurdering
god miljøtilstand. Nordsjøen og Skagerrak er mye mer påvirket av
menneskelig aktivitet, og selv om tilstanden er bedret de siste
tiårene, er den fortsatt utilfredsstillende på mange områder.
Komiteen har merket
seg at meldingen beskriver systemet med forvaltningsplaner for havområdene
som et verktøy for en helhetlig og økosystembasert forvaltning,
det vil si en forvaltning som fremmer både bærekraftig bruk og bevaring
av økosystemene.
Komiteen vil understreke at de
helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplanene for havområdene
er det viktigste grepet vi har i Norge for å sikre bærekraftig bruk
og vern av havressursene. Komiteen mener at skal
forvaltningsplanene kunne gi oppdaterte rammer for en økosystembasert
forvaltning, må de oppdateres og revideres jevnlig.
Komiteen mener at en revidering,
med innhenting av ny kunnskap minimum hvert tolvte år – og en oppdatering
for å sjekke måloppnåelse og vurdere virkemiddelbruken hvert fjerde
år – vil sikre at forvaltningsplanene for våre havområder både er
forutsigbare, dynamiske og inneholder oppdaterte avveininger.
Komiteen foreslår:
«Stortinget ber regjeringen revidere de helhetlige
og økosystembaserte forvaltningsplanene for våre havområder minimum
hvert tolvte år, og oppdatere dem hvert fjerde år.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil særlig
peke på havområdene rundt Svalbard. Dette er for en stor del områder
som tidligere har vært dekket av is, og dermed vernet seg selv. Disse
medlemmer viser til at før det gis tillatelser til aktivitet
i disse områdene, er det avgjørende at man sikrer tilstrekkelig
kunnskap om artsmangfold og bunnvegetasjon. Inntil slik kunnskap
er innhentet, må man være svært restriktiv med å tillate fiske -
i særdeleshet trålfiske. Disse medlemmer mener at
det må sikres tilstrekkelig vern av havressursene i dette området.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, har
merket seg at regjeringen i meldingen meddeler at den ikke ser behov
for å oppdatere forvaltningsplanen for Norskehavet nå, fordi hovedtrekkene
i miljøtilstanden og bruken av Norskehavet ikke har endret seg. Flertallet er overrasket
over denne konklusjonen, særlig ettersom Stortinget ved behandlingen
av forvaltningsplanen i 2009, forutsatte at planen skulle oppdateres
i 2014.
Flertallet vil peke på at flere
av miljømålene i forvaltningsplanen Stortinget behandlet i 2009, ikke
er nådd. Flertallet har merket seg at i kun fem av
de elleve områdene som er særlig verdifulle (SVO) og trenger ekstra
beskyttelse, er miljømålene nådd. Flertallet mener
at når miljømål ikke nås, er det naturlig at regjeringen legger
fram forslag for Stortinget til en oppdatert forvaltningsplan, som
inneholder tiltak for å nå miljømålene.
Flertallet mener videre at det
er tilkommet mye ny relevant kunnskap om spesielt iskanten, Jan
Mayen og marin forsøpling, som ikke er fanget opp i forvaltningsplanen
for Norskehavet. Flertallet viser visere til at Artsdatabanken
har utgitt to utgaver av Norsk rødliste for arter siden Stortinget
behandlet forvaltningsplanen for Norskehavet i 2009, og Norge har
politisk forpliktet seg til naturmangfoldmålene fra Aichi og til
FNs bærekraftmål.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en oppdatert forvaltningsplan for Norskehavet, slik at den
kan behandles i inneværende stortingsperiode.»
Komiteen viser til
at mange sjøfuglbestander har opplevd en langvarig tilbakegang,
og flere sjøfugler, som lunde, er truet av utryddelse fordi tilbakegangen
har vært særlig stor. Komiteen viser til at både
Norsk rødliste for arter fra 2010 og 2015 viste en negativ utvikling
for mange sjøfuglbestander.
Komiteen viser til at regjeringen
mener Norge har et særlig ansvar for bestandene av havhest, storskarv
(marin underart), toppskarv, praktærfugl, fiskemåke, sildemåke (nordlig
underart), polarmåke, svartbak, ismåke, polarlomvi, alkekonge, teist
og lunde, hvor Norge har mer enn 25 pst. av de europeiske hekkebestandene.
Komiteen foreslår:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan
for å bedre situasjonen for sjøfugler. I handlingsplanen må det
gjøres en vurdering av hvilke øvrige sjøfugler som bør få status
som prioritert art.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, har
videre merket seg at lunden er en norsk ansvarsart som er globalt
truet av utryddelse.
Flertallet har merket seg at
årsaken til sjøfuglenes tilbakegang er sammensatt, hvor blant annet
klimaendringene kan spille en rolle, og at det derfor er nødvendig
med en bred handlingsplan for å redde sjøfuglene våre.
Flertalletpeker
på at det er vanskelig for forskningsmiljøene å fastslå årsakene
til den dramatiske nedgangen i sjøfuglbestandene de siste 20 åra.
Flertallet viser til Fisken og
Havet nr. 6, 2007, (arealrapporten; grunnlag for Forvaltningsplan Norskehavet),
som peker på at sil/tobis kanskje er den viktigste føde for nesten
alle sjøfuglartene i Norskehavet. Silartene er dermed svært viktige for
sjøfuglbestandene, men den er ikke tatt med i beskrivelsen av fiskeressursene
i forvaltningsplanen for Norskehavet. Dette er en svakhet med rapporten/planen
og gjenspeiler den dårlige overvåkinga av silartene.
Flertallet mener det er avgjørende
viktig at status for fiskearter som er føde for sjøfuglbestander,
blant annet sil, blir kartlagt, og ber regjeringen sikre at arbeidet
med å overvåke på fiskeribestander utvides til å sikre en god overvåkning
av bestander som er viktige for sjøfugl, selv om bestandsmålingen
ikke har kommersiell interesse for fiskeriet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
regjeringen bør sørge for at lunde får status som prioritert art.
