Meld feil

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2017 vedrørende rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Finansadministrasjon mv., rammeområde 22 Utbytte mv., samt garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland

Dette dokument

Innst. 5 S (2016–2017)
Kildedok: Prop. 1 S (2016–2017), Prop. 1 S Tillegg 2 (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 5 (2016–2017)
Dato: 14.12.2016

Innhold

1. Innledning
2. Finansdepartementet
3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter
4. Rammeområde 20 Finansadministrasjon mv.
5. Rammeområde 22 Utbytte mv.
6. Statsbudsjettets 90-poster
7. Finansiering av folketrygden
8. Statens pensjonsfond utland
9. Forslag fra mindretall
10. Komiteens tilråding

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd- Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2016–2017) 6. oktober 2016 og Prop. 1 S Tillegg 2 og 5 (2016–2017) 4. november 2016. Komiteen viser videre til at det 3. desember 2016 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2017 mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre. Komiteen viser også til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2016–2017) med løse forslag 5. desember 2016, der nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 under rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Finansadministrasjon mv. og rammeområde 22 Utbytte mv., etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 1 S (2016–2017).

Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt finanskomiteen. Videre fremmer komiteen forslag om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene.

Innstillingen er inndelt som følger: I kapittel 2 omtales enkelte tema under Finansdepartementet. I kapittel 3 behandles rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter. I kapittel 4 behandles rammeområde 20 Finansadministrasjon, og i kapittel 5 rammeområde 22 Utbytte. Statsbudsjettets lånetransaksjoner behandles i kapittel 6, og kapittel 7 omhandler finansiering av folketrygden. Kapittel 8 omhandler overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland. Forslag fra mindretall er gjengitt i innstillingens kapittel 9, og komiteens tilråding i kapittel 10.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse medlemmer fremmet forslag om hhv. Kristelig Folkepartis og Venstres alternative statsbudsjett i finansinnstillingen. Forslaget fikk ikke flertall i stortingsbehandlingen, og representantene fra Kristelig Folkeparti og Venstre stemte så subsidiært for forslagene som følger av budsjettenigheten mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Derfor fremmer disse medlemmer i denne innstilling kun de forslag som følger av budsjettenigheten.

2. Finansdepartementet

2.1 Prioriterte oppgaver i 2016

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Nokre av dei viktigaste oppgåvene Finansdepartementet i 2017 skal utføre, i tillegg til å samordne den økonomiske politikken, er å arbeide med:

Statens pensjonsfond
Produktivitet og effektivitet
Regelverksarbeid på finansmarknadsområdet

Ein viser til kapittel 2 i proposisjonen for nærare omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Ein viser til kapittel 3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til tabell 3.1 i proposisjonen, og tar denne til orientering.

2.3 Oversiktstabeller for budsjettet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Ein viser til kapittel 4 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar tabellene til orientering.

2.3.1 Likestilling og mangfold

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Ein viser til kapittel 6 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.4 Miljø- og ressursspørsmål

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Ein viser til kapittel 7 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter

3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Tabell 3.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under- rammeområde 19

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1–5 (2016–2017)
Utgifter
Ymse utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	4 896 786 000
		Sum utgifter rammeområde 19	4 896 786 000
Inntekter
Inntekter under departementene
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	150 000 000
		Sum inntekter rammeområde 19	150 000 000
		Netto rammeområde 19	4 746 786 000

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 19

Komiteen viser til Stortingets vedtak 5. desember 2016, der netto utgiftsramme for rammeområde 19 er fastsatt til 4 031 873 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2016–2017) med løse forslag.

For nærmere omtale av de enkelte poster, vises det til Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet og til Prop. 1 S Tillegg 5 (2016–2017).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017) der ramme 19 settes til 3 948 376 000 kroner, som er 798 410 000 kroner mindre enn i regjeringens forslag og 83 497 000 kroner mindre enn i vedtatt budsjett. Som følge av Stortingets behandling av finansinnstillingen fremmer ikke dette medlem bevilgningsforslag i foreliggende innstilling. Det gis heller ikke omtale av egne bevilgningsforslag under de enkelte avsnitt i dette kapittelet.

Dette medlem ønsker imidlertid å ytre bekymring over den betydelige byråkrativeksten og økningen i bruk av eksterne konsulenter som har funnet sted under den sittende regjeringen. Det er uheldig at det brukes stadig mer oljepenger på byråkrati og konsulenter samtidig som regjeringen svekker tjenestetilbudet gjennom nedbygging av sykehus, politi og offentlige kontorer nær folk.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017 og forslag til endringer under rammeområde 19 i Innst. 2 S (2016–2017). Som følge av Stortingets behandling av denne innstilling fremmer ikke dette medlem ytterligere bevilgningsforslag undre rammeområde 19 i denne innstilling ut over de forslag som følger av budsjettavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet av 3. desember 2016.

Dette medlem viser i imidlertid til at det i de siste budsjett har vært en sterk økning i driftsutgiftene i den offentlige forvaltningen. Dette medlem støtter i så måte regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform hvor man foreslår å underregulere pris- og lønnsjusteringen av driftspostene på statsbudsjettet. Dette medlem mener videre at det må arbeides videre med alternative innsparings- og effektiviseringstiltak ut over «ostehøvelkutt», spesielt for å redusere byråkrati og effektivisere staten. Spesielt når det gjelder digitalisering i offentlig sektor, er det etter dette medlems syn et stort potensial for effektivisering og innsparing ved enhetlige systemer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag under rammeområde 19 i Innst. 2 S (2015–2016). Som følge av Stortingets behandling av finansinnstillingen fremmer ikke dette medlem ytterligere bevilgningsforslag i foreliggende innstilling.

3.3 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene innebærer at ymseposten reduseres med 714 913 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2016–2017). Disse medlemmer gjør oppmerksom på at reduserte utgifter til konsulentbruk og ABE-reformen teknisk er plassert under denne posten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å reversere praksisen for budsjettering av trygdeoppgjøret, slik at vanlig praksis med å sette av midler for utgiftene til neste års trygdeoppgjør på kap. 2309 Tilfeldige utgifter (ymseposten) under Finansdepartementet også blir gjenopptatt, og at regjeringen legger fram en egen proposisjon til Stortinget om trygdeoppgjøret.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til egen merknad under pkt. 3.2.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og forslaget om å stramme inn på underliggende etaters bruk av eksterne konsulenter med 500 mill. kroner. Det har vært stor vekst i utgiftene til eksterne konsulenter, og resultatene har vært av varierende kvalitet. Dette medlem mener det er på høy tid å iverksette tiltak for kutt i bruken av eks-terne konsulenter, og i stedet bygge opp kompetansen i statlige etater der det er naturlig. Dette medlem peker på at innsparingen en får vil komme de ulike etater til gode, gjennom økt handlingsrom. For å synliggjøre den samlede budsjettvirkningen foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å redusere kap. 2309 post 1 med 500 mill. kroner.

3.4 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

3.4.1 Post 29 Ymse

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 3.2.

3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 19

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 5	H, FrP, KrF, V	A	Sp	SV
Utgifter (i tusen kroner)
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	4 896 786	4 181 873 (-714 913)	3 730 324 (-1 166 462)	4 098 376 (-798 410)	4 396 786 (-500 000)
		Sum utgifter	4 896 786	4 181 873 (-714 913)	3 730 324 (-1 166 462)	4 098 376 (-798 410)	4 396 786 (-500 000)
Inntekter (i tusen kroner)
		Sum inntekter	150 000	150 000 (0)	150 000 (0)	150 000 (0)	150 000 (0)
		Sum netto	4 746 786	4 031 873 (-714 913)	3 580 324 (-1 166 462)	3 948 376 (-798 410)	4 246 786 (-500 000)

