Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Sverre Myrli, Magne Rommetveit, Tone-Helen Toften
og Karianne O. Tung, fra Høyre, lederen Nikolai Astrup, Torill Eidsheim, Nils
Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Hege Jensen,
Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Willfred Nordlund, og fra Venstre,
Abid Q. Raja, viser til at luftfarten spiller en viktig
rolle, og at flytrafikken er sentral i et velfungerende samfunn.
Luftfarten er en del av kollektivtransporten i Norge, og flytrafikken
er helt nødvendig for effektiv mobilitet i og utenfor landets grenser.
Komiteen viser til at Avinors
samfunnsoppdrag er å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett
av lufthavner og flysikringstjenester. Luftfarten skal tilby et
effektivt, sikkert og miljøvennlig transportsystem med god tilkomst for
alle. I tillegg skal transportsystemet dekke samfunnets behov for
transport, og fremme nasjonal og regional utvikling.
Komiteen viser til at Norge er
et langstrakt land, og folk i Norge er avhengige av fly for å komme
seg raskt og effektivt rundt i landet. Komiteen ser
derfor på flyrutene som en viktig del av kollektivtilbudet, ikke
minst i Distrikts-Norge.
Komiteen registrerer at flyselskapene
de senere år tatt viktige grep i mer miljøvennlig retning. Tiltak
som reduserer drivstoffbruken, er bra for luftfartens økonomiske
bærekraft, samtidig som det sparer miljøet for utslipp. Økt bruk av
bærekraftig biodrivstoff er et fremtidsrettet virkemiddel for å
få ned utslippene fra luftfarten. Denne utviklingen bør stimuleres
og intensiveres.
Komiteen er fornøyd med at luftfarten
tar klimaansvar, og at Avinor satser på Biodrivstoff, og på Oslo
Lufthavn, som den første flyplassen i verden er dette nå gjort tilgjengelig.
Avinor har satt av 100 mill. kroner over en 10-årsperiode til satsing
på biodrivstoff, og ser for seg en konkurransedyktig pris i 2020–2025.
Komiteen viser til at flere industrielle
aktører arbeider med å utvikle produksjon av syntetisk biojet. Med
store tilganger på biomasse fra skog har Norge, og Norden, gode
forutsetninger for slik produksjon. Teknologiene er kjente, men
må utvikles videre gjennom storskalaproduksjon. På sikt vil også
alger (mikro og makro) være relevant råstoff for biodrivstoff. Utredninger,
blant annet et felles prosjekt mellom flybransjen og Avinor, viser
at produksjon av biojet er fullt mulig i Norge. Kostnadene for slik
produksjon i oppstartsårene vil ligge høyere enn forventet markedspris
for fossilt brennstoff.
Komiteen mener derfor det er
viktig med insentiver slik at en får fortgang i etablering av bærekraftig
jetdrivstoff i Norge. Økonomisk støtte til produksjon av biodrivstoff
i en oppstartsperiode kan bidra sterkt til utvikling av en ny bioindustri
i Norge, styrke norsk skogindustri, samt gi et viktig bidrag til
en mer klimavennlig luftfart.
Komiteen viser til at Avinor
selv har satt seg mål om at biodrivstoff skal utgjøre 30 prosent
av alt flydrivstoff i 2030.
Komiteen viser til svarbrev fra
departementet datert 21. april 2016, der det vises til at flygninger
innen EU/EØS er omfattet av kvotesystemet for klimautslipp fra luftfarten
og at dette utgjør om lag 80 prosent av utslippene. Klimautslippene
fra innenlands luftfart i Norge er ilagt CO2-avgift.
I henhold til klimaforliket skal også Norge arbeide «for å få inkludert
luftfart i et bindende internasjonalt klimaregime».
Komiteen viser videre til forslagsstillernes forslag
om å foreta en kartlegging av flyplasskapasiteten på det sentrale
Østlandsområdet i et fremtidsperspektiv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Venstre viser i denne sammenheng til svarbrev fra departementet
datert 21. april 2016, der de svarer at denne kartleggingen allerede
er utført som en del av grunnlagsdokumentet til Nasjonal transportplan
2018–2029, som en del av vurderingen for en tredje rullebane ved
Oslo Lufthavn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, mener det er viktig å legge
vekt på å gjøre Oslo Lufthavn til et sterkt knutepunkt for å kunne
utvikle gode sammenhengende rutesystemer som dekker behovene også
i Distrikts-Norge, og hindre trafikkoverføring til utenlandske knutepunkt
som for eksempel København, Stockholm, Amsterdam, London, Frankfurt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
mener Sandefjord og Moss lufthavner er gode lufthavner for sine
regioner, men kan ikke fylle rollen som et nasjonalt luftfartsknutepunkt.
