Innhold

12. Kirke, tro og livssyn under Kulturdepartementet

Under Kulturdepartementet behandles i denne innstillingen programkategori 08.40 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Øvrige kapitler behandles av familie- og kulturkomiteen i Innst. 14 S (2016–2017).

Kap. 340 Den norske kirke

Det foreslås en bevilgning på kr 2 227 792 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at regjeringen gjennomfører en politikk i tråd med det inngåtte kirkeforliket. Historisk og kulturelt står Den norske kirke i en særstilling, og kristen tro og tradisjoner har gjennom tusen år vært med på å prege norsk kultur og samfunnsliv. Tro, religion og livssyn spiller en viktig rolle i det norske samfunnet, både for fellesskapet og for enkeltmennesker. Tros- og livssynsfrihet er en ukrenkelig menneskerett og en grunnleggende demokratisk verdi. Komiteen viser til at Den norske kirke skal opprettholdes som en åpen, landsdekkende folkekirke.

Komiteen viser videre til at endringene i kirkelovgivningen innebærer at Den norske kirke fra 1. januar 2017 får større selvstendighet som trossamfunn. Endringen innebærer at Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn i større grad likestilles. Komiteen merker seg at regjeringen mener det er behov for å revidere og avstemme lovbestemmelser om Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn i en ny og helhetlig lov for tros- og livssynsamfunnene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å øke driftstilskuddet til Den norske kirke med 60 mill. kroner. Flertallet viser til at Den norske kirke opprettes som eget rettssubjekt 1. januar 2017, og denne økningen i driftstilskuddet skal bidra til overgangen til dette.

Komiteen ber regjeringen følge nøye med i utviklingen og omstillingen av Den norske kirke, slik at kirken på en trygg måte kan gjennomføre overgangen til et eget rettssubjekt på en god måte og fortsatt kan utføre sine arbeidsoppgaver og sitt samfunnsoppdrag.

Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oppdatering av situasjonen og vurdering av egenkapitalbehovet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, understreker viktigheten av at Den norske kirke skal bevares som en landsdekkende, demokratisk og inkluderende folkekirke. Dette er forankret i Grunnloven § 16, i kirkeforliket våren 2008 mellom alle partiene på Stortinget og i endringer i kirkeloven (omdanning av Den norske kirke til eget rettssubjekt m.m.) våren 2016. Loven slår fast at det skal være prestetjeneste i hvert sokn, en prost i hvert prosti og en biskop i hvert bispedømme. Flertallet er kjent med at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 vekket bekymring i Den norske kirke. Den norske kirke skal inn i en krevende omstilling, samtidig som de skal ivareta sine ordinære arbeidsoppgaver. Disse oppgavene kan være å gi alle døpte barn trosopplæring, formidle evangelisk luthersk tro og tradisjon, gi bistand til mennesker i vanskelige livssituasjoner eller det å være organisert i samsvar med demokratiske verdier og prinsipper.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av at alle arbeidstakere skal ha omstilling under trygghet. Tilbakemeldinger fra kirkens ansatte har vært at regjeringens forslag til statsbudsjett skapte en situasjon med stor utrygghet for de ansatte.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener kirkepolitikken skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at regjeringen behandler sakene knyttet til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn fragmentert og i feil rekkefølge. Dette medlem viser til at den lenge bebudede stortingsmeldingen om tros- og livssynsamfunn, og finansieringen av disse, er sterkt på overtid. Stålsett-utvalgets rapport lå lenge i skuffen, og regjeringen har først de siste månedene begynt å arbeide med saken. Dette medlem mener at den kommende meldingen burde ha ligget til grunn for det videre arbeidet med finansieringen av tros- og livssynssamfunnene, herunder Den norske kirke. Dette medlem reagerer på at regjeringens budsjettforslag forskutterer lovendringen som er foreslått i Prop. 9 L (2016–2017).

Rammetilskudd (post 70)

Komiteen konstaterer at departementet i tråd med tidligere stortingsvedtak foreslår at bevilgningene til Den norske kirke gis som et rammetilskudd under post 70. Den norske kirke opprettes som eget rettssubjekt fra 1. januar 2017. Det er Kirkemøtet som disponerer tilskuddet og bestemmer prioritering og fordeling mellom formålene.

Komiteen merker seg også at tilskuddet er budsjettert for å dekke de samme utgiftsformål som tidligere. Foruten å dekke utgiftene til det nye rettssubjektet Den norske kirke skal tilskuddet disponeres til trosopplæring, diakoni m.m. i Den norske kirkes menigheter. Målet med tilskuddet er at Den norske kirke kan videreføres som folkekirke i samsvar med Grunnloven § 16.

Komiteen viser til at fra 1. januar 2017 blir Den norske kirke for første gang siden reformasjonen et eget rettssubjekt og overtar samtidig arbeidsgiveransvaret for vel 1 600 statsansatte, deriblant mer enn 1 200 prester. Driftsmidlene til Den norske kirke skal blant annet finansiere kjerneoppgaver som diakoni, trosopplæring og en landsdekkende prestetjeneste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener regjeringens budsjettforslag setter den landsdekkende folkekirken på spill og vil resultere i en sentralisering av prestetjenesten i de enkelte bispedømmene. Dersom Den norske kirke skal kunne fortsette sitt virke som en levende og tilstedeværende folkekirke over hele landet, er det nødvending å sikre økonomien. Disse medlemmer mener dette bør gjøres både gjennom et høyere rammetilskudd, nødvendige omstillingsmidler og oppbygging av en forsvarlig egenkapital.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker viktigheten av at partssamarbeidet og tillitsvalgtordninger fungerer godt. Som følge av bortfall av statlige ordninger som understøttet dette, ble det i Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslått å bevilge 5 mill. kroner til dette arbeidet. Videre foreslo Arbeiderpartiet å styrke Den norske kirkes driftsbevilgning med 28 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringens forslag til statsbudsjett justert for lønns- og prisvekst er om lag 76 mill. kroner lavere enn budsjettet for 2016. Dette medlem viser til at for å sikre at Den norske kirke kan være til stede over hele landet og gis mulighet til å drive sitt arbeid med uforminsket styrke, foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2017 å øke driftstilskuddet til Den norske kirke med 76 mill. kroner. I tillegg foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2017 å styrke partssamarbeidet og tillitsvalgtordninger i Den norske kirke med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det foreslås å øke rammetilskuddet til Den norske kirke med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen legger opp til at utgifter til lønn og pensjon for prester som velger å forbli statsansatte, skal trekkes fra kirkens driftsbudsjett. Disse medlemmer mener det er prinsipielt uryddig at kirken på denne måten belastes på grunn av rettigheter staten har gitt sine embetsmenn.

Sjømannskirken (post 71)

Komiteen viser til at Sjømannskirken ivaretar den kirkelige betjeningen av nordmenn i utlandet på vegne av Den norske kirke. Sjømannskirken er til stede på alle kontinenter og i mer enn 80 land. Komiteen har merket seg at arbeidet ved mange stasjoner er i endring, og at nye utfordringer skal ivaretas. Komiteen vil understreke Sjømannskirkens betydning som et kirkelig, kulturelt og sosialt møtested for mange nordmenn som bor i utlandet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å øke bevilgningene til Sjømannskirken med 2,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at et økende antall nordmenn velger å bo i utlandet i lengre eller kortere perioder, og at Sjømannskirken har stor betydning som et kirkelig, kulturelt og sosialt møtested. De siste årene har også Sjømannskirken i stor grad blitt involvert i å hjelpe og bistå nordmenn i utlandet, blant annet i samarbeid med barnevernet når det gjelder norske barn som opplever omsorgssvikt i utlandet. «Familieveiviseren» er et helsefremmende og forebyggende lavterskeltilbud til norske barn og deres familier i Spania.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2017, hvor det foreslås å bevilge 2,5 mill. kroner ekstra til dette tilbudet i 2017.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke tilskuddet til Sjømannskirken med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Egenkapital for Den norske kirke (post 72)

Komiteen merker seg at Den norske kirke ved etableringen av det nye rettssubjektet 1. januar 2017 må ha en egenkapital for å sikre forsvarlig drift gjennom året. Egenkapitaltilskuddet er ikke et tilskudd til forbruk.

Komiteen viser videre til at hensikten med egenkapitaltilskuddet er å gi Den norske kirke en likviditetsbuffer. Egenkapitalen vil også kunne benyttes ved omstillinger eller til andre tiltak som på kort sikt krever merutgifter, men som på lengre sikt kan gi gevinster eller innsparinger, slik at egenkapitalen kan bygges opp igjen.

Komiteen viser til at en landsdekkende prestetjeneste er en viktig forutsetning for at Den norske kirke skal forbli en folkekirke. Antall årsverk for prester har ligget stabilt på om lag 1 250 de siste årene, men rekrutteringen til prestetjenesten er en utfordring, med høy gjennomsnittsalder blant prestene og et lavt antall uteksaminerte teologer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Den norske kirke som et eget rettssubjekt vil være avhengig av en forsvarlig egenkapital som gjør den i stand til å håndtere framtidig økonomisk risiko. Regjeringens budsjettforslag er langt fra nok til å sikre en slik forsvarlig økonomisk grunn for en fristilt folkekirke. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2017, hvor det foreslås å gi Den norske kirke en egenkapital på 300 mill. kroner. Det er tre ganger så mye som det regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener tilskudd til egenkapitalen er nødvendig for å gjøre rettssubjektet Den norske kirke økonomisk rustet for å opptre som et eget rettssubjekt. Dette medlem er bekymret for at regjeringens forslag til egenkapital er langt lavere enn det som er nødvendig for å sikre Den norske kirke et forsvarlig egenkapitalnivå for en virksomhet av en slik størrelse og organisering.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke egenkapitalen med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre er svært glad for at Den norske kirke fra og med 1. januar 2017 vil bli et eget rettssubjekt, og at prosessen med å skille stat og kirke med det tar et avgjørende skritt i riktig retning. Dette medlem er opptatt av at skillet skal foregå på en måte som sikrer at man legger grunnlaget for en bred og åpen folkekirke, og at Den norske kirke har et rimelig grunnlag for selvstendig drift blant annet for å sikre at skilsmissen kan fullføres uten flere hindringer enn nødvendig. Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner i egenkapital til Den norske kirke, og konstaterer at dette gir Den norske kirke en egenkapital på rundt 5 pst. av årlige driftskostnader. Dette medlem mener at dette er betydelig mindre enn det som regnes som en forsvarlig egenkapital i næringsliv og organisasjonsliv, og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, der dette egenkapitaltilskuddet ble foreslått doblet.

Trosopplæring og andre formål (post 75)

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke tilskuddet med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Kap. 341 Tilskudd til trossamfunn m.m.

Det foreslås en bevilgning på kr 334 084 000 under dette kapitlet.

Tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn er en lovhjemlet overslagsbevilgning beregnet ut fra medlemstall.

Komiteen vil understreke at tilskudd til tros- og livssynssamfunn er en lovhjemlet rettighetsbasert ordning, der formålet er å sikre stor grad av økonomisk likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Komiteen merker seg at tilskudd til privateide kirkebygg foreslås avviklet. Komiteen merker seg videre departementets kommentarer til Stortingets anmodningsvedtak nr. 442 fra 12. januar 2016 om utenlandsk finansiering av trossamfunn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at den foreslåtte økningen i driftstilskudd til Den norske kirke medfører en økning i beregningsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Som en følge av dette er det i budsjettavtalen 3. desember 2016 foreslått å øke bevilgningene til andre tros- og livssynssamfunn med i overkant av 10 mill. kroner.

Kap. 342 Kirkebygg og gravplasser

Det foreslås en bevilgning på kr 149 944 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil understreke at kirkebyggene forvaltes med respekt og i samsvar med deres kulturhistoriske betydning. Komiteen merker seg at Nasjonalt pilegrimssenter (NPS) er overført fra Riksantikvaren til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider. Komiteen merker seg videre at det foreslås et ekstraordinært statlig tilskudd på 25 mill. kroner til istandsetting av kirkebygg.

Komiteen vil understreke betydningen av at gravplassene holdes i hevd og forvaltes med den verdighet som deres egenart tilsier, og at gravlegging skal skje med respekt for den avdødes religion.

Komiteen understreker at Den norske kirke forvalter en stor del av vår felles kulturarv i form av kirker og andre verneverdige bygg. Dette er historiske bygg av stor religiøs, kulturell og samfunnsmessig verdi, også for dem som ikke er en del av et trossamfunn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen 3. desember 2016, hvor det foreslås å utvide rammen for å gi nye tilsagn om rentekompensasjon for kirkebygg til 1 mrd. kroner. Flertallet viser til at dette har en budsjetteffekt på kap. 342 post 60 i 2017 på 323 000 kroner.

Flertallet foreslår følgende tilsagnsfullmakt:

«Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2017 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 1 mrd. kroner over kap. 342 Kirkebygg og gravplasser, post 60 Rentekompensasjon – kirkebygg.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er kjent med milliardetterslepet på vedlikehold og har i sine alternative budsjetter foreslått økte midler for å sikre rentekompensasjonsordningen for kirkebygg i 2017.

Disse medlemmer viser til disse partiers alternative budsjettforslag, der det er foreslått å videreføre rentekompensasjonen for kirkebygg gjennom å øke bevilgningen for 2017 med 0,5 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er behov for et kraftig løft for å ta vare på kirkens bruksrom og kulturarv. Det er særlig behov for styrking av kirkevedlikeholdet. Derfor foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag å videreføre rentekompensasjonsordningen for kirkebygg gjennom å utvide rammen med 1,5 mrd. kroner, hvilket gir en provenyvirkning på 0,5 mill. kroner i budsjettet for 2017.

Dette medlem viser for øvrig til at Senterpartiets alternative budsjettforslag også inneholder forslag om ivaretakelse av de kulturhistoriske kirkelige verdiene, og at dette er nærmere omtalt i samband med øvrige kulturminnepolitiske tiltak i innstillingen fra energi- og miljøkomiteen om Klima- og miljødepartementets budsjett.

Dette medlem viser også til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke tilskuddet til regionale pilegrimssentre med 6 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017).