Produksjonsmål

Komiteen understreker at jordbrukets viktigste oppgave er å produsere mat. Av hensyn til beredskap, ressursutnytting, verdiskaping, sysselsetting og klimahensyn er det viktig at norsk jordbruk produserer de matvarene som det er naturlig å produsere i Norge, og i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel og lønnsom eksport.

Komiteen har merket seg at avtalepartene, for å stimulere til økt økologisk produksjon, øker satsene for økologisk husdyrproduksjon og for arealer som brukes til å dyrke økologiske grønnsaker, frukt, bær og poteter. Det skal gjennomføres en evaluering av midlene til generisk markedsføring av økologisk mat.

Komiteen merker seg at Landbruksdirektoratet frem mot jordbruksoppgjøret i 2017 skal gjøre en vurdering av virkning, mulig innretning og forvaltningskostnader knyttet til å innføre pristilskudd til økologisk frukt, bær og grønnsaker, med intensjon om å innføre en slik ordning for 2018.

Komiteen viser til at det stimuleres til økt kornproduksjon, særlig i de områder av landet som har gode naturgitte forhold for produksjon av matkorn. Målprisene på korn økes tilsvarende en økt bruttoinntekt på 75 mill. kroner. Målprisen for mathvete økes med 9 øre per kg. Rug holdes uendret. Sammen med prisnedskriving på 2,5 øre for norsk korn og en økning i tilskudd til matkorn på 4 øre per kg økes prisen på råvarer til matmel med 2 øre per kg. Målprisen på bygg og havre økes med hhv. 7 og 6 øre per kg. Det anslås at råvarer til kraftfôr vil øke med 3 øre per kg. Satsene i arealtilskuddet for korn i sone 1–4 økes med 13 kroner per dekar. Arealtilskuddet til grovfôr reduseres med 35 kroner per dekar i sone 1 og 5 kroner per dekar i sone 3 og 4. Kulturlandskapstilskuddet til alt areal reduseres med 13 kroner per dekar.

Komiteen viser til at for å styrke økonomien på små og store bruk med sau, økes tilskuddet til sau over ett år med 27,6 mill. kroner. Satsen økes med 40 kroner for de første 100 sauene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg at målprisen for svinekjøtt økes med 9 øre per kg. For bedre å balansere markedet reduseres satsene for tilskudd for avls- og slaktegris, tilsvarende 10 mill. kroner og distriktstilskudd for egg reduseres med 20 øre per kg for Vestlandet og 45 øre per kg for Nord Norge.

Komiteen merker seg at avtalepartene har prioritert produksjoner med markedspotensial, og støtter at det satses på å øke norsk storfekjøttproduksjon.

Komiteen merker seg økningen i kvalitetstilskuddet og utformingen av dette, og at tilskudd til beiting i utmark økes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at storfekjøttproduksjon er en langsiktig produksjon. Flertallet understreker at behovet for økt bygningskapasitet i næringen må følges opp med tilstrekkelig tilgang på investeringsvirkemidler i årene framover.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg at maksimal dagsats for tilskudd til avløsing ved sykdom og fødsel mv. økes med 30 kroner, som krever en økt bevilgning på 3,4 mill. kroner.

Dette flertallet merker seg at distriktstilskuddene for frukt, bær og veksthusgrønnsaker økes innenfor en ramme på 3,3 mill. kroner og at Landbruksdirektoratet får i oppdrag å vurdere dagens bestemmelser om tilskuddsgrunnlag fram mot jordbruksoppgjøret i 2017. Avrenspris for poteter settes til 40 øre per kg. Partene foretar en gjennomgang av priskurven for potet, med sikte på å legge til rette for lenger sesong for norsk vare.