Komiteen har merket
seg at hubro er sterkt truet av utryddelse i henhold til Norsk rødliste
for arter 2015. Komiteen registrerer at arten har vært
fredet siden 1971, men at arten har hatt en betydelig bestandsnedgang
de siste tiårene.
Komiteen registrerer at strandmurerbie
er sterkt truet av utryddelse både i Norge og Europa. Komiteen viser
til at villbier er viktige pollinatorer, og at så langt er 12 arter
av villbier utryddet fra Norge.
Komiteen mener hubro og strandmurerbie
er eksempler på arter som trenger ekstra beskyttelse og aktive redningstiltak
i norsk natur.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne mener det bør sørges for at strandmurerbie
og hubro får status som prioriterte arter, og at det så raskt som
mulig utarbeides en opptrappingsplan over hvilke andre arter knyttet
til kystnaturen som trenger prioritering.
Komiteen har merket
seg at ålegrasenger er viktige marine økosystemer på verdensbasis
som oppvekstområder for fisk, og at naturtypen er listet som truet
og i nedgang under OSPAR-konvensjonen. Komiteen har
også merket seg at i Emerald Networks naturtypeliste under Bernkonvensjonen
er ålegraseng en av naturtypene som trenger beskyttelse.
Komiteen har merket seg at åpen,
grunnlendt kalkmark er en liten naturtype i areal, men huser en
sjettedel av alle Norges karplanter, samt et stort antall trua moser,
lav, sopp og insekter. Komiteen viser til at arealet
med åpen, grunnlendt kalkmark er mer enn halvert siste 80 år.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har
merket seg at verken ålegraseng eller åpen, grunnlendt kalkmark
har noen form for særskilt beskyttelse, og mener at disse naturtypene
bør bli utvalgte naturtyper.
Disse medlemmer mener det bør
sørges for at ålegraseng og åpen, grunnlendt kalkmark får status
som utvalgt naturtype, og at det så raskt som mulig må utarbeides
en opptrappingsplan over hvilke andre naturtyper knyttet til kystnaturen som
bør få status som utvalgt naturtype.
Komiteen viser til
at den første karakteriseringen etter vannforskriften fra 2013 viste
at om lag en tredjedel av vannforekomstene ikke har god tilstand,
og at nærmere halvparten står i fare for ikke å ha god tilstand
i 2021.
Komiteen viser til
at gjennom Verneplan for vassdrag er 389 vassdragsobjekter vernet
mot vannkraftutbygging, og at verneplanen inneholder et stort mangfold
av vassdrag og er et vesentlig bidrag til å bevare et representativt
utvalg av den norske vassdragsnaturen.
Komiteen har merket seg at om
lag 15 pst. av ferskvann i Norge i dag er vernet eller foreslått vernet
av naturmangfoldloven. Komiteen viser til at vassdrag
vernes mot kraftutbygging gjennom Verneplan for vassdrag og at denne
sist ble revidert av Stortinget i 2009.
Komiteen har videre merket seg
at regjeringen vil vurdere en begrenset supplering av nåværende
områdevern i elver og innsjøer, og at områder som allerede er vernet
mot kraftutbygging vil bli prioritert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Verneplan for vassdrag i liten
grad omfatter den kystnære vassdragsnaturen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil understreke
at vassdragene i verneplanen er gitt varig vern, og at det ikke
bør åpnes for konsesjonsbehandling av prosjekter som er tilknyttet
verna vassdrag.
Komiteens medlemmer fra Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne registrerer
at utbyggingen av småkraft de senere årene har lagt et betydelig press
på vassdragene i fjordarmene, og at disse også trenger vern, og
at landskapsvernområde kan være en aktuell verneform.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en verneplan
for kystnær vassdragsnatur.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti finner det naturlig at kystnær vassdragsnatur
vies spesiell oppmerksomhet i neste revisjon av Verneplan for vassdrag.
Komiteen har merket
seg at Norge har mer enn halvparten av den europeiske bestanden
av elvemusling, og at elvemuslingen er sterkt truet av utryddelse
globalt. Komiteen viser til at elvemuslingen er naturens
eget vannrenseanlegg, og at elvemuslingen er helt avhengig av laks
eller ørret for å formere seg.
Komiteen har merket seg at naturtypen
fossesprøytsoner har internasjonal verneverdi, men trues av kraftutbygging. Komiteen viser
til at fossesprøytsonene kjennetegnes ved et kaldt og fuktig miljø-,
med særegne arter som trives i vannspruten.
Komiteen viser til at verken
elvemusling eller fossesprøytsoner har særskilt beskyttelse.
Komiteen har merket seg at regjeringen
i stortingsmeldingen opplyser at fossesprøytsoner, særlig utenfor
Øst-Norge, er mindre godt representert i områdevernet. Komiteen viser
til at regjeringen vil vurdere supplerende vern av nåværende områder
og ordninger med frivillig vern av vassdragsnatur.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne mener elvemuslingen krever aktive
tiltak for å reddes, og at den bør bli en prioritert art, mens fossesprøytsonene
bør bli en utvalgt naturtype.
Disse medlemmer mener regjeringen
bør sørge for at elvemuslingen får status som prioritert art, fossesprøytsoner
som utvalgt naturtype, og at det så raskt som mulig utarbeides en
opptrappingsplan over hvilke andre naturtyper knyttet til vassdragsnatur
som bør få status som utvalgt naturtype, og hvilke arter som trenger prioritering.
Komiteen viser til
at målet for norsk villaksforvaltning er å bevare og gjenoppbygge
lakseelvenes unike laksestammer, slik at vi sikrer mangfoldet innen
arten og kan utnytte ressursen.
Komiteens medlemmer fra Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil
peke på at Sjømat Norge, tidligere FHL, allerede i 2011 forpliktet
seg til å arbeide for individmerking fra 2012.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne mener at ved å individmerke fisken
får man en bedre oversikt over rømmingsproblemet, og vil styrke
det forebyggende arbeidet for å hindre rømming, gjennom at den som
står for utslippene bøtelegges.
