Komiteen viser til at regjeringen i kapitlet om trygge familier og godt foreldreskap omtaler verdien av generell familiepolitikk, primærhelsetjenestens betydning for familiene, barneverntjenesten, samt samliv og foreldreskap, herunder samlivskurs og foreldreveiledning.

Komiteen viser til at regjeringen blant annet vil etablere en nettbasert, interaktiv, lett tilgjengelig og kunnskapsbasert rådgivningstjeneste for foreldre, styrke og utvikle tidlig innsats og forebygging for å hindre uheldig utvikling hos den enkelte og gjøre familiene i stand til å mestre egen tilværelse, videreføre programmet Nurse-Family Partnership, starte en gjennomgang av alle foreldrestøttende tiltak og programmer fra offentlige og private tjenesteytere som mottar offentlig støtte, igangsette en evaluering av samlivskurs med offentlig støtte, utvikle helsestasjonene som en av de viktigste familienære tjenestene, styrke arbeidet for barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, samt forenkle og klargjøre opplysningsplikten mellom barnevernet og andre tjenester og sikre bedre koordinering og samordning i de kommunale familienære tjenestene.

Komiteen støtter dette.

Komiteen viser til at barneverntjenesten har som en viktig oppgave å sørge for at barn og unge får medvirke i alle forhold som berører dem, og at det tilrettelegges for samtaler med barn.

Barnesamtalen er viktig for å ivareta barnets rett til å få informasjon, å si sin mening og å være med i beslutningsprosessen. På bakgrunn av blant annet en rapport fra Folkehelseinstituttet om samtaler med barn, utvikler Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet en faglig veiledning til familieverntjenesten om samtaler med barn både i mekling og i andre familiesaker. Komiteen er tilfreds med at regjeringen har støttet arbeidet med å implementere barnesamtalen i 30 kommuner i Aust- og Vest-Agder, og at fylkesmannsembetet i tre år har fått støtte for å tilby kommunale faggrupper kurs i samtale med barn om vold og overgrep.

Komiteen understreker at et godt samarbeid mellom den regionalt organiserte familieverntjenesten, statlig og kommunalt barnevern og andre tjenester, er viktig. Et uttalt mål i samarbeidet mellom familievern og barnevern er å øke kvaliteten for brukerne innenfor begge tjenestene. Familieverntjenesten har metoder og kompetanse som er til nytte for barn og familier i krise. Komiteen mener at en videreutvikling av samarbeidet mellom de to tjenesteområdene vil være forebyggende for familier i risikosonen og i mange tilfeller kan forhindre omsorgsovertakelse. Komiteen viser til at Stortinget har bedt regjereringen utrede hvordan familievernet i større grad kan arbeide forebyggende i samarbeid med kommunale tjenester, og komiteen ser frem til at regjeringen følger opp dette på egnet måte.

Komiteen peker på at risikofaktorer som kan føre til en uheldig utvikling hos et barn, må oppdages og kartlegges så tidlig som mulig, og følges opp med gode tiltak av barnevernet og andre tjenester. Små barn er mer påvirkelige og mottakelige for hjelp enn eldre barn. Jo tidligere hjelpetiltak settes inn, desto bedre er prognosen for en positiv utvikling, både for familien og barnet, slik at omsorgsovertakelse kan unngås. Flertallet viser til regjeringens innsats for å styrke arbeidet for barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, og til oppdraget som Regionssenteret for barn og unges psykiske helse (RBUP) Øst og Sør har fått i oppgave å kartlegge og gi anbefaling for virksomme og kvalitetssikrede utredningsmetoder. En kunnskapsoversikt over virksomme intervensjonsmetoder for utsatte sped- og småbarn skal være ferdig våren 2016.

Komiteen viser til at alle offentlige tjenester og instanser, og en rekke profesjonsutøvere, har en lovpålagt plikt til å gi opplysninger til barnevernet ved alvorlig bekymring for et barn. Komiteen støtter at det i tiltaksplanen til denne meldingen foreslås at opplysningsplikten til barnevernet skal forenkles og klargjøres. Formålet med dette er å øke ulike myndigheters og yrkesutøveres oppmerksomhet om, forståelse for og etterlevelse av opplysningsplikten til barnevernet.

Komiteen viser til at i tilfeller hvor foreldrene går fra hverandre, er det viktig å sikre et godt tilbud slik at barna ikke påvirkes langvarig på en negativ måte. Det må legges til rette for at barna blir sett og får den støtten de trenger i en vanskelig situasjon. Komiteen viser til at familieverntjenesten har mange tilbud om hjelp og støtte for barn etter samlivsbrudd, og en rekke skoler og helsesøstre tilbyr samtalegrupper. Komiteen ønsker også å vise til et avsluttet prosjekt hvor et program med samtalegrupper for familier med store samarbeidskonflikter, kalt PIS-grupper (Program for implementering av samtalegrupper for skilsmissebarn), har vært svært vellykket. I prosjektet samarbeidet familievernkontorer med skolehelsetjenesten, og erfaringer fra prosjektet gir støtte til planen om tettere samarbeid mellom familievernkontorene og kommunale tjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primære helsetjeneste – nærhet og helhet, hvor regjeringen varsler at helsestasjons- og skolehelsetjenesten fortsatt skal styrkes gjennom en økning av kommunens frie inntekter. Flertallet mener alle barn skal ha mulighet til og enkelt kunne ta kontakt med helsesøster for å få hjelp og veiledning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker betydningen av at helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten styrkes systematisk og offensivt gjennom de årlige budsjettene. Dette medlem mener det er helt nødvendig å øremerke midler til disse tjenestene, og viser til at det som følge av Innst. 11 S (2015–2016) ble øremerket 100 mill. kroner til skolehelsetjenesten utover det som ble tildelt kommunene som frie midler gjennom Prop. 1 S (2015–2016). Dette medlem understreker at det er viktig at tildelingen i sin helhet øremerkes til disse viktige lavterskeltilbudene inntil tjenestene er på riktig nivå med tilstrekkelig bemanning. Dette medlem ønsker en bindende bemanningsnorm for antall ansatte i skolehelsetjenesten og viser til at regjeringen som følge av Innst. 315 S (2014–2015), jf. Dokument 8:54 S (2014–2015) skal utrede en slik norm.

Komiteen er svært opptatt av at familier skal være trygge på sin rolle som familie. Samtidig er det viktig for samfunnet å fange opp når familier er utrygge, det være seg ved økonomiske utfordringer eller helsemessige utfordringer, og da spesielt der det er barn involvert. Mange instanser er klar over sitt ansvar i å kartlegge eventuelle barn som lider på grunn av at omsorgspersoner har ulike utfordringer. Men allikevel ser en at barn ikke blir sett og godt nok ivaretatt ved de ulike utfordringer foreldre står i. Derfor må en hele tiden tenke familien under ett når sykdom, økonomiske utfordringer der en søker sosialhjelp eller andre problem, dukker opp for familien.