Stortingsrepresentantene Jenny Klinge, Per Olaf Lundteigen
og Liv Signe Navarsete fremmet 10. mars 2016 følgende forslag:
«1. Stortinget ber
regjeringen sørge for at Norge trer ut av Schengen-avtalens bestemmelser
om grensekontroll.
2. Stortinget ber regjeringen innføre grensekontroll på
alle norske grenseoverganger, og ber regjeringen fremme forslag
til Stortinget om nødvendige endringer i gjeldende lover.
3. Stortinget ber regjeringen gå i dialog
med de andre nordiske landene for å drøfte muligheten for å reetablere
nordisk grensesamarbeid.
4. Stortinget ber regjeringen utarbeide
en stortingsmelding om alternativer til Schengen-avtalen.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, Vegard Grøslie Wennesland og Lise
Wiik, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich
og fung. leder Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein
og Dagfinn Henrik Olsen, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf
Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til Representantforslag
8:61 S (2015–2016) fra stortingsrepresentantene Jenny Klinge, Per
Olaf Lundteigen og Liv Signe Navarsete om å tre ut av Schengen-avtalens
bestemmelser om grensekontroll samt innføre norsk grensekontroll. Komiteen registrerer
at forslagsstillerne i tillegg ber regjeringen gå i dialog med de
andre nordiske landene for å drøfte muligheten for å reetablere
nordisk grensesamarbeid. Komiteen registrerer videre
at forslagsstillerne ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding
om alternativer til Schengen-avtalen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at formålet med Schengen-avtalen er å gjøre det enklere og
mer effektivt for personer å reise i dette området. I tillegg nyter
norsk eksportindustri store fordeler av en lettere og raskere transport
over landegrensene.
Flertallet er samtidig enig i
at med grensesamarbeid og mer åpne grenser øker risikoen for grenseoverskridende
kriminalitet og illegal innvandring. Avtalen inneholder derfor en
rekke kompenserende tiltak for å bekjempe både grenseoverskridende
kriminalitet og illegal innvandring. Dette omfatter blant annet
reglene om kravene til personkontroll ved ytre grenser. I tillegg
kommer etableringen av et nært operativt politi- og rettslig samarbeid
og samarbeid om visumspørsmål.
Flertallet viser til at Schengen-samarbeidet har
vært under press i forbindelse med en økt migrasjonsstrøm. Fravær
av en nasjonal grensekontroll betinger kontroll ved Schengens yttergrenser. Flertallet konstaterer
at grensekontrollen ved Europas yttergrense i dag ikke er tilstrekkelig.
På denne bakgrunn har flertallet forståelse for at
regjeringen på lik linje med andre EU-land, har tatt i bruk Schengen-regelverkets
bestemmelser om å gjeninnføre midlertidig personkontroll på indre
grenser.
Flertallet viser videre til at
EU arbeider med å utforme ulike tiltak for å sikre at medlemsland
som har utfordringer med sine yttergrenser, kan settes i stand til
å håndtere disse. Dette innebærer blant annet et forslag som utvider
mulighetene for EUs grensekontrollbyrå, Frontex, til å bistå medlemslandene med
å overholde sine forpliktelser når det gjelder grensekontroll. Videre
skal EU-parlamentet behandle et forslag om nye regler for forsterket
yttergrensekontroll. Disse reglene vil innebære at EU-borgeres identitet
skal kontrolleres mer nøye, samt sjekkes mot aktuelle registre for
å avdekke kriminell aktivitet. EU ønsker at ny avansert teknologi
skal tas i bruk for å få på plass raske og effektive grensepasseringer, samtidig
som sikkerheten ved grensene skal styrkes.
Flertallet ber regjeringen i
forhandlingene med de europeiske landene jobbe for en tilfredsstillende
yttergrensekontroll, og understreker betydningen av kontroll med
yttergrensene for å hindre ukontrollerte sekundærbevegelser i Europa.