Disse medlemmer viser til at
Sjømat Norge på komiteens høring var negative til å innføre merking
av oppdrettsfisken av kostnadsgrunner.
Komiteen viser til
behandlingen av Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig
vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. Komiteen viser
til Innst. 361 S (2014–2015) hvor Stortinget enstemmig ber regjeringen
utarbeide en strategi mot rømming som tar utgangspunkt i en nullvisjon.
Komiteen viser til at det er
hjemmel i akvakulturloven for å påby sporing av oppdrettslaks.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til endringene i akvakulturloven
(Prop. 103 L (2012–2013)), og viser til at miljønormen i loven § 10
innebærer at akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en
miljømessig forsvarlig måte. Stortinget vedtok endringer i akvakulturloven
§ 10, som ga departementet hjemmel til å innføre krav om merking
av akvatiske organismer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne, mener at oppdrettsnæringen har en plikt til
å drive forebyggende arbeid for å unngå uheldige følger for miljøet.
For å muliggjøre et lettere skille mellom rømt oppdrettsfisk og villfisk
ved utfisking i elv, og for å kunne spore rømt fisk tilbake til
den ansvarlige oppdretter, er merking av fisk et viktig tiltak.
Dette flertallet viser til at
krav om merking må stilles i tett dialog med og samarbeid med næringen,
og viser til akvakulturloven § 10 annet ledd, sitat:
«Departementet kan i enkelt vedtak eller forskrift
gi nærmere bestemmelser for å sikre miljømessig forsvarlig akvakultur,
herunder stille krav til forebyggende tiltak, krav om merking av
akvatiske organismer, bruk av akvatiske organismer som ikke kan
formere seg og bruk av fremmede organismer.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget ber regjeringen innføre krav om
at all oppdrettslaks dobbeltmerkes innen 2020, på en måte som gjør
at rømt fisk enkelt kan identifiseres og spores tilbake til oppdrettsanlegget slik
at ansvaret for den rømte fisken tillegges riktig produsent. Regelverket
skal fremlegges for Stortinget senest våren 2017.»
Komiteen vil understreke
at den samlede bredden i kompetansemiljøer innen havbruk og miljø må
involveres i arbeidet med å sikre bærekraft i havbruksnæringen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, legger
vekt på at kvalitetsnormen for villaks setter retningsgivende mål
for laksebestandene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil påpeke at villaksen har mange påvirkningsfaktorer,
og at kunnskapsgrunnlaget må styrkes når det gjelder alle påvirkningsfaktorene.
Dette flertallet vil også vise
til Stiftinga Norsk Villaksforvaltning (SNVF) og deres arbeid med
et nasjonalt villaksprosjekt, og ser det som positivt at det prøves
ut forskjellige forvaltningsmetoder for villaks. Dette flertallet mener
at formidling av relevant kunnskap om villaksen må styrkes og bli
mer tilgjengelig. Dette flertallet mener det kan
være behov for flere kultiveringstiltak for å sikre en bærekraftig utvikling. Dette
flertallet viser for øvrig til Innst. 361 S (2014–2015)
og Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst
i norsk lakse- og ørretoppdrett, som omtaler havbruksnæringens påvirkning
av villaksen.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at resultatet
etter at Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har vurdert de første
104 laksebestander etter kvalitetsnormen for villaks, viser at
vi ikke når målet etter kvalitetsnormen for villaks i fire av fem
laksebestander – i stor grad på grunn av genetisk påvirkning fra
rømt oppdrettslaks.
Dette flertallet viser til at
det er bestemt at vurderingskriteriene for kvalitetsnormen for villaks
skal være bestandenes størrelse og genetiske integritet. Lakselus
påvirker det første vurderingskriteriet, og rømming av oppdrettslaks
påvirker det andre.
Et fjerde flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne, mener det er et mål at alle villaksstammer får kvalitetsnormen
«god» eller «svært god».
Komiteens medlemmer fra Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne peker
på at det foreslåtte/vedtatte trafikklyssystemet for tildeling/inndragning
av biomasse i den enkelte konsesjon ikke medfører reaksjoner overfor
oppdrettsnæringen dersom berørt villaksbestand er i «moderat» stand.
Det medfører heller ingen reaksjoner dersom en villaksbestand får
forringet kvalitetsnorm fra «god» eller «svært god» til «moderat»,
som følge av tildeling av nye konsesjoner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne mener dette innebærer at trafikklyssystemet må
tilpasses et slikt mål, og at det må få konsekvenser for oppdrettsnæringen
i områder der kvalitetsnormen ikke er «god» eller «svært god».
Disse medlemmer mener at man
bør sørge for at trafikklyssystemet som skal implementeres i havbruksnæringen
er i tråd med kvalitetsnormen for villaks, slik at samlet miljøbelastning
er avgjørende for om videre vekst i oppdrettsnæringen kan tillates.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at trafikklyssystemet
som skal implementeres i havbruksnæringen er i tråd med kvalitetsnormen
for villaks, slik at samlet miljøbelastning er avgjørende for om
videre vekst i oppdrettsnæringen kan tillates.»
Komiteen viser til
at ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder skal gi
om lag tre fjerdedeler av den norske villaksressursen en særlig
beskyttelse i utvalgte vassdrag og fjordområder.
Komiteen understreker at i nasjonale
laksevassdrag og laksefjorder skal tiltak og aktiviteter som kan
skade villaksen ikke være tillatt eller ha restriksjoner, og imøteser
evalueringen av systemet med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder,
som skal finne sted i 2017.
Komiteen viser til
at regjeringen arbeider med å gjøre dagens naturforvaltningsvilkår
gjeldende for vassdrag som mangler slike vilkår, og mener dette
er et viktig tiltak for å bedre norsk vannmiljø som det haster med
å få gjennomført.
Komiteen viser til at det finnes
en rekke gamle, konsesjonsløse vannkraftanlegg fra før vassdragsreguleringsloven
og vannressursloven, og at regjeringen har til hensikt å få oversikt
over slike inngrep og lokaliseringen av dem. Komiteen forutsetter
at dette prioriteres, slik at vi snarest mulig får en komplett oversikt
i den ordinære konsesjonsdatabasen over vassdragsreguleringer i
Norge.
