Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Sverre Myrli, Magne Rommetveit, Tone-Helen Toften
og Karianne O. Tung, fra Høyre, lederen Nikolai Astrup, Torill Eidsheim, Nils
Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Hege Johnsen,
Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre,
Abid Q. Raja, viser til at Samferdselsdepartementet i denne
proposisjonen legger frem forslag om bompengefinansiering for E6
på strekningen Kolomoen–Moelv. Utbyggingen vil skje i regi av Nye
Veier AS.
Komiteen viser til at Nye Veier
ble opprettet 1. januar 2016 som et nytt statlig infrastrukturselskap,
med mandat til å se på nye løsninger og hvordan man for fremtiden
kan bygge infrastruktur på en rimeligere og mer effektiv måte. Komiteen viser til
at strekningen E6 Kolomoen–Moelv er del av strekningen E6 Kolomoen–Ensby,
og er én av fire strekninger som er lagt inn i selskapets portefølje. Nye
Veier AS har prioritert utbyggingsrekkefølge for disse prosjektene,
og denne strekningen er en av de høyest prioriterte.
Komiteen viser til at strekningen
E6 Kolomoen–Brumunddal er prioritert i Nasjonal transportplan 2014–2023
(NTP).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til at prosjektet er fullfinansiert i planperioden, noe som indikerer
en oppstart helt mot slutten av planperioden. Flertallet merker
seg videre at prosjektet som fremmes i proposisjonen, er utvidet
frem til Moelv. Flertallet merker seg at strekningen
planlegges åpnet for trafikk i 2021, og at det medfører at et lengre
prosjekt enn planlagt i NTP nå vil kunne åpnes før det var planlagt
oppstartet i gjeldende NTP. Flertallet er svært fornøyd
med at strekningen dermed er betydelig fremskyndet.
Komiteen viser til
at strekningen er ferdig regulert i gjeldende kommuner og fylket.
Dette gjør at utbyggingen av strekningen raskt kan igangsettes av Nye
Veier AS.
Komiteen viser til at strekningen
er 42,7 km lang og går igjennom kommunene Stange, Hamar og Ringsaker
i Hedmark fylke. Alle kommunene og Hedmark fylkeskommune har behandlet
forslaget til bompengefinansiering og har sluttet seg til dette.
Komiteen viser til at strekningen
er svært trafikkert og er en viktig hovedferdselsåre nordover mot Trondheim,
som knytter Sør- og Østlandet sammen med Midt- og Nord-Norge. Strekningen
består av mye nærings- og godstrafikk som vil ha stor glede av at
kapasiteten og effektiviteten på strekningen nå økes.
Videre viser komiteen til at
en utbygging av strekningen også vil være viktig for å styrke både transport-
og samfunnssikkerhet. Slik strekningen ligger i dag med to felt
og midtdeler, har den tidvis vært utfordrende for blålysetatene
og utrykningskjøretøy. Komiteen ser med glede frem
til at dette nå utbedres. Komiteen viser til at det
er lagt til grunn sammenhengende firefelts standard på hele strekningen. Komiteen merker
seg at det planlegges fartsgrense 110 km/t på hele strekningen,
unntatt mellom kryssene ved Kåterud og Vien. Komiteen mener det
er en fordel å ha en enhetlig fartsgrense på hele strekningen og
vil be departementet i samråd med Nye Veier AS om å foreta en ny
vurdering av dette.
Videre viser komiteen til proposisjonens
bompengeopplegg, og slutter seg til dette.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser videre til Innst.
2 S (2015–2016), vedtak 71, der det blant annet står:
«Regjeringen bes snarest mulig og senest i statsbudsjettet
for 2017 vurdere andre alternative innretninger for å oppnå lavere
finansierings- og innkrevingskostnader i tråd med intensjonen i
bompengereformen. Grunnlaget for å redusere beregningsteknisk rente
og en vurdering av statlige lån til etablerte og nye bompengeprosjekter
inngår i vurderingen.»
Flertallet viser videre til at
det i de lokalpolitiske vedtakenes punkt 5 kommer klart frem at
et eventuelt økt økonomisk handlingsrom ønskes benyttet til lavere
takster. Flertallet deler den lokalpolitiske innstillingen,
og mener at et eventuelt økt handlingsrom på prosjektet må komme
bilistene til gode gjennom reduserte bomtakster eller raskere nedbetalingstid.
