Samferdselsdepartementet foreslår i denne proposisjonen en ny lov som reservasjonssystemer for flyreiser mv. Loven gjennomfører forordning (EF) nr. 80/2009 om regler for bruk av edb-baserte reservasjonssystemer og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 2299/89. Hovedformålet med den nye forordningen er å regulerer omsetningen av flybilletter på en måte som er bedre tilpasset de omsetningsformene som brukes i dag enn de kravene som følger av den forordningen den erstatter – forordningen (EØF) nr. 2299/89.

Den foreslåtte loven vil erstatte lov 23. juni 2000 nr. 54 om edb-baserte reservasjonssystemer for passasjertransport mv. («gjeldende reservasjonslov»). Denne loven er gjennomføringslov for forordning (EØF) nr. 2299/89.

Departementet foreslår at lovteknikken fra gjeldende reservasjonslov opprettholdes. Det vil si at forordning (EF) nr. 80/2009 gjøres til lov som sådan – såkalt inkorporasjon.

Siden gjennomføringen av forordning (EF) nr. 80/2009 krever lovendring, følger det av Grunnloven § 26 annet ledd at innlemmelsen av forordningen i EØS-avtalen krever samtykke fra Stortinget. Regjeringen har i Prop. 48 S (2015–2016) tilrådd at Stortinget gir slikt samtykke. De grunnlovsmessige sidene av saken blir ikke behandlet i proposisjonen her.

I proposisjonens kapittel 2 forklares bakgrunnen for lovforslaget. I kapittel 3 vurderes gjeldende rett på området. I kapittel 4 gjøres det rede for høringen departementet har gjennomført i forbindelse med lovforslaget. Det har kommet uttalelse fra 4 høringsinstanser. Det gjøres rede for disse under departementets vurderinger i proposisjonens kapittel 6. I kapittel 5 gjøres det rede for forordningens hovedinnhold.

I kapittel 6 legger departementet fram sine vurderinger av lovforslaget. Departementet legger til grunn at Stortinget i realiteten tok stilling til om det er akseptabelt at forordning (EF) nr. 80/2009 blir norsk rett ved å slutte seg til regjeringens tilråding i Prop. 48 S (2015–2016). Det gis en sammenlikning av gammel og ny forordning. Valg av lovteknikk omtales. Videre vurderes kontroll- og sanksjonsmulighetene lovforslaget medfører.

I kapittel 7 gis merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget.

Det foreslås at loven trer i kraft straks – dels for å innfri norske EØS-rettslige forpliktelser – og dels fordi ikrafttredelsen ikke krever fastsettelse av noen utfyllende forskrifter eller praktiske forberedelser.