Komiteen viser til at det vil
bli gjennomført en rekke vilkårsrevisjoner i første planperiode
av gjennomføringen av vannforskriften, og mener det er et vesentlig
verktøy for å nå miljømålene i vannforskriften. Komiteen viser
til at vilkårsrevisjoner som er gjennomført så langt har tatt svært
lang tid, og forutsetter at NVE prioriterer tilstrekkelige ressurser
til å gjennomføre de kommende vilkårsrevisjonene på en effektiv måte.
Komiteen viser til
at Norge har en særlig rik myrnatur og et spesielt ansvar i europeisk
sammenheng, samtidig som minst 1/3 av det opprinnelige myrarealet
under skoggrensa er brukt til landbruks- og utbyggingsformål. Komiteen viser
videre til at myr har en viktig funksjon for vannrensing, som vannmagasin,
ved å dempe flom, for friluftsliv og ved å levere flere andre økosystemtjenester,
ikke minst som ett av verdens største karbonlagre.
Komiteen viser til
at Naturindeksen viser en jevn nedgang i økologisk kvalitet for
våre våtmarker siden 1990. Komiteen har merket seg at
for myr/våtmark har vi i dag ikke et helthetlig kunnskapssystem,
slik vannforskriften er det for vannforekomster og forvaltningsplanene
for havområdene.
Komiteen mener at en kvalitetsnorm
for myr etter naturmangfoldloven vil kunne bidra til et godt kunnskapssystem
for denne karbon- og artsrike naturtypen.
Komiteen foreslår:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide kvalitetsnorm
for myr.»
Komiteen viser til omtalen av
Dokument 8:78 S (2014–2015) og Innst. 304 S (2014–2015). Komiteen vil
peke på at Klima- og miljødepartementet i 2015 startet et treårig
pilotprosjekt for restaurering av myr.
Komiteen vil videre peke på at
regjeringen i arbeidet med å forsterke klimaforliket vil utarbeide
en plan for økt restaurering av myr og annen våtmark som klimatiltak
i perioden 2016–2020. Komiteen vil understreke viktigheten
av å stimulere til økt restaurering av myr i samarbeid med grunneierne.
Komiteen merker seg
at regjeringen peker på at våtmarker og flommarker i lavlandet er
sterkt utsatt for nedbygging.
Komiteen viser til at kommunene
har et selvstendig ansvar for naturmangfoldet, men at regjeringen
vil sikre tilstrekkelig naturfaglig kompetanse i kommunene. Komiteen viser
til at regjeringen vil videreutvikle veiledningsmateriale for kommunene
– om hvordan de kan integrere arbeidet med naturmangfold i sitt
virke.
Komiteens medlemmer fra Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide statlige planretningslinjer,
som skal hindre ødeleggelse av myr gjennom nedbygging til veier,
idrettsanlegg, tomtegrunn, vannmagasiner m.m.»
Komiteen viser til
at regjeringen vil vurdere å pålegge merking av jordprodukter tydeligere med
innholdsinformasjon og vurdere konsekvensene av en utfasing av torv
nærmere. Komiteen mener en plan for utfasing av torv
er et viktig tiltak, og mener regjeringen må igangsette dette arbeidet
snarest mulig, samtidig som det må arbeides fram gode og bærekraftige
alternativer til torv som strukturmiddel i hagejord og til bruk
i veksthus.
Komiteen viser til at regjeringen
vil utarbeide en plan for økt restaurering av myr og annen våtmark
som klimatiltak i perioden 2016–2020, og at dette skal gi både reduserte
klimagassutslipp, tilpasning til klimaendringene og bedring i økologisk
tilstand.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at regjeringen
arbeider med å revidere forskriften om nydyrking, slik at også hensynet
til klima blir gjenspeilet, inkludert vurdering av et forbud mot
nydyrking. Flertallet viser til at NIBIO (tidligere
Bioforsk) har beregnet at utslipp fra dyrket myr tilsvarer ca. 1,9 mill.
tonn CO2 i året, at dette utgjør ca.
28 pst. av landbrukets klimautslipp, og mener derfor dette er et
svært viktig tiltak.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at regjeringen vil vurdere å pålegge
produsentene å merke varene tydeligere med innholdsinformasjon. Dette
flertallet har merket seg at regjeringen vil vurdere konsekvensene
av en utfasing av bruken av torv nærmere. Dette flertallet har
også merket seg at regjeringen vil følge opp spørsmålet om konsekvensutredning
for torvuttak under 2 millioner kubikkmeter eller på arealer under
1 500 dekar i forbindelse med revisjon av regelverket om konsekvensutredninger,
i lys av EU-direktiv 2014/54.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne peker
på at Norsk torv- og jordprodusenters bransjeforbund i komiteens
høring var bekymret for at et ensidig forbud mot å hente ut ny torv,
vil føre til at den norske torven blir erstattet av utenlandsk. Disse
medlemmer mener dette er en betimelig advarsel, og mener
at det parallelt med et nasjonalt forbud bør innføres en tilstrekkelig høy
avgift på torv til at andre alternativer vinner i konkurransen.
Komiteen har merket
seg at skogen er den naturtypen i Norge med flest rødlistearter.
Av totalt 2 355 truede arter på rødlista lever 1 122 arter (48 pst.)
utelukkende eller delvis i skog.
Komiteen mener at aktiv bruk
av skogen er en forutsetning for å redusere de norske klimagassutslippene.
Samtidig gir utnyttelse av skogressursene store muligheter for næringsutvikling
og verdiskaping gjennom utvikling av trevirke til nye produkter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er opptatt av at det ikke er en
motsetning mellom å forvalte skogen i et langsiktig og bærekraftig
perspektiv som ivaretar artsmangfoldet, og å utnytte det betydelige potensialet
som skogen representerer i fornybarsamfunnet.
