Søk

Innhold

3. Merknader til de enkelte kapitler rammeområde 7

3.1 Resultatområde 1 Administrasjon og utvikling

3.1.1 Kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet

Det foreslås bevilget 227,414 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 183,4 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2016.

Komiteen viser til Arbeids- og sosialdepartementets viktige oppgaver når det gjelder sysselsettingspolitikken, tiltak mot ufrivillig deltid, å forebygge og redusere sykefraværet, hindre utstøting fra arbeidslivet, samt tilrettelegging av yrkeslivet for de som har utfordringer.

Komiteen viser til at en tiltagende internasjonalisering innen handel, næringsliv og økonomi påvirker det norske arbeidslivet og utfordrer våre etablerte standarder. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet skaper ikke bare dårlige arbeidsforhold for dem som er direkte berørt, men undergraver også et godt og trygt arbeidsliv for alle. Derfor har Arbeids- og sosialdepartementet viktige oppgaver når det gjelder forvaltning, kunnskapsinnhenting og gjennomføring av nødvendige tiltak innen norsk arbeidsliv.

Komiteen viser videre til Arbeids- og sosialdepartementets viktige oppgave med å sørge for ytelser til de som er alderspensjonister eller av andre årsaker helt eller delvis står utenfor arbeidslivet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kutt nå kalles «avbyråkratisering», og noterer at den formen for flate prosentvise kutt som er valgt, viser at det verken foreligger faglig grunnlag eller konkrete vurderinger av forsvarlighet bak det enkelte kutt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt kutt på 3,2 mill. kroner til driftsutgifter under Arbeids- og sosialdepartementet, kap. 600 post 1, noe som er et signal om en mer nøktern bruk av knappe midler i statsadministrasjonen. Dette medlem viser videre til at 1,2 mill. kroner av kuttet er prioritert som driftsstøtte til Magasinet Velferd, som yter en stor innsats i opplysning og grunnlag for debatt om Nav og hvordan våre sosiale ytelser fungerer og ikke fungerer.

3.1.2 Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

Det foreslås bevilget 267,160 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 248,675 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2016.

Komiteen viser til at Arbeids- og sosialdepartementets egne anskaffelser av forsknings- og utredningsvirksomhet har som formål å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og praksis innen departementets forvaltningsområder.

Komiteen merker seg at flere prosjekter er ferdigstilt i 2015/2016.

Forskningsstiftelsen FAFO har i samarbeid med Frisch-senteret sluttført et flerårig forskningsprosjekt med formål å utvikle en bedre forståelse av de mekanismene som ligger til grunn for arbeidsinnvandring og konsekvensene av arbeidsinnvandring.

Det er gjennomført flere prosjekter for å kartlegge og vurdere om ulike velferdsordninger, virkemidler og arbeidsmåter i arbeids- og velferdsforvaltningen fungerer. Eksempelvis har Proba Samfunnsanalyse undersøkt klage- og påvirkningsmuligheter i AAP-ordningen, og SSB har kartlagt sambruk av kommunale og statlige ytelser.

Komiteen merker seg at program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) er det største samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet i Norge. VAM skal bidra til økt innsikt i forutsetningene for et bærekraftig velferdssamfunn. Forskningen er innrettet mot å etablere ny og bedre kunnskap om velferd, arbeidsliv, internasjonal migrasjon og etniske relasjoner, og sammenhengen mellom disse områdene.

Komiteen viser til at Forskningsrådet, på initiativ fra Arbeids- og sosialdepartementet, gjennomfører en evaluering av virkningene av pensjonsreformen som går over perioden 2011–2018.

Komiteen merker seg det viktige arbeidet Senter for seniorpolitikk (SSP) gjør, og understreker viktigheten av forskning på eldre arbeidstakeres tilknytning til arbeidslivet. Dette arbeidet er viktig for å oppfylle regjeringens ambisjon om at flere kan stå lenger i aktivt arbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det innenfor forslaget til bevilgning er ønskelig å styrke kunnskapen om og innsatsen for likestilling i arbeidslivet og spesielt ufrivillig deltid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å opprettholde støtten til Magasinet Velferd og styrke posten med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har kuttet støtten til Magasinet Velferd. Disse medlemmer foreslo å opprettholde denne i sine respektive partiers alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innenfor den vedtatte rammen finne dekning for å videreføre støtten til Magasinet Velferd.»

Medlemen i komiteen frå Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, kor det vart foreslått løyva 1,5 mill. kroner for å drifte Magasinet Velferd. Denne medlemen meiner Magasinet Velferd fyller ei viktig samfunnsrolle som ein arena kor sosial- og arbeidsmarknadspolitikk kan diskuterast.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det er lagt inn et kutt på 20 mill. kroner. Det må etter dette medlems mening utvises en mer nøktern bruk av penger under dette kapittelet, ved en større grad av målretting av midlene og mer kritisk gjennomgang av de prosjekter som blir valgt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er avgjørende at det satses videre på tiltak for heltid og likestilling i arbeidslivet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der arbeidet for heltidskultur, tilskudd til forsøk med sekstimersdag og trepartssamarbeid for likestilling til sammen får en bevilgning på 110 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Post 50 Norges forskningsråd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at ettervern for domfelte etter endt soning er svært viktig for å sikre at den domfelte kan leve et liv uten kriminalitet. Flertallet viser til budsjettforliket for 2017 mellom samarbeidspartiene, hvor det bevilges midler til et pilotprosjekt mellom Klepp, Time og Hå kommune, No Limitation og Nav for sikre fleksibelt ettervern og jobb for tidligere innsatte. Flertallet viser til at midlene skal øremerkes i tre år, og for 2017 skal det øremerkes 2,3 mill. kroner som halvårseffekt.

3.2 Resultatområde 2 Arbeid og velferd

3.2.1 Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Det foreslås bevilget 440 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 150 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen merker seg at den foreslåtte bevilgningen i sin helhet foreslås avsatt til IKT-moderniseringen og viser i den forbindelse til Stortingets behandling av Prop. 67 S (2015–2016) Oppstart av Prosjekt 2 i modernisering av IKT i Arbeids- og velferdsetaten, jf. Innst. 291 S (2015–2016). Et enstemmig storting samtykket der i at Arbeids- og sosialdepartementet kunne starte opp Prosjekt 2 i moderniseringen av IKT i Arbeids- og velferdsetaten med en kostnadsramme på 1 316 mill. kroner. Komiteen har merket seg at regjeringen fortsatt anser at det er en betydelig risiko i gjennomføringen av programmet, men at den foreslåtte bevilgningen for 2017 er i tråd med den periodiseringen av kostnadsrammen som ligger i styringsgrunnlaget for prosjektet. Komiteen merker seg videre at de nye IKT-baserte selvbetjeningsløsningene, informasjonshentingen og innrapporteringen fra arbeidsgiver er anslått å gi en netto besparelse på 43 mill. kroner i 2021.

Komiteen viser til Innst. 291 S (2015–2016), hvor en enstemmig komité uttalte at:

«Komiteen vil påpeke at ut fra erfaring vil de brukerne som har rett på individbaserte ytelser, ha relativt større behov for hjelp enn gjennomsnittet av brukerne. Departementet må derfor påse at Nav-kontorene i hver kommune har nødvendig tid og personell til å bistå folk som trenger praktisk hjelp med utfylling av søknader for å få sine rettmessige ytelser.»

Komiteen vil understreke at IKT-baserte selvbetjeningsløsninger ikke kan erstatte det kommunale Nav-kontoret og den individuelle veiledning og informasjon som kan gis der. Komiteen viser til at Navs lovpålagte veiledningsplikt innebærer at det skal være likeverdig og likestilt tilgang til informasjon og veiledning for alle, også for dem som ikke kan benytte selvbetjeningsløsninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i nevnte Innst. 291 S (2015–2016). Disse medlemmer viste der til Innst.169 S (2015–2016) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Dokument 1 (2015–2016), der en samlet komité etter omfattende høringer uttalte at det er statsrådens konstitusjonelle ansvar å sørge for at det ikke kommer nye overskridelser og forsinkelser knyttet til IKT-moderniseringen i Nav.

3.2.2 Kap. 605 og kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Det foreslås bevilget 11 811,963 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 11 723,176 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Likeledes foreslås det 108,980 mill. kroner under kap. 3605 for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017) mot 106,090 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,8 pst. Komiteen viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil imidlertid bemerke at den såkalte «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» neppe fortjener betegnelsen reform, men heller er å anse som et generelt administrativt kutt uten politiske føringer.

Komiteen viser til at regjeringen forventer en fortsatt vekst i oppgavemengden i Arbeids- og velferdsetaten fremover.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser også til at Nav vil gjennomføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 0,8 pst. i 2017, overgang til digital post med 84,4 mill. kroner og moderniseringen av IKT-systemene (43 mill. kroner i 2021).

Flertallet viser til at budsjettenigheten i Stortinget gir en styrking av Arbeids- og velferdsetatens mulighet til å være offensive i arbeidet for et seriøst arbeidsliv og mot arbeidslivskriminalitet. Med dette kan det operative samarbeidet mellom etatene i kampen mot arbeidslivskriminalitet styrkes ytterligere.

Flertallet viser til at en ny ungdomsinnsats fra 2017 skal gi et styrket arbeidsrettet tilbud til arbeidssøkere under 30 år som etter åtte ukers ledighet står uten tilbud om arbeid, utdanning eller annen aktivitet. Den nye ungdomsinnsatsen skal forhindre at unge blir gående passive, motivere til jobbsøking, gi økt jobbsøkerkompetanse og raskt få unge over i aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag ville møte den forventede oppgaveveksten i Nav gjennom den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med 56,1 mill. kroner i 2017, som ble økt med 60 pst. i budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre), overgang til digital post med 84,4 mill. kroner og moderniseringen av IKT-systemene (43 mill. kroner i 2021).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen og stortingsflertallet på denne måten budsjetterer med store innsparinger, som igjen skal finansiere styrking av bevilgningene på andre satsingsområder i 2017, samtidig som det skal skaffes handlingsrom for å ivareta forventet økt saksmengde. Nav tillegges dessuten stadig nye oppgaver uten at de er finansiert. Disse medlemmer mener derfor at budsjettforutsetningene under post 1 Driftsutgifter på nåværende tidspunkt er beheftet med relativt stor usikkerhet og ønsker en tilbakemelding på hvordan disse innsparingene slår ut.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte melde tilbake hvilke konkrete innsparinger og administrative endringer som blir gjennomført i Arbeids- og velferdsetaten, som følge av de innsparingsforutsetningene regjeringen legger opp til under kap. 605 post 1 Driftsutgifter.»

Komiteen viser til at det for 2017 foreslås en styrking av bevilgningen til oppfølging av ungdom under 30 år, til yrkesveiledning i asylmottak, raskere spor inn i yrkeslivet for flyktninger med etterspurt kompetanse, til administrering av flere tiltaksplasser og til utvidet rett til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde, samt opplæringstiltak innen økonomisk kriminalitet.

