Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at vurderingen av at det statlige tilsynet også omfatter kommunens bruk av økonomiske reaksjonsmidler, innebærer at merknad til § 16 i Prop. 98 L (2011–2012), der det heter at «Fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet etter barnehageloven § 9 vil etter lovforslaget ikke omfatte kommunens virksomhet etter § 16 tredje ledd», ikke lenger vil være gjeldende for forståelsen av §§ 9 og 16.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til reglene om bruk av kommunale tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager fra 1. januar 2013. Formålet var å sikre at det kommunale tilskuddet og foreldrebetalingen ble benyttet til formålet, og at midlene kom barna i barnehagen til gode. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av dette, samtidig som rettssikkerheten til de ikke-kommunale barnehager ivaretas.

Regjeringen viser til en rapport fra Agenda Kaupang fra 2013 om erfaringene med likebehandling av kommunale og private barnehager, som viser at utvalgte kommuner ikke har benyttet reglene om avkorting av tilskuddet. Videre hevdes det at det dermed er en fare for at tilskuddet ikke brukes i tråd med formålet. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til at eksempelvis Nesodden kommune tapte i retten, da de mente det var rimelig å avkorte tilskudd som følge av at en privat barnehage hadde færre uker årlig åpningstid enn kommunale. Noe kommunen oppfattet at burde være et rimelig grunnlag for avkorting, og som disse medlemmer vil si seg enige i.

Disse medlemmer mener at saken fra Nesodden alene viser behov for å gjennomgå reglene som skal sikre at det offentlige tilskudd sammen med foreldrebetalingen blir brukt i tråd med formålet og kommer barna i barnehagen til gode, og fremmer forslag i tråd med det:

«Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av erfaringene knyttet til den økonomiske likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Forutsetningen om at likebehandling økonomisk, parallelt skulle bety likt tilbud vises gjennom bl.a. «Nesodden-saken» og åpningstider, at ikke praktiseres. Det samme gjelder f.eks. også krav til personellressurser, opptak av barn og kommunenes mulighet til å lage gode og felles ordninger for overgang mellom barnehage og skole.»

Disse medlemmer viser videre til at tilskuddsprosenten til ikke-kommunale barnehager i år er økt fra 98 til 100 pst., og at den beregnede kostnad er på 180 mill. kroner. Dette ble foreslått av regjeringen på tross av at Telemarksforskning har påvist at private kommersielle barnehager allerede hadde høyere inntekter og lavere kostnader, særlig knyttet til personalutgifter. Disse medlemmer mener at full likebehandling av tilskudd må forutsette muligheter for å stille krav til likebehandling på kvalitet, og at utgifter som refunderes skal gjenspeile faktiske utgifter. Dette i tråd med ideen om at våre fellesressurser brukes til beste for barna, at kommunene gis mulighet til å styre og utvikle sitt barnehagetilbud til innbyggerne, og at målene om kvalitet og bemanningsnorm 1:3 og 1:6 innen 2020 ivaretas. Disse medlemmer mener at dette også bør være en del av det tilsynsansvaret fylkesmannen skal ha.