Komiteen har merket
seg at av all skog i Norge er bare 2,4 pst. ordentlig gammel, som
i biologisk forstand betyr mer enn 160 år, og at denne skogen er
særlig rik på naturmangfold, og er hjemmet til mange trua arter. Komiteen understreker
gammelskogens betydning som karbonlager.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne, mener det må tas initiativ overfor skognæringen
for å prioritere frivillig vern av den eldste skogen.
Komiteens medlemmer fra Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre automatisk vern
av skog eldre enn 160 år.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at
det har blitt betydelig mer av døde trær og gammelskog i Norge de
siste 20 årene. Disse medlemmer har også merket seg
at både naturindeksen og Norsk rødliste for arter 2015 viser en
positiv utvikling for artsmangfoldet i skog. Disse medlemmer vil
peke på at Landsskogtakseringen viser at antall dekar gammel skog
økte kraftig fra 1996 til 2012.
Disse medlemmer understreker
at det har blitt flere arter i den norske skogen. Norsk skogbruk
drives på en måte som tar hensyn til det biologiske mangfoldet gjennom miljøsertifiseringen,
som stiller krav til at det blir etablert kantsoner, at det tas
særlig hensyn til f.eks. edellauvskog og at livsløpstrær skal bli stående.
Komiteen har merket
seg at Norge er et av landene i verden med flest ulike arter lav,
og at mange av dem er truet av utryddelse. Komiteen har
merket seg at huldrestry er en relativt storvokst lav som liker
seg best i gammel, fuktig granskog, og som er sterkt trua på den
norske rødlista for arter.
Komiteen mener huldrestry er
et eksempel på en art som trenger ekstra beskyttelse og aktive redningstiltak
i norsk natur.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne mener det bør sørges for at huldrestry
får status som prioritert art, og at det så raskt som mulig utarbeides
en opptrappingsplan over hvilke naturtyper i skog som bør få status
som utvalgt naturtype, og hvilke andre arter som trenger prioritering.
Komiteen er tilfreds
med at regjeringen tar sikte på å revidere forskrift om bærekraftig
skogbruk, slik at også rensk av grøfter der det ikke er etablert
produktiv skog blir forbudt, og imøteser en slik revisjon snarest
mulig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, peker på behovet for å sikre
at skog som har høye verneverdier ikke felles. Flertallet ber
regjeringen vurdere ulike løsninger for å innføre en meldeplikt
for hogst av trær.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike løsninger
for å innføre meldeplikt ved hogst av trær.»
Komiteen har merket
seg at villmarkspregede områder er blitt kraftig redusert i Norge
de siste 100 år, og at rundt år 1900 var nesten halvparten av landet
villmark, mens i dag er kun ca. 10 pst. av landet mer enn 5 km fra
et større teknisk inngrep i naturen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at kun
6 pst. av den produktive skogen ligger i inngrepsfrie naturområder
(INON-områder), og det er derfor viktig at disse skogområdene i
størst mulig grad bevares. Flertallet mener at det
er viktig å bevare de siste villmarkspregede områdene i norsk natur.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til regjeringserklæringen,
hvor det ble varslet at man vil avvikle INON som verktøy i arealpolitikken. Disse
medlemmer vil peke på at INON er beholdt som indikator,
og at miljøverdiene i naturområder uten større tekniske inngrep
skal vurderes i hver enkelt sak på verdi med andre miljøverdier.
Komiteens medlemmer fra Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre INON som
forvaltningsbegrep, og gjeninnføre forbudet mot subsidiering av
skogsbilveier inn i villmarkspregede områder.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at landbruks- og matminister Sylvi Listhaug i 2014 endret forskrift
om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, slik at alle søknader
om tilskudd til skogsbilveier nå blir vurdert ved tildelingen av
midler. INON blir imidlertid fortsatt benyttet i kommunal arealplanlegging.
Det er ingen tvil om at uberørt natur har en stor egenverdi, men dette
medlem mener at INON som forvaltningsbegrep er problematisk, da
dette kriteriet ikke har noen juridisk forankring i lov, det hindrer
lokalt sjølstyre, det har store mangler som indikator, og bruken
av det er et betydelig hinder for næringsutvikling.
Dette medlem viser til at det
i Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring, står at «Inngrepsfrie
naturområder (INON) brukes ikke lengre som verktøy i arealpolitikken». Dette medlem legger
dette til grunn, og forutsetter at regjeringen sørger for at INON
fjernes fra data som skal inngå i det offentlige kartgrunnlaget umiddelbart.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart sørge for
at INON fjernes fra data som skal inngå i det offentlige kartgrunnlaget.»
Komiteen viser til
at hele 24 pst. av de trua artene er avhengige av at det seminaturlige
kulturlandskapet opprettholdes og skjøttes slik det har blitt gjennom
tusenvis av år. Opphør av bruk (slått og beite) med påfølgende gjengroing,
samt intensivering av jordbruksdrift eller endring i arealbruk,
er de viktigste negative faktorene i at vi har hatt et betydelig
tap av det artsrike kulturlandskapet – som også gir tap av viktige
økosystemtjenester, som pollinering.
Komiteen har merket
seg at ordningen med utvalgte kulturlandskap i jordbruket sikrer næringsmessig
skjøtsel og drift gjennom frivillige avtaler, og er et godt eksempel
på et presist virkemiddel som er rettet mot å ivareta et representativt
utvalg av verdifulle norske jordbrukslandskap.
Komiteen viser til en evaluering
fra 2014 som konkluderer med at offentlig forvaltning, grunneiere
og næringsorganisasjoner er fornøyd med forvaltning, prosesser,
tilskuddsnivå og effekter av ordningen.
Komiteen viser til at Stortinget
i forbindelse med behandling av representantforslag om nasjonal
strategi for bier og pollinering, Dokument 8:6 S (2015–2016), vedtok
at «Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme en sak om nasjonal
strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier og andre pollinerende
insekter». Komiteen vil påpeke at en utvidelse av
ordningen med utvalgte kulturlandskap er særdeles viktig også i
denne sammenhengen.