Komiteen viser i tillegg til at regjeringen i forslag til romertallsvedtak III 1. foreslår at Stortinget gir fullmakt til å omdisponere inntil 100 mill. kroner fra tiltak for arbeidssøkere til driftsutgifter under Arbeids- og velferdsetaten. I den forbindelse viser komiteen til Stortingets behandling av Meld. St. 33 (2015–2016), jf. Innst. 49 S (2016–2017) Nav i en ny tid – for arbeid og aktivitet, 17. november 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser i den forbindelse til sitt forslag under Stortingets behandling av nevnte Meld. St. 33 (2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen legge frem forskrift/retningslinjer som trekker opp grensene for hva Nav selv skal kunne utføre i egenregi, og hva arbeids- og inkluderingsbedriftene skal utføre.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på nødvendigheten av at Nav-ansatte er til stede i alle fengsler, at det er tilstrekkelig med tiltak som er tilpasset denne gruppa, og at Nav samarbeider godt med ansatte i andre tjenester, som for eksempel helse, kriminalomsorg og utdanning, om rehabiliteringsopplegg. Innsatte skårer svært lavt på de fleste levekårsindikatorene, som manglende utdanning, alvorlige sykdomstilstander og svak tilknytning til arbeidslivet (SSB: Levekårsundersøkelse blant innsatte, 2014). Skal samfunnet lykkes med å tilbakeføre flere til et liv som selvforsørgende uten kriminalitet, må disse personene få god rehabilitering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til styrking av post 1 med 13 mill. kroner til etablering av et raskere spor inn i arbeidslivet for flyktninger med etterspurt kompetanse. Det vises i den forbindelse til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det fremmes forslag om 250 timers norskopplæring i mottakene og kompetansekartlegging av asylsøkere for raskere inkludering i arbeidslivet, og til Arbeiderpartiets merknader i Innst. 16 S (2016–2017) fra kommunal- og forvaltningskomiteen til statsbudsjettet for 2017. Disse medlemmer viser også til Dokument 15:372 (2015–2016) med spørsmål fra Arbeiderpartiet om hvordan regjeringen stiller seg til et felles europeisk kvalifikasjonspass for flyktninger. Begrunnelsen for spørsmålet var et forslag fra NOKUT om at det etableres en felles flernasjonal hurtig godkjenningsprosedyre av utenlandsk kompetanse, slik at flest mulig av flyktningene kan komme raskere inn i arbeid eller studier, og at et slikt kvalifikasjonspass kan sikre at flyktninger kan flytte mellom europeiske land uten å måtte gjennomgå nye godkjenningsprosesser. Disse medlemmer viser til at kunnskapsministeren i sitt svar avviste å ta norsk initiativ til en slik flernasjonal godkjenningsprosedyre.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2017, der det foreslås en påplussing på post 1 Driftsutgifter på 38 mill. kroner. I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett foreslås det å øke bevilgningen til realkompetansevurdering for flyktninger med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag om å avvikle ungdomsgarantiene. I stedet foreslås det i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett en egen ungdomssatsing i Nav – Nav Ung – og å styrke gjeldende ungdomsgarantier, til sammen 50 mill. kroner, det vil si 30 mill. kroner utover regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader om at regjeringen ikke svarer opp behovet for et mer fleksibelt dagpengeregelverk for unge under 30 år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan dagpengeregelverket kan praktiseres mer fleksibelt, slik at unge under 30 år som mottar dagpenger, i større grad gis anledning til å ta utdanning som gir arbeidsrelevant kompetanse.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår i tillegg å øke Navs andel til senter mot arbeidslivskriminalitet med 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og en omprioritering av 96 mill. kroner til Nav lokal, under kap. 605 post 1. Dette medlem mener at midler som er avsatt til Navs kontaktsentre og til oppfølging av ungdom under 30 år som har gått ledige i over åtte uker uten å ha kommet i arbeid eller utdanning, kan best prioriteres etter lokale behov i den enkelte kommune. Dette medlem viser i den sammenheng til Senterpartiets merknader i Innst. 49 S (2016–2017) generelt, og merknad ved behandling av Prop. 13 L (2016–2017) om endringer i sosialtjenesteloven og aktivitetsplikt for unge mottakere av stønad til livsopphold (avgis 6. desember 2016) spesielt:

«(…) dersom de lokale Nav-kontorene får den nødvendige myndighet til å organisere og prioritere etter sine behov, og gjennom dette fremstå som en attraktiv arbeidsplass for medarbeidere med sosialfaglig kompetanse, ville dette vært et bedre, mer helhetlig grep for mottakere av økonomisk sosialhjelp.»

Dette medlem mener at midlene avsatt til kommunene til formålet aktivitetsplikt, under rammeområde 18 kap. 571 post 60, tilsvarende 60 mill. kroner, bedre benyttes i et samlet beløp som fordeles direkte til styrking av førstelinjen i Nav.

Medlemen i komiteen frå Venstre er bekymra for den økonomiske utviklinga på Sør- og Vestlandet. Det aukande talet arbeidslause på Sør- og Vestlandet vil bli den største økonomiske utmaninga i Noreg i 2017, og det er difor viktig at regjeringa brukar tilgjengelege midlar med målsetjinga om å redusere arbeidsløyse i denne delen av landet. Denne gruppa fortener nærare oppfølging frå statens side, og difor vil denne medlemen vise til Venstres alternative statsbudsjett, kor det blei foreslått å løyve 50 mill. kroner i øyremerkte midlar til fleire stillingar for å betre oppfølginga av dei som har stått utanfor arbeidslivet i meir enn to år på Sør- og Vestlandet.

Denne medlemen meiner bedriftshelsetenesta spel ei nøkkelrolle i å førebygge dårleg helse på arbeidsplassen i Noreg. Den førebyggande helseeffekten av bedriftshelsetenesta er verdifull, samstundes som den kvar dag bidrar til tryggare og betre arbeidsplassar i landet. Som eit ledd i IA-avtalen kan alle IA-bedrifter søke om tilskot frå staten til bedriftshelseteneste. Denne medlemen ønskjer å utvide denne ordninga til å gjelde for alle bedrifter, uavhengig av IA-avtale.

Denne medlemen viser difor til Venstres alternative statsbudsjett, kor det blir foreslått å løyve 300 mill. kroner for å utvide denne allereie vellukka ordninga slik at den i framtida vil dekke alle bedrifter.

Denne medlemen meiner eit av hovudformåla med kriminalomsorg må være å gjere det mogleg for straffedømte å komme tilbake til eit vanleg liv etter at straff er ferdigsona. Wayback er eit unikt initiativ som med gode erfaringar hjelper straffedømte på vegen frå fengselsliv til kvardagsliv. Denne medlemen viser til Venstres alternative statsbudsjett, kor det blir foreslått å vidareføre tilskotet på 1 mill. kroner til Wayback som eit førebyggande tiltak for å redusere sjansen for at den straffedømte fell tilbake til ei kriminell løpebane.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har en plan om å sentralisere Nav bort fra lokalsamfunn og der arbeidslivet finnes. Dette medlem advarer mot en utvikling der Nav blir stadig mindre koblet på virkeligheten og de menneskene Nav er til for. Dette medlem viser til sine merknader i Innst. 49 S (2016–2017).

Dette medlem viser videre til den forholdsvis omfattende omleggingen av pleiepengeordningen, som blant annet vil innebære mange flere søkere. Dette medlem er opptatt av at Nav settes i stand til å håndtere overgangen, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det settes av penger slik at Nav kan forberede seg på en mer smertefri overgang enn man kan risikere å få.

Dette medlem viser til at gjentatte forsøk på å trenge gjennom hva den såkalte «ungdomsinnsatsen» faktisk inneholder, har gitt få resultater. Dette medlem vil peke på at arbeidet for å gi flere ungdom tilhørighet i arbeidslivet er for avgjørende til å bli offer for politisk spill og ordkløveri. Dette medlem mener det er på høy tid at partiene bak budsjettflertallet forklarer realinnholdet i denne «innsatsen».

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Post 22 Forsknings- og utredningsaktiviteter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

3.2.3 Kap. 606 Trygderetten

Det foreslås bevilget 70,048 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 68,856 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til at Trygderetten er en uavhengig ankeinstans som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter og plikter etter lov om folketrygd m.fl. jf. lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til trygderetten.

Komiteen merker seg at det i de senere årene har vært en sterk økning i saksinngangen til Trygderetten, med sterkest vekst i 2015. I 2016 har saksinngangen vært på nivå med 2014, men totalt sett er restansene mer enn fordoblet siden 2013. Trygderetten forventer en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 6–7 måneder for 2016, og målet for gjennomsnittlig saksbehandlingstid på fire måneder blir derfor ikke nådd.

Komiteen viser til at bevilgningen er tilpasset tiltak som gjennomføres for å effektivisere driften. Det er et mål for Trygderetten å redusere restanser og saksbehandlingstid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at restansene i Trygderetten under regjeringen Solberg er langt mer enn fordoblet og mener regjeringen burde foreslått tiltak for å få restanser og saksbehandlingstid ned på et akseptabelt nivå. Regjeringen har etter disse medlemmers mening en altfor passiv holdning til den usikkerheten dette skaper for personer som er i en vanskelig situasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den sterkt økende saksmengden ved Trygderetten. Særlig merker disse medlemmer seg at en stor del av klagesakene innebærer omgjøring av vedtak med klare saksbehandlingsfeil.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er sterkt bekymret over denne utviklingen, men mener at dette er en naturlig konsekvens av den organisasjons- og styringsform som har utviklet seg i Nav. Disse medlemmer viser til Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis merknad i Innst. 49 S (2016–2017) hvor disse medlemmer peker på en årsakssammenheng mellom utviklingen av en spesialisering av ytelsesenheten og tilsvarende utflytting av oppgaver og myndighet fra førstelinjen:

«Spesialiseringen av ytelsesforvaltningen, hvor kompetanse er flyttet ut av Nav-kontor og oppgavefordelingen innad stadig er gjenstand for omorganisering ser ikke ut til å ha vært vellykket. At en stor del av beslutninger om ytelser fattes av spesialenheter som ikke har kontakt med dem som har rett på tjenester, og som arbeider på et smalt saksfelt uten kunnskap om tilgrensende områder, bærer preg av en uhjemlet myndighetslinje som undergraver prinsippet om myndighet i førstelinjen.»

Videre har disse medlemmer i samme innstilling kommentert bekymringen for den høye omgjøringsprosenten ved Trygderetten og vist til SINTEFs rapport «Omgjøring av vedtak i Nav og Trygderetten – omfang og årsaker», hvor det:

«(…) fremgår at hele 42 pst. av vedtakene Nav Forvaltning (nå Nav Arbeid og ytelser) omgjøres etter klage, og at Nav fatter vedtak på mangelfullt grunnlag i strid med forvaltningsloven. Rapporten forklarer den høye omgjøringsprosenten med et høyt press for å få opp «produksjonen» og en konkurransekultur der enhetene konkurrerer seg imellom på antall fattede vedtak – tilsynelatende uten henblikk på kvaliteten på vedtakene.»