Komiteens medlem fra Venstre vil
ha en luftfart med redusert CO2-utslipp,
og merker seg målsettingene til Avinor om biodrivstoff. Men dette
medlem mener likevel at biodrivstoff ikke vil løse all forurensning
fra fly, og derfor er det riktig å avgiftsbelegge utslipp fra luftfarten. Dette
medlem mener at billettprisene er svært lave, og at en lav
oljepris bidrar til det. Derfor er dette medlem glad
for å ha fått flertall sammen med blant andre Høyre og Fremskrittspartiet
for en miljøavgift på flyreiser, som en del av et grønt skatteskifte
hvor forurensning koster mer, mens det samtidig gis lavere skatt
på inntekt. Dette medlem mener vi trenger betydelig
høyere avgifter på det vi vil ha mindre av, nemlig forurensning
og CO2-utslipp, og langt mindre skatt
på det vi vil ha mer av, nemlig arbeid, bedrifter og miljøvennlig
adferd.
Dette medlem mener luftfarten
bør stimuleres til å ta i bruk mer miljøvennlige energikilder. Både
2. generasjons biodrivstoff og hydrogenløsninger må stimuleres.
I statsbudsjettet for 2016 fikk Venstre gjennomslag for å gi 25 prosent
i rabatt på landingsavgiften for fly som har minimum 25 prosent
biodrivstoff.
Dette medlem viser til Lufthansa,
SWISS, Austrian Airline, Germanwings, Eurowings, Brussels Airlines,
SAS og KLM som har inngått avtaler om biojetdrivstoff. Resultatet
er at disse selskapene som deltar i det grønne skiftet, kommer bedre
ut og vil kunne tilby lavere priser til sine kunder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Venstre og Senterpartiet, viser for
øvrig til budsjettinnstillingen for 2015 (jf. Innst. 13 S (2014–2015),
der komitéflertallet uttalte:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil
påpeke at det haster med å avklare nødvendig areal for tredje rullebane
ved Oslo Lufthavn.»
Flertallet legger fortsatt dette
til grunn.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, mener det er viktig at Norge
har et flytilbud som er riktig dimensjonert og godt tilpasset befolkningens
og næringslivets behov nå og i fremtiden. Behov, reisemønstre og
befolkningssammensetning endrer seg over tid, og luftfartens infrastruktur
må være i kontinuerlig utvikling. Dette flertallet viser
til at Avinor har en forutsigbarhet og frihet til å møte et marked
i endring. Det gjør det mulig å legge rasjonelle og fornuftige investeringsplaner
for fremtiden ut fra forventet markedsutvikling og storsamfunnets
behov. Dette flertallet mener samtidig at det er
en overordnet myndighetsoppgave å vurdere luftfartens samlede behov
og de samlede ressursene i et overordnet perspektiv, også hva gjelder
den infrastruktur som ikke inngår i Avinors portefølje. Dette
flertallet har merket seg svarbrevet fra statsråden hvor
behovet for en tilleggsutredning er nevnt som en mulighet. Dette
flertallet mener det er behov for en uavhengig utredning
som gir en samlet kartlegging av flyplasskapasiteten på det sentrale
Østlandsområdet, hvor blant annet Sandefjord Lufthavn Torp og Moss
Lufthavn Rygge inngår. I denne sammenheng må det også sees nærmere
på de ikke-statlige flyplassenes rammebetingelser og hva som skal
til for å sikre at det også i fremtiden er plass til ikke-statlige
aktører.
Dette flertallet fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en uavhengig kartlegging
av flyplasskapasiteten på det sentrale Østlandsområdet i et fremtidsperspektiv.
I denne sammenheng må det også sees nærmere på de ikke-statlige
flyplassenes plass i norsk luftfart.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener
økt bruk av bærekraftig biodrivstoff er et fremtidsrettet virkemiddel
for å få ned utslippene fra luftfarten. Denne utviklingen bør stimuleres
og intensiveres.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket mellom regjeringen og samarbeidspartiene der
det ble enighet om å redusere startavgiften med 25 prosent for fly
som benytter 25 prosent bærekraftig biodrivstoff, med sikte på å
erstatte denne ordningen med et omsetningskrav for bærekraftig biodrivstoff
i flydrivstoff fra 1. januar 2018.