Komiteen viser til at «Utvalgte
kulturlandskap i jordbruket» ble etablert i 2009 og omfatter i dag 22
områder i hele landet. Alle fylker har minst ett utvalgt område.
I disse områdene finnes det svært store biologiske og kulturhistoriske
verdier – fra lyngheier og andre beitemarker til steingjerder og
bygninger. Komiteen viser til at «Utvalgte kulturlandskap
i jordbruket» er et samarbeid mellom miljø- og landbruksmyndighetene,
og ledes av Statens landbruksforvaltning, Riksantikvaren og Miljødirektoratet,
og er basert på frivillige avtaler mellom staten og grunneierne.
Arbeidet med «utvalgte kulturlandskap i jordbruket» er et virkemiddel
som fungerer godt.
Komiteen viser til at 24 pst.
av de trua artene er avhengige av at kulturlandskapet opprettholdes og
skjøttes. Opphør og gjengroing er den største påvirkningsfaktoren
for de fleste trua artene i kulturlandskap.
Komiteen viser til at Miljødirektoratet
anbefaler utvidelse til flere områder, slik at vi får en bedre representativitet
av verdifulle kulturlandskap i Norge. Komiteen ber
regjeringen igangsette et arbeid for å sikre flere «utvalgte kulturlandskap
i landbruket». Å utvide dagens ordning med utvalgte kulturlandskap
vil sikre leveområdene til mange av våre rødlistede arter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det er behov
for langt flere slike områder, og at en ordning som er så populær
i lokalsamfunnene derfor bør utvides.
Komiteen viser til
at det i dag brukes til sammen 12 mill. kroner på ordningen med
utvalgte kulturlandskap over ulike departements budsjetter.
Komiteen har merket seg at regjeringen
i meldingen varsler at det vil foretas en gjennomgang av områder
med truede naturtyper i åpent lavland. Komiteen viser
for øvrig til at en økning i utvalgte kulturlandskap vil bety en
betydelig økning i budsjettet.
Komiteen viser til at bærekraftig
jordbruk er ett av målene med jordbrukspolitikken, og prioriteringene
innenfor jordbruksavtalen bestemmes i de årlige jordbruksforhandlingene.
Komiteenforeslår:
«Stortinget ber regjeringen videreutvikle dagens ordning
med utvalgte kulturlandskap med sikte på å øke antall områder frem
mot 2020».
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med jordbruksforhandlingene
ha som forhandlingsmål at en økt andel av jordbruksavtalens rammer
går til beitetilskudd.»
Komiteen viser til
at om lag 24 pst. av artsmangfoldet er avhengig av at det drives
aktivt beitebruk og at kulturlandskapet holdes åpent. Det er i stor
grad de store beitedyrene som har formet det europeiske kulturlandskapet
over de siste 10 000 år.
Komiteen vil peke på at bruk
av utmark over tid er redusert og at store utmarksareal ligger ubrukt. Komiteen viser
til at en rekke arter, blant annet orkideer, fioler, sopp, mose,
sommerfugler og insekter, er avhengige av dyrehold og beiting.
Komiteen vil understreke behovet
for en variasjon av virkemidler der både vern og bruk inngår i
en fornuftig forvaltning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke
at noen av årsakene til nedgang i artsmangfold i kulturlandskapet
kan være nedlegging av jordbruk, en rovviltpolitikk som vanskeliggjør
beitebruk og en vernepolitikk som legger begrensninger på bruken
av et naturområde, som bidrar til forringelse av naturmangfold i
kulturlandskapet.
Dette medlem vil advare mot å
tro at økte mål for vern av områder i seg sjøl vil bidra til ivaretakelse
av naturmangfold. Med en slik statisk inngang til naturmangfold
risikerer vi det motsatte. Et aktivt jordbruk over hele landet er
i seg sjøl avgjørende for å opprettholde artsmangfold i kulturlandskapet.
Komiteen viser til
at vipe og sommerfuglen heroringvinge begge er arter som er oppført
som «sterkt truet» på den norske rødlista, og at begge artene er
avhengige av aktive tiltak i form av skjøtsel i kulturlandskapet. Komiteen viser
videre til at styvingstrær er viktige levesteder for en rekke truede
arter av sopp og lav, og nå regnes som en sterkt truet naturtype.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne mener det bør sørges for at vipe
og heroringvinge får status som prioriterte arter – og styvingstrær
som utvalgt naturtype, og at det så raskt som mulig utarbeides en
opptrappingsplan over hvilke arter i kulturlandskapet som trenger prioritering.
Komiteen har merket
seg at påvirkningene på naturmangfoldet i fjellet er økende. Planter
og dyr i fjellet er tilpasset ekstreme miljøbetingelser, og det
er lite som skal til før forstyrrelser får negative konsekvenser
for naturmangfoldet.
Komiteen har merket
seg at flere av våre høstbare arter har hatt en negativ utvikling
de siste tiårene, og at trusselbildet er sammensatt. Komiteen viser
til at i 2015 kom begge rypeartene og hare inn på norsk rødliste
for arter. Komiteen understreker at det derfor trengs
gode kunnskapssystemer for å kunne følge med på utviklingen av høstbare
arter, og at disse høstbare artene må få en egen miljøkvalitetsnorm.
Komiteen er positiv til at regjeringen
vil vurdere å lage en egen kvalitetsnorm for villrein, og mener
at også lirype, fjellrype, hare, bever og skogshøns bør få sin egen
kvalitetsnorm i henhold til naturmangfoldloven § 13.
Komiteen foreslår:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en kvalitetsnorm
for villrein, og vurdere kvalitetsnorm for flere utvalgte arter.»
Komiteen har merket
seg omtalen av arbeidet med et økologisk grunnkart, og at regjeringen beskriver
et økologisk grunnkart som kartfestet miljøinformasjon.
Komiteen vil understreke at hovedelementene i
et økologisk grunnkart for Norge består av kartfesting over hele
Norge av:
Forvaltningsprioriterte
naturtyper med NiN-systemet som grunnlag.