Dette flertallet merker seg at partene er enige om at søknadsfristene for produksjonstilskudd er 15. mars og 15. oktober og er absolutte, men at det skal være mulig å endre innsendt søknad i 14 dager etter søknadsfristen uten at det får økonomiske konsekvenser for søker. Informasjon til næringen, kommuner og fylkesmenn om det nye forvaltningssystemet er særdeles viktig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at hele landet må tas i bruk for å nå målet om å øke matproduksjonen basert på norske ressurser. Det at importerte kraftfôrråvarer øker er bekymringsfullt, og disse medlemmer har også merket seg at kornproduksjonen er redusert med over 20 pst. de siste ti årene, fram til 2014. Denne utviklingen må snus. Disse medlemmer mener derfor at kornøkonomien bør prioriteres i fremtidige jordbruksoppgjør.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at andelen norske råvarer i kraftfôret økte med 9 prosentpoeng fra 2014 til 2015, fra 46 pst. til 55 pst. Norskprodusert andel av karbohydratene i kraftfôret økte fra 61 pst. til 73 pst.

Flertallet har merket seg at tilgangen av norsk korn i sesongen 2015–2016 er den høyeste produksjonen siden 2004, og 26 pst. høyere enn gjennomsnittet for perioden 2010–2014. Gunstige værforhold i 2015 bidro til at kornavlingene per dekar i 2015 var de høyeste noen gang, og den 6. største totale kornavlingen noen gang.

Flertallet viser til at partene i jordbruksavtalen er enige om å stimulere til økt kornproduksjon, særlig i de områder av landet som har gode naturgitte forhold for produksjon av matkorn.

Komiteen mener at for at vi i fremtiden skal kunne produsere norsk mat som forbrukerne etterspør, må vi sikre et sterkt jordvern. Matjorda er en viktig nasjonal ressurs, som er begrenset. Under 3 pst. av Norges totale areal er dyrket jord, og kun 1,3 pst. egner seg til dyrking av korn. Derfor er det viktig å ta vare på mest mulig matjord dersom vi skal nå målene om økt norsk matproduksjon. Komiteen ser det derfor som viktig at Stortinget høsten 2015 samlet seg om ambisiøse mål for jordvernet, i forbindelse med behandlingen av jordvernstrategien (jf. Innst. 565 (2015–2016)).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at næringskomiteen da samlet seg om at det årlige målet for omdisponering av dyrket mark skulle settes til maks 4 000 dekar innen 2020. Stortinget ba om at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2016 skulle komme med positive virkemidler for kommunene som vil gjøre det enklere å unngå utbygging av dyrket mark. Flertallet merker seg at dette ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad fra regjeringens side.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2016 varslet flere virkemidler tilknyttet jordvern. Blant annet viste regjeringen til at jordvern vil bli omtalt i forbindelse med Nasjonal transportplan, og det er startet et arbeid med sikte på å forbedre kartleggingen av jordbruksarealene. Disse medlemmer viser til at omdisponeringen av dyrka jord har hatt en fallende tendens. I 2014 ble 5 710 dekar omdisponert. Til sammenligning ble det i årene 2004–2013 i gjennomsnitt omdisponert 7 600 dekar årlig. I åtte av disse årene med rød-grønn regjering. Disse medlemmer er glade for at godkjent nydyrket areal fortsatt ligger på et høyt nivå, og mer enn dobbelt så mye som det som er omdisponert, med 16 846 dekar i 2015 og 18 572 dekar i 2014.

For å nå målet om økt matproduksjon må hele landet tas i bruk. Komiteen understreker betydningen av at vi gjennom differensierte virkemidler bidrar til lønnsom matproduksjon i marginale områder, samtidig som det legges til rette for volumproduksjon som sikrer næringsmiddelindustrien tilgang på råvarer av høy kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de særskilte markedsmulighetene innenfor produksjonene korn, storfekjøtt og grønt. Disse medlemmer understreker at tilskuddssystemet for storfekjøttproduksjon utformes slik at det stimuleres til produksjon både i ammekubesetninger og i kombinasjonen kjøtt- og melkeproduksjon. Økonomien i korn- og grøntproduksjon må bedres for å stimulere til økt produksjon.

Komiteen viser til innstillingen om fjorårets jordbruksoppgjør, jf. Innst. 385 S (2014–2015), der en samlet næringskomité slo fast at det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene, for å legge til rette for en variert bruksstruktur og sikre bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det i jordbruksoppgjøret for 2014 kom en dreining i tilskuddene til fordel for større bruk, noe som har ført til at inntektsavstanden mellom små og mellomstore bruk har økt.