Komiteen merker seg
Samferdselsdepartementets vurdering av at det som hovedregel ikke
skal etableres bom på sideveiene. Komiteen vil således oppfordre
til at man i størst mulig grad unngår plassering av bomstasjoner
på sideveier, slik det er omtalt i proposisjonen. Komiteen vil
derfor be departementet i lys av muligheten for reduserte bompengesatser
ved en lavere beregningsteknisk rente, vurdere om tiltak på sideveiene
heller bør gjennomføres i etterkant, dersom trafikklekkasjen blir
større enn forventet.
Videre viser komiteen til at
det er lagt til grunn en lånerente på 5,5 pst. for finansiering. Komiteen merker
seg departementets forslag til romertallsvedtak 2 i proposisjonen,
der departementet gis fullmakt til å forhandle med bompengeselskapet
om finansieringsordningen. Komiteen presiserer viktigheten av
at det forhandles om lavest mulig rente slik at bomtakstene blir
så lave som mulig, og viser til at bompengereformen med færre og
større bompengeselskaper kan styrke bompengeselskapets forhandlingsposisjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det nyopprettede veiselskapet Nye Veier AS har som
mål blant annet å bidra til en mer helhetlig utbygging av trafikksikre
riksveger og større kostnadseffektivitet ved utbyggingen av infrastruktur.
Komiteen viser til
at kostnadsutviklingen ved bygging av infrastruktur er høy, og at
det er viktig å finne løsninger for å redusere denne.
Komiteen merker seg at det i
prosjektet er lagt opp til 11 store kryss, hvorav 5 forbi Hamar.
Det er stilt spørsmål ved om alle er nødvendige, blant annet fra
Nye Veier AS etter at selskapet overtok prosjektet ved årsskiftet. Komiteen vil
vise til at færre kryss både kan gi en mer oversiktlig motorvei,
lavere kostnader og reduserte naturinngrep ved bygging. Komiteen mener
at prosjektbeskrivelsen som er gitt i denne proposisjonen, ikke
skal være til hinder for at Nye Veier AS i samråd med Samferdselsdepartementet
og lokale myndigheter kan se på muligheten for å redusere antall
kryss, dersom det kan gi et bedre og mer kostnadseffektivt prosjekt.
Komiteen viser også til at Nye
Veier AS har søkt fravik på strekningen Kåterud–Arnkvern–Nydal for
å kunne få fartsgrense 110 km/t på hele strekningen. Komiteen viser
videre til at statsråden etter at proposisjonen er fremlagt har
opplyst Stortinget om at Nye Veier AS nå opplyser at de har fått
nødvendige dispensasjoner, og komiteen ser positivt
på at man med dette får en enhetlig og tilpasset fartsgrense på hele
strekningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener videre at det
i dette prosjektet bør kunne legges en rentesikkerhet til grunn
som er mer i tråd med det som kan forventes i denne type prosjekt.
Ut fra dagens markedssituasjon vil en beregningsteknisk rente på
5,5 pst. virke unødvendig høyt selv når en samlet risikovurdering
legges til grunn. Disse medlemmer mener totaliteten
i finansieringsplanen vil være tilstrekkelig robust selv med en
lavere beregningsteknisk rente.
Disse medlemmer vil peke på at
dersom det legges til grunn en lavere beregningsteknisk rente, kan
det åpnes for lavere takster, kortere nedbetalingstid, eller en
utvidelse av prosjektet, noe som vil gi mer vei for pengene. I dette
prosjektet kan det også være hensiktsmessig å se på den belastningen
som bompunktene på sideveiene (fv. 84) medfører. Disse medlemmer viser
til lokalpolitiske vedtak i Hedmark og Akershus fylkeskommune og
kommunene Stange, Hamar og Ringsaker. Samtlige vedtak fra det lokalpolitiske
nivået uttaler at dersom økonomien i prosjektet blir vesentlig gunstigere
enn det som er lagt til grunn i finansieringsanalysen, forutsettes
det at takstene ved oppstart av innkrevingen for E6 Kolomoen–Moelv
kan settes lavere enn det som er beregnet i finansieringsanalysen
med lånerente 5,5 pst. Endelig takst- og rabattsystem skal legges
frem for lokalpolitisk behandling i god tid før innkrevingen tar
til.
Komiteen legger til
grunn at det oppnås enighet med lokale myndigheter om hvordan eventuelle ekstra
midler som følge av lavere rentesats kan disponeres optimalt. Komiteen vil
derfor be departementet, i samarbeid med Nye Veier AS, vurdere om det
kan legges til grunn en lavere beregningsteknisk rente i prosjektet
E6 Kolomoen–Moelv. Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med
Nye Veier AS, vurdere om det kan legges til grunn en lavere beregningsteknisk
rente med en tilstrekkelig risikoprofil i utbyggingsprosjektet E6
Kolomoen–Moelv i Hedmark.
Stortinget legger til grunn at det oppnås enighet med
lokale myndigheter om hvordan ekstra midler som følge av lavere
rentesats kan disponeres, herunder eksempelvis lavere bompengesatser,
utvidelse av prosjektet, planleggingsmidler eller redusert innkrevingsperiode.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at Fremskrittspartiet før stortingsvalget
i 2013 garanterte å fjerne bompengene på norske veier. Disse
medlemmer merker seg at regjeringens forslag i Prop. 131
S (2015–2016) Bompengefinansiering av E6 på strekningen Kolomoen–Moelv
i Hedmark, innebærer en bompengeandel for strekningen på 52 pst,
totalt 4 480 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg
at Fremskrittspartiet ikke lenger vedstår seg valgløfte fra 2013,
og at partiet har endret standpunkt i spørsmålet om bompenger. Disse
medlemmer vil understreke at den mest effektive måten å
få ned bompengeandelen i veiprosjekt på, er å øke den direkte statlige
bevilgningsandelen til veiprosjekter, noe regjeringen har full mulighet
til. Dette gjelder også i spørsmålet om bombelastning på sideveier,
i dette tilfellet fylkesvei 84.
Disse medlemmer merker seg at
kostnadene ved bygging av vei har en uforholdsmessig høy kostnadsstigning. Disse
medlemmer er bekymret for den relativt store kostnadsøkningen
i dette prosjektet, og i andre veiprosjekter for øvrig. Disse medlemmer imøteser
tiltak for å få kostnadene ned.
Disse medlemmer viser til at
Prop. 131 S (2015–2016) fra regjeringen understreker viktigheten
av E6 mellom Oslo og Trondheim som en av landets hovedferdselsårer
mellom nord og sør. Proposisjonen henviser videre til Meld. St.
26 (2012–2013) som igjen understreker det samme:
«I Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan
2014–2023 fremhever regjeringen betydningen av å utvikle E6 som
en av de viktigste transportårene i landet. I stortingsmeldingen
legges det derfor stor vekt på å videreføre utbyggingen av E6 som
møtefri veg nordover fra Kolomoen. Det er særlig viktig å bedre
trafikksikkerheten fordi store deler av de eksisterende tofelts
strekningene mellom Oslo og Trondheim har lav sikkerhet.»
Disse medlemmer mener regjeringens
presisering av viktigheten av å forbedre hele strekningen E6 Oslo–Trondheim
viser betydningen av å også utbedre strekningen E6 Ulsberg–Melhus
i Sør-Trøndelag så raskt som mulig, og senest innen 2023 slik Høyre
og Fremskrittspartiet har lovet, da denne strekningen har lav sikkerhet. Disse
medlemmer ber derfor regjeringen følge opp egne og lokalpolitiske
prioriteringer i Nord- og Sør-Trøndelag om å prioritere E6 sør for
Trondheim.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet syner
til at det på fylkesveg 84, Bergshøgda og Snarud, er planlagd bomstasjonar. Denne
medlemen meiner denne fylkesvegen på desse parsellane i
all hovudsak vil ha lokaltrafikk, og ein bomstasjon vil ha liten
trafikkavvisande effekt. Denne medlemen syner òg
til at ein ved tidlegare utbyggingar av E6 i Hedmark har friteke
liknande sidevegar for bompengar, til dømes Stange Sør, som vart
bygd ut under den raud-grøne regjeringa. Denne medlemen minner
òg om at Fremskrittspartiet tidlegare har vore motstandarar av bompengar
på sidevegar. Denne medlemen fremjar fylgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa syte for at bomstasjonane
på fv. 84 ved Snarud og Bergshøgda ikkje vert bygd.»