1.5.1 Innledning

Kapittel 1–5 i proposisjonen gjennomgår premissgrunnlaget for den inngåtte jordbruksavtalen mellom staten og jordbruksorganisasjonene. Partene har særlig lagt vekt på Sundvolden-erklæringen, avtalen mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene av 28. mai 2014 og Stortingets behandling av jordbruksoppgjørene i 2014 og 2015. Videre utgjør Statens forhandlingsutvalgs arbeidsdokument av 12. mai 2016 om utsettelse av løsdriftskravet, en viktig premiss for avtalen, jf. vedlegg 1 i proposisjonen. Moderasjon har preget både fjorårets og årets lønnsoppgjør. En lønns- og kostnadsutvikling mer i tråd med utviklingen hos våre handelspartnere er nødvendig i omstillingen av økonomien. Nasjonale rammebetingelser må utformes slik at jordbruket gradvis blir i bedre stand til å møte utfordringene.

Internasjonale forhold påvirker i økende grad rammebetingelsene for jordbruket og matindustrien. Importen av jordbruksprodukter er økende. Internasjonalt faller prisene på jordbruksprodukter. Det gjør at forskjellen mellom norske og internasjonale priser øker, selv om det varierer mellom produkter og markeder. Hensynet til matsektorens konkurransekraft og markedssituasjonen tilsa tilbakeholdenhet med prisøkninger i oppgjøret.

I Sundvolden-erklæringen sier regjeringen bl.a. at virkemidlene skal innrettes slik at de bidrar til økt produksjon, og det skal arbeides for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn. Videre sier regjeringen at den vil gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter. Regjeringen vil gjøre budsjettstøtten mer produksjons- og mindre arealavhengig, innenfor rammene av internasjonale regelverk.

Landbruks- og matdepartementet arbeider med en ny melding til Stortinget om jordbrukspolitikken. Spørsmålet om produksjonsregioner for melk, oppfølging av en arbeidsgrupperapport om forenkling av virkemidlene, og utvalget som har gjennomgått markedsbalanseringen, gjøres i meldingen. Det legges også opp til at en del av temaene fra en arbeidsgruppe om rekruttering og oppfølging av landbrukets klimaarbeid, omtales i meldingen. Landbruks- og matdepartementet har hatt endringer i prisutjevningsordningen for melk på høring. I kapittel 7.8 og vedlegg 5 blir det orientert om hvilke endringer departementet legger opp til.

Det ble i oppgjøret i 2014 gjennomført en rekke endringer i virkemidlene. Disse endringene ble forhandlet og vedtatt i Stortinget etter forslag fra regjeringen, som følge av brudd i forhandlingene. Stortingsflertallets vedtak om oppgjøret i 2014 ble lagt til grunn for avtalen med Norges Bondelag i 2015. I årets krav foreslo Jordbrukets forhandlingsutvalg bl.a. å gjeninnføre øvre grenser for hvor mange dyr eller dekar som kan få marginalsats i hvert enkelt foretak. Årets oppgjør legger flertallsenigheten fra 2014 til grunn.

De offentlige rammebetingelsene må utformes slik at bøndene kan utnytte ressursene mer effektivt. I dimensjoneringen av de økonomiske virkemidlene mener regjeringen det er viktig å prioritere bruk som har ressursgrunnlag til å være en arbeidsplass for profesjonelle utøvere. Det er likevel i denne avtalen gjort noen tilpasninger i tilskuddene for å jevne ut inntektsmulighetene mellom større og mindre bruk.

Innenfor en samlet bevilgning på over 14 mrd. kroner må virkemidlene utformes med sikte på best mulig måloppnåelse. Avtalepartene prioriterer økt produksjon der det er markedsmuligheter, økt kvalitet, å utnytte norske gras- og utmarksressurser bedre og å styrke grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen.

Det er videre et betydelig behov for investeringer i driftsapparatet og i jord. I melkeproduksjonen er det bl.a. et stort investeringsbehov for å møte kravet om løsdrift for alle kyr fra 2024 og 2034. Løsdriftskravet påvirker investeringsbehovet og mulighetene for å utnytte allerede investert kapital i jordbruket, og særlig for små og mellomstore bruk. Landbruks- og matdepartementet har tatt initiativ til en endring av forskrift om hold av storfe § 32, slik at kravet om løsdrift først trer i kraft 1. januar 2034 for alle husdyrrom som var i bruk til storfe da løsdriftskravet for nye husdyrrom ble innført 22. april 2004, og som har vært i sammenhengende bruk siden. Dette utgjør et premiss for avtalen. Forskriftsendring ble sendt på høring 20. mai 2016.

Stabil rekruttering av kompetente næringsutøvere er viktig for å nå målene i landbrukspolitikken. Jordbruksavtalen er det viktigste bidraget til å opprettholde gode rammevilkår og grunnlag for økt lønnsomhet i landbruket. Den er derfor også det viktigste verktøyet for å legge til rette for god og stabil rekruttering til næringen. Spesielt investeringsvirkemidlene er et målrettet virkemiddel.