Disse medlemmer har vært bekymret for denne utviklingen, men har merket seg at flertallet i Stortinget – Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre – har støttet opp om denne kursendringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ser det som positivt at det i årets avtale er bevegelse i retning av å styrke de små og mellomstore brukene, og at den økte budsjettstøtten i stor grad innrettes mot å bedre lønnsomheten og driftsgrunnlaget for de små og mellomstore brukene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, ser det som viktig å styrke differensieringen av virkemidlene, slik at en opprettholder en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealer over hele landet, i tråd med Stortingets uttrykte målsettinger. Flertallet ser det som viktig at den strukturelle innretningen i virkemidlene må utformes for å legge til rette for lønnsom drift ved ulike bruksstørrelser.

Inntektsmål

Komiteen legger til grunn at utøverne i jordbruket skal ha reelle muligheter til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet. For å sikre rekruttering og inntektsmulighetene for dem som bruker hele eller mesteparten av arbeidskraften sin i næringen, er det viktig å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet.

Komiteen mener det er avgjørende at utøverne i landbruket skal kunne ha en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper, slik Stortinget har forutsatt.

Komiteen peker også på at bøndene som selvstendige næringsdrivende selv kan påvirke sin inntektsutvikling, blant annet gjennom investeringer de foretar i egen gård og hvordan de legger opp til å utnytte gårdens ressurser.

Komiteen ber regjeringen om å drøfte inntektsmålet i jordbruket i den varslede jordbruksmeldingen til Stortinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, legger vekt på at avtalen har en innretning som vil bidra til en balansert inntektsutvikling i næringen ved at budsjettmidlene fordeles med en strukturprofil som jevner ut inntektsmulighetene for små og mellomstore bruk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som viktig å bedre lønnsomheten i landbruket, og redusere inntektsgapet mellom landbruket og sammenlignbare grupper. Det vises til innstillingen fra jordbruksoppgjøret for 2015, jf. Innst 385 S (2014–2015), der en samlet komité slo fast følgende:

«Komiteen er enige om å sikre en hensiktsmessig bruk av statlige overføringer, redusere kostnadsnivået og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at staten i sitt tilbud la opp til å kutte i budsjettstøtten til landbruket med 70 mill. kroner. Disse medlemmer ser det som et steg i riktig retning at den fremforhandlede avtalen gir en økning på 100 mill. kroner i budsjettmidler, og at budsjettmidlene i stor grad målrettes for å bedre inntektsmuligheter for små og mellomstore bruk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker økt rekruttering til landbruket, og da er det viktig med konkurransedyktige inntektsmuligheter. Aktørene i landbruket ligger etter andre grupper inntektsmessig, og jordbruksoppgjør endrer ikke på dette. For at de landbrukspolitiske målene skal nås, mener disse medlemmer at inntektsgapet mellom jordbruket og andre yrkesgrupper i samfunnet må reduseres.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at årets jordbruksoppgjør vil gjøre at inntektsforskjellene mellom landbruket og andre grupper vil øke. Disse medlemmer vil vise til at økningene i budsjettmidler til jordbruket de tre siste årene er økt med 145 mill. kroner. Til sammenligning var økningen i budsjettmidler over jordbruksavtalen de tre siste årene under regjeringen Stoltenberg II på over 1 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at bondens mulighet for økt inntekt er det viktigste tiltaket for å nå de landbrukspolitiske målene. Stortingsflertallet bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har definert prosentvis lik inntektsvekst som andre grupper som gjeldende inntektsmål. Dette vil år for år øke inntektsforskjellene.

Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig å definere et nytt inntektsmål for jordbruket, som vil bidra til å redusere inntektsforskjellene og å nå målene som Stortinget har satt for norsk matproduksjon. Disse medlemmer vil derfor foreslå følgende inntektsmål for jordbruket og fremmer følgende forslag:

«Inntektsmålet for jordbruket er å redusere, og over tid fjerne, inntektsforskjellene mellom jordbruket og andre yrkesgrupper i samfunnet målt i kroner per årsverk.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at den rød-grønne regjeringen hadde som inntektsmål å «sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper», jf. Meld. St. 9 (2011–2012).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et stort investeringsbehov i landbruket. Det er derfor nødvendig å etablere en investeringspakke for landbruket utenfor rammen av jordbruksoppgjøret. Det er særlig behov for å stimulere til investeringer som bygger opp under familiejordbruket.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i statsbudsjettet for 2017 etableres en investeringspakke for landbruket særlig rettet mot investeringer på små og mellomstore bruk.»

Komiteen viser til at jordbruket er primærleddet i en komplett norsk verdikjede fram til forbruker. I mange lokalsamfunn er den totale sysselsettingseffekten og verdiskapingen den står for, viktig. Matindustrien må sikres konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser, og det må legges til rette for økt foredling av råvarer fra norsk landbruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at det i forbindelse med utfasing av eksportstøtte innen 2020 må iverksettes kompenserende tiltak, i tråd med Stortingets signaler.

Klima og miljø

Komiteen er enig i at jordbrukets viktigste oppgave i klimasammenheng er å redusere utslippene per produserte enhet, øke opptaket og tilpasse produksjonen til et klima i endring.

Komiteen merker seg at det nedsettes et utvalg som skal se nærmere på hvordan jordbrukets samlede utslippsregnskap kan videreutvikles og synliggjøres bedre, og som grunnlag for kunnskapsbaserte tiltak. I klimaarbeidet prioriteres videre innsats inn mot forskning, utredning og rådgivning. Komiteen registrerer at ordningen med tilskudd til drenering videreføres med uendrede satser, og at midler til handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler prioriteres til jordbruksformål.

Komiteen merker seg at norsk jordbruk har et klimagassavtrykk, men likevel at det er blant verdens reneste.

Komiteen ser det som viktig at landbruket bidrar til å nå de ambisiøse klimamålene vi har satt oss, og er kjent med at jordbrukets viktigste oppgave i klimasammenheng er å redusere utslippene pr. produsert enhet, øke CO2-opptaket og tilpasse produksjonen til et klima i endring. Komiteen ser det som positivt at næringen aktivt arbeider med dette, og er kjent med at næringen har satt seg som mål at landbruket skal være fossilfritt innen 2030, og arbeider med tiltak for klimasmart matproduksjon. Komiteen viser til klimarapporten fra det partssammensatte utvalget bestående av Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Skogeierforbundet, Bondelaget, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Miljøstiftelsen Zero la fram tidligere i år, som viser til at norsk landbruk har potensial for å kutte 20 pst. av utslippene, samtidig som produksjonen opprettholdes. Komiteen mener arbeidet med å redusere klimautslipp fra norsk matproduksjon må prioriteres samtidig som målet om økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning ivaretas. Det må også lønne seg å investere i klimasmarte driftsmetoder, og virkemidlene må innrettes for å stimulere til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at dagens kanaliseringspolitikk er klimasmart, og ser det som viktig at den geografiske produksjonsfordeling videreføres. Det må sikres at melkeproduksjonen ikke flyttes til arealer der man tradisjonelt har dyrka korn. Bare slik utnytter vi det norske arealet til matproduksjon, og sikrer mest mulig bærekraftig og miljøvennlig produksjon. Flertallet har også merket seg at effektiv melkeproduksjon, med produksjon av kjøtt og melk i kombinasjon, gir redusert klimamessig fotavtrykk.