4. Rammeområde 20 Finansadministrasjon mv.

4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under- rammeområde 20

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1–5 (2016–2017)
Utgifter
Finansdepartementet
1600		Finansdepartementet
	1	Driftsutgifter	368 200 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	58 800 000
	70	Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet	13 800 000
1602		Finanstilsynet
	1	Driftsutgifter	343 900 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	19 000 000
1605		Direktoratet for økonomistyring
	1	Driftsutgifter	379 100 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	15 500 000
1608		Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	16 000 000
1610		Tolletaten
	1	Driftsutgifter	1 480 300 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	118 400 000
1618		Skatteetaten
	1	Driftsutgifter	5 671 800 000
	21	Spesielle driftsutgifter	190 300 000
	22	Større IT-prosjekter, kan overføres	358 700 000
	23	Spesielle driftsutgifter, a-ordningen	85 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	110 100 000
	70	Tilskudd	3 000 000
1620		Statistisk sentralbyrå
	1	Driftsutgifter	564 500 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	243 100 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	44 300 000
1632		Kompensasjon for merverdiavgift
	61	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning	21 200 000 000
	72	Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning	1 980 000 000
1633		Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	5 700 000 000
1650		Statsgjeld, renter mv.
	1	Driftsutgifter	42 600 000
	89	Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	11 619 300 000
1670		Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
	50	Tapsfond for miljølåneordningen	20 000 000
		Sum utgifter rammeområde 20	50 645 700 000
Inntekter
Inntekter under departementene
4600		Finansdepartementet
	2	Diverse refusjoner	400 000
4602		Finanstilsynet
	3	Prospektkontrollgebyrer	10 400 000
	86	Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.	500 000
4605		Direktoratet for økonomistyring
	1	Økonomitjenester	49 600 000
4610		Tolletaten
	1	Særskilt vederlag for tolltjenester	6 700 000
	2	Andre inntekter	1 700 000
	4	Diverse refusjoner	1 100 000
	5	Refusjon fra Avinor AS	25 300 000
	85	Overtredelsesgebyr – valutadeklarering	7 000 000
4618		Skatteetaten
	1	Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr	59 000 000
	2	Andre refusjoner	44 300 000
	3	Andre inntekter	36 400 000
	5	Gebyr for utleggsforretninger	49 000 000
	7	Gebyr for bindende forhåndsuttalelser	2 400 000
	11	Gebyr på kredittdeklarasjoner	18 800 000
	85	Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning	240 000 000
	86	Bøter, inndragninger mv.	1 471 800 000
	87	Trafikantsanksjoner	70 000 000
	88	Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret	248 000 000
	89	Overtredelsesgebyr	13 000 000
4620		Statistisk sentralbyrå
	2	Oppdragsinntekter	227 600 000
	85	Tvangsmulkt	17 900 000
5351		Overføring fra Norges Bank
	85	Overføring	17 700 000 000
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg-, anlegg mv.
5491		Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
	30	Avskrivninger	1 353 888 000
Renter og utbytte mv.
5603		Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
	80	Renter av statens faste kapital	89 184 000
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
	80	Av statskassens foliokonto i Norges Bank	62 900 000
	81	Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta	200 000
	82	Av innenlandske verdipapirer	1 467 000 000
	83	Av alminnelige fordringer	25 000 000
	84	Av driftskreditt til statsbedrifter	136 100 000
	86	Renter av lån til andre stater	100 000
		Sum inntekter rammeområde 20	23 435 272 000
		Netto rammeområde 20	27 210 428 000

4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20

Komiteen viser til Stortingets vedtak 5. desember 2016, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til 27 176 393 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2016–2017) med løse forslag.

For nærmere omtale av de enkelte poster, vises det til Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag under rammeområde 20 i Innst. 2 S (2015–2016). Som følge av Stortingets behandling av finansinnstillingen fremmer ikke disse medlemmer ytterligere bevilgningsforslag i foreliggende innstilling.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017) der ramme 20 settes til 27 217 328 000 kroner, som er 6 900 000 kroner mer enn i regjeringens forslag og 40 935 000 kroner mer enn i vedtatt budsjett. Som følge av Stortingets behandling av finansinnstillingen fremmer ikke dette medlem bevilgningsforslag i foreliggende innstilling. Det gis som hovedregel heller ikke omtale av egne bevilgningsforslag under de enkelte avsnitt i dette kapittelet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017 og forslag til endringer under rammeområde 20 i Innst. 2 S (2016–2017). Som følge av Stortingets behandling av denne innstilling fremmer ikke dette medlem ytterligere bevilgningsforslag undre rammeområde 20 i denne innstilling ut over de forslag som følger av budsjettavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet av 3. desember 2016.

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.3.3 Post 70 Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.3.4 Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilføringer i tidligere års statsregnskap

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.3.5 Arv til frivillig virksomhet – postering av inntekter

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4 Kap. 4600 Finansdepartementet

4.4.1 Post 2 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.5 Kap. 1602 Finanstilsynet

4.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.5.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.6 Kap. 4602 Finanstilsynet

4.6.1 Post 3 Prospektkontrollgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.6.2 Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.7 Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring

4.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.7.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.8 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring

4.8.1 Post 1 Økonomitjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.9 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

4.9.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.10 Kap. 1610 Tolletaten

4.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Senterpartiet påpeker for øvrig at dagens system for innbetaling av moms og toll ved varesendinger fra utlandet er unødvendig byråkratisk og kostbart for forbrukerne og samfunnet. Det vises til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 10 mill. kroner for å utvikle et enklere, rimeligere og mer forbrukervennlig system.

Dette medlem viser også til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.10.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.11 Kap. 4610 Tolletaten

4.11.1 Post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.11.2 Post 2 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.11.3 Post 3 Refunderte pante- og tinglysingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.11.4 Post 4 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.11.5 Post 5 Refusjon fra Avinor AS

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.11.6 Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.11.7 Post 85 Overtredelsesgebyr – valutadeklarering

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.12 Kap. 1618 Skatteetaten

4.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket inneholder to nye sentre til bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, og at dette isolert sett fører til at denne budsjettposten foreslås økt med 6,25 mill. kroner. Flertallet vil videre vise til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst., og at denne posten isolert sett foreslås redusert med 15 342 000 kroner som følge av dette. Flertallet foreslår i sum at kap. 1618 post 1 reduseres med 9 092 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å styrke Skatteetaten med 28 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til behandlingen av Dokument 8:119 S (2015–2016), jf. Innst. 149 S (2016–2017), der disse medlemmer fremmer forslag om å be regjeringen foreta en ny vurdering av antall statlige skattekontorer ut fra overordnede distriktspolitiske vurderinger og betydningen statlige arbeidsplasser har i denne sammenheng.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er sterkt uenig i regjeringens beslutning om å sentralisere Skatteetatens kontorstruktur og legge ned flere titalls skattekontorer rundt om i hele Norge. Det vises i den anledning til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2017 der det foreslås å spare inn 17,1 mill. kroner i flyttekostnader ved ikke å gjennomføre regjeringens reform.

Dette medlem viser til at Norge befinner seg i en brytningstid, også økonomisk, og at det er viktig at det legges til rette for en bred omstilling i næringslivet i hele landet. Dette medlem minner om at tilstedeværelse av sentrale samfunnsinstitusjoner er nødvendig for å sikre best mulig grunnlag for næringsutvikling og etterlevelse av lover og regler. For små og mellomstore bedrifter kan rådgivning fra det lokale skattekontoret være avgjørende for utvikling og konkurranseevne.

Dette medlem vil særlig peke på at den svært høye EØS-innvandringen som regjeringen har lagt til rette for, stiller store krav til kontroll med arbeids- og skatteforhold. Det er paradoksalt at man i en situasjon der det rapporteres om stadig mer arbeids- og skattekriminalitet, velger å bygge ned Skatteetatens tilstedeværelse rundt om i landet.

Dette medlem påpeker videre at mange av de oppgaver Skatteetaten selv fremhever som sentrale, krever lokal tilstedeværelse. Det er for eksempel nødvendig med nær kjennskap til nærmiljøene for å kunne avdekke arbeidslivskriminalitet og skatteunndragelser. Og ikke minst er det viktig at Skatteetaten bidrar med hjelp, råd og kompetanse i den omstillingsfasen store deler av norsk næringsliv nå er inne i. Tilstedeværelse lokalt er et gode både for lokalmiljøet og for landet som helhet, og det er ingenting som tyder på at slik tilstedeværelse vil bli mindre viktig fremover. Tvert imot peker nye utfordringer i retning av at Skatteetatens arbeid i lokalmiljøene bør styrkes. Den stadig akselererende teknologiutviklingen der flere av etatens tradisjonelle oppgaver kan automatiseres, gjør det også mulig for Skatteetaten i større grad å prioritere arbeid rettet mot nærmiljøene. I en slik kontekst fremstår det som merkverdig at regjeringen 16. februar 2016 gav Skatteetaten i oppdrag å foreslå en struktur med «færre og større kontor». Oppdraget burde i stedet være å yte «bedre tjenester», ev. å yte like gode tjenester som i dag til «lavere kostnad». Det er lite som tyder på at svaret på de to siste oppdragene ville være å legge ned halvparten av landets skattekontor. Dette medlem er meget kritisk til at regjeringen går inn i en slik prosess med en gammeldags oppfatning om at færre og større alltid er best, og at man ikke tar inn over seg de store mulighetene ny teknologi innebærer.

Dette medlem påpeker i denne sammenheng at Skatteetatens fremholder at noen av dens oppgaver nå kan løses uavhengig av lokalisasjon ved hjelp av digitale hjelpemidler. Med dagens teknologi kan arbeidstakere på ulike kontorer samarbeide om disse såkalt stedsuavhengige oppgavene. Det er heller ingen grunn til at kontorene skal klumpes sammen i de største byene i Norge; en kundebehandler kan utføre oppgaven like godt om han sitter på Elverum som i Oslo. Dette medlem tillater seg å minne om at Skatteetaten selv oppgir at desentralisering av tjenester, for eksempel ligning av skattytere i Oslo i Nord-Norge og etablering av brukerstøttesenteret i Grimstad, har vært svært vellykket. I en slik sammenheng fremstår det som merkelig at regjeringen nå ønsker å gjennomføre en strukturreform der sentrale kontorer konsekvent styrkes på bekostning av mindre sentrale kontorer, som legges ned. Generelt tilsier hensyn til husleiekostnader, samfunnsøkonomiske hensyn rundt press i boligmarkedet og trengselsproblemer at desentralisert lokalisering er å foretrekke.

