Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen innføre et driftsvansketilskudd
i jordbruksoppgjøret 2018.
Forslag 2
Inntektsmålet for jordbruket er å redusere,
og over tid fjerne, inntektsforskjellene mellom jordbruket og andre
yrkesgrupper i samfunnet målt i kroner per årsverk.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen sørge for at det
i statsbudsjettet for 2017 etableres en investeringspakke for landbruket
særlig rettet mot investeringer på små og mellomstore bruk.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 4
Prop. 133 S (2015–2016) Jordbruksoppgjøret 2016
m.m. sendes tilbake til regjeringen.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen innlede nye forhandlinger
med jordbrukets organisasjoner og legge fram et nytt tilbud i samsvar
med følgende prinsipper:
Matproduksjon er
en samfunnsoppgave.
Økt kunnskap om klimaendringene og konsekvenser
for framtidig matvaresituasjon globalt og nasjonalt krever utforming
av ny landbrukspolitikk basert på prinsippet om matsuverenitet, bevaring
og bruk av tilgjengelig matjord og matproduksjon basert på egne
ressurser.
Norsk jordbruk er bruk av jord i Norge.
Dette betyr at jorda må dyrkes der den ligger, gjennom drift av
små og store bruk, og at det jobbes målrettet for å bruke mer areal.
Jordbrukspolitikken må i sum legge til
rette for at det blir lønnsomt for bonden å øke produksjon på norske
ressurser.
Kraftfôrprisen må økes, dette må inkludere
en mer rettferdig tilskuddsordning, ikke lav kraftfôrpris og økt
tilskudd til volum.
Inntektsgapet på første årsverk skal tettes
for alle produksjoner.
Omlegging mot mer økologisk produksjon,
slik at målet om 15 pst. økologisk forbruk og jordbruksareal kan
nås innen 2020.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget
en sterkere operasjonalisering av veien mot de langsiktige målene
for landbrukspolitikken, gjennom en ny struktur for mer konkrete,
avgrensede og etterprøvbare delmål.