Flertallet mener arbeidet med å redusere klimautslipp fra norsk matproduksjon må prioriteres, samtidig som målet om økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning ivaretas. Virkemidlene må utformes slik at næringsutøverne gis tilstrekkelig ansporing til å investere i klimaeffektiv og klimatilpasset drift. Et mangfold av bruk er viktig for å møte klimaendringene. Økt drenering er sentralt for å øke matproduksjonen og redusere klimautslippene, og virkemidlene må innrettes slik at dreneringsaktiviteten forsterkes. For å lette finansieringen av investeringer i klimatiltak bør det vurderes en fondsordning med skattefordel etter modell av skogfondsordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at regjeringen verken i tilbud eller i Prop. 133 S (2015–2016) har tatt hensyn til at et flertall på Stortinget har uttalt seg kritisk til en ordning med utsiktsrydding på Vestlandet. Disse medlemmer vil igjen understreke at selv om en slik ordning isolert sett er positiv, så må den finansieres på andre måter enn over jordbruksavtalen.

Disse medlemmer mener det viktigste klimatiltaket norsk landbruk kan bidra med, er å øke matproduksjonen med grunnlag i norske ressurser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at jordbruksoppgjøret er regjeringens viktigste mulighet til positiv styring og påvirkning av en sektor som er avgjørende for landets beredskap og sikkerhet. Norge er et karrig land, vi har et tøft klima. Det krever av oss som er valgt til å styre landet at vi tar i bruk de virkemidlene som er nødvendige for å sikre matproduksjon der det er mulig, over hele landet. Oppdraget handler ikke om morgendagen, neste uke, eller den stortingsperioden vi er i, vårt oppdrag har et perspektiv utover generasjonene.

Dette medlem mener at Norge skal selge til og kjøpe mat fra andre land, men økende kraftfôrimport er ikke sjølberging, det er bruk av jord i andre land. Det øker avhengigheten av forhold i andre land og verdensdeler, forhold som raskt kan endres. Stortinget har et sterkt ansvar for å sikre matberedskapen for våre innbyggere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at fullgod utnyttelse av det norske jordbrukspotensialet gjør at man ikke kan drive god jordbrukspolitikk uten å styrke de mellomstore og mindre brukene. Vi må satse på disse brukene, fordi det er der vi samlet sett har de store jordarealene. Driftsforholdene er slik i Norge at hvis vi skal lykkes, må vi satse på kvalitet, ren mat, økologi og en bærekraftig og ikke minst dyrevennlig produksjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener jordbruksoppgjøret ikke bidrar til å oppfylle disse grunnleggende forhold, og foreslår derfor å sende oppgjøret som helhet tilbake til regjeringen. Det kan ikke være sånn at når regjeringens jordbrukspolitikk drar Norge i feil retning, så sitter Stortinget stille, under dekke av at forhandlingsinstituttet må bevares. Dette medlem mener en slik handlemåte er en blankofullmakt for en politikk som skader nasjonens interesser. Når regjeringen er uvillig til å drive god politikk, må Stortinget ta styringen.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Prop. 133 S (2015–2016) Jordbruksoppgjøret 2016 m.m. sendes tilbake til regjeringen.»

Dette medlem viser til den negative utviklingen i aktivt jordbruksareal. Det er dette medlems mål å utnytte de ressursene naturen har gitt oss. For å gjennomføre en rettferdig, miljøvennlig og fremtidsrettet politikk må regjeringen levere noe vesentlig bedre enn det forslaget Stortinget behandler nå.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innlede nye forhandlinger med jordbrukets organisasjoner og legge fram et nytt tilbud i samsvar med følgende prinsipper:

• Matproduksjon er en samfunnsoppgave.

• Økt kunnskap om klimaendringene og konsekvenser for framtidig matvaresituasjon globalt og nasjonalt krever utforming av ny landbrukspolitikk basert på prinsippet om matsuverenitet, bevaring og bruk av tilgjengelig matjord og matproduksjon basert på egne ressurser.

• Norsk jordbruk er bruk av jord i Norge. Dette betyr at jorda må dyrkes der den ligger, gjennom drift av små og store bruk, og at det jobbes målrettet for å bruke mer areal.

• Jordbrukspolitikken må i sum legge til rette for at det blir lønnsomt for bonden å øke produksjon på norske ressurser.

• Kraftfôrprisen må økes, dette må inkludere en mer rettferdig tilskuddsordning, ikke lav kraftfôrpris og økt tilskudd til volum.

• Inntektsgapet på første årsverk skal tettes for alle produksjoner.