Disse medlemmer er sterkt bekymret over en utvikling som ser ut til å gå i en retning hvor riktig saksbehandling først blir gitt i en klageomgang, og mener statsråden må ta ansvar og gjøre konkrete og faktiske grep som avhjelper denne statistikken.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

3.2.4 Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

Det foreslås bevilget 339,490 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 350,104 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet.

Komiteen viser til regjeringa sitt framlegg til løyvingar til kompetanse- og kvalitetsutvikling i dei sosiale tenestene i kommunane. Komiteen merkar seg særleg at regjeringa i 2017 når det gjeld kompetansehevingstiltak for dei sosiale tenestene i Nav-kontora, vil prioritere kompetanseheving for å sikre god tilgjenge til og kvalitet i kvalifiseringsprogrammet. Komiteen meiner dette er ei viktig prioritering, då kvalifiseringsprogrammet, om det vert nytta rett og i tilstrekkeleg grad, spelar ei nøkkelrolle i arbeidet med å inkludere fleire unge i arbeidslivet.

Komiteen viser til at regjeringa vil etablere ei samla tilskotsordning til tiltak og prosjekt i kommunane retta mot sosialt og økonomisk vanskelegstilte. Komiteen er positiv til dette, dersom det bidreg til meir føreseielege og oversiktlege vilkår for kommunane, og ivaretek dei føremåla og målgruppene som i dag kan få tilskot gjennom eksisterande ordningar.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner det er viktig at Arbeids- og velferdsdirektoratet bidreg til å utvikle det bustadsosiale arbeidet i arbeids- og velferdsforvaltinga. Difor oppmodar desse medlemene regjeringa til å evaluere nøye om den føreslegne omlegginga av tilskota til bustadsosialt arbeid fungerer etter hensikta.

Disse medlemmer viser til at kvalifiseringsprogrammet er et viktig tiltak for langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp som trenger tett oppfølging mot arbeid eller avklaring mot uføretrygd. Disse medlemmer merker seg at det har vært problemer knyttet til gjennomføringen av programmet, gjennom 2013 og 2014, og at det ble påpekt mangler ved tilsyn med hensyn til informasjon til aktuelle kandidater til programmet, rutiner og system for å identifisere personer som kunne fylle inntakskriteriene. Disse medlemmer er bekymret for at fokuset og kvaliteten på innholdet i kvalifiseringsprogrammet har gått ned etter at overføringen av midler fra staten ble endret i 2011. Det er viktig at kommunene opprettholder et sterkt fokus på kvalifiseringsprogrammet, som bidrar til at en gruppe mennesker med svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet kommer over på en annen ytelse enn økonomisk sosialhjelp, og får tett oppfølging og veiledning videre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der overføringene til kommunene styrkes med 2 mrd. kroner, noe som igjen styrker kommunenes muligheter til å få flere unge sosialhjelpsmottakere i aktivitet.

Medlemen i komiteen frå Venstre merker seg kor viktig kommunale tiltak for å førebygge og redusere barnefattigdom er. Spesielt i vanskelege økonomiske tider som de Norge no går gjennom, er det viktig at regjeringa sørgjer for å førebygge fattigdom blant landets yngste. Denne medlemen viser difor til Venstres alternative statsbudsjett, kor det blir foreslått å auke det kommunale tilskotet for å førebygge og redusere fattigdom blant born og unge med 20 mill. kroner i forhold til regjeringas budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett, der det foreslås 20 mill. kroner utover regjeringens forslag til frivillig arbeid under sosiale tiltak.

3.2.5 Kap. 634 og kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

Det foreslås bevilget 9 170,890 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 8 502,026 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Likeledes foreslås det 0,2 mill. kroner under kap. 3634 for 2017 mot 0,202 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til at de arbeidsrettede tiltakene utgjør en viktig del av innsatsen for å få flere i arbeid. Tiltakene kan benyttes for å avklare arbeidsevne, å øke mulighetene for overgang til inntektsgivende arbeid, eller å gi et meningsfullt arbeid til personer som har vanskeligheter med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsbetingelser.

Komiteen viser til økt antall oppsigelser og permitteringer som følge av redusert aktivitet i petroleumsnæringen.

Komiteen er svært opptatt av å legge forholdene til rette for funksjonshemmede i arbeidslivet og støtter regjeringens satsing på tiltaket funksjonsassistanse i arbeidslivet som regjeringen Solberg gjorde til en permanent ordning, og som i budsjettet for 2017 styrkes ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om å flytte tilskuddet til funksjonsassistanse slik det er foreslått i proposisjonen, men registrerer at dette kun er en omdisponering av midler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, forutsetter at regjeringen følger nøye med på gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene slik at Stortingets mål for 2017 blir nådd.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er glad for at regjeringen følger arbeidsmarkedet tett og ber om at tiltaksbehovet fortsatt vurderes spesielt nøye i de regionene som er mer utsatt for endringene enn andre, muligheter for omstilling og god kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet.

I lys av situasjonen på arbeidsmarkedet foreslår regjeringen en styrking av bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 1 000 flere plasser for ledige sammenlignet med saldert budsjett 2016. Dette viderefører satsingen som regjeringen igangsatte i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015 og forsterket i 2016, og legger til rette for at tiltaksnivået i 2. halvår 2016 kan videreføres i 2017. Arbeidsmarkedstiltakene skal bidra til økt omstillingsevne og mobilitet i arbeidsmarkedet i en periode med forventet høy ledighet.

Dette flertallet er svært tilfreds med den omleggingen regjeringen legger opp til i styringen av arbeidsmarkedstiltakene, hvor det skal legges mer fokus på resultater og mindre på telling av aktiviteter.

I lys av den nye innsatsen for ungdom, samt integrering av flyktninger med oppholdstillatelse i arbeidslivet, vil ungdom og innvandrere fra land utenfor EØS-området prioriteres for tiltak i 2017. Dette flertallet er fornøyd med at innsats mot personer som er blitt ledige som følge av utviklingen i oljeindustrien på Sør- og Vestlandet, styrkes betydelig. Innenfor den samlede budsjettrammen for arbeidsmarkedstiltakene er det blant annet rom for bruk av tiltaket bedriftsintern opplæring (BIO) i regioner med høy ledighet der bedrifter har behov for omstilling. En ny ungdomsinnsats skal fra 2017 gi et styrket arbeidsrettet tilbud til arbeidssøkere under 30 år som etter åtte ukers ledighet står uten tilbud om arbeid, utdanning eller annen aktivitet. Dette flertallet støtter dette og er enig i at tiltakene iverksettes først på Sør- og Vestlandet.

Dette flertallet viser til at det for 2017 legges til grunn et samlet tiltaksnivå for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne på om lag 75 300 plasser, hvorav om lag 17 000 plasser til arbeidsmarkedstiltak for ledige og om lag 58 000 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er svært bekymret for at arbeidsledigheten ser ut til å stabilisere seg på et altfor høyt nivå, og at langtidsledigheten øker. I tillegg har ikke regjeringen lykkes med å øke sysselsettingen for funksjonshemmede. Også blant de unge er det mange som ikke har arbeid. For mange blir mottakere av arbeidsavklaringspenger over en lang periode, og ungdom er overrepresentert blant de som mottar sosialhjelp. Blant personer med utviklingshemming meldes det om lange ventelister for å få arbeidsrettet tilbud. Felles for mange av de som står utenfor arbeidsmarkedet er at de trenger aktive tiltak for å komme inn igjen i arbeidsmarkedet. Derfor har Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett prioritert å øke antall tiltaksplasser og prioritere ordningen med lønnstilskudd, samtidig som det er satt av midler i ei tiltakspakke som vil øke sysselsettingen i områder der ledigheten er størst.

Disse medlemmer viser til at antall tiltaksplasser ble kraftig redusert i 2014. Forslaget i Prop. 1 S (2016–2017) er kun en videreføring av nivået på tiltakene høsten 2016. I en situasjon med svært høy ledighet, der for mange mottakere av arbeidsavklaringspenger venter for lenge på tiltak og personer med funksjonsnedsettelser er uten tilbud, er det nødvendig med sterkere innsats på arbeidsmarkedstiltakene. Disse medlemmer mener det er behov for mer kraftfulle tiltak enn «å følge nøye med», slik regjeringen adresserer utfordringen i proposisjonen. Totalt styrkes arbeidsmarkedstiltakene med 524 mill. kroner i Arbeiderpartiets alternative budsjett. Av dette er 120 mill. kroner omdisponering av arbeidsavklaringspenger til aktive lønnstilskuddsmidler for å gi flere muligheter til å komme inn i arbeidslivet. Med disse endringene vil de arbeidsrettede tiltakene i budsjettet styrkes for personer som er utenfor arbeidslivet, og det er et tydelig bidrag til å styrke arbeidslinjen. I tillegg settes det av 6,5 mill. kroner til å øke ordninger der regjeringen foreslår kutt ved å unnlate prisjusteringer.

Medlemen i komiteen frå Venstre understrekar at det er ei utfordring å redusere talet på personer som går på arbeidsavklaringspengar (AAP). Eit forsøksprogram kor arbeidsgivarane har blitt gitt lønnstilskot, har vist gode resultat, og denne medlemen ønskjer å doble talet på forsøkstilskot. Difor viser denne medlemen til Venstres alternative statsbudsjett, kor det blir foreslått å løyve 77 mill. kroner med formål å doble talet på forsøk med lønnstilskot til arbeidsgivar som tilset personar med rett til AAP frå 500 til 1 000 plassar. Dette vil medføre ein auke i tilsegnsfullmakt på 14,8 mill. kroner.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader og alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke antall tiltaksplasser med 2 000, hvorav 1 000 plasser forbeholdes personer med nedsatt arbeidsevne, samt 175 mill. kroner til økt bruk og oppfølging av personer som kvalifiserer for ordningen med lønnstilskudd.

Det er, etter disse medlemmers mening, særlig behov for en forsterket satsing overfor ungdom. Det trengs særskilt kompetanse i Nav for å arbeide med ungdommens behov og utfordringer på arbeidsmarkedet. Oppfølging, arbeidsmarkedstiltak og arbeidsformidling må styrkes og skreddersys for å få ungdom i arbeid og disse medlemmer viser til forslag i Innst. 49 S (2016–2017) om å forsterke ungdomsgarantiene. Det foreslås å opprette en forsøksordning med Nav ung for personer under 30 år som enten er arbeidsledige eller har avsluttet utdanning, og som skal inn i enten jobb eller utdanning senest etter to måneder. Forsøksordningen rettes mot Vestlandet og det settes av 50 mill. kroner til styrking av Navs arbeid rettet mot ungdom på kap. 605 post 1. Satsing må også ses i sammenheng med en styrking av ordningen med lønnstilskudd og omprioritering av passive tiltak for personer som mottar arbeidsavklaringspenger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslag om at flere tiltak kan iverksettes av de ansatte i Nav. Erfaringer fra arbeid etter metodikken «Supported Employment» og «Individual Placement and Support» har vist gode resultater og skal tas i bruk. Det vises i den forbindelse til Innst. 49 S (2016–2017) med forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti som ble enstemmig vedtatt av Stortinget. Forslaget har følgende ordlyd:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Navs tilbud til personer med psykiske lidelser styrkes. De gode erfaringene fra forsøk med individuell jobbstøtte må tas vare på ved at arbeidsmetodikken som er utviklet, videreføres og videreformidles i etaten, etter utløpet av forsøksperiodene»

Disse medlemmer støtter derfor forslaget om at det kan overføres midler fra post 76 til post 1 for å øke graden av egenproduserte tiltak i Nav.