Flertallet vil videre vise til
at dersom Norge trer ut av Schengen-samarbeidet, vil kostnadene
ved grensekontrollen øke. I tillegg vil Norge miste tilgangen til
Schengens informasjonssystem som er en viktig kilde for informasjonsutveksling
med tilsvarende myndigheter i alle andre Schengen-stater. På denne bakgrunn
vil politiets evne til å avdekke, forebygge og hindre organisert
kriminalitet reduseres, og vår sikkerhet vil kunne svekkes. Flertallet understreker
at den delen av Schengen-avtalen som regulerer politisamarbeid,
er av avgjørende betydning for nasjonal sikkerhet.
Flertallet viser til at gjeninnføring
av grensekontroll vil innebære konkurranseulemper for norsk næringsliv
og økonomi.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at en god grensekontroll er en forutsetning for å ha bedre kontroll
med hvem som kommer til landet. Grensekontroll er et verktøy for
effektivt å kunne stoppe personer som ikke har adgang til riket
eller personer som har til hensikt å begå kriminalitet. I tillegg
får staten økt kontroll med hvem som til enhver tid befinner seg
innenfor landets grenser. Dette medlem mener at en
god grensekontroll er helt nødvendig for å kunne hevde statlig suverenitet.
Dette medlem vil fremheve at
Senterpartiet stemte mot Schengen-avtalen begge gangene den ble behandlet
i Stortinget, både våren 1997 og våren 1999. Senterpartiet mente
ikke at et nei til Schengen-avtalen innebar at den nordiske passunionen
nødvendigvis måtte opphøre.
Dette medlem viser til at Norge,
som Schengen-medlem, er en del av et område med felles yttergrense
og indre reisefrihet. Dette forutsetter at alle deltakerne anvender
og gjennomfører det felles regelverket på en effektiv og forsvarlig
måte. Dette medlem vil fremheve at Senterpartiet
lenge har pekt på at yttergrensekontrollen i store deler av Schengen-området
har vært for svak, og at forutsetningen for indre reisefrihet således
ikke har vært til stede. Dette medlem registrerer
at de siste måneders situasjon har ført til at mange nå ser at denne
forutsetningen har sviktet. Yttergrensene har enkelte steder brutt
sammen, og på grunn av passfriheten finnes det ikke kontroll på
hvem som passerer grensene mellom avtalelandene.
Dette medlem understreker at
de landene som har Schengen-yttergrense, har et ansvar for å håndheve
denne. Dette medlem viser til at flere medlemsland
ikke klarer å oppfylle de forpliktelsene de er pålagt. Dette
medlem mener derfor at avtalen i realiteten er en nullitet,
og at landene må finne alternativer. Dette medlem vil
derfor fremheve at nasjonal grensekontroll er et nærliggende virkemiddel.
Dette medlem registrerer at det
er betydelig debatt i Schengen-landene om avtalens fremtid. Flere av
landene har midlertidig suspendert avtalen og innført egen grensekontroll.
I henhold til dagens regelverk kan dette kun gjøres tidsbegrenset,
og oppad begrenset til 6 måneder. For flere medlemsland utløper denne
perioden i mai 2016.
Dette medlem understreker at
Schengen-samarbeidet er et saklig avgrenset område innenfor EUs
samarbeid om justis- og innenrikssaker. Også utenfor dette feltet
har Norge og EU sammenfallende utfordringer og interesser og et
gjensidig ønske om å samarbeide på mange saksområder. Det finnes
derfor etter hvert en rekke avgrensede avtaler om samarbeid mellom
Norge og EU.