Jordbruksavtalen påvirker bare en del av bøndenes inntektsdannelse direkte. Inntektsutviklingen i jordbruket måles i forhandlingssammenheng ved at sektorinntekten i Totalkalkylen, normalisert regnskap, divideres på antall årsverk og verdien av det særskilte jordbruksfradraget ved ligningen legges til.

Næringskomitéens flertall la i 2014 til grunn at inntektsutviklingen skal måles i prosent. Både oppgjøret i 2014 og avtalen i 2015 var basert på det, men innebar også en nivåheving ut over lik prosentvis vekst. Årets inntektstall viser en inntektsvekst for 2014–2016 som er 2 1/2 pst. høyere enn det ble inngått avtale på i 2015, tilsvarende om lag 350 mill. kroner.

1.5.2 Grunnlagsmaterialet

Partene ble i forhandlingsmøtet 7. mai enige om å legge materialet fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) til grunn for forhandlingene i 2016. Utviklingen i viktige indikatorer fra BFJ er gjengitt i kapittel 3 i proposisjonen. Produksjonen i jordbruket har økt med 2,8 pst. de siste ti årene, ifølge normalisert regnskap. I husdyrsektoren er det produksjonspress og tendenser til overskudd, med unntak for storfekjøtt. Til tross for en mer positiv produksjonsutvikling for planteproduktene og økt korn- og grønnsaksproduksjon, er det fortsatt i disse sektorene, sammen med storfekjøtt, at det er størst markedspotensial for økt norsk produksjon.

Fra 2005 til 2013 ble jordbruksarealet redusert med 4,7 pst., hvorav 3,3 prosentpoeng kan knyttes til forbedret registrering som følge av overgang til digitale kart. Fra 2013 regner BFJ med en reduksjon på 0,5 pst. til 2016, og at arealreduksjonen for korn ikke fortsetter i 2016.

De siste ti årene har investeringsvolumet variert rundt 8,5 mrd. 2014-kroner, med en budsjettert økning på 3,5 pst. fra 2015 til 2016. SSBs investeringstelling i 2015 ga lavere tall for investeringer og klart høyere tall for vedlikehold enn det andre datakilder indikerer. Det har gjort at inntektsutviklingen fra 2011 til 2014 er svakere enn beregnet de siste årene. Nemnda og SSB har satt i gang arbeid med å undersøke investeringstallene.

Totalkalkylen er et sektorregnskap som viser totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsressurser. Siden dette er tall fra et sektorregnskap for selvstendig næringsdrivende, hvor inntektene varierer, er det behov for å vurdere inntektsutviklingen over noe tid.

Årets totalkalkyle viser at bruttoinntektene i sektoren økte med 3,7 pst. fra 2014 til 2015, og budsjetteres å øke med 0,2 pst. fra 2015 til 2016. Kostnadene (inkl. renter) var om lag uendret fra 2014 til 2015 og budsjetteres å øke med 0,4 pst. i 2016. Det er særlig rentereduksjon og fall i energikostnadene som bidrar til å holde kostnadsveksten nede.

Jordbrukets gjennomsnittlige Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk økte med 13,9 pst. i 2015. For 2016 budsjetterer BFJ med en økning på 1,1 pst. For perioden 2014 til 2016 økte inntekten med 15,2 pst. Med grunnlag i gjennomførte lønnsoppgjør, legger avtalen til grunn 2,4 pst. lønnsvekst i 2016. For 2017 er anslaget for lønnsvekst i revidert nasjonalbudsjett 2016 på 2,8 pst. benyttet.

Referansebrukene viser, i gjennomsnitt, en sterk inntektsvekst fra 2014 til 2016. Veksten er størst i melkeproduksjonen og spesialisert produksjon av storfekjøtt, utenom svinehold, hvor forbedret markedsbalanse fra 2014 gir et vesentlig bidrag. I melkeproduksjonen øker inntekten mer per årsverk ved økende bruksstørrelse. Viktige forklaringer er økt melkepris og fallende rente. Større bruk har større produksjon og høyere gjeld per årsverk. Noe utflating av strukturprofilen i tilskuddene i 2014 bidrar også, men bruket med 14 kyr mottar likevel dobbelt så mye tilskudd per ku som bruket med 55 kyr. Både for egg og sau gir tendenser til overproduksjon negativt bidrag til inntektsutviklingen.

Avtalepartene er enige om å inkludere verdien av det særskilte jordbruksfradraget ved ligningen ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket.

Budsjettnemndas anslag, basert på selvangivelser for 2014, viser at jordbruket sparte 827 mill. kroner i skatt pga. jordbruksfradraget. Det utgjør 1 343 mill. kroner omregnet til verdi før skatt. I 2016 reduseres verdien av jordbruksfradraget som følge av at skatten på alminnelig inntekt er redusert fra 27 til 25 pst.