Dette medlem vil ellers fremheve at selv om noen av Skatteetatens oppgaver i dag er stedsuavhengige, så er det av den grunn ikke mindre viktig å bevare den lokale tilstedeværelsen slik at de stedsavhengige oppgavene også kan løses. Stedsuavhengigheten til mange av oppgavene er et argument for, og ikke mot, å opprettholde en desentralisert struktur. Moderne kommunikasjonsmidler gjør det mulig å utnytte eventuell overskuddskapasitet i den desentraliserte strukturen fleksibelt til å løse stedsuavhengige oppgaver. Samtidig vil man kunne bevare kapasitet og kompetanse til å løse stedsavhengige oppgaver lokalt.

Det er dette medlems mening at regjeringen gjør en unnlatelsessynd gjennom ikke å se mulighetene ny teknologi utgjør for å sikre mer fleksibilitet, bedre tjenester og lavere kostnader i Skatteetaten. Det er mye som tyder på at en desentralisert struktur over tid vil være mer egnet til å nå samfunnets og Skatteetatens mål enn den sentraliserte strukturen regjeringen nå legger opp til.

Skatteetaten er en meget sentral offentlig etat som er avgjørende for finansieringen av sentrale samfunnsinstitusjoner og velferdsstaten. Skattekontorene spiller en viktig rolle for å sikre ordnede forhold i nærings- og arbeidsliv i hele Norge. Særlig gjelder dette i en situasjon der Norge over lang tid har opplevd svært stor innvandring, blant annet fra EØS. Skattekontorene vil også bli viktige i den omstillingen norsk næringsliv nå er inne i. Dette medlem mener at spørsmålet om Skatteetatens fremtidige kontorstruktur er så viktig at det bør foreligges Stortinget som egen sak, og viser i den anledning til eget representantforslag Dokument 8:119 S (2015–2016).

Dette medlem påpeker for øvrig at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 155 mill. kroner til en egen tiltakspakke mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, hvorav 25 mill. kroner over Skatteetatens budsjett. Arbeidet for ordnede og gode arbeidsforhold er viktigere enn noen gang, særlig på bakgrunn av at den senere tids svært høye innvandring, bl.a. fra EØS, legger stort press på arbeidsbetingelsene til brede arbeidstakergrupper i Norge.

Dette medlem viser også til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke kap. 1618 post 1 med 25 mill. kroner. Det er behov for å intensivere kampen mot skatteunndragelse og økonomisk kriminalitet, og det foreslås derfor å øke bevilgningen til Skatteetaten for å styrke dette arbeidet.

4.12.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.12.3 Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å styrke Skatteetaten med 10 mill. kroner til etablering av en elektronisk innbetalingsordning for avgift ved handel i utenlandsk nettbutikk hos Skatteetaten.

4.12.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.12.5 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.12.6 Post 70 Tilskudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13 Kap. 4618 Skatteetaten

4.13.1 Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.2 Post 2 Andre refusjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.3 Post 3 Andre inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.4 Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.5 Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.6 Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.7 Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.8 Post 86 Bøter, inndragninger m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.9 Post 87 Trafikantsanksjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.10 Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.11 Post 89 Gebyr for regelbrudd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.13.12 Tilsagnsordningen ved oppfølging av konkursbo

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.14 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

4.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.14.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.14.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.15 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

4.15.1 Post 2 Oppdragsinntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene økte prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen med 0,3 pst. fra 0,5 til 0,8 pst. Flertallet viser til at denne inntektsposten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.15.2 Post 85 Tvangsmulkt

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.16 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdi-avgift

4.16.1 Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.16.2 Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.17 Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

4.17.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.18 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

4.18.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.18.2 Post 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.19 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

4.19.1 Post 50 Tapsfond for miljølåneordningen

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.20 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

4.20.1 Post 85 Overføring

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.21 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

4.21.1 Post 30 Avskrivninger

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.22 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

4.22.1 Post 80 Renter av statens faste kapital

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.23 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

4.23.1 Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.23.2 Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.23.3 Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.23.4 Post 83 Av alminnelige fordringer

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.23.5 Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.23.6 Post 86 Renter på lån til andre stater

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 4.2.

4.24 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 20

Tabell 4.2 Tabellen viser forslag til bevilgning fra komiteens flertall, samt primærstandpunkter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	H, FrP, KrF, V	A	Sp	SV
Utgifter (i tusen kroner)
1600		Finansdepartementet
	1	Driftsutgifter	368 200	367 203 (-997)	368 200 (0)	357 200 (-11 000)	368 200 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	58 800	58 618 (-182)	58 800 (0)	58 800 (0)	58 800 (0)
1602		Finanstilsynet
	1	Driftsutgifter	343 900	342 903 (-997)	343 900 (0)	343 900 (0)	343 900 (0)
1605		Direktoratet for økonomistyring
	1	Driftsutgifter	379 100	378 130 (-970)	379 100 (0)	379 100 (0)	379 100 (0)
1608		Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring
	21	Spesielle driftsutgifter	16 000	15 953 (-47)	16 000 (0)	16 000 (0)	16 000 (0)
1610		Tolletaten
	1	Driftsutgifter	1 480 300	1 476 431 (-3 869)	1 480 300 (0)	1 490 300 (+10 000)	1 480 300 (0)
1618		Skatteetaten
	1	Driftsutgifter	5 671 800	5 662 708 (-9 092)	5 699 800 (+28 000)	5 654 700 (-17 100)	5 696 800 (+25 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	190 300	190 300 (0)	190 300 (0)	215 300 (+25 000)	190 300 (0)
	22	Større IT-prosjekter	358 700	358 700 (0)	368 700 (+10 000)	358 700 (0)	358 700 (0)
	23	Spesielle driftsutgifter, a-ordningen	85 000	84 751 (-249)	85 000 (0)	85 000 (0)	85 000 (0)
1620		Statistisk sentralbyrå
	1	Driftsutgifter	564 500	562 986 (-1 514)	564 500 (0)	564 500 (0)	564 500 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	243 100	242 453 (-647)	243 100 (0)	243 100 (0)	243 100 (0)
1633		Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
	1	Driftsutgifter	5 700 000	5 683 531 (-16 469)	5 700 000 (0)	5 700 000 (0)	5 700 000 (0)
1650		Statsgjeld, renter mv.
	1	Driftsutgifter	42 600	42 472 (-128)	42 600 (0)	42 600 (0)	42 600 (0)
		Sum utgifter	50 645 700	50 610 539 (-35 161)	50 683 700 (+38 000)	50 652 600 (+6 900)	50 670 700 (+25 000)
Inntekter (i tusen kroner)
4600		Finansdepartementet
	2	Diverse refusjoner	400	398 (-2)	400 (0)	400 (0)	400 (0)
4602		Finanstilsynet
	3	Prospektkontrollgebyrer	10 400	10 370 (-30)	10 400 (0)	10 400 (0)	10 400 (0)
4610		Tolletaten
	1	Særskilt vederlag for tolltjenester	6 700	6 680 (-20)	6 700 (0)	6 700 (0)	6 700 (0)
	2	Andre inntekter	1 700	1 695 (-5)	1 700 (0)	1 700 (0)	1 700 (0)
	4	Diverse refusjoner	1 100	1 092 (-8)	1 100 (0)	1 100 (0)	1 100 (0)
	5	Refusjon fra Avinor AS	25 300	25 220 (-80)	25 300 (0)	25 300 (0)	25 300 (0)
4618		Skatteetaten
	2	Andre refusjoner	44 300	44 170 (-130)	44 300 (0)	44 300 (0)	44 300 (0)
	3	Andre inntekter	36 400	36 261 (-139)	36 400 (0)	36 400 (0)	36 400 (0)
	11	Gebyr på kredittdeklarasjoner	18 800	18 745 (-55)	18 800 (0)	18 800 (0)	18 800 (0)
4620		Statistisk sentralbyrå
	2	Oppdragsinntekter	227 600	226 943 (-657)	227 600 (0)	227 600 (0)	227 600 (0)
		Sum inntekter	23 435 272	23 434 146 (-1 126)	23 435 272 (0)	23 435 272 (0)	23 435 272 (0)
		Sum netto	27 210 428	27 176 393 (-34 035)	27 248 428 (+38 000)	27 217 328 (+6 900)	27 235 428 (+25 000)

5. Rammeområde 22 Utbytte mv.

5.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Tabell 5.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under- rammeområde 22

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1–5 (2016–2017)
Inntekter
Renter og utbytte mv.
5616		Kommunalbanken AS
	85	Aksjeutbytte	390 000 000
5618		Aksjer i Posten Norge AS
	85	Utbytte	120 000 000
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte	500 000 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen	90 000 000
	81	Rentemargin, innovasjonslåneordningen	30 000 000
	85	Utbytte, lavrisikolåneordningen	100 000 000
	86	Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa	500 000
5631		Aksjer i AS Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel	32 000 000
	86	Utbytte	2 000
5652		Statskog SF – renter og utbytte
	80	Renter	2 060 000
	85	Utbytte	16 000 000
5656		Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
	85	Utbytte	12 465 600 000
5680		Statnett SF
	85	Utbytte	366 000 000
5685		Aksjer i Statoil ASA
	85	Utbytte	9 068 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	85	Utbytte	110 100 000
5693		Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
	85	Utbytte fra Folketrygdfondet	700 000
		Sum inntekter rammeområde 22	23 290 962 000
		Netto rammeområde 22	-23 290 962 000

5.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 22

Komiteen viser til Stortingets vedtak 5. desember 2016, der netto inntektsramme for rammeområde 22 er fastsatt til -24 292 662 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2016–2017) med løse forslag.

For omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2016–2017) Samferdselsdepartementet, Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet, Prop. 1 S (2016–2017) Landbruks- og matdepartementet, Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag under rammeområde 22 i Innst. 2 S (2015–2016). Som følge av Stortingets behandling av finansinnstillingen fremmer ikke disse medlemmer ytterligere bevilgningsforslag i foreliggende innstilling.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017), der ramme 22 settes til -23 440 962 kroner, som er 150 000 000 kroner mindre enn i regjeringens forslag og 851 700 000 mer enn i vedtatt budsjett. Som følge av Stortingets behandling av finansinnstillingen fremmer ikke dette medlem bevilgningsforslag i forelig-gende innstilling. Det gis som hovedregel heller ikke omtale av egne bevilgningsforslag under de enkelte avsnitt i dette kapittelet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017 og forslag til endringer under rammeområde 22 i Innst. 2 S (2016–2017). Som følge av Stortingets behandling av denne innstilling fremmer ikke dette medlem ytter-ligere bevilgningsforslag under rammeområde 22 i denne innstilling ut over de forslag som følger av budsjettavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet av 3. desember 2016.

5.3 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS

5.3.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å ta et utbytte fra NSB på 275 mill. kroner.

5.4 Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS

5.4.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

5.5 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS

5.5.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke utbyttet fra Avinor med 28,5 mill. kroner.

5.6 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

5.6.1 Post 86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

5.7 Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

5.7.1 Post 85 Statens overskuddsandel

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

5.7.2 Post 86 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

5.8 Kap. 5651 Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet

5.8.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

5.9 Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte

5.9.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

5.10 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NFDs forvaltning

5.10.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene inkluderer forslag om å øke utbyttet fra selskaper under NFDs forvaltning med 946,7 mill. kroner. Flertallet foreslår at utbyttet fra Argentum økes med 550 mill. kroner, utbyttet fra Mesta økes med 250 mill. kroner, og utbyttet fra SIVA økes med 146,7 mill. kroner knyttet til realisering av eiendommer på Fornebu. Flertallet viser videre til at Stortinget i forbindelse med økt utbytte fra Argentum vedtok følgende 5. desember 2017 i behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen (…) 43. påse at ekstraordinært utbytte fra Argentum finansieres gjennom realisering av eiendeler dersom det er likviditetsbehov.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2016–2017). Disse medlemmer merker seg at samarbeidspartiene heller ikke denne gangen klarte å finne inndekning innenfor ansvarlige rammer, og tyr til et utbytte fra Argentum som trolig innebærer nedsalg.

Komiteens medlem fra Senterpartiet påpeker for øvrig at enigheten i budsjettforliket om å øke utbyttet fra Argentum med 550 mill. kroner til 800 mill. kroner er uheldig, særlig sett i lys av at regjeringen i årets budsjett også inndrar egenkapital fra Investinor med 1 250 mill. kroner. I sum er disse prio-riteringene egnet til å redusere tilgangen på venturekapital og risikovillig kapital generelt betydelig for norske bedrifter og i særdeleshet de innovasjonsbedriftene vi skal leve av i fremtiden. Dette medlem mener tidspunktet for denne prioriteringen neppe kunne vært dårligere. Norge befinner seg i dag i en tid med økonomisk usikkerhet og behov for omstilling. Innovasjon og fremvekst av nye bedrifter er viktigere enn noen gang. Dette medlem beklager at Norge har falt betydelig på internasjonale rangeringer over tilgang på venturekapital i denne regjeringsperioden, og mener det er uheldig at man nå legger til rette for en fortsatt negativ utvikling på dette området.

5.11 Kap. 5680 Statnett SF

5.11.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

5.12 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA

5.12.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

5.13 Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

5.13.1 Post 85 Utbytte

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

5.14 Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

5.14.1 Post 85 Utbytte fra Folketrygdfondet

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under pkt. 5.2.

5.15 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 22

Tabell 5.2 Tabellen viser forslag til bevilgning fra komiteens flertall, samt primærstandpunkter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	H, FrP, KrF, V	A	Sp	SV
Utgifter (i tusen kroner)
		Sum utgifter	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
Inntekter (i tusen kroner)
5611		NSB
	85	Utbytte	0	0 (0)	275 000 (+275 000)	0 (0)	0 (0)
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte	500 000	550 000 (+50 000)	550 000 (+50 000)	650 000 (+150 000)	528 500 (+28 500)
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	85	Utbytte, lavrisikolåneordningen	100 000	105 000 (+5 000)	751 700 (+651 700)	100 000 (0)	100 000 (0)
5656		Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
	85	Utbytte	12 465 600	13 412 300 (+946 700)	12 465 600 (0)	12 465 600 (0)	12 465 600 (0)
		Sum inntekter	23 290 962	24 292 662 (+1 001 700)	24 267 662 (+976 700)	23 440 962 (+150 000)	23 319 462 (+28 500)
		Sum netto	-23 290 962	-24 292 662 (-1 001 700)	-24 267 662 (-976 700)	-23 440 962 (-150 000)	-23 319 462 (-28 500)

6. Statsbudsjettets 90-poster

6.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-poster

Tabell 6.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive 90-poster, jf. Prop. 1 S (2016–2017) med Tillegg 1–5

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1–5 (2016–2017)
Utgifter
Utenriksdepartementet
100		Utenriksdepartementet
	90	Lån til norske borgere i utlandet	360 000
116		Deltaking i internasjonale organisasjoner
	90	Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)	190 000 000
161		Næringsutvikling
	95	NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland	1 125 000 000
Arbeids- og sosialdepartementet
614		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Utlån, overslagsbevilgning	4 500 000 000
Nærings- og fiskeridepartementet
950		Forvaltning av statlig eierskap
	95	Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS	144 000 000
	96	Aksjer	100 000 000
Samferdselsdepartementet
1356		Bane NOR SF
	96	Foretakskapital	3 500 000 000
Finansdepartementet
1651		Statsgjeld, avdrag og innløsning
	98	Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	63 207 000 000
1670		Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
	90	Innbetalt grunnkapital	119 800 000
Olje- og energidepartementet
1811		Statoil ASA
	96	Aksjer	6 407 000 000
1825		Energiomlegging, energi- og klimateknologi
	95	Kapitalinnskudd	15 000 000
	96	Aksjer	10 000 000
Statsbankene
2410		Statens lånekasse for utdanning
	90	Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning	26 045 183 000
2412		Husbanken
	90	Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning	16 159 000 000
2421		Innovasjon Norge
	90	Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning	41 900 000 000
2426		Siva SF
	90	Lån, overslagsbevilgning	215 000 000
2429		Eksportkreditt Norge AS
	90	Utlån	12 000 000 000
		Sum utgifter rammeområde 0	175 637 343 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3100		Utenriksdepartementet
	90	Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet	318 000
3614		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Tilbakebetaling av lån	18 400 000 000
3732		Regionale helseforetak
	90	Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007	647 000 000
3950		Forvaltning av statlig eierskap
	95	Tilbakeføring av egenkapital Investinor AS	1 250 000 000
	96	Salg av aksjer	25 000 000
4162		Statskog SF – forvaltning av statlig eierskap
	90	Avdrag på lån	25 000 000
4312		Avinor AS
	90	Avdrag på lån	444 400 000
4322		Svinesundsforbindelsen AS
	90	Avdrag på lån	190 000 000
4356		Bane NOR SF
	96	Netto inntekter ved utskillelse av ROM Eiendom fra NSB AS	3 500 000 000
4811		Statoil ASA
	96	Utbytteaksjer	6 407 000 000
5310		Statens lånekasse for utdanning
	90	Redusert lån og rentegjeld	10 051 888 000
	93	Omgjøring av utdanningslån til stipend	6 335 577 000
5312		Husbanken
	90	Avdrag	11 266 000 000
5325		Innovasjon Norge
	90	Avdrag på utestående fordringer	41 400 000 000
	91	Tilbakeført kapital, såkornfond	10 000 000
5326		Siva SF
	90	Avdrag på utestående fordringer	215 000 000
5329		Eksportkreditt Norge AS
	90	Avdrag på utestående fordringer	10 700 000 000
5341		Avdrag på utestående fordringer
	95	Avdrag på lån til andre stater	300 000
	98	Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner	8 000 000 000
Statslånemidler
5999		Statslånemidler
	90	Lån	56 769 860 000
		Sum inntekter rammeområde 0	175 637 343 000
		Netto rammeområde 0	0

6.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet

6.2.1 Post 90 Lån til norske borgere i utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.3 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

6.3.1 Post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.4 Kap. 161 Næringsutvikling

6.4.1 Post 95 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.5 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

6.5.1 Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.6 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

6.6.1 Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Arbeids- og sosialdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.7 Kap. 941 (Nytt) Grønt investeringsselskap

6.7.1 Post 90 (Ny) Innskudd

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 10 mrd. kroner til et nytt grønt investeringsselskap. Det vises for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

6.8 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

6.8.1 Post 95 Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere kap. 950 post 95 med 144 mill. kroner. Dette medlem viser videre til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

6.8.2 Post 96 Aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.9 Kap. 1352 Jernbanedirektoratet

6.9.1 Post 90 (Ny) Egenkapital Nye baner

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å opprette et utbyggingsselskap for jernbanen, Nye baner, med lyntog som prioritet, og forslaget om 13 mrd. kroner til egenkapital på kap. 1352 post 90 Egenkapital Nye baner (ny). Dette medlem viser videre til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

6.10 Kap. 1356 Bane NOR SF

6.10.1 Post 96 Foretakskapital

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.11 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

6.11.1 Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.12 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

6.12.1 Post 90 Innbetalt grunnkapital

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.13 Kap. 1811 Statoil ASA

6.13.1 Post 96 Aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Olje- og energidepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.14 Kap. 1825 Energiomlegging, energi- og klimateknologi

6.14.1 Post 95 Kapitalinnskudd

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Olje- og energidepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke kapitalen i fondet med 20 mrd. kroner. Det vises for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

6.14.2 Post 96 Aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Olje- og energidepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.15 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

6.15.1 Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslags-bevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene øker antall studieplasser, og foreslår at denne posten økes med 27 267 000 kroner som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å gå mot regjeringas forslag om å heve studielånsrenta, inkludere folkehøgskoleelever i 11 måneders studiestøtte, etablere 1 000 nye studieplasser innen IKT og teknologi, samt å øke studiestøtten til 1,3 G, noe som innebærer at kap. 2410 post 90 foreslås økt med 1 157,5 mill. kroner. Dette medlem viser videre til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

6.16 Kap. 2412 Husbanken (jf. kap. 5312 og 5615)

6.16.1 Post 90 Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett går inn for å øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner. Det vises for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke Husbankens låneramme til 28 mrd. kroner, noe som innebærer at kap. 2412 post 90 økes med 4 500 mill. kroner. Dette medlem viser videre til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

6.17 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)

6.17.1 Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.17.2 Post 95 (Ny) Såkornfond IKT-næringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket, hvor det er enighet om å opprette et såkornfond for IKT-næringer. Flertallet foreslår at det settes av 106,3 mill. kroner til dette såkornfondet i egenkapital i henhold til forliket.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å oppkapitalisere såkornfond for Nord-Norge med 500 mill. kroner, noe som innebærer at kap. 2421 post 95 foreslås økt med 212,5 mill. kroner. Dette medlem viser videre til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

6.18 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)

6.18.1 Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.19 Kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS

6.19.1 Post 90 Utlån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.20 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)

6.20.1 Post 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Utenriksdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.21 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

6.21.1 Post 90 Tilbakebetaling av lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Arbeids- og sosialdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.22 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732)

6.22.1 Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Helse- og omsorgsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.23 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

6.23.1 Post 95 Tilbakeføring av egenkapital Investinor AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til næringskomiteens merknader til Investinors investeringskapital i Innst. 8 S (2016–2017). Flertallet går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett går imot å redusere egenkapitalen i Investinor med 1,25 mrd. kroner.

Dette medlem mener regjeringens bortprioritering av venturekapital er uheldig og viser til egne merknader under avsnitt 5.10.1. Det vises også til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å gå mot å kutte i Investinor AS, og foreslår derfor at kap. 3950 post 95 settes til 0 kroner. Dette medlem viser videre til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

6.23.2 Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.24 Kap. 4162 Statskog SF – forvaltning av statlig eierskap

6.24.1 Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.25 Kap. 4312 Avinor AS

6.25.1 Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.26 Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS (jf. kap. 1322)

6.26.1 Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.27 Kap. 4356 Bane NOR SF

6.27.1 Post 96 Netto inntekter ved utskillelse av ROM Eiendom fra NSB AS

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Samferdselsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.28 Kap. 4811 Statoil ASA

6.28.1 Post 96 Utbytteaksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Olje- og energidepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.29 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

6.29.1 Post 90 Redusert lån og rentegjeld og Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Kunnskapsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.30 Kap. 5312 Husbanken (jf. kap. 2412)

6.30.1 Post 90 Avdrag

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Kommunal- og regionaldepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke Husbankens lånereamme til 28 mrd. kroner, noe som innebærer et forslag om å øke kap. 5312 post 90 med 30 mill. kroner. Dette medlem viser videre til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

6.31 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

6.31.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer og post 91 Tilbakeført kapital, såkornfond

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.32 Kap. 5326 SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613)

6.32.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.33 Kap. 5329 Eksportkreditt Norge AS

6.33.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.34 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

6.34.1 Post 95 Avdrag på lån til andre stater

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.34.2 Post 98 Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

6.35 Kap. 5999 Statslånemidler

6.35.1 Post 90 Lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Gul bok

Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader til øvrige 90-poster og at denne budsjettposten fungerer som motpost.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til forslagene under øvrige 90-poster, og foreslår å bevilge 58 153 427 000 kroner under denne posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmers respektive primærforslag falt under finansdebatten.

6.36 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger på 90-postene

Tabell 6.2 Tabellen viser forslag til bevilgning fra komiteens flertall, samt primærstandpunkter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 2	H, FrP, KrF, V	A	Sp	SV
Utgifter (i tusen kroner)
941		Grønt investerings-selskap
	95	Innskudd	0	0 (0)	0 (0)	10 000 000 (+10 000 000)	0 (0)
950		Forvaltning av statlig eierskap
	95	Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS	144 000	144 000 (0)	144 000 (0)	144 000 (0)	0 (-144 000)
1352		Jernbanedirektoratet
	90	Egenkapital Nye baner (ny)	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	13 000 000 (+13 000 000)
1825		Energiomlegging, energi- og klima-teknologi
	90	Enova	0	0 (0)	32 500 000 (+32 500 000)	0 (0)	0 (0)
	97	Kapitalinnskudd	0	0 (0)	0 (0)	20 000 000 (+20 000 000)	0 (0)
2410		Statens lånekasse for utdanning
	90	Økt lån og rentegjeld	26 045 183	26 072 450 (+27 267)	26 045 183 (0)	26 045 183 (0)	27 202 683 (+1 157 500)
2412		Husbanken
	90	Lån fra Husbanken	16 159 000	16 159 000 (0)	23 159 000 (+7 000 000)	16 159 000 (0)	20 659 000 (+4 500 000)
2421		Innovasjon Norge
	95	Eget såkornfond for IKT-næringer	0	0 (0)	106 300 (+106 300)	0 (0)	0 (0)
	95	Såkornfond IKT-næringer, egenkapital	0	106 300 (+106 300)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
	95	Egenkapital såkornfond	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	212 500 (+212 500)
2430		Akseleratorprogram
	90	Akseleratorprogram	0	0 (0)	300 000 (+300 000)	0 (0)	0 (0)
		Sum utgifter	175 637 343	175 770 910 (+133 567)	215 543 643 (+39 906 300)	205 637 343 (+30 000 000)	194 363 343 (+18 726 000)
Inntekter (i tusen kroner)
3950		Forvaltning av statlig eierskap
	95	Tilbakeføring av egenkapital Investinor AS	1 250 000	0 (-1 250 000)	1 250 000 (0)	0 (-1 250 000)	0 (-1 250 000)
3961		Selskaper under Nærings- og fiskeri-departementets forvaltning
	90	EK til Space Norway	0	0 (0)	500 000 (+500 000)	0 (0)	0 (0)
5312		Husbanken
	90	Avdrag	11 266 000	11 266 000 (0)	11 266 000 (0)	11 266 000 (0)	11 296 000 (+30 000)
5999		Statslånemidler
	90	Lån	56 769 860	58 153 427 (+1 383 567)	96 176 160 (+39 406 300)	88 019 860 (+31 250 000)	76 715 860 (+19 946 000)
		Sum inntekter	175 637 343	175 770 910 (+133 567)	215 543 643 (+39 906 300)	205 637 343 (+30 000 000)	194 363 343 (+18 726 000)
		Sum netto	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)

7. Finansiering av folketrygden

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Gul bok

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2017 anslås til 318,9 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: trygdeavgift på 139,5 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift på 177,1 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 72), samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,3 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør som opplyst i avsnitt 2.5.1 i Gul bok, til sammen 460,3 mrd. kroner.

Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2016 på 141,5 mrd. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som dekkes ved direkte overføringer fra staten, er anslått til 18,7 mrd. kroner for 2016, jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under kapittel 10 Komiteens tilråding.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å prisjustere stønader i folketrygden med til sammen 146 mill. kroner. Som følge av Stortingets behandling av finansinnstillingen fremmer imidlertid ikke dette medlem bevilgningsforslag i foreliggende innstilling. Det vises for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

8. Statens pensjonsfond utland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Gul bok

Tabell 8.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster som gjelder Statens pensjonsfond utland

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1–5 (2016–2017)
Utgifter

2800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring til fondet	138 271 000 000
		Sum utgifter rammeområde 23	138 271 000 000
Inntekter
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet	259 506 128 000
		Sum inntekter rammeområde 23	259 506 128 000
		Netto rammeområde 23	-121 235 128 000

8.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland

8.1.1 Post 50 Overføring til fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Gul bok

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 8.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den samlede netto kontantstrømmen på 138,3 mrd. kroner overføres fra statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond utland.

Tabell 8.2. Inntekts- og utgiftskapitler på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet

			(i 1 000 kr)
	Kap.	Formål	Prop. 1 S (2016–2017)
	5440	Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten	95 500 000
+	5507	Skatt og avgift på utvinning av petroleum	53 800 000
+	5508	Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinental-sokkelen	5 400 000
+	5509	Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinental-sokkelen	3000
+	5685	Aksjer i Statoil ASA	9 068 000
-	2440	Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten	25 500 000
=	2800	Statens pensjonsfond utland	138 271 000

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 3 S (2016–2017) og Innst. 9 S (2016–2017), der de aktuelle budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 2800, er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet vedtak om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen av Innst. 3 S (2016–2017) 17. desember 2016 og Innst. 9 S (2016–2017) 14. desember 2016. Vedtakene var i tråd med regjeringens forslag. På denne bakgrunn slutter komiteen seg til regjeringens forslag til bevilgning på kap. 2800.

8.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland

8.2.1 Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017)

Det vises til omtalen under avsnitt 8.1.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 138,3 mrd. kroner i 2017. Det følger av lov om Statens pensjonsfond at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Deler av fondets samlede inntekter brukes til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet og overføres fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside, jf. kap. 5800. Den endelige fastsettelsen av overføringen vil skje i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet høsten 2017.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond utland anslås til 7 671 mrd. kroner ved utgangen av 2017.

Komiteens merknader

Komiteen viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 over. Når inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdes utenfor, anslås underskuddet på statsbudsjettet 2016 til 259,5 mrd. kroner. Komiteen slutter seg til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland til dekning av underskuddet på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning på kap. 5800 tilsvarer regjeringens forslag.

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende kap. 2800 post 50 og kap. 5800 post 50 fra komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer oljepengebruken med 2 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag og vedtatt budsjett. Disse medlemmer er bekymret for regjeringens stadig økende oljepengebruk.

Disse medlemmer ønsker likevel å dele noen betraktninger rundt regjeringens oljepengebruk. I løpet av regjeringsperioden er underskuddet på statsbudsjettet mer enn doblet, fra 116 mrd. kroner i 2013 til forventet 260 mrd. kroner i 2017. Hver syvende krone på statsbudsjettet hentes nå fra oljefondet. Beregninger utført av påtroppende sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, viser at oljefondet vil være helt tomt om bare 27 år dersom innfasingen av oljepenger fortsetter i samme tempo som under sittende regjering. Bruken av oljepenger er nå på hele 2,6 pst. av oljefondets verdi p.a. Selv det å holde oljepengebruken stabil på dagens nivå kan være problematisk på mellomlang sikt. Ifølge Mork-utvalget (NOU 2016:20) er forventet årlig avkastning på oljefondet 2,3 pst. de neste 30 årene, noe som innebærer at man vil tære på mer enn avkastningen av oljefondet om oljepengebruken fortsetter som nå. Dette er ikke forenlig med at fondet skal være evigvarende og være til for fremtidige generasjoner.

Disse medlemmer minner om at det ikke har manglet på advarsler mot regjeringens oljepengegalopp. Thøgersen-utvalget (NOU 2015:9) anbefalte for eksempel et innfasingstempo på om lag 5-8 mrd. kroner per år, som er omtrent det nivået regjeringen Stoltenberg II lå på. Regjeringen Solberg har derimot valgt et innfasingstempo som er over tre ganger så høyt. Ifølge regjeringens egne beregninger ville uttaket fra oljefondet vært om lag 60 mrd. kroner lavere i perioden 2014–2016 dersom innfasingstempoet fra forrige regjering ble videreført.

Disse medlemmer bemerker at regjeringen og de såkalte støttepartiene selv tydelig gir uttrykk for at man anser egen oljepengebruk som problematisk. Regjeringen gjorde det blant annet klart at oljepengebruken nå ikke kunne strekkes lenger da budsjettforslaget ble lagt frem 6. oktober. Finansminister Siv Jensen uttalte da at «oljefesten er over». Disse medlemmer finner det da bemerkelsesverdig at regjeringen i sin budsjettavtale med Venstre og Kristelig Folkeparti tillater en innretning der forskjellen mellom bokført og påløpt proveny påfører fremtidige regjeringer og oljefondet et ytterligere inndekningsbehov på 834 mill. kroner. Det kan synes som om regjeringen nekter å forlate festen før begeret er tomt.

Disse medlemmer presiserer at de ikke er motstander eav at mer oljepenger brukes til motkonjunkturtiltak og investeringer som skaper arbeidsplasser, øker Norges konkurransekraft og ruster landet for fremtidens utfordringer. Derimot er disse medlemmer meget skeptiske til at stadig mer oljepenger brukes til å dekke løpende utgifter over statsbudsjettet og til å gi vanskelig reverserbare skattelettelser til dem som har aller mest. Når nå altså én av syv kroner på statsbudsjettet er oljekroner og mye av dette brukes på ordinær drift, blir Norges økonomi svært sårbar. Vi blir sårbare for de konsekvenser det vil innebære om denne pengestrømmen skulle måtte strupes igjen, og vi blir sårbare overfor en mulig feilinnretning av økonomien og nedbygging av blant annet konkurranseutsatt industri. Vi blir ikke bare sårbare i innenrikspolitikken, men også overfor utviklingen på internasjonale finansmarkeder og den internasjonale politiske scene. Disse medlemmer savner en overordnet analyse fra regjeringen når den nå har gjennomført en kursendring i oljepengepolitikken som har meget store implikasjoner for landet både økonomisk, strukturelt og sikkerhetspolitisk i svært lang tid fremover.

Det vises for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017).

Disse medlemmer viser til at det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet i 2017 blir 225,6 mrd. kroner, mens overføringen til Statens pensjonsfond utland er på 197 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at om oljepengebruken fortsetter å øke i samme tempo som det regjeringen har lagt opp til i alle sine budsjetter, vil fondet være tømt i løpet av få tiår. Disse medlemmer peker på at det ikke manglet på forsikringer fra Høyre i valgkampen 2013 om at Høyre ville stå for en ansvarlig økonomisk politikk. Fasit sitter vi med nå. Regjeringen har delt ut godt over 20 mrd. kroner i skattekutt, hvor de aller rikeste har kommet klart best ut, og brukt oljepenger for å smøre skattekuttene. På regjeringens vakt ser vi at oljepengebruken for første gang overgår inntektene til fondet, noe som har skjedd uten at regjeringen har lagt fram en troverdig plan for hvordan vi skal unngå at fondet tappes for fremtidige generasjoner. Mangelen på planmessig tilnærming til dette er noe regjeringen deler med samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti. Dette ble understreket da de i budsjettavtalen for 2016 gikk inn for å tappe Statkraft for egenkapital ved å ta ut et ekstraordinært utbytte på 1 445 mill. kroner, for å finne penger til sin budsjettavtale. Dette var et brudd på intensjonen med oppkapitaliseringen av Statkraft og en omgåelse av handlingsregelen, og det førte til at Statkraft måtte skrinlegge viktige fornybarinvesteringer. Disse medlemmer peker på at det vil ta lang tid å rette opp i de strukturelle feilgrepene som det nåværende flertallet har begått. Det må bli større sammenheng mellom inntekter og utgifter i statsbudsjettet over tid. Denne regjeringen har dratt oss lenger bort fra dette målet, ikke nærmere. Disse medlemmer peker på at når det borgerlige flertallet nå har lagt fram sin siste budsjettenighet, har de demonstrert at de ikke har evnet å gjøre de langsiktige grepene som sikrer norsk økonomi og velferd for generasjonene som kommer etter oss.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til alternativt budsjett og egne forslag og merknader i Innst. 2 S (2016–2017), hvor det foreslås å redusere oljepengebruken med fire mrd. kroner. Disse medlemmer mener at hvis politikk er å prioritere, vil regjeringen Solberg trolig gå inn i historiebøkene som den svakeste noensinne. På bare fire budsjetter har regjeringen økt oljepengebruken med nesten 100 mrd. kroner. Det er mer enn på de 12 foregående, inkludert finanskrisebudsjettet i 2009. Det strukturelle budsjettunderskuddet som andel av BNP for Fastlands-Norge har ikke på noe tidspunkt vært høyere i Finansdepartementets tabeller som strekker seg tilbake til 1980. Etterspørselsimpulsen i budsjettet har blitt økt fra et gjennomsnitt på 0,26 pst. per år med forrige regjering til 0,68 pst. med dagens. På svar på budsjettspørsmål 25 fra Arbeiderpartiet framgår det at den samlede oljepengebruken ville vært om lag 122 mrd. kroner lavere dersom en la til grunn gjennomsnittlig innfasingstempo fra regjeringen Stoltenberg II.

Disse medlemmer viser til at Thøgersen-utvalget, som regjeringen satte ned i 2014 for å vurdere handlingsregelen, leverte sin rapport i mai 2015. Utvalget tok til orde for en innfasing på om lag 5–8 mrd. kroner per år. Thøgersen uttalte selv at «[p]roblemet oppstår når den langsiktige trenden for oljepengebruk blir for høy. Da får vi den ulempen at oljepengebruken vil stige raskt og deretter falle raskt. Det er definitivt ikke en bane vi vil anbefale». Disse medlemmer konstaterer at regjeringen bevisst har valgt et ikke-bærekraftig innfasingstempo for oljepengene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen lenge var motvillig til å svare på hvor lenge en kan videreføre regjeringens innfasingstempo før SPU går tomt. Påtroppende sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, gjorde beregninger på oppdrag fra Klassekampen, som viser at med 3 pst. årlig avkastning fra fondet, vil det gå tomt allerede i 2043 dersom oljepengebruken fortsetter å øke slik den har gjort i perioden 2014–2017. Dørum understreker at beregningene først og fremst er en illustrasjon på hva som skjer om oljepengebruken fortsetter å øke i dagens tempo, og uttaler blant annet at:

«Det synes lite realistisk at fremtidige regjeringer vil styre statsfinansene blindt mot avgrunnen, slik beregningene viser.»

Regjeringen leverte etter flere henvendelser fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe beregninger som understøttet Dørums funn.

Disse medlemmer mener kontrasten til Høyres løfter fra valgkampen i 2013 knapt kunne vært større. «Høyre er ryggraden i ansvarlig pengebruk», sa dagens statsminister i valgkampen. Dagens Næringslivs Kjetil B. Alstadheim tok tak i påstanden i en kommentar etter budsjettframleggelsen i 2014:

«Høyres ryggrad er nå mer et sugerør inn i Oljefondet. Hver anledning brukes til å hente ut litt mer. Hver oppjusterte prognose er en unnskyldning for økt pengebruk, ikke en anledning som brukes til å holde litt igjen.»

Disse medlemmer merker seg at regjeringens høye pengebruk startet umiddelbart etter at de hadde inntatt regjeringskontorene; før oljeprisfallet, før arbeidsledighetsveksten, før flyktningtilstrømmingen. Det strukturelle budsjettunderskuddet som prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge har økt fra 5,2 pst. i 2013 til 7,9 pst. i 2017. Om lag hver sjuende krone som brukes over offentlige budsjetter i 2017, vil hentes fra SPU. Erna Solberg, som skulle gjøre norsk økonomi mindre oljeavhengig, har i stedet satt fartsrekord i å gjøre den mer oljeavhengig.

Disse medlemmer viser til at Aftenposten oppsummerte situasjonen etter budsjettet for 2016 på følgende måte på lederplass:

«I opposisjon ville Høyre beskrevet denne mangelen på budsjettdisiplin som uansvarlig. Den tærer på en sparekonto som trengs når eldrebølgen om få år gjør at offentlige utgifter skyter i været. Den undergraver fremtidige generasjoners krav på å få ta sin del i oljeformuen. Den bryter med ambisjonen om å gjøre innfasingen av oljepenger i norsk økonomi gradvis og forsiktig. Den fører, stikk i strid med Høyres ønsker, til at offentlige utgifter vokser betydelig raskere enn hele økonomien. Og den svekker de holdningene som har gjort at Norge gjennom tiår, på tross av oljerikdommen, har utvist et minimum av evne til disiplin og måtehold.»

Disse medlemmer konstaterer at på fire år har regjeringen effektivt redusert kommende regjeringers handlingsrom til å møte framtidige utfordringer. Det er ikke å ruste landet for framtida.

8.3 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger på kap. 2800/5800

Tabell 8.3 Tabellen viser forslag til bevilgning fra komiteens flertall, samt primærstandpunkter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	H, FrP, KrF, V	A	Sp	SV
Utgifter (i tusen kroner)
2800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring til fondet	138 271 000	138 271 000 (0)	138 271 000 (0)	138 271 000 (0)	140 671 000 (+2 400 000)
		Sum utgifter	138 271 000	138 271 000 (0)	138 271 000 (0)	138 271 000 (0)	140 671 000 (+2 400 000)
Inntekter (i tusen kroner)
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet	259 506 128	259 506 128 (0)	255 493 744 (-4 012 384)	257 253 878 (-2 252 250)	251 787 591 (-7 718 537)
		Sum inntekter	259 506 128	259 506 128 (0)	255 493 744 (-4 012 384)	257 253 878 (-2 252 250)	251 787 591 (-7 718 537)
		Sum netto	-121 235 128	-121 235 128 (0)	-117 222 744 (+4 012 384)	-118 982 878 (+2 252 250)	-111 116 591 (+10 118 537)

9. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen om å reversere praksisen for budsjettering av trygdeoppgjøret, slik at vanlig praksis med å sette av midler for utgiftene til neste års trygdeoppgjør på kap. 2309 Tilfeldige utgifter (ymseposten) under Finansdepartementet også blir gjenopptatt, og at regjeringen legger fram en egen proposisjon til Stortinget om trygdeoppgjøret.

10. Komiteens tilråding

Komiteen viser til at komiteens tilråding fremmes av komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Flertallet viser til proposisjonen og til merknadene, og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 19

Tilfeldige utgifter og inntekter

På statsbudsjettet for 2017 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	4 181 873 000
		Totale utgifter		4 181 873 000
Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	150 000 000
		Totale inntekter		150 000 000

Rammeområde 20

Finansadministrasjon mv.

På statsbudsjettet for 2017 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
1600		Finansdepartementet
	1	Driftsutgifter	367 203 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	58 618 000
	70	Forskning på og allmennopplysning om finans-markedet	13 800 000
1602		Finanstilsynet
	1	Driftsutgifter	342 903 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	19 000 000
1605		Direktoratet for økonomistyring
	1	Driftsutgifter	378 130 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	15 500 000
1608		Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	15 953 000
1610		Tolletaten
	1	Driftsutgifter	1 476 431 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	118 400 000
1618		Skatteetaten
	1	Driftsutgifter	5 662 708 000
	21	Spesielle driftsutgifter	190 300 000
	22	Større IT-prosjekter, kan overføres	358 700 000
	23	Spesielle driftsutgifter, a-ordningen	84 751 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	110 100 000
	70	Tilskudd	3 000 000
1620		Statistisk sentralbyrå
	1	Driftsutgifter	562 986 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	242 453 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	44 300 000
1632		Kompensasjon for merverdiavgift
	61	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning	21 200 000 000
	72	Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning	1 980 000 000
1633		Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning	5 683 531 000
1650		Statsgjeld, renter mv.
	1	Driftsutgifter	42 472 000
	89	Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	11 619 300 000
1670		Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
	50	Tapsfond for miljølåneordningen	20 000 000
		Totale utgifter		50 610 539 000
Inntekter
4600		Finansdepartementet
	2	Diverse refusjoner	398 000
4602		Finanstilsynet
	3	Prospektkontrollgebyrer	10 370 000
	86	Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.	500 000
4605		Direktoratet for økonomistyring
	1	Økonomitjenester	49 600 000
4610		Tolletaten
	1	Særskilt vederlag for tolltjenester	6 680 000
	2	Andre inntekter	1 695 000
	4	Diverse refusjoner	1 092 000
	5	Refusjon fra Avinor AS	25 220 000
	85	Overtredelsesgebyr – valutadeklarering	7 000 000
4618		Skatteetaten
	1	Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr	59 000 000
	2	Andre refusjoner	44 170 000
	3	Andre inntekter	36 261 000
	5	Gebyr for utleggsforretninger	49 000 000
	7	Gebyr for bindende forhåndsuttalelser	2 400 000
	11	Gebyr på kredittdeklarasjoner	18 745 000
	85	Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning	240 000 000
	86	Bøter, inndragninger mv.	1 471 800 000
	87	Trafikantsanksjoner	70 000 000
	88	Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret	248 000 000
	89	Overtredelsesgebyr	13 000 000
4620		Statistisk sentralbyrå
	2	Oppdragsinntekter	226 943 000
	85	Tvangsmulkt	17 900 000
5351		Overføring fra Norges Bank
	85	Overføring	17 700 000 000
5491		Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
	30	Avskrivninger	1 353 888 000
5603		Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
	80	Renter av statens faste kapital	89 184 000
5605		Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
	80	Av statskassens foliokonto i Norges Bank	62 900 000
	81	Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta	200 000
	82	Av innenlandske verdipapirer	1 467 000 000
	83	Av alminnelige fordringer	25 000 000
	84	Av driftskreditt til statsbedrifter	136 100 000
	86	Renter av lån til andre stater	100 000
		Totale inntekter		23 434 146 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2017 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1600 post 21	kap. 4600 post 2
kap. 1605 post 1	kap. 4605 post 1
kap. 1610 post 1	kap. 4610 postene 1, 4 og 5
kap. 1618 post 1	kap. 4618 post 2
kap. 1618 post 1	kap. 4618 post 3

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1, for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.

Ubrukte merinntekter og eventuelle mindreinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten.

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1, for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

III

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2017 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1602		Finanstilsynet
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	10 mill. kroner
1610		Tolletaten
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	40 mill. kroner
1618		Skatteetaten
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	35 mill. kroner

Fullmakt til å inngå avtaler om investerings-prosjekter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2017 kan gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt i Prop. 1 S (2016–2017) under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter, innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2017 kan gi garantier for:

1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 1 243 659 651 euro.
2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 387 086 761 euro.
3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 57 603 389 euro.

Fullmakt til fortsatt bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2017 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 24 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningen under kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII

Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2017 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.

VIII

Nettobudsjetteringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2017 kan:

1. trekke direkte utgifter i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 4610 Tolletaten, post 2 Andre inntekter.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1610 Tolletaten, post 1 Driftsutgifter, refusjoner av fellesutgifter og liknende der Tolletaten framleier lokaler.
3. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, refusjoner av fellesutgifter og liknende der Skatteetaten framleier lokaler.
4. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, refusjoner fra andre offentlige institusjoner for investeringer Skatteetaten gjør i samarbeid med disse.

Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdlovens § 23-10, gis med 141 451 686 000 kroner, hvorav 18 403 835 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.

Rammeområde 22

Utbytte mv.

På statsbudsjettet for 2017 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Inntekter
5616		Kommunalbanken AS
	85	Aksjeutbytte	390 000 000
5618		Aksjer i Posten Norge AS
	85	Utbytte	120 000 000
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte	550 000 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen	90 000 000
	81	Rentemargin, innovasjonslåneordningen	30 000 000
	85	Utbytte, lavrisikolåneordningen	105 000 000
	86	Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa	500 000
5631		Aksjer i AS Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel	32 000 000
	86	Utbytte	2 000
5652		Statskog SF – renter og utbytte
	80	Renter	2 060 000
	85	Utbytte	16 000 000
5656		Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeri-departementets forvaltning
	85	Utbytte	13 412 300 000
5680		Statnett SF
	85	Utbytte	366 000 000
5685		Aksjer i Statoil ASA
	85	Utbytte	9 068 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	85	Utbytte	110 100 000
5693		Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
	85	Utbytte fra Folketrygdfondet	700 000
		Totale inntekter		24 292 662 000

Vedtak utenfor rammeområdene

Statens pensjonsfond utland

På statsbudsjettet for 2017 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
2800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring til fondet	138 271 000 000
		Totale utgifter		138 271 000 000
Inntekter
5800		Statens pensjonsfond utland
	50	Overføring fra fondet	259 506 128 000
		Totale inntekter		259 506 128 000

Lånetransaksjoner mv.

På statsbudsjettet for 2017 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
100		Utenriksdepartementet
	90	Lån til norske borgere i utlandet	360 000
116		Deltaking i internasjonale organisasjoner
	90	Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)	190 000 000
161		Næringsutvikling
	95	NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland	1 125 000 000
614		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Utlån, overslagsbevilgning	4 500 000 000
950		Forvaltning av statlig eierskap
	95	Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS	144 000 000
	96	Aksjer	100 000 000
1356		Bane NOR SF
	96	Foretakskapital	3 500 000 000
1651		Statsgjeld, avdrag og innløsning
	98	Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning	63 207 000 000
1670		Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
	90	Innbetalt grunnkapital	119 800 000
1811		Statoil ASA
	96	Aksjer	6 407 000 000
1825		Energiomlegging, energi- og klimateknologi
	95	Kapitalinnskudd	15 000 000
	96	Aksjer	10 000 000
2410		Statens lånekasse for utdanning
	90	Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning	26 072 450 000
2412		Husbanken
	90	Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning	16 159 000 000
2421		Innovasjon Norge
	90	Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning	41 900 000 000
	95	Såkornfond IKT-næringer, egenkapital	106 300 000
2426		Siva SF
	90	Lån, overslagsbevilgning	215 000 000
2429		Eksportkreditt Norge AS
	90	Utlån	12 000 000 000
		Totale utgifter		175 770 910 000
Inntekter
3100		Utenriksdepartementet
	90	Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet	318 000
3614		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	90	Tilbakebetaling av lån	18 400 000 000
3732		Regionale helseforetak
	90	Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007	647 000 000
3950		Forvaltning av statlig eierskap
	96	Salg av aksjer	25 000 000
4162		Statskog SF – forvaltning av statlig eierskap
	90	Avdrag på lån	25 000 000
4312		Avinor AS
	90	Avdrag på lån	444 400 000
4322		Svinesundsforbindelsen AS
	90	Avdrag på lån	190 000 000
4356		Bane NOR SF
	96	Netto inntekter ved utskillelse av ROM Eiendom fra NSB AS	3 500 000 000
4811		Statoil ASA
	96	Utbytteaksjer	6 407 000 000
5310		Statens lånekasse for utdanning
	90	Redusert lån og rentegjeld	10 051 888 000
	93	Omgjøring av utdanningslån til stipend	6 335 577 000
5312		Husbanken
	90	Avdrag	11 266 000 000
5325		Innovasjon Norge
	90	Avdrag på utestående fordringer	41 400 000 000
	91	Tilbakeført kapital, såkornfond	10 000 000
5326		Siva SF
	90	Avdrag på utestående fordringer	215 000 000
5329		Eksportkreditt Norge AS
	90	Avdrag på utestående fordringer	10 700 000 000
5341		Avdrag på utestående fordringer
	95	Avdrag på lån til andre stater	300 000
	98	Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner	8 000 000 000
5999		Statslånemidler
	90	Lån	58 153 427 000
		Totale inntekter		175 770 910 000

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2017 kan:

1. overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 90 Lån til norske borgere i utlandet, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.
2. overskride bevilgningen under kap. 116, post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) som følge av valutakursjusteringer dersom dette er nødvendig for å oppfylle norske forpliktelser overfor AIIB på USD 22 mill.

III

Deltakelse i kapitaløkninger i internasjonale banker og fond

Stortinget samtykker i at Norge deltar i de første kapitalinnskuddene i Den asiatiske investeringsbank for infrastruktur (AIIB) med en innbetalt andel tilsvarende motverdien i norske kroner på innbetalingstidspunktet av til sammen USD 110 mill., innbetalt i fem like årlige bidrag, og gir garantier tilsvarende USD 440 mill. for perioden 2016–2020. Innbetalingen belastes kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB).

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjettet for 2017 kan utgiftsføre uten bevilgning:

1. inntil 350 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2018 til kommuner.
2. inntil 150 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2018 til fylkeskommuner.

Husbankens låneramme

Stortinget samtykker i at Husbanken i 2017 kan gi tilsagn om lån for 18 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2017 og senere år.

Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2017 kan foreta utbetalinger til Garantiinstituttet for eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under byggelånsgarantiordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt, post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning.

VII

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2017 kan overskride bevilgningen under kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS, post 90 Utlån, til utbetaling av lån under den statlige eksportkredittordningen, men slik at utlån i 2017 ikke overstiger 42 mrd. kroner.

VIII

Kongen i statsråd gis fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre i statsregnskapet for 2017 endelige beløp på kap. 1356 post 96 og kap. 4356 post 96 knyttet til overføringen av ROM Eiendom AS fra NSB AS til Bane NOR SF.

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2017 kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90 Lån til Norpipe Oil AS, med inntil 25 mill. kroner til utlån til Norpipe- Oil AS.

Utvidet innsparingsperiode

Kongen kan gi bestemmelser om en prøveordning for budsjettårene 2017–2019 med adgang til å overskride driftsbevilgninger med inntil fem prosent til investeringsformål mot tilsvarende innsparing i løpet av de følgende fem budsjettår.

Oslo, i finanskomiteen, den 14. desember 2016

Hans Olav Syversen

leder og ordfører

Stortinget.no

Dette dokument

Innhold

1. Innledning

2. Finansdepartementet

2.1 Prioriterte oppgaver i 2016

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Komiteens merknader

2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Komiteens merknader

2.3 Oversiktstabeller for budsjettet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Komiteens merknader

2.3.1 Likestilling og mangfold

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Komiteens merknader

2.4 Miljø- og ressursspørsmål

Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

Komiteens merknader

3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter

3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 19

3.3 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

3.4 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

3.4.1 Post 29 Ymse

Komiteens merknader

3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 19

4. Rammeområde 20 Finansadministrasjon mv.

4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2016–2017) Finansdepartementet

4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

4.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

4.3.3 Post 70 Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet

Komiteens merknader

4.3.4 Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilføringer i tidligere års statsregnskap

Komiteens merknader

4.3.5 Arv til frivillig virksomhet – postering av inntekter

Komiteens merknader

4.4 Kap. 4600 Finansdepartementet

4.4.1 Post 2 Diverse refusjoner

Komiteens merknader

4.5 Kap. 1602 Finanstilsynet

4.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

4.5.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

4.6 Kap. 4602 Finanstilsynet

4.6.1 Post 3 Prospektkontrollgebyr

Komiteens merknader

4.6.2 Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr m.m.

Komiteens merknader

4.7 Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring

4.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

4.7.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

4.8 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring

4.8.1 Post 1 Økonomitjenester

Komiteens merknader

4.9 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

4.9.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

4.10 Kap. 1610 Tolletaten

4.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

4.10.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

4.11 Kap. 4610 Tolletaten

4.11.1 Post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester

Komiteens merknader

4.11.2 Post 2 Andre inntekter

Komiteens merknader

4.11.3 Post 3 Refunderte pante- og tinglysingsgebyr

Komiteens merknader