Dette medlem viser til at Norge
inngikk en samarbeidsavtale med Europol (EUs organisasjon for politisamarbeid)
i 2001. Avtalen gir adgang til et praktisk samarbeid mellom norsk
politi og Europol, blant annet gjennom utveksling av informasjon
og utplassering av politisambandspersonell. En tilsvarende avtale
ble inngått i 2004 med Eurojust (EUs samarbeid mellom nasjonale
påtalemyndigheter). Dette medlem viser til at Norge
er tilsluttet EUs konvensjon om gjensidig bistand i straffesaker,
og har også inngått en avtale om overlevering av lovbrytere. Av
andre viktige tilknytningsavtaler til EUs samarbeid på justis- og
innenriksområdet kan nevnes Lugano-konvensjonen, som gjelder fullbyrdelse
av dommer i sivile saker, Prüm-avtalen (om forbedret informasjonsutveksling
mellom ulike lands politietater) og CEPOL (europeisk samarbeid om
politiutdanning). Dette medlem understreker at disse
avtalene skal videreføres, noe som bør kunne gjøres selv om Norge
skulle tre ut av grensesamarbeidet.
Dette medlem viser til at Storbritannia
og Irland også har en særlig stilling i EUs justis- og innenrikssamarbeid.
De deltar i utgangspunktet ikke i samarbeidet på asyl- og migrasjonsfeltet,
og heller ikke i Schengen-samarbeidet. De har imidlertid muligheten
til å delta på visse områder etter eget ønske. Dette medlem mener
at Norge burde se på denne modellen som et alternativ til Schengen-avtalen.
Dette medlem vil understreke
at moderne teknologi gjør at grensekontroll ikke behøver å være særlig
inngripende, tidkrevende eller til ulempe for dem som passerer grensene.
Sikkerhetskontrollen kan ta lengre tid enn en passkontroll. Slike
hensyn kan derfor ikke tillegges vekt i vurderingen av om avtalen
bør bestå eller ikke.
Dette medlem er ikke enig i at
gjeninnføring av nasjonal grensekontroll vil innebære konkurranseulemper
for norsk næringsliv og økonomi. Som flertallet viser til, vil EU
ta i bruk avansert teknologi for å få på plass raske og effektive
grensepasseringer. Dette medlem vil understreke at
Norge også kan benytte slik teknologi for å sikre lett og rask transport over
landegrensene.
Dette medlem viser til at målet
med å gjeninnføre grensekontrollen også for reisende fra Schengen-land
er hensynet til rikets sikkerhet, å forebygge grenseoverskridende
kriminalitet og å få bedre kontroll med hvem som kommer til og hvem
som oppholder seg i riket. Dette medlem mener derfor
at Norge bør tre ut av de delene av Schengen-avtalen som omhandler
grensekontroll.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
sørge for at Norge trer ut av Schengen-avtalens bestemmelser om
grensekontroll.
2. Stortinget ber regjeringen innføre grensekontroll på
alle norske grenseoverganger, og ber regjeringen fremme forslag
til Stortinget om nødvendige endringer i gjeldende lover.
3. Stortinget ber regjeringen gå i dialog
med de andre nordiske landene for å drøfte muligheten for å reetablere
nordisk grensesamarbeid.
4. Stortinget ber regjeringen utarbeide
en stortingsmelding om alternativer til Schengen-avtalen.»
Justiskomiteen sendte utkast til innstilling
til utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse 10. mai 2016. Utenriks-
og forsvarskomiteen opplyste i brev av 18. mai 2016 at den sluttet
seg til justiskomiteens utkast til innstilling og ikke hadde ytterligere merknader.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge
trer ut av Schengen-avtalens bestemmelser om grensekontroll.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen innføre grensekontroll på
alle norske grenseoverganger, og ber regjeringen fremme forslag
til Stortinget om nødvendige endringer i gjeldende lover.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen gå i dialog med de
andre nordiske landene for å drøfte muligheten for å reetablere
nordisk grensesamarbeid.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding
om alternativer til Schengen-avtalen.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:61 S (2015–2016) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jenny Klinge, Per Olaf Lundteigen og
Liv Signe Navarsete om å tre ut av Schengen-avtalens bestemmelser
om grensekontroll samt innføre norsk grensekontroll – vedlegges
protokollen.
Oslo, i justiskomiteen, den 31. mai 2016
Anders B. Werp | Hårek Elvenes |
fung. leder | ordfører |