• Omlegging mot mer økologisk produksjon, slik at målet om 15 pst. økologisk forbruk og jordbruksareal kan nås innen 2020.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i perioden 1999 til 2015 er registrert en reduksjon i det totale jordbruksareal på 537 000 dekar (5,2 pst.). Reduksjonen i fulldyrka jordbruksareal er særlig sterk i Telemark, Agder, vestlandsfylkene (over 20 pst. i Hordaland) og Troms. Det er en målsetting å øke norsk matproduksjon, i hovedsak på norske ressurser.

Disse medlemmer understreker at det er en svært viktig målsetting å snu den negative arealutviklingen. Dersom en skal lykkes med det, må det utvikles nye målrettede virkemidler.

Disse medlemmer mener at innføring av et driftsvansketilskudd ved jordbruksforhandlingene 2018 er en treffsikker ordning for å motvirke arealavgang, gjengroing og redusert biologisk mangfold på bruk med vanskelige driftsforhold. Driftsvansketilskuddet skal kompensere for bratthet, skiftestørrelse og uhensiktsmessig utforming. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et driftsvansketilskudd i jordbruksoppgjøret 2018.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at hovedavtalen for jordbruket regulerer, blant annet, hvordan forhandlingene skal gjennomføres. § 1-4 regulerer uenighet mellom organisasjonene, og hvor staten da «skal ta underhåndskontakt med hver av organisasjonene for å finne grunnlag for en felles opptreden fra deres side. Kontakten skal bygge på prinsippet om at staten skal være nøytral i forhold til de to organisasjonene». Dette medlem vil understreke at «disiplinering» av én eller begge organisasjoner ikke er statens oppgave, og forutsetter at slikt ikke vil finne sted i fremtiden.

Ny målstruktur

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at dagens målstruktur for norsk jordbrukspolitikk ikke i tilstrekkelig grad er konkretisert gjennom målbare delmål. Målstrukturen inneholder heller ikke en klar prioritering av delmålene. Dette medlem mener det er nødvendig å operasjonalisere de overordnede jordbrukspolitiske målene nærmere, inkludert delmål, gjennom mer konkrete, avgrensede og etterprøvbare mål som skal gi grunnlag for styring og resultatmåling. Dette medlem ber regjeringen om å klargjøre hovedmål og delmål for jordbrukspolitikken samt å foreta en prioritering mellom målene og komme tilbake til Stortinget med slike mål høsten 2016, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget en sterkere operasjonalisering av veien mot de langsiktige målene for landbrukspolitikken, gjennom en ny struktur for mer konkrete, avgrensede og etterprøvbare delmål.»

Sikre mangfold, bruksstruktur

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at differensieringen i virkemidlene må styrkes, slik at en variert bruksstruktur opprettholdes og at bærekraftig produksjon sikres på jordbruksarealene i hele landet. Den strukturelle innretningen i virkemidlene må utformes slik at lønnsomheten ivaretas for alle bruksstørrelser.

Investeringsbehov i næringen

Komiteen ser det som viktig å legge til rette for økte investeringer i landbruket og vil styrke kapitaltilgangen og investeringsvirkemidlene for norsk landbruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener det er store investeringsbehov i jordbruket knyttet til å kunne øke matproduksjonen, videreutvikle velferden for folk og dyr, samt tilrettelegge for nødvendige klimatiltak. Næringa må sikres gode investeringsordninger gjennom investeringsvirkemidler og målrettede skatteendringer. Investeringstilskuddene må utformes slik at mangfoldet av bruk opprettholdes, og slik at produksjonen tilpasses brukenes arealgrunnlag. Investeringer i landbruket gir store ringvirkningseffekter og vil skape vekst og sysselsetting i hele landet.

Løsdriftskravet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er enig i at kravet om løsdrift først trer i kraft fra 1. januar 2034.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke kravet om at løsdrift utsettes til 2034. Løsdriftskravet har vært kjent siden St.meld. nr. 12 (2002–2003) om dyrehold og dyrevelferd. Samtlige norske melkebønder har fått minst 20 år på å legge om driften, og mange aktører har allerede bygget nye løsdriftsfjøs. Disse medlemmer mener at en utsettelse av løsdriftskravet vil være urimelig overfor de bøndene som har innrettet seg etter gjeldende regelverk og påtatt seg store lån for å bygge om eller bygge nytt.