Medlemen i komiteen frå Venstre har som formål å sette folk først i statsbudsjettets rammer. Ei av dei gruppene som er mest avhengig av statleg stønad, er dei med nedsett arbeidsevne. For å følgje arbeidslinja denne regjeringa forfektar, er det viktig at også dei med nedsett arbeidsevne blir gitt sjansen til å delta i arbeidslivet. Denne medlemen viser difor til Venstres alternative statsbudsjett, kor det blir føreslått å løyve 25 mill. kroner til forsøks- og utviklingstiltak som kjem dei aktørane til gode som rekrutterer arbeidssøkande med nedsett arbeidsevne.

Denne medlemen merkar seg at som eit resultat av lågkonjunkturen den norske arbeidsmarknaden for tida er påverka av, har ungdomsarbeidsløysa auka betrakteleg. Ungdomsarbeidsløysa er i fleire fylke dobbelt så høg som den blant vaksne arbeidslause, og det er difor regjeringas ansvar å støtte tiltak som førebygg ungdomsarbeidsløyse. Denne medlemen viser difor til Venstres alternative statsbudsjett, kor det blir foreslått å løyve ytterlegare 10 mill. kroner som tilskot til tiltak som førebygg ungdomsarbeidsløyse, i forhold til regjeringas budsjettforslag.

Denne medlemen meiner at den stigande ungdomsarbeidsløysa, særleg blant ungdom med minoritetsbakgrunn, er alvorleg. Denne medlemen meiner at det offentlege i større grad må støtte opp om private initiativ og tilbod særleg retta mot unge. Ungdom må få tilbod om jobbsøkarkurs og rådgjeving på eit tidleg tidspunkt. Dette som et supplement til Navs tenester meint for å førebygge arbeidsløyse. Arbeidserfaring i ung alder fremmar ordinær tilknyting til arbeidslivet som vaksen.

Denne medlemen viser difor til Venstres alternative statsbudsjett, kor det blir foreslått ei løyving til å vidareføre JobbX sitt tilskot på 10 mill. kroner. Tiltaket førebygger ungdomsledigheit gjennom blant anna jobbsøkarkurs og rettleiing.

Denne medlemen innser også at vanskelegstilte ofte er avhengig av statleg stønad for å kunne delta i den ordinære arbeidsmarknaden. Det har allereie blitt hausta positive erfaringar frå lønnstilskotsordninga som gjer det meir attraktivt å tilsette vanskelegstilte. Denne medlemen vil sjå ei ytterlegere styrkt ordning og viser difor til Venstres alternative statsbudsjett, kor det blir foreslått å løyve 88,5 mill. kroner for å auke ordninga med 500 plasser utover regjeringas budsjettforslag.

Denne medlemen registrerer at Idelab i Haugesund bidrar positivt til å forhindre arbeidsløyse i den regionen som er mest påverka av lågkonjunkturen i økonomien. Idelab er eit solid initiativ som hjelper arbeidsledige med nyetablering. Difor er det ikkje berre eit viktig initiativ, men også eit som er mynta på ein landsdel som for tida er i ein utfordrande økonomisk situasjon. Denne medlemen viser i denne samanheng til Venstres alternative statsbudsjett, kor det blei foreslått å løyve 3 mill. kroner til Idelab.

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene, hvor det ble enighet om å øke antallet varig tilrettelagte arbeidsplasser fra 9 400 til 9 700 innenfor rammen under kap. 634 post 77. Flertallet understreker at denne økningen svarer på et behov om flere slike arbeidsplasser, og at brukergruppen er avhengig av ordningen for å delta i arbeidslivet.

Flertallet understreker viktigheten av at tilbudet varig tilrettelagt arbeid (VTA) er kvalitativt godt og gir muligheter for funksjonshemmede og andre uføre til å være i arbeid, med alle de positive effekter dette har for den enkelte og for samfunnet.

Flertallet ser VTA-plasser som en viktig verdisak med utgangspunkt i alle menneskers like og ukrenkelige verdi. Flertallet viser dessuten til at slike plasser etter alt å dømme er en god økonomisk investering for samfunnet. Flertallet viser til at en person i VTA bidrar til høyere verdiskaping ved å produsere varer og tjenester for salg i markedet. Flertallet viser til viktigheten av at arbeidsfokuset står sentralt i tilbudet, har god kvalitet og stimulerer til utvikling hos den enkelte.

Flertallet støtter på denne bakgrunn forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine innledende merknader under delkapittelet «arbeid» hvor arbeidsmarkedstiltak omtales.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at arbeidstilbudet til mennesker med utviklingshemming ikke dekker det behovet som er for tiltaksplasser. Gjennom tilbud om arbeid fremfor passive tiltak, vil flere mennesker med utviklingshemming få økt livskvalitet og bidra til verdiskapning. Dette er dokumentert gjennom flere utredninger. Disse medlemmer mener mennesker med utviklingshemming skal få sine tilbud organisert på samme måte som andre som har behov for arbeidsmarkedstiltak. Dette er i samsvar med FNs konvensjoner. Disse medlemmer viser til at regjeringen flere ganger har kommet med forslag om å overføre ansvaret for ordningen med varig tilrettelagt arbeid til kommunene. Disse medlemmer støtter ikke forslaget fordi arbeid er grunnleggende for alle, og det er ingen grunn til at en gruppe brukere av arbeidsmarkedstiltak skal løsrives fra Nav-systemet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der det ble foreslått at midler avsatt til forsøk med kommunalisering av tiltak omprioriteres, slik at VTA-ordningen kan styrkes med ytterligere 50 plasser. Disse medlemmer viser til budsjettforliket, der antallet plasser økes til 9 700 uten at det bevilges økte midler. Disse medlemmer forutsetter at tilbudet til de svakeste brukerne ikke svekkes. I tillegg viser disse medlemmer til sine generelle merknader og Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke tiltaket varig tilrettelagt arbeid med 250 plasser. Totalt styrkes varig tilrettelagt arbeid med i overkant av 300 plasser slik at det med Arbeiderpartiets statbudsjett ville vært rom for til sammen 10 000 plasser. Disse medlemmer støtter ikke forslaget om å gi fullmakt til å overføre midler fra post 77 til post 76.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse forsøket med varig tilrettelagt arbeid (VTA) i kommunal regi.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den foreslåtte rammen, jf. romertall I som er vedtatt i Stortinget i forbindelse med finanskomiteens innstilling. Disse medlemmer vil derfor stemme for romertall I, II, III punkt 1, 4–6, IV - VIII. Disse medlemmer fremmer alternativt forslag til romertall III, punkt 2 og vil stemme imot romertall III punkt 3.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«III Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2017 kan:

2.omdisponere inntil 11 mill. kroner fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 77 Varig tilrettelagt arbeid (VTA) til opprettelse av flere VTA-plasser.»

Medlemen i komiteen frå Venstre meiner det er viktig at tilbodet om varig tilrettelagt arbeid (VTA) blir utbygga. Dette er snakk om arbeidsplassar for ei sårbar gruppe som er avhengig av statleg stønad for å kunne delta i arbeidsmarknaden. VTA-ordninga har blitt forsømt i fleire år, til tross for stor etterspurnad, og denne medlemen viser difor til Venstres alternative statsbudsjett kor det blir foreslått å auke talet på VTA-plassar frå 9 400 til 10 000. Dette vil medføre ein kostnad på 92,6 mill. kroner på statsbudsjettet utover regjeringas budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det er lagt inn midler til ca. 1 000 nye tiltaksplasser under kap. 634 post 76 og til ca. 800 nye plasser under kap. 634 post 77. Dette medlem mener det er riktig og avgjørende viktig å prioritere tiltak for svakere stilte personer i det norske arbeidsmarkedet. Dette medlem ser det som et nødvendig bidrag for utjevning av de økende forskjellene mellom folk at en forsterker virkemiddelapparatet med økt tiltaksbruk når situasjonen i arbeidsmarkedet er så alvorlig som den er nå. Senterpartiets statsbudsjett gir blant annet mulighet for nye tiltaksplasser gjennom lønnstilskuddsordningen. Dette medlem mener lønnstilskudd er et meget godt arbeidsrettet tiltak fordi kvalifiseringen mot jobb foregår ute i det ordinære arbeidslivet, i samarbeid med lokale arbeidsgivere, i et vanlig arbeidsmiljø. Når Senterpartiet i tillegg prioriterer 800 nye plasser i tiltaket varig tilrettelagt arbeid, er det fordi VTA-ordningen gir mennesker med varig nedsatt arbeidsevne mulighet til å delta i arbeidslivet, og gir en meningsfull, aktiv og selvstendig hverdag for dem som ikke har mulighet til å komme inn på det ordinære arbeidsmarkedet. Økningen i VTA-plasser er nødvendig for at ungdom som er berettiget til ordningen, automatisk skal få VTA-plass når de har fullført videregående skole.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er i en situasjon med høy arbeidsløshet. Dette medlem er overrasket over at regjeringen velger å legge frem et budsjett der tiltaksnivået bare økes moderat. Dette medlem viser til at det er spesielt viktig å gripe raskt fatt i arbeidsløsheten blant unge, og at regjeringen ikke ser ut til å ha skikkelig oversikt over hvor lenge unge venter på nødvendige tiltak. Dette medlem understreker hvor viktig det er at unge som trenger hjelp, ikke henvises til sofaen. Dette medlem viser til alternativt statsbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti, der det settes av 350 mill. kroner til tiltak og oppfølging av ungdom. Dette medlem viser videre til at tiltaksnivået for arbeidsløse generelt må økes, og setter av penger til 2 000 flere plasser i sitt alternative budsjett. Dette er ikke tiden for å spare på tiltak.

Videre viser dette medlem til at mange mennesker som trenger varig tilrettelagt arbeid, mangler plass, og foreslår å styrke tiltaksnivået sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til avtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti, der varig tilrettelagt arbeid utsettes for det som nærmest må omtales som en ren avledningsmanøver. På spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti forklarer finansministeren, som sant er, at flere tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid koster penger. Penger til tiltak og penger til administrasjon. Dette medlem viser til at budsjettavtalen går inn for at antall plasser øker med tre hundre, uten en eneste krone ekstra i budsjettet. Dette medlem vil peke på at i virkelighetens verden er det nok sånn at flere plasser uten flere kroner fører til at tilbudet til de mest utsatte, som i dag bruker VTA, vil svekkes. Dette medlem vil advare mot slik talltriksing og useriøs omgang med arbeidsplassene til helt ekte mennesker.