Arter, med særlig vekt på arter av nasjonal
forvaltningsinteresse.
Landskapstyper.
Komiteen understreker betydningen
av kunnskap om hvilke habitat/livsmiljø de ulike artene krever.
Kartfesting av arter og naturtyper må kombineres med økt kunnskap
om artenes krav til sitt livsmiljø, deres spredningsevne og hvor
avhengig arten er av bestemte naturgitte lokaliteter.
Komiteen mener at et økologisk
grunnkart er like nødvendig for en kunnskapsbasert natur- og arealpolitikk
som et geografisk grunnkart er for all navigasjon. Komiteen mener
at Artsdatabanken må være sentral i utvikling og drift av et økologisk
grunnkart for Norge.
Komiteen vil peke på at et økologisk
grunnkart ikke er et spesifikt kart, men en samling kartlag som
gir kunnskap om hvor naturtyper og arter forkommer i landet.
Komiteen foreslår:
«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet
med et økologisk grunnkart med naturtyper, arter og landskapstyper.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, vil understreke at arbeidet
med kunnskap om naturen i det økologiske grunnkartet er viktig og
har stort potensial til å virke konfliktdempende i mange planprosesser. Flertallet vil
peke på at det har vært en økt satsing på kunnskap i norsk naturforvaltning
siden 2001.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det bør ferdigstilles
et økologisk grunnkart for Norge med naturtyper, arter og landskapstyper
innen utgangen av 2025.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er opptatt
av at det er behov for et kunnskapsløft for naturmangfold. Norge
er et land med stor naturvariasjon og mange arter. Dette
medlem mener at kartleggingen av artene er under press,
fordi den kunnskapsbaserte naturforvaltningen svekkes av at dagens
kunnskapsgrunnlag er av et begrenset omfang, og at kvaliteten på kartleggingen
ikke er tilstrekkelig for å utøve en objektiv forvaltning.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Senterpartiet, viser til at Artsdatabankens rødlister
for arter og naturtyper og svartelista over fremmede, skadelige
organismer nyter stor tillit, og har blitt viktige verdinøytrale
forvaltningsverktøy. Flertallet mener det er av stor betydning
at disse verktøyene oppdateres jevnlig. Flertallet mener
videre det er viktig å styrke den standardiserte overvåkingen av
natur, blant annet av forvaltningsprioriterte arter og naturtyper.
Flertallet foreslår:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at svartelisten
over fremmede skadelige organismer og rødlistene over truede arter
og naturtyper oppdateres fortløpende slik at alle artsgrupper og naturtyper
gjennomgås hvert femte år.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at regjeringen mener
det er behov for å gjennomgå norsk naturovervåking med sikte på
å sikre et godt kunnskapsgrunnlag med god geografisk dekning.
Disse medlemmer mener at en oppdatering hvert
femte år av rødlistene over truede arter vil kreve store ressurser. Disse
medlemmer viser til at miljøforvaltningen i større grad
vil gå over til jevnlige oppdateringer når ny kunnskap kommer til,
og at det oppdateres digitalt.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at ekspertgruppene som lager grunnlaget for svartelistene og
rødlistene til stadighet må jobbe under sterk tidsnød. Av hensyn
til kvaliteten i arbeidet med svartelisten mener dette medlem at
oppdatering hvert 10. år vil være å foretrekke. I tillegg vil dette
gi en bedre forutsigbarhet i planteskolene og grøntanleggsektoren,
som i dag opplever stor usikkerhet for hvilke planter som vil være
tillatt å benytte.
Komiteen har merket
seg at Naturindeks for Norge er et kvalitativt verktøy for å si
noe om tilstanden i hovedøkosystem som skog, fjell og våtmark.
Komiteen viser til at Naturindeks
er en metodisk sammenstilling og presentasjon av tilgjengelige overvåkingsdata,
der kvaliteten er avhengig av tilgangen på gode data.
Komiteen viser til at naturovervåking
er en langsiktig forvaltningsoppgave som er underlagt prioriteringer
i statsbudsjettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Venstre, vil understreke at datagrunnlaget for Naturindeksen
er tett knyttet til miljøovervåkingen, som er Miljødirektoratets
hovedansvar. Flertallet mener derfor det er naturlig
at arbeidet med Naturindeks ledes av Miljødirektoratet, men vil
understreke viktigheten av at det involveres eksperter med kunnskap
om truede og fremmede arter i dagens organisering.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
Naturindeksen er et av våre viktigste kunnskapsverktøy, og bør lages
og eies av Artsdatabanken. Disse medlemmer mener
det er viktig at Naturindeksen – i likhet med rødlistene for arter
og naturtyper, og svartelisten – blir et kunnskapsverktøy, uavhengig
av miljøforvaltningen.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen overføre ansvaret
for Naturindeksen fra Miljødirektoratet til Artsdatabanken, og gi
Artsdatabanken i oppdrag å utvikle Naturindeksen slik at kunnskap
om truede arter og naturtyper, fremmede arter med høy økologisk
risiko og bestandenes status, reflekteres i indikatorene til Naturindeksen.»
Komiteen viser til
at økosystemtjenesteutvalget i NOU 2013:10 Naturens goder – om verdien av
økosystemtjenester, anbefalte at det bør opprettes et eget forskningsprogram
som kan se på naturmangfold, økosystemfunksjoner og økosystemtjenester,
og sammenhengene mellom disse.
Komiteen mener at kunnskapsgrunnlaget
når det gjelder naturmangfold og økosystemtjenester må styrkes. Komiteen vil
i denne sammenheng framheve at Norges forskningsråd bør bidra til
å etablere en senterordning, som omfatter relevante fagmiljøer,
og som kan gi et nødvendig kunnskapsløft på dette feltet.