Disse medlemmer viser til at Landbruksdepartementets arbeidsgruppe om storfehold i 2008 konkluderte med at løsdrift gir bedre dyrevelferd:

«Arbeidsgruppa er enig om at løsdrift totalt sett gir bedre grunnlag for dyrevelferd enn båsfjøs. Løsdrift gir, i motsetning til båsfjøs, dyra adgang til mosjon og fri bevegelse, utøvelse av naturlig adferd og sosial samhandling med andre dyr.»

Disse medlemmer er av den oppfatning at god dyrevelferdspolitikk bør prioriteres, ikke treneres.

Disse medlemmer viser til at det følger med særskilte investeringsbehov for å imøtekomme kravet om løsdrift i storfehold, særlig for små og mellomstore bruk. Disse medlemmer mener derfor at investeringsvirkemidlene må økes og innrettes slik at investeringene skjer i samsvar med ressursgrunnlaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen går inn for at løsdriftskravet skal gjelde fra 2034, og at det skal utformes kompenserende tiltak for å ivareta hensynet til dyrevelferd i overgangsperioden. Dette medlem mener denne utsettelsen burde vært unngått. Dette medlem forutsetter at tiltakene utformes i nært samarbeid mellom faglagene og relevante fagmiljø.

Prisutjevningsordningen

Komiteen viser til Stortingets tidligere vedtak, og støtter at en begynner utfasingen av eksportsubsidier for ost, og at de frigjorte midlene benyttes til å styrke konkurransekraften for andre produkter.

Komiteen ønsker at dagens sats på 50 øre per liter i distribusjonstilskudd videreføres til 2018, da ordningen skal evalueres. Det settes ikke noe maksimal grense for det totale volumet som kan gå inn under ordningen, men hvis dette overstiger 115 millioner liter totalt, begrenses tilskuddssatsen innenfor en samlet økonomisk ramme på 57,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, merker seg videre reduksjonen i innfraktordningen for melk, og understreker betydningen av denne ordningen for å sikre melkeproduksjon over hele landet.

Flertallet understreker at avvikling av eksportstøtte vil øke behovet for avsetningen av melkeprodukter i det norske markedet. Arbeidet med å sikre gode rammevilkår for avsetning av norsk melk må forsterkes.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at en velfungerende varekjede forutsetter at det er en viss styrkebalanse mellom leddene i varekjeden. Dette flertallet er opptatte av at det er effektiv konkurranse i alle ledd i varekjeden, både i matindustrien og i handelen. I Norge har produsentene hele ansvaret for markedsbalansen og finansierer selv alle balanseringstiltak. Produsentsamvirkene står derfor for markedsbalanseringen. Samvirkets tildelte markedsregulatorrolle må ikke være konkurransevridende for noen.

Handelsavtaler

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at et sterkt importvern for landbruksprodukter er en forutsetning for å kunne opprettholde landbruk over hele landet og øke matproduksjon på norske ressurser. Et fortsatt velfungerende og forutsigbart importvern er avgjørende for hele verdikjeden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener et sterkt importvern for landbruksprodukter er en forutsetning for å kunne ha et landbruk over hele landet og for å øke matproduksjonen med grunnlag i norske ressurser. De foreslåtte målprisøkningene i jordbruksavtalen er avhengig av at tollvernet ikke svekkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at forhandlingene med EU, de såkalte artikkel 19-forhandlingene, i størst mulig grad må skjerme norsk landbruk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at tollvernet er særlig viktig for de større bøndene som henter en stor del av inntektene fra markedet.

Bevaringsverdige husdyrraser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener Norge har et stort ansvar for å ta vare på de bevaringsverdige husdyrrasene. Flertallet mener den beste måten å sikre disse på er å sørge for at det er god økonomi for bonden å drive med denne type produksjon.