I samsvar med de foran nevnte utfyllende regler, og
i tråd med presidentskapets anmodning av 26. mars 2009 om å avgi
innstillingen i forlengelsen av årets lønnsoppgjør, har kommisjonen
2. juni i år lagt fram sin innstilling for Stortingets presidentskap med
følgende begrunnelse:
«Stortingets lønnskommisjon legger med dette fram
sitt forslag gjeldende fra 1. mai 2016.
Lønnskommisjonen
har i likhet med tidligere år innhentet opplysninger fra flere hold
for å kartlegge lønnsutviklingen i norsk arbeidsliv, både fra privat og
offentlig sektor. Videre har kommisjonen merket seg den enighet
det har vært om nivået på årets oppgjør.
Lønnskommisjonen
har i tidligere år beregnet økningen i godtgjørelsen på bakgrunn
av resultatene av lønnsoppgjørene. Kommisjonen har i tidligere innstillinger
påpekt at den er usikker på langtidsvirkningen av en slik praksis
og at denne ikke nødvendigvis vil fange opp den alminnelige lønnsutvikling
på bakgrunn av lønnsglidning og andre faktorer utenfor fellesoppgjøret.
På denne bakgrunn gjennomførte kommisjonen i 2015 et arbeid der
det ble sett på lønnsutviklingen til stortingsrepresentanter og
regjeringsmedlemmer sett i forhold til den alminnelige lønnsutviklingen
samt sentrale ledergrupper i staten. Kommisjonen bestilte i den
sammenheng statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Kommisjonen
påpekte i innstilingen for 2015 at den merket seg de resultatene
som kan leses ut fra statistikken bestilt fra SSB, herunder at det
har utviklet seg en avstand over tid mellom sentrale ledergrupper
i staten og stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Kommisjonen
ga i innstillingen for 2015 uttrykk for at det var hensiktsmessig
at funnene i materialet bestilt av SSB kunne danne grunnlaget i
videre diskusjoner og i kommisjonens årlige arbeid. Kommisjonen
varslet at man i kommende lønnsoppgjør ville komme tilbake til hvordan
avstanden i lønnsutvikling burde håndteres.
Lønnskommisjonen
har tatt med seg disse funnene i arbeidet med årets innstilling.
I lang tid har kommisjonen hovedsakelig lagt vekt på den beregnede årslønnsveksten
for lønnsmottakere i Norge når justeringen i godtgjørelsen skal
foretas. Lønnsjusteringene har over tid i liten grad reflektert
lønnsglidningen i tariffperioden og relevante lønnsmessige endringer
som har skjedd i forhold til særlig sammenlignbare grupper. Dette
er en systematisk svakhet som har bidratt til en utilsiktet mindrelønnsutvikling.
Lønnskommisjonen
legger ved årets vurdering til grunn at undersøkelsen viser en mindrelønnsutvikling
i forhold til ansatte på lederlønnsregulativet i staten, avdelingsdirektører,
ekspedisjonssjefer og departementsråder i departementene på 10 –
15 % i perioden 1999 til 2013. Lønnskommisjonen er av den oppfatning
at en slik systematisk mindrelønnsutvikling, som ikke er tilsiktet,
er uheldig. Særlig gjelder det i forhold til regjeringsmedlemmene,
som er øverste ledere i de samme departementene som sammenligningsgruppene
arbeider i. Lønnskommisjonen mener det er grunn til å arbeide for
å snu denne utviklingen.
Lønnskommisjonen anser det
naturlig at godtgjørelsen til henholdsvis statsminister og regjeringsmedlemmer
over tid bør ligge på et slikt nivå at den reflekterer det ansvaret
som til enhver tid tilligger medlemmer av regjeringen, herunder
statsminister. Lønnskommisjonen er av den oppfatning at det er uheldig
at denne gruppen har falt så vidt langt bak lønnsutviklingen til
ledere i staten.
I innstillingen for 2015 konkluderte
lønnskommisjonen med at den ikke fant grunn til å foreta endringer
i beregningsmåten for godtgjørelsen. Det ble vektlagt at partene
i lønnsoppgjøret for 2015 i så vel privat som offentlig sektor tok
hensyn til den daværende økonomiske situasjonen og at partene viste moderasjon.
Dette hensynet gjør seg i enda større grad gjeldende ved årets regulering.
Lønnskommisjonen vil fremheve at samfunnsutviklingen siste år med
økende arbeidsledighet og synkende oljepriser har bidratt til et
enda mer moderat lønnsoppgjør i 2016 enn tidligere år. Selv om det
er lønnskommisjonens oppfatning at godtgjørelsen til regjeringens medlemmer
over noe tid bør oppjusteres for å komme i bedre samsvar med sammenlignbare
lederlønninger i staten, anser kommisjonen at 2016 ikke er det rette
tidspunktet for å heve godtgjørelsen noe utover den gjennomgående
rammen på årets oppgjør, som er på 2,4 prosent.
Lønnskommisjonen
er innforstått med at stortingspresidenten får samme godtgjørelse
som statsministeren og at de øvrige presidenter og komitélederne
tilstås et prosentvis tillegg til sin godtgjørelse.
Stortingets
lønnskommisjon foreslår at de godtgjørelser som omfattes av kommisjonens
mandat fastsettes med virkning fra 1. mai 2016 til:
Stortingsrepresentanter | kr 906 928 per år |
Regjeringsmedlemmer | kr 1 294 216 per år |
Statsminister | kr 1 593 242 per år |
Innstillingen er enstemmig.»