3.2.6 Kap. 635 og kap. 3635 Ventelønn

Det foreslås bevilget 30 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 47 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Likeledes foreslås det 22,2 mill. kroner under kap. 3635 for 2017 mot 31,230 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen merker seg at den betydelige nedgangen i antall mottakere av ventelønn som har vært de senere årene, har fortsatt også i år. Antallet mottakere er nå nede i 260 personer. Nå er også 86 pst. av mottakerne 60 år eller eldre. Nedgangen skyldes lav tilgang av nye mottakere, samtidig som avgangen er høy.

Komiteen er fornøyd med at ordningen gradvis omfatter færre brukere. Ventelønn og vartpenger var ordninger som ble etablert for snaue hundre år siden, henholdsvis i 1918 og 1917. Den inntektssikring som de skulle gi, ivaretas nå godt av andre ordninger. Det er også et tverrpolitisk mål å få flere seniorer til å stå i arbeidslivet, og egne ordninger som gjør det enkelt å støte de eldre ut av arbeidslivet, kan derfor virke i motsatt retning av målene. Det er tverrpolitisk enighet om at spesielt aldersgruppen over 62 år har for lav yrkesdeltakelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil likevel understreke at ordningen er et viktig sikkerhetsnett for de som rammes av omstillinger, og som ikke har mulighet til annet arbeid.

3.2.7 Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Det foreslås bevilget 3 562,2 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 3 828,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til regjeringens føringer og understreker at formålet med stønadene er å bidra til at enslige forsørgere skal bli i stand til å forsørge seg selv gjennom arbeid.

Komiteen merker seg at det ved utgangen av 2015 var om lag 18 000 mottakere av overgangsstønad og til sammen om lag 24 900 som mottok overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn. Antallet mottakere av overgangsstønad gikk ned med om lag 1 200 personer fra året før. I juni 2016 var antallet mottakere av overgangsstønad 12 pst. lavere enn i juni 2015.

Komiteen viser til at regelendringene som trådte i kraft 1. januar 2016, innebærer at tilskudd til flytting ikke lenger er en stønadsordning, men en av tilleggsstønadene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen fortsetter sin praksis med skjulte kutt ved å unnlate å prisjustere stønadene. Dette er et forslag for økte forskjeller, noe disse medlemmer ikke kan støtte, samtidig som det gis store skattekutt til de med store formuer. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjetter, der posten økes med 11 mill. kroner.

3.2.8 Kap. 2650 Sykepenger

Det foreslås bevilget 41 143,656 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 40 769,704 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til at sykepenger bevilges som en overslagsbevilgning og vil dermed justeres etter behovet.

Komiteen merker seg at det var en svak økning i antallet sykepengetilfeller, men en reduksjon i varigheten. Det bør være et prioritert mål å redusere sykefraværet. Fravær fra arbeid er ikke bra for den enkelte arbeidstaker, virksomheten eller samfunnet. Det ligger plikter på arbeidsgiver, Nav og den ansatte selv for oppfølging og aktivitet. Hensikten er en reduksjon i sykefraværet som er til gavn for alle parter.

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere

Komiteen merker seg at bevilgningen reduseres noe grunnet utviklingen i sykefraværet hittil i 2016, som gir utslag i prognosene for 2017.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med en reduksjon på 6 mill. kroner under denne posten. Bakgrunnen for kuttet er å sette nedre grense for sykepenger lik «frikortgrensen». Departementet har i svar på spørsmål om dette vist til at innsparingseffekt i 2017 av å øke inntektsgrunnlag for rett til sykepenger fra 1. januar 2017 kan anslås til om lag 5,8 mill. på dette grunnlag.

Post 71 Sykepenger til selvstendige

Medlemen i komiteen frå Venstre identifiserer styrkinga av sjølvstendig næringsdrivandes sjukelønnsordning som eit viktig instrument kor formålet er å gjere det lettare å etablere ei eiga bedrift. Denne medlemen viser i denne samanhengen til Venstres alternative statsbudsjett, kor det blir foreslått ei opptrapping av den beståande ordninga med rett til sjukepengar frå 65 til 80 pst. kompensasjon frå og med 17. dag. Kostnaden for dette tiltaket vil komme på 171 mill. kroner utover regjeringas budsjettforslag.

Post 73 Tilretteleggingstilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen fortsetter sin praksis med skjulte kutt ved å unnlate å prisjustere stønadene. Dette er et forslag for økte forskjeller, noe disse medlemmer ikke kan støtte, samtidig som det gis store skattekutt til de med store formuer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjetter, der posten er økt med 5 mill. kroner.

Post 75 Feriepenger av sykepenger

Medlemen i komiteen frå Venstre meiner det ville verte meir effektivt om arbeidsgivarane tar over finansieringsansvaret for feriepengar og viser difor til Venstres alternative statsbudsjett, kor det blir foreslått eit kutt på 1,907 mrd. kroner og ein innsparingseffekt på 675 mill. kroner tatt i betraktning at arbeidsgivarane blir kompenserte med at deira finansieringsperiode avkortast frå 16 til 14 dagar. I tillegg kjem tilskot til bedriftshelsetenester i alle bedrifter, ikkje berre i IA-bedrifter.

Denne medlemen merkar seg at arbeidsgivar må kompenserast for å overta ansvaret for feriepengar. Difor viser denne medlemen til Venstres alternative statsbudsjett, kor det blir foreslått å redusere arbeidsgivarens finansieringsperiode frå 16 til 14 dagar med ein kostnad på 1,23 mrd. kroner og ein antatt innsparingseffekt på 800 mill. kroner.

Denne medlemen viser til Venstres alternative statsbudsjett, kor det blir foreslått å frita arbeidsgivarane for ansvaret med å betale sjukepengar for korttidssjukefråvær i samband med svangerskap med ein budsjettert kostnad på 67,5 mill. kroner. Denne rettsbaserte ordninga vil erstatte dagens søknadsordning, samstundes som tiltaket er eit ubyråkratisk bidrag til likestilling i Norge. Anslagsvis vil dette bety ein 50 pst. auke i talet på arbeidsgjevarar som tar nytte av ordninga i forhold til dei som i skrivande stund mottar refusjon basert på søknad.

3.2.9 Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Det foreslås bevilget 35 220 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 34 944,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen merker seg at den nedgangen i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger som har vært de senere årene, har fortsatt også i år. Antallet mottakere er nå nede i 150 000 personer. Nedgangen skyldes flere forhold. Først og fremst er det en naturlig utvikling som følge av de ordninger som AAP erstattet, og hvor mange brukere har nådd maksimaltid.

Komiteen viser til at det er et mål at flest mulig får delta i det ordinære arbeidslivet. Arbeidsavklaringspenger bør derfor i størst mulig grad gi muligheten for at den enkelte enten kan gå tilbake til ordinær jobb, eller for å avklare restarbeidsevne og hvordan denne best kan brukes. Det er viktig at arbeidsavklaringspenger ikke blir et «venterom» på veien til uføretrygd. Aktiv dialog med Nav, helsevesen og andre er viktige virkemiddel for at tiden med arbeidsavklaringspenger skal kunne benyttes konstruktivt for den enkelte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er om lag 200 000 personer med nedsatt arbeidsevne som er registrert hos Nav. Av disse mottar 72 pst. arbeidsavklaringspenger. Arbeids- og velferdsetaten anslår at om lag 60 pst. av disse har behov for arbeidsmarkedstiltak, men at bare halvparten har tiltak. Disse medlemmer mener det er nødvendig å vektlegge dette misforholdet i arbeidet med å gjøre ordningen mer treffsikker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår derfor at det overføres 120 mill. kroner til kap. 634 post 76 for å gi flere unge mottakere av arbeidsavklaringspenger tilbud om arbeid. Til sammen styrkes lønnstilskudd med 175 mill. kroner i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, noe som gir rom for en betydelig økt bruk av lønnstilskudd.

Medlemen i komiteen frå Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, kor det blir foreslått å etablere 500 nye plassar med lønnstilskot for personar med rett på arbeidsavklaringspengar (AAP). Dette vil føre til ei budsjettinnsparing på 91,8 mill. kroner.

Denne medlemen påpeiker at reduksjon i maksimal varigheit i arbeidsavklaringspengar blir foreslått endras frå fire til tre år i Venstres alternative statsbudsjett. Dette forslaget vil medføre ei netto innsparing på anslagsvis 2,2 mrd. kroner, til tross for ein antatt auke i uførepensjonskostnadene.

3.2.10 Kap. 2655 Uførhet

Det foreslås bevilget 83 953 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 78 975 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at et mål med uførepolitikken er å forhindre utenforskap. Derfor må det være gode ordninger for de som er varig uføre. Flertallet vil påpeke at antallet uføre er høyt, og at det derfor er viktig å skape et arbeidsliv som har plass til flere. Arbeidskraft er samfunnets viktigste ressurs, og arbeid er enkeltmenneskets viktigste arena for selvrealisering utenfor familien. Nav er en viktig deltaker i å hjelpe uføre med å benytte sin restarbeidsevne. Samtidig er det nå mye enklere enn før, da uførereformen har bygget ned terskler mot arbeidsdeltakelse. Det skal alltid lønne seg å jobbe, samtidig som uføretrygd skal gi et anstendig og godt liv for den enkelte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 15 S (2015–2016) Statsbudsjettet for 2016, der en enstemmig komité understreket viktigheten av å ha en god uføreordning som et sosialt sikkerhetsnett for mennesker som av ulike årsaker ikke kan stå i arbeid. Disse medlemmer viser til at ny uføretrygd ble vedtatt 16. desember 2011 av et enstemmig storting og trådte i kraft 1. januar 2015. I tillegg til sikring av inntekt for dem som ikke kan arbeide, var en viktig side ved reformen at det skulle bli lettere å kombinere uføretrygd med arbeid for dem som har en restarbeidsevne. Uføretrygden ble i den forbindelse løsrevet fra pensjonssystemet og endret til en ordning som erstatter tap i fremtidig arbeidsinntekt. Endringen innebærer at uføretrygd nå beskattes som lønn i stedet for som pensjonsinntekt. Av den grunn ble brutto uføretrygd økt for å kompensere for økt skatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i ettertid har vist seg en del uforutsette virkninger, som har medført at Stortingets forutsetning om en utbetaling til uføre om lag på samme nivå som før reformen, ikke gjelder alle. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Stortinget etter initiativ fra Arbeiderpartiet, gjennomførte en initiativdebatt om virkningene av uførereformen 7. april 2015. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen etter debatten valgte å utvide overgangsordningen for uføre med gjeld fra å omfatte personer som tapte mer enn 6 000 kroner, til å omfatte personer som tapte mer enn 4 000 kroner, men viser samtidig til at denne ordningen er midlertidig og skal fases ut over en treårsperiode. Det vises til at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti derfor ba regjeringen snarest mulig komme tilbake med en vurdering av en mer permanent løsning.

Disse medlemmer konstaterer at det ikke har skjedd.