Dette flertallet vil også vise
til at Enovas fond for klima, fornybar energi og energiomstilling
er nær doblet siden 2013 og nærmer seg 70 mrd. kroner. Avkastningen
fra dette fondet kan også benyttes til å støtte pilotanlegg og teknologiutvikling
knyttet til null- og lavutslippsløsninger for flytrafikken. Innovasjon
Norges miljøteknologiordning er nær tredoblet siden regjeringen
Stoltenberg IIs forslag til statsbudsjett for 2014, og bidrar gjennom
dette til å støtte en rekke bedrifter innenfor miljøvennlig transport,
herunder også produksjon av biodrivstoff.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg kunngjøringen 19. april 2016 fra selskapene Elkem,
Treklyngen, Avinor og energiselskapet Vardar, som nå inngår et samarbeid på
Hønefoss for å utvikle en helt ny verdikjede for industriell produksjon
av trekull og bioolje. Prosjektet kan skape nytt liv for skognæringen på
Follum. Målet med innovasjonsprosjektet «Norwegian Wood» er å utvikle
en helt ny verdikjede for industriell foredling av hele trestokken.
I første omgang vil det bli gjennomført en mulighetsstudie for et
industrielt pilotanlegg for pyrolyseproduksjon av trekull og bioolje
på Follum. I tillegg vil det bli produsert energi til varme og kraftproduksjon.
Prosjektet har fått støtte fra Innovasjon Norge. Flertallet mener dette
er et godt eksempel på at det finnes vilje og kapital til å satse
på produksjon av bærekraftig biodrivstoff i Norge, og mener det
er viktig at myndighetene legger til rette for at det utvikles kommersielle
markeder for produksjon og bruk av biodrivstoff i Norge.
Flertallethar
også merket seg at det pågår spennende teknologiutvikling innenfor
internasjonal luftfart, der man også jobber med elektriske løsninger.
Det er derfor for tidlig å si hvilke teknologiske løsninger som
vil vinne frem i fremtiden. Flertallet vil likevel
påpeke at det er sannsynlig at bærekraftig biodrivstoff vil være
et viktig tiltak for å redusere utslippene fra luftfarten i Norge,
og at Norge har god tilgang på biologiske ressurser og industrielle miljø
som er i stand til å løfte en slik satsing.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om virkemidlene
som i dag finnes for utvikling, produksjon og bruk av bærekraftig
biodrivstoff og andre null- og lavutslippsløsninger, er tilstrekkelige, og
eventuelt foreslå nye konkrete tiltak, slik at luftfarten kan bidra
til utslippsreduksjoner som er nødvendige for at Norge skal kunne
innfri sine utslippsforpliktelser om 40 prosent reduksjon innen
2030 i samarbeid med EU, og melde tilbake til Stortinget i forbindelse
med fremleggelsen av Nasjonal transportplan 2018–2029.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener økt bruk av
bærekraftig biodrivstoff er et fremtidsrettet virkemiddel for å få
ned utslippene fra luftfarten. Denne utviklingen bør stimuleres
og intensiveres. Disse medlemmer mener derfor at
staten må bidra med insentiver slik at en får fortgang i etablering
av bærekraftig jetdrivstoff i Norge. Økonomisk støtte til produksjon
av biodrivstoff i en oppstartsperiode kan bidra sterkt til utvikling
av en ny bioindustri i Norge, styrke norsk skogindustri, samt gi
et viktig bidrag til en mer klimavennlig luftfart. De samfunnsmessige
gevinstene er betydelige, og kan bidra til en sunn vekst for luftfarten
som fremmer konkurransekraft og velferd i et land som er svært avhengig
av god mobilitet nasjonalt og internasjonalt.
Komiteens medlem fra Venstre mener jernbanepolitikk
og luftfartspolitikk er to sider av samme sak. Tog må i mye større
grad erstatte fly innenlands i Sør-Norge. Det er god miljøpolitikk
å utnytte eksisterende infrastruktur på Rygge og Torp, fremfor å
bygge ny rullebane på Gardermoen. Dette medlem mener
at et nytt Intercity-nettverk vil føre til at flyplassene på Rygge
og Torp vil bli knyttet enda tettere opp mot sentrale deler av Østlandet,
og dermed få et utvidet omland. Dette medlem mener
at en sammenkobling av Vestfoldbanen, landets mest trafikkerte jernbanestrekning,
med Sørlandsbanen også vil forkorte reisen til Oslo fra Sør-Vest-Norge.
Derfor mener dette medlem at ny rullebane 3 på Gardemoen
må utsettes utover neste nasjonale transportplan 2018–2029.