Komiteen mener det også er nødvendig
med en styrket økologisk kunnskap om naturens funksjon, status og
utviklingstrender, for å se sammenhengen mellom bevaring av natur
og ivaretagelse av viktige økosystemtjenester som pollinering, karbonlagring,
vannrensing og flomdemping. Komiteen mener dette
vil være avgjørende for å kunne forstå hvilke konsekvenser blant
annet klimaendringer vil kunne ha for natur og samfunn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at økosystemforskning
dekkes av forskningsprogrammet MILJØFORSK. Flertallet viser
til at dette programmet ser alle miljøtemaer med unntak av klima
og marin forskning under ett, noe som er en stor fordel for å se
komplekse miljøproblemstillinger i sammenheng.
Flertallet viser for øvrig til
den vedtatte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (Meld.
St. 7 (2014–2015) og Innst. 137 S (2014–2015)).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen igangsette et nytt
forskningsprogram under Norges forskningsråd, som ser på økosystemfunksjoner
og økosystemtjenester og sammenhenger mellom disse, samt naturmangfoldets
verdier, status og utviklingstrender.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne viser til at det er et mål at
flere skal bli oppmerksomme på verdien av biologisk mangfold, jf.
Aichi-mål nr. 1. I stortingsmeldingen refereres det til en undersøkelse
gjort av Miljødirektoratet, som viser at befolkningens kunnskap
om naturmangfold er begrenset. Disse medlemmer mener
de frivillige natur- og friluftslivsorganisasjonene har kompetanse
og ressurser som kan spille en viktig rolle i arbeidet med å formidle
økt kunnskap om naturmangfold.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innen 2018 gjennomføre
en nasjonal informasjonskampanje for å øke kunnskapen om naturmangfold.»
Komiteen viser til
at kommunene spiller en sentral rolle i arealforvaltningen i Norge,
og er enig i at utforming av gode planer som sikrer en bærekraftig
forvaltning og arealbruk og hindrer tap av naturmangfold, er betinget
av at kommunene har tilstrekkelig saksbehandlingskapasitet, god
naturfaglig kompetanse, kunnskap om naturmiljøet i kommunen og god
forvaltningskompetanse. Komiteen merker seg at regjeringen
vil sikre kommunene tilstrekkelig naturfaglig kompetanse.
Komiteen har imidlertid også
merket seg at hele 61 pst. av landets kommuner ifølge NIVI Analyse
har 0,5 årsverk eller mindre tilgjengelig for å drive samfunnsplanlegging,
mens 32 pst. av kommunene har 0,5 årsverk eller mindre til arealplanlegging,
og at kun 28 pst. av kommunene kan sies å ha et «fagmiljø» for å
ivareta kommunens arealplanlegging.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, er bekymret for
at dette verken sikrer naturmangfoldet eller en effektiv og samfunnsøkonomisk
fornuftig planlegging.
Flertallet mener det i forbindelse
med stortingsmeldingen om kommunereformen bør legges fram en plan
for en styrking av miljøkompetansen og kapasiteten i kommunene.
Flertallet viser til at det i
2008 ble utarbeidet «Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging
i kommunene», og at hele 412 kommuner i dag har vedtatt en klimaplan. Flertallet viser
til en evaluering gjennomført av Vista Analyse i 2014, som viser
at et stort flertall av kommunene er fornøyd med planene, som har
vært realistiske og har bidratt til å nå konkrete klimamål.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne, mener man bør følge samme spor for naturmangfold,
og at det bør lages statlige planretningslinjer for kommunene om
å hindre tap av naturmangfold, både innen generell arealplanlegging,
unngåelse av viktige naturområder, avbøting, restaurering og virksomhetsutøvelse. Dette
flertallet mener kommunene må sette mål og tenke langsiktig
for å bidra til å innfri både lokale og nasjonale naturmangfoldmål.
Dette flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en statlig planretningslinje
for naturmangfoldplanlegging i kommunene.»
Komiteen viser til
at arealendringer fortsatt er den største negative påvirkningen
på natur i Norge, og at kommunene er en viktig samarbeidspartner
for å ta vare på naturmangfoldet.
Komiteen mener det bør legges
bedre til rette for at kommunene på et tidlig stadium i arbeidet med
kommuneplanarbeidet tilegner seg oversikt over naturmangfoldet i
kommunen og får oversikt over hvilken natur kommunen særskilt bør ivareta. Komiteen mener
at gode planprosesser i den enkelte kommune med medvirkning fra
innbyggere, interesseorganisasjoner og lokalt næringsliv, vil styrke
det lokale selvstyret og skape lokal interesse og engasjement i
arbeidet med å ta vare på naturmangfoldet.
Komiteen viser til at regjeringen
vil sette i gang et pilotprosjekt, der utvalgte kommuner prøver
ut kommunedelplan for naturmangfold, og at dette skal gjennomføres
i 2016 og 2017.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at en egen kommunedelplan
for naturmangfold kan være et nyttig verktøy for å avklare interessekonflikter
og lette arbeidet med kommuneplanens arealdel.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil påpeke at miljøfaglig kompetanse og styrkede fagmiljø på dette
i kommunene er et selvstendig argument for at flere kommuner bør
slå seg sammen. Dette flertallet ber om at dette
vektlegges når regjeringen skal vurdere resultatet av kommunereformen
– og legge fram en sak for Stortinget om dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener det er ansvaret
for myndighetene på lokalt nivå å sikre at naturen blir forvaltet
på en god måte, og viser til at kommunene gjennom plan- og bygningsloven
har et svært viktig verktøy for å ta vare på naturmangfoldet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil likevel understreke at det vil
være opp til hver enkelt kommune å avgjøre om kommunen skal utarbeide
en slik kommunedelplan, og vil ikke stille krav om dette.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil sikre kommunene tilstrekkelig naturfaglig kompetanse. Disse
medlemmer mener at større kommuner som følge av kommune-
og regionreformen kan bidra til å skape bredere kompetansemiljøer
også på det naturfaglige området. Disse medlemmer vil
understreke at Norge er kommet langt i tilgjengeliggjøringen av
verktøy og tjenester for formidling om natur og data. Disse
medlemmer vil peke på at regjeringen vil sikre god kvalitet
på data og databaser, og sikre at dette utgjør et sentralt grunnlag
for kommunenes videre arbeid med naturmangfold.