1.5.3 Rammen

Jordbrukets brutto inntekter består av inntjening fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen for avtalen er basert på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadsutvikling, samt arbeidsforbruk og anslag på lønnsvekst for andre grupper. For de makroøkonomiske størrelsene legger avtalen i stor grad til grunn SSBs prognoser i Økonomisk utsyn.

Det er lagt til grunn følgende tekniske forutsetninger for rammen:

• Økning i produksjonsvolumet på 0,8 pst. fra 2016 til 2017.

• Prisøkning på 1,3 pst. i gjennomsnitt for inntektsposter som ikke er avtaleregulert. Disse utgjør om lag 38 pst. av brutto markedsinntekter.

• Vekst i volumet av ikke-varige driftsmidler med 0,6 pst. fra 2016 til 2017.

• Prisøkning på jordbrukets ikke-varige driftsmidler på 2,3 pst. fra 2016 til 2017.

• Kapitalslit og leasing er beregnet av Budsjettnemndas sekretariat med grunnlag i generell prisvekst på 2,0 pst., og 0,2 prosentpoeng reduksjon i bankenes utlånsrente.

• Normalisert rentekostnad er beregnet med samme forutsetninger og økning i lånemassen til en samlet næringsgjeld på 57,1 mrd. kroner.

• 2,0 pst. reduksjon i arbeidsforbruk, som prognosert av Budsjettnemnda.

• 2,4 pst. lønnsøkning for andre grupper i 2016 og 2,8 pst. i 2017.

Totalt gir disse anslagene en prognosert økning i brutto inntekter som følge av økt produksjon og prisøkning i sektorer uten målpris på 420 mill. kroner. Prognosert kostnadsvekst blir 610 mill. kroner.

Årets totalkalkyle viser at jordbrukets inntekter er budsjettert å øke med 2,5 prosentpoeng mer enn det som ble lagt til grunn for fjorårets avtale for perioden 2014 til 2016. Dette, sammen med den økonomiske situasjonen, behovet for mer konkurransedyktig næringsliv og budsjettsituasjonen, er tillagt vekt i rammevurderingen. Samtidig er det en del av avtalen at jordbruket skal ha mulighet for en viss nivåheving, ut over lik prosentvis vekst. På dette grunnlaget har avtalen en ramme på 350 mill. kroner, jf. tabell 6.2 i proposisjonen.

Rammen legger grunnlag for en inntektsøkning per årsverk på 3,1 pst. fra 2016, før oppgjør, til 2017, tilsvarende 10 700 kroner per årsverk. Økningene i målpriser vil få inntektseffekt fra 1. juli 2016. Forutsatt at prisøkningen realiseres fullt ut, vil inntekten i 2016 øke med vel 1 pst. i 2016 og ytterligere knapt 2 pst. i 2017. Avtalen legger til rette for en inntektsvekst per årsverk på 18 3/4 pst. fra 2014 til 2017, eller i underkant av 6 pst. per år. Prognosen for andre grupper er vel 2 1/2 pst. per år i samme periode.

Finansieringen av rammen går fram av tabell 6.3 i proposisjonen. Målprisene økes fra 1. juli 2016 med en årsvirkning på 190 mill. kroner. Fra 2015 er det 56 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda. Disse midlene disponeres som en del av rammen. Bevilgningen over kap. 1150 økes med 100 mill. kroner i 2017. Verdien av jordbruksfradraget anslås å øke med 4 mill. kroner.

1.5.4 Fordeling på priser og tiltak

Partene legger vekt på næringsmiddelindustriens konkurransekraft. Bevilgningen til råvareprisordningen skal ta hensyn til svingninger i volumer, endringer i internasjonale priser, endringer i målpriser og tilskuddsendringer som påvirker råvareprisene til industrien, samt virkninger som følge av mulige svingninger i valutakurser. Med nåværende prisbilde i Europa, spesielt for melkeprodukter, har Landbruksdirektoratet prognosert økt bevilgningsbehov i 2017. I avtalen er bevilgningen økt med 25,5 mill. kroner i 2017 for å dekke prognosert behov og økt behov som følge av økte målpriser.

1.5.5 Andre hovedpunkter

Grunnlaget for fordelingsprofilen er omtalt i kapittel 2 og 6.1 i proposisjonen. Avtalen prioriterer å stimulere til økt beiting og utnytting av utmarksressursene, økt verdiskaping og kvalitet i produksjonen av storfekjøtt, og å jevne ut inntektsmulighetene mellom større og mindre bruk noe. I tillegg gir avtalen redusert stimulans til å legge om til grasbasert produksjon i de typiske kornområdene ved å øke kornprisen, øke arealtilskuddet til korn og redusere tilskuddet til grasproduksjon.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i kapittel 7 i proposisjonen, sluttprotokollen og øvrige vedlegg.