Disse medlemmer viser videre til følgende merknad fra en samlet komité i Innst. 15 S (2015–2016) til statsbudsjettet for 2016:

«Komiteen merker seg at de endelige virkningene av uførereformen først vil fremgå når likningen for 2015 foreligger, og ser frem til at regjeringen på egnet måte kommer tilbake til Stortinget med dette.»

Disse medlemmer viser til at ligningen for 2015 nå foreligger, men uten at regjeringen så langt har fulgt opp henstillingen fra et samlet storting, verken i budsjettproposisjonen for 2017 eller på annen måte.

I tråd med forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 15 S (2015–2016), fremmer disse medlemmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp henstillingen fra et enstemmig storting og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en gjennomgang av utilsiktede virkninger av uførereformen, basert på ligningstall for 2015, herunder å finne en langsiktig løsning for dem som opplever å få redusert nettoinntekt fra 1. januar 2015.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser videre til statsbudsjett for 2016, der Arbeiderpartiet foreslo en betydelig satsing utover regjeringens forslag til forebygging av vold i nære relasjoner og til oppfølging av ofrene. Regjeringen har vært bekymret for økningen i antall unge uføre med psykiske lidelser. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Dokument 15:554 (2013–2014) med spørsmål fra Arbeiderpartiet om hvor stor andel av de yngre uføre med psykiske lidelser som er ofre for vold i nære relasjoner, og der statsråden svarer at det ikke finnes noen slik oversikt. Det vises i den forbindelse til regjeringens statusrapport for handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014–2017) punkt 12 om styrket forskning rundt helsemessige konsekvenser av vold i nære relasjoner. Disse medlemmer understreker viktigheten av at denne forskningen også omfatter i hvilken grad ofre for vold i nære relasjoner og deres barn etter hvert blir uføre som følge av de fysiske og psykiske skadene de påføres av slik vold.

Medlemen i komiteen frå Venstre ønskjer å gjere kvardagen enklare for mange uføretrygda med barn og viser til Venstres alternative statsbudsjett, kor det blir løyva 18 mill. kroner for å heve grensene på maksimal utbetaling av uføretrygd inkludert barnetillegg til 99 pst. av tidlegare lønn utover regjeringas budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Venstre ikke prioriterte reversering av kuttet til barn av uføre høyt nok til at det ble substansiell endring i budsjettforliket.

Dette medlem viser til at uføretrygd er erstatning for tapte muligheter til å tjene penger på arbeid. Mange, særlig eldre arbeidstakere, får uføretrygd frem mot pensjonsalder. Dette medlem understreker at det er et mål at flest mulig kan stå i arbeid, og at færrest mulig dermed trenger uføretrygd. Gjennom de siste årene har regjeringen Solberg gjennomført flere harde anslag mot uføre. Overgangen fra gammel uførepensjon til ny uføretrygd ble brukt til å kutte i trygdene, direkte i strid med Stortingets bestilling da uførereformen ble behandlet. Mange er blitt fattigere.

Post 70 Uføretrygd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene, hvor det ble enighet om å utvide overgangsordningen for barnetillegget i uførereformen til 2021. Tidligere vedtatt overgangsordning på tre år innebærer at for uføretrygdede som hadde krav på barnetillegg per 31. desember 2015, er taket 110 pst. i 2016, 105 pst. i 2017 og 100 pst. i 2018. Fra 2019 er taket på 95 pst. for alle. Flertallet ønsker å justere nedtrappingen, slik at barnetillegget blir 107 pst. fra 2017, og lar regjeringen iverksette dette på den mest mulig hensiktsmessige måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Innst. 15 S (2015–2016), der disse medlemmer viste til at regjeringen allerede i budsjettforslaget for 2015 foreslo omfattende kutt i barnetillegget til uføre. Gjennom budsjettforliket i Stortinget med støttepartiene Kristelig Folkeparti og Venstre ble kuttet begrenset til et tak på 95 pst. av tidligere inntekt. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. 15 S (2014–2015) til statsbudsjettet for 2015, der Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti gikk imot disse kuttene i det behovsprøvde barnetillegget, for å finansiere tilsvarende kutt i skattebidragene til fellesskapet fra dem som har mest.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at for uføretrygdede med omsorgsansvar for flere barn vil kombinasjonen av uføretrygd og barnetillegg kunne overstige den uføretrygdedes tidligere arbeidsinntekt. Dette er et nødvendig unntak fra prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide, siden det gjelder personer med stort omsorgsansvar som tidligere har hatt arbeid i lavinntektsyrker.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets merknad i Innst. 81 L (2014–2015), sitat:

«Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot å innføre et tak på uføretrygd for samlet uføretrygd og behovsprøvd barnetillegg på 95 prosent av inntekt før uførhet. Dette fordi endringen rammer økonomisk inntektssvake foreldre med flere barn, altså de som har størst behov for samfunnets bevågenhet. Alle familier trenger en minsteinntekt til nøkternt livsopphold. Samfunnet må stille opp i noen tilfeller selv om ytelsene samlet gir større inntekt enn inntekt før uførhet. Uførhet innebærer et så stort tap av livskvalitet og livsmuligheter at det etter dette medlems syn må kompenseres med behovsprøvd barnetillegg uten samlet tak.»

Medlemen i komiteen frå Venstre viser til budsjettavtala mellom samarbeidspartia, Høgre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, som foreslår å utvide overgangsordning rundt barnetillegg til 2021. Denne medlemen er nøgd med at dette gjer det enklare for uføre å vende seg til den nye ordninga.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil særlig peke på kuttene i barnetillegg for uføre. Her har regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti valgt å sende allerede fattige unger ut i verre fattigdom, som følge av at foreldrene deres er for syke til å jobbe. Kuttene viser seg å være mye større enn beregnet. Dette medlem er skuffet over at Venstre hjalp regjeringspartiene til å stoppe forslag om, i det minste, å evaluere situasjonen til de rammede familiene. Dette medlem mener det ville vært et tegn på voksenhet om et slikt forslag kunne få støtte fra kuttpartnerne. Den gang ei.

3.2.11 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Det foreslås bevilget 9 584,140 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 9 582,440 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kapitlet om grunn- og hjelpestønad omfatter ordninger som skal gi økonomisk kompensasjon til personer som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har ekstrautgifter eller behov for særskilt tilsyn og pleie. Disse medlemmer viser til at regjeringen i tidligere budsjetter har fått støtte fra Stortingets flertall til å kutte i disse ordningene, herunder stønad til bil i gruppe 1 til personer med behov for bil for å fungere i dagliglivet, noe disse medlemmer har gått i mot.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet, for 2017 fortsetter sin praksis med skjulte kutt ved å unnlate å prisjustere stønadene. På dette kapittelet gjelder det grunnstønad, hjelpestønad, tilskudd til biler, bedring av funksjonsevnen og ortopediske hjelpemidler. Disse medlemmer er kritiske til regjeringens og stortingsflertallets konsekvente politikk med å kutte i stønadene til dem som har minst, for å finansiere store skattekutt til dem som har mest.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett for 2017, der 146 mill. kroner er lagt inn for å sikre prisjustering av stønadene i folketrygden.

Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett for 2017 hvor følgende forslag ble fremmet, sammenliknet med regjeringens forslag:

«Post 70 Grunnstønad økes med 43 mill. kroner.»

«Post 71 Hjelpestønad økes med 38 mill. kroner.»

«Post 74 Tilskudd til biler økes med 0,5 mill. kroner.»

«Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler økes med 1,3 mill. kroner.»

«Post 77 Ortopediske hjelpemidler økes med 15 mill. kroner.»

«Post 78 Høreapparater økes med 15 mill. kroner.»

Post 74 Tilskudd til biler

Komiteen viser til at det ble gjort endringer i bilstønadsordningen ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 15 S (2014–2015). Tilskuddet til bil i gruppe 1 (stønad til ordinære personbiler) ble begrenset til kun å omfatte personer som har behov for å komme seg til og fra arbeid eller utdanning. Utgiftene til dette formålet har gått sterkt ned. For biler i gruppe 2 har antall søknader gått opp.

Komiteen viser til at det er lagt til grunn en volumvekst på 1 pst. for 2017. Tilskuddsrammen for stønad til bil i gruppe 1 foreslås nominelt videreført i 2017. For stønad til bil i gruppe 2 er det lagt til grunn en prisøkning på 2,25 pst. For 2017 foreslås en bevilgning på 709,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 15 S (2015–2016) Statsbudsjettet for 2016, der disse partiene viste til Norges Handikapforbunds (NHFs) påpekning av at statsrådens løfte om ny søknad om firehjulstrekkere til bruk i dagliglivet måtte holdes og sendes på høring, og at bortfall av bil i gruppe 1 for dem som ikke er i arbeid eller utdanning, er i strid med FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det å komme seg til legen eller på butikken for folk som sliter med å komme seg rundt i samfunnet, ikke lenger vurderes som verdig for bilstønad. Dette medlem mener kuttet i bilstønad til folk som helt åpenbart har behov for slik stønad for å kunne delta i samfunnet, er diskriminerende. Dette medlem foreslår derfor å utvide bilstønadsordningen igjen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre bilstønadsordningen slik at de menneskene som ikke lenger får nødvendig hjelp til å komme seg på butikken, til legen og rundt i samfunnet, på ny kan få støtte.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering for å gi fullt innsyn i hvordan bilstønadskuttene påvirker livene til de som nå har mistet et verdifullt hjelpemiddel.»

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Komiteen viser til en økning i budsjettet på 18,3 mill. kroner for å sikre at døvblinde har en reell mulighet til deltakelse i fysisk aktivitet, trening, kafebesøk og fritidsaktiviteter. Det foreslås å utvide retten til tolke- og ledsagerhjelp i folketrygden. I dag er retten til tolke- og ledsagerhjelp kun knyttet til den døvblindes behov for å kommunisere med andre og ikke en rett til stønad og hjelp i dagliglivet for øvrig. Komiteen viser til at døvblinde er en gruppe mennesker som er helt avhengig av tolk- og ledsagerhjelp for å fungere i samfunnet på lik linje med andre. Komiteen synes det er bra at regjeringen legger opp til å endre dagens regelverk ved å foreslå en lovendring i folketrygdloven § 10-8, med et unntak når det gjelder tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde, og folketrygdloven § 10-6 ved at det gjøres et unntak fra den generelle begrensningen for tolke- og ledsagerordningen når det gjelder fritidsaktiviteter.

Komiteen ber regjeringen foreta en vurdering av om støtteordningene for parykk for personer med diagnosen alopecia er gode nok og spesielt vurdere om grensen for særskilt støtte bør økes fra 18 år til 26 år.

Post 79 Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

Komiteen viser til at ordningen med aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år er rammestyrt. For 2017 er det lagt til grunn en prisøkning på 2,25 pst., som innebærer en bevilgning på 47,7 mill. kroner i 2017.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til forslaget.

3.2.12 Kap. 5701 Diverse inntekter

Det foreslås bevilget 2 007,940 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 2 029,480 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

3.2.13 Kap. 2541 Dagpenger

Det foreslås bevilget 16 300 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 15 264 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til at budsjettposten øker med 6,8 pst. fra 2016 til 2017, og at arbeidsledigheten fortsatt er ventet å holde seg på et høyt nivå i neste år. Komiteen merker seg antall ledige i første halvår i 2016 var på 78 500 i gjennomsnitt, og at det er forventet noe flere dagpengemottakere i 2017.

Komiteen viser til at LO og Norsk Industri i lang tid har sett behovet for å kunne øke lengden en bedrift kan permittere sine ansatte. I lønnsoppgjøret ble dette reist som et felles krav fra NHO og LO, og regjeringen foreslo etter dette en utvidelse av permitteringsregelverket. Proposisjonen viser at det er i overkant av 5 000 helt ledige permitterte og i underkant av 3 800 delvis ledige permitterte av total 78 500 ledige. Komiteen er tilfreds med at partene var tydelige på behovet for å øke permitteringslengden, fordi dette er viktig for at bedriftene skal beholde kompetansen for å møte fremtidige konkurranser om oppdrag. Komiteen registrerer også at den gjennomsnittlige ledighetsperioden for en dagpengemottaker var 21 uker i 2015, noe som var en svak nedgang fra forrige år.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

Komiteen er bekymret for alle som nå har vært ledig i lang tid og dermed står i fare for å miste dagpenger. Dersom disse ikke får tilbud om tiltak, øker faren for at de blir stående utenfor arbeidsmarkedet permanent. Samtidig vil kommunenes utgifter til sosialhjelp øke. Det er derfor nødvendig med økt innsats for å motvirke ledigheten.

Komiteen viser til henvendelser til komiteen og departementer fra kommuner i Stavanger-regionen der man uttrykker bekymring for hva som skjer med langtidsledige som går utover dagpengeperioden på 104 uker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, ber derfor regjeringen og Nav om å følge utviklingen spesielt nøye og finne en egnet form for samarbeid med kommuner, utdanningsinstitusjoner og/eller andre relevante aktører for å redusere langtidsledigheten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener dette viser at det trengs en sterkere innsats enn det regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti legger opp i budsjettet, og viser til de respektive partiers forslag i finansinnstillingen, der det er en betydelig økt innsats mot ledigheten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsbudsjettspørsmål nr. 584 fra Arbeiderpartiet om omfanget av bruk av mobilitetskrav for å få dagpenger som regjeringen varslet som en betydelig innskjerping av dagpengeordningen. Svaret fra regjeringen viser at dette er brukt i svært begrenset omfang. Dette i en situasjon der det ofte vises til at det er ledige jobber i andre områder enn på Vestlandet. Disse medlemmer registrerer derfor at dette kun var et retorisk grep som ikke har blitt fulgt opp i praktisk politikk.

Medlemen i komiteen frå Venstre merkar seg at små og mellomstore bedrifter er hjørnesteinen i norsk arbeidslivspolitikk. For å legge til rette for fleire slike bedrifter er det viktig at regjeringa gjer det lettare å begynne som sjølvstendig næringsdrivande. Denne medlemen viser blant anna til Venstres alternative statsbudsjett, kor det blir foreslått å la sjølvstendig næringsdrivande behalde opptent rett til dagpengar i inntil tre år ved overgang frå lønna arbeid til eiga verksemd. Dette vil minske terskelen for å starte eiga bedrift som sjølvstendig næringsdrivande, og tiltaket vil neppe ha budsjetteffekt i budsjettåret 2017. Først i 2018 kan ein rekne med påkomne utgifter på 216 mill. kroner.

Denne medlemen viser til at Venstres alternative statsbudsjett vil føre til ei innsparing på 570 mill. kroner som ei følgje av ein reduksjon i dagpengeutbetalingar som ein konsekvens av 2 500 nye arbeidsplassar skapte som eit resultat av dei samla postane i Venstres alternative statsbudsjett. Resultatet vil på bakgrunn av eit moderat anslag spare skattebetalarane 570 mill. kroner.

3.2.14 Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

Det foreslås bevilget 30,2 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 35,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til forslaget.

3.2.15 Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Det foreslås bevilget 975 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 860 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar seg til framlegget.

3.2.16 Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Det foreslås bevilget 220 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 205 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar seg til framlegget.

3.3 Resultatområde 3 Pensjon

3.3.1 Kap. 611 Pensjon av statskassen

Det foreslås bevilget 20,2 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 18,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til at pensjon av statskassen (billighetspensjon) er en særordning som ytes med hjemmel i Grunnloven § 75 bokstav i. Ordningen omfatter grupper som ikke har tjent opp pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse, men får utbetalt pensjoner likevel. Ordningen blir administrert i samarbeid med Utenriksdepartementet, og pensjonen utbetales gjennom utenrikstjenesten.

Komiteen viser også til at det er blitt vurdert en alternativ pensjonsløsning for disse aktuelle gruppene, men at konklusjonen ble å beholde ordningen fordi Stortinget også i fremtiden bør kunne gi pensjon fra statskassen i særskilte tilfeller.

Komiteen tar denne vurderingen til etterretning, viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til forslaget.

3.3.2 Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 5 562,168 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 10 465 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at reduksjonen i bevilgningsforslaget skyldes en ny og forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse som gjøres gjeldende fra 2017. Fra 2017 skal de fleste statlige virksomhetene som i dag ikke betaler pensjonspremie til Statens pensjonskasse, betale 12 pst. arbeidsgiverandel, samt 2 pst. medlemsavgift.

Flertallet viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fraArbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets merknader i kommunal- og forvaltningskomiteens Innst. 16 S (2016–2017) til statsbudsjettet for 2017.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen med den nye pensjonsbetalingsordningen gjør enda et fremstøt for at kommersielle skal få lettere tilgang til felleskassen. Dette medlem advarer mot en utvikling der penger sløses bort, og der lønns- og arbeidsvilkår forverres. Dette er en oppskrift på dårligere statsadministrasjon og dårligere velferd på sikt. Dette medlem støtter ikke en slik politikk.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene, hvor det ble enighet om å øke pensjonen for enslige alderspensjonister med minstepensjon med 4 000 kroner. Flertallet viser også til omtale av dette under kap. 2670 post 73 Særtillegg, pensjonstillegg mv.

3.3.3 Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Det foreslås bevilget 302,2 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 1 190 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til forslaget.

3.3.4 Kap. 614 og kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 4 536 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 6 243 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Likeledes foreslås det 18 428 mill. kroner under kap. 3614 for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 17 034 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Forslagene til bevilgning på både kap. 614 og 3614 inkluderer 90-poster som blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet, jf. Innst. 5 S (2016–2017) fra finanskomiteen.

Komiteen viser til at verdien av boliglån i Statens pensjonskasse gradvis er redusert gjennom påslag i normrenta, både etter forslag fra regjeringen og som ledd i budsjettforlik i Stortinget, noe som gir seg utslag i færre nye lån og en reduksjon i låneporteføljen. Komiteen merker seg at regjeringen antar at nedgangen vil fortsette i 2017.

3.3.5 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 1 075 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 1 948 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til at det fra 1. mars 2016 ble innført en ny modell for fastsettelse av normrenta, som ble forventet å gi mindre forskjell mellom normrenta og markedsrenta over tid. Komiteen viser til at det i budsjettforslaget fra regjeringen er lagt til grunn en effektiv rente på 2 pst. i 2017.

3.3.6 Kap. 615 og kap. 3615 Yrkesskadeforsikring

Det foreslås bevilget 96 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 92 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Likeledes foreslås det 130 mill. kroner under kap. 3615 for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 148 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar seg til framlegget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til felles merknader i Innst. 15 S (2015–2016) Statsbudsjettet for 2016 fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Der viste disse partiene til Dokument 15:910 (2013–2014) og til merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 15 S (2014–2015). De tre partienes medlemmer i komiteen kritiserte der regjeringen Solberg for å trekke Prop. 193 L (2012–2013) Lov om arbeidsskadeforsikring, fra regjeringen Stoltenberg II, som fremmet forslag til ny arbeidsskadeforsikring. Forslaget innebar en ordning som er enklere for den enkelte å forholde seg til, bedre tilpasset dagens arbeidsliv og mindre ressurskrevende for samfunnet. Disse medlemmer viser i den forbindelse til spørsmål i ordinær spørretime i Stortinget 9. november 2016, der statsråden gjorde det klart at dette ikke var et prioritert område for sittende regjering. Disse medlemmer viser til at ny arbeidsskadeforsikring har vært vurdert helt siden 2001, og ber regjeringen snarest mulig legge forslag om ny arbeidsskadeforsikring frem for Stortinget.

3.3.7 Kap. 616 og kap. 3616 Gruppelivsforsikring

Det foreslås bevilget 194 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 189 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Likeledes foreslås det 101 mill. kroner under kap. 3616 for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 105 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar seg til framlegget.

3.3.8 Kap. 2470 og kap. 5470 Statens pensjonskasse

Det foreslås bevilget 30,876 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 9,438 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Likeledes foreslås det 38,070 mill. kroner under kap. 5470 for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 18,070 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til at Statens pensjonskasse er en forvaltningsbedrift, jf. § 7 i bevilgningsreglementet. Dette innebærer at Statens pensjonskasses driftsbudsjett er nettobudsjettert. Det er etablert et klart skille mellom pensjons- og forsikringsordningene, og det administrative apparatet i virksomheten som forvalter og administrerer ordningene. Regnskapsmessig er det etablert en enhet for pensjons- og forsikringsordningene og en annen enhet for administrasjonsapparatet. Statens pensjonskasse som forvaltningsbedrift har en aktivitetsbasert økonomimodell der virksomheten får betalt for å administrere de ulike ytelsene.

Komiteen har merket seg at Statens pensjonskasse for 2015 har med god margin nådd sine mål og resultatkrav for 2015 og fortsatt arbeidet med å effektivisere organisasjonen og arbeidsoppgavene. Komiteen merker seg at regjeringen viderefører forventningene om at Statens pensjonskasse for 2017 skal utbetale rett ytelse til rett tid, fastsette og kreve inn rett premie til rett tid, sørge for at tjenester og informasjon er tilpasset medlemsvirksomhetenes og medlemmenes behov.

Komiteen er også opptatt av at Statens pensjonskasse skal sørge for effektiv drift og god gjennomføring av reformer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det i 2009 ikke lyktes for regjeringen Stoltenberg II å bli enig med arbeidslivets organisasjoner om en ny offentlig tjenestepensjon. Dette er den største uavklarte delen av pensjonsreformen. Flertallet har også merket seg at det i 2015 lyktes regjeringen å få i gang et større utredningsarbeid om offentlig tjenestepensjon, og at arbeidstakernes organisasjoner har vært sterkt involvert i utredningsarbeidet. Flertallet merker seg at regjeringen har lagt til rette for reelle drøftinger med arbeidstakernes organisasjoner, samt at disse skal ha anledning til å forankre en avtale i sine respektive organisasjoner. Flertallet registrerer at uenighet om hvorvidt offentlig tjenestepensjon skal avtales i tarifforhandlinger har forsinket prosessen, men håper regjeringen og organisasjonene kan enes om en ryddig måte å avslutte drøftingene om ny offentlig tjenestepensjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til at forhandlingene om nye regler for offentlige tjenestepensjoner brøt sammen våren 2016, fordi regjeringen avviste at dette på vanlig måte skulle være gjenstand for uravstemning blant medlemmene. Disse medlemmer er kritiske til regjeringens handlemåte i denne saken, særlig på bakgrunn av at partene var nær enighet om en avtale.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Senterpartiet, viser til følgjande forslag som blei vedtatt i forbindelse med behandlinga av finansinnstillinga:

«Stortinget ber regjeringa på egna måte fremme ei sak om å vurdere å oppheve reglene som gjer at man må ha vært medlem av Statens pensjonskasse i tre år for å få rett til tilleggspensjon.»

Eit anna fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegsparitet og Venstre, merkar seg den innlåsande effekten av dagens ordning som seier at ein må ha vært medlem av Statens pensjonskasse i tre år for å opparbeide rett til tilleggspensjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslag 100 i finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet varslet støtte til deler av forslaget. På denne bakgrunn støtter disse medlemmer dette forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 156 L (2015–2016) Endringer i lov om Statens pensjonskasse mv. (minstegrense for rett til medlemskap), jf. Innst. 76 L (2015–2016), der disse partier fremmet forslag om å oppheve minstegrensen for rett til medlemskap i de lovbestemte tjenestepensjonsordningene.

Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at offentlig tjenestepensjon er en del av avtaleverket, og må behandles i samsvar med det.

3.3.9 Kap. 660 Krigspensjon

Det foreslås bevilget 301 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 340 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til at krigspensjon er en invalidepensjon for personer som har mén eller redusert arbeidsevne som følge av skade eller påkjenninger under krigsdeltakelse, motstandsvirksomhet, politisk fangenskap eller sjøtjeneste under andre verdenskrig. Komiteen merker seg at personer som har mén eller redusert arbeidsevne som følge av det samme i tidsperioden etter andre verdenskrig, ikke er omfattet av samme ordning. Komiteen viser til formulering fra regjeringserklæringen på dette punkt, hvor regjeringen vil:

«Forbedre oppfølgingen av Forsvarets veteraner, særlig gjennom tiltak i Statens pensjonskasse, NAV og helsevesenet. Tjenestebasert «krigspensjon» utredes, og kompensasjonsordningene gjennomgås med tanke på forenkling. Saksbehandlingen for veteraner sentraliseres.»

Komiteen viser videre til høringsinnspill knyttet til Prop. 1 S (2016–2017) fra Veteranforbundet SIOPS. SIOPS refererer til regjeringens handlings- og oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge» og at det er bred politisk enighet om at veteraner skal gis anerkjennelse og ivaretas. SIOPS etterspør videre progresjon i sak om utredning av krigspensjon for veteraner fra internasjonale operasjoner, som det vises til ble igangsatt i 2014.

Komiteen vil understreke at dette er en gruppe som i dag står uten tilfredsstillende ordninger i vårt velferdssystem, og som opplever store utfordringer knyttet til rett oppfølging fra helsevesen, og spørsmål om inntektssikring ved arbeidsuførhet. Komiteen ber regjeringen følge opp arbeidet med en krigspensjon for dagens og morgendagens veteraner, og at det må prioriteres slik at en tilpasset og verdig ordning for denne gruppen kommer på plass.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

3.3.10 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Det foreslås bevilget 83 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 62 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

3.3.11 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Det foreslås bevilget 1 930 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 1 660 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til at avtalefesta pensjon (AFP) opphavleg var utforma som ei tidsavgrensa tilleggspensjonsordning fram til fylte 67 år, og formålet var å gi slitne arbeidstakarar med lange yrkeskarrierar høve til å gå av med alderspensjon før dei nådde pensjonsalderen i folketrygda. Frå 1. januar 2011 blei APF-ordningane i privat sektor slått saman til ei felles ordning, og pensjonen er no utforma som eit livsvarig tilslag til alderspensjon frå folketrygda. Lågaste pensjonsalder er 62 år. Det er ein føresetnad for å ta ut nytt AFP at ein samstundes tek ut heil eller delvis alderspensjon.

Komiteen viser til at ved utgangen av 2015 fekk 48 500 pensjonistar i privat sektor AFP, 37 534 av dei var under 67 år. I 2015 auka talet på mottakarar i privat sektor med 24,6 pst.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at auken skjer på tross av at berre 29 pst. av 63-åringane i industriyrke og 18 pst. av dei innan bygg og anlegg nyttar AFP-ordninga. Veksten heng først og fremst saman med auken i talet på AFP-pensjonistar frå andre enn dei fysisk tunge yrkene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at formålet med AFP-ordningen var å gi slitne arbeidstakere med lange yrkeskarrierer høve til å gå av med alderspensjon før de nådde pensjonsalder etter folketrygden. Dette formålet må, sett i forhold til utviklingen av hvem som nå deltar i ordningen, ivaretas bedre fremover. Dette for å sikre AFP-ordningens sosiale profil.

Medlemen i komiteen frå Venstre merkar seg at avtalefesta pensjon (AFP) blir utbetalt til ei lita gruppe, der fleirtalet jobbar fulltid samstundes som dei mottek AFP. Det er ikkje hensiktsmessig å dedisere ei betrakteleg del av statsbudsjettet til AFP og denne medlemen viser difor til Venstres alternative statsbudsjett, kor det blir foreslått å redusere det statlege tilskotet til AFP frå 1/3 til 1/6. Dette vil føre til ei innsparing av 1,076 mrd. kroner.

3.3.12 Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

Det foreslås bevilget 325 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 383,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til at ordningen med supplerende stønad ble behandlet av Stortinget så sent som i Innst. 15 S (2015–2016), hvor det også ble gjort følgende innstramminger:

  • Unnta personer over 67 år fra ordningen med supplerende stønad dersom de er kommet til Norge ved familiegjenforening med barn/slektninger som er bosatte her

  • Likestille mottakere av supplerende stønad som deler bolig med andre voksne, med ektefeller, registrerte partnere og andre som lever i ekteskapslignende forhold med personer over 67 år

Komiteen merker seg at utgiftsnedgangen i 2016 og 2017 skyldes innsparingseffektene som følge av innstrammingene foretatt i budsjettåret 2016. Innstrammingene har både redusert personkretsen med tilgang til ordningen (den førstnevnte endringen) og redusert gjennomsnittlig ytelsesnivå (den sistnevnte endringen).

Det er også i år sendt ut på høring forslag til endringer fra regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i budsjettbehandlingen for budsjettåret 2015 gikk imot å frata mottakere av supplerende stønad forsørger- og barnetillegg. Disse medlemmer viser videre til sine merknader og forslag i Innst. 106 L (2015–2016) til Prop. 11 L (2015–2016) der det vises til at formålet med supplerende stønad til personer med kort botid i Norge, som trådte i kraft 1. januar 2006, er å garantere en minsteinntekt til personer over 67 år, som har mindre enn 40 års botid i Norge. Begrunnelsen for ordningen var i sin tid todelt, dels å sikre den enkelte en inntekt på linje med minstenivået i folketrygden, dels å avlaste kommunenes sosialhjelpsbudsjett. Disse medlemmer konstaterte i nevnte innstilling at regjeringen for andre år på rad kuttet i stønaden til personer som hører med blant dem som har minst å leve av, og at også dette kuttet fikk tilslutning i budsjettforlik mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre for 2016. For 2015 ble forsørgingstillegget og barnetillegget for mottakere som forsørget ektefeller under 67 år og/eller barn under 18 år, opphevet av det samme flertallet. I 2016 ble nye kutt vedtatt ved å unnta eldre personer som er kommet til Norge ved familiegjenforening med barn/slektninger som er bosatt her, fra ordningen. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 15 S (2015–2016) gikk imot dette usosiale kuttet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 106 L (2015–2016), lov om supplerende stønad til personer med kort butid i Noreg, hvor disse partier gikk mot at supplerende stønad skulle falle bort ved opphold i alders- og sykehjem, og dermed praktiseres slik at det ble likestilling med andre beboere når det gjelder midler til eget forbruk.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti noterer at enkelte synes å tro at det å bli voldsomt mye fattigere, med minsteytelse som utgangspunkt, gir bedre integrering. Dette medlem mener kutt i supplerende stønad er smålig og først og fremst dytter ansvar over på kommuner eller pårørende og gir utrygghet og fattigdom.

3.3.13 Kap. 2670 Alderdom

Det foreslås bevilget 214 885 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 202 567 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til proposisjonen for en gjennomgang av regelverk og utviklingen i antall alderspensjonister.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, har merket seg at reglene Stortinget har vedtatt for regulering av pensjoner, gjør det mulig å ta hensyn til utgiftene til pensjon på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett i statsbudsjettet. Flertallet viser til at ved tidligere behandlinger måtte det fremmes en egen proposisjon for å flytte nødvendige midler fra «tilfeldige utgifter» hos Finansdepartementet til relevante poster i budsjettet for Arbeids- og sosialdepartementet. Det var med opplegget fra regjeringen unødvendig med en egen sak om flytting av midler, og det ble lagt opp til at relevant informasjon skulle formidles i Prop. 1 S 2016–2017).

Samtidig har flertallet merket seg at regjeringen, som en følge av Innst. 342 S (2015–2016) vedtak 805, har valgt å fremme en egen melding til Stortinget i Meld. St. 7 (2016–2017) med utfyllende informasjon om årets regulering av pensjoner og pensjonisters inntektsforhold. Meldingen inneholder relevant informasjon om reguleringen, detaljer om ytelsene, skatteregler for pensjonister og protokoller fra drøftingsmøtene, og flertallet mener dette er et godt grunnlag for Stortinget å drøfte pensjonisters inntektsforhold på en opplyst måte og i sammenheng med statsbudsjettet. Flertallet understreker at ny budsjettpraksis ikke endrer selve reguleringen av trygdeoppgjøret.

Komiteen medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen fra og med budsjettåret 2016 har lagt opp til en ny praksis, der anslått effekt av kommende års regulering av folketrygdens grunnbeløp budsjetteres på de relevante kapitlene på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett, i stedet for på kap. 2309 Tilfeldige utgifter under Finansdepartementet. Regjeringen la samtidig opp til at Stortinget ikke lenger skulle få seg forelagt resultatet av de årlige trygdeoppgjørene. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Representantforslag 96 S (2015–2016) om å sikre full behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget slik sakens viktighet og tradisjonen tilsier, jf. Innst. 342 S (2015–2016) og Stortingets behandling av saken 7. juni 2016.

Disse medlemmer viser til at mindretallsforslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om at regjeringen måtte gjeninnføre praksisen med at trygdeoppgjørene legges frem som egen sak for Stortinget fra og med trygdeoppgjøret for 2017, ikke fikk tilslutning, og at regjeringen og flertallspartiene i Stortinget i stedet valgte å presentere trygdeoppgjøret som en melding til Stortinget. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Meld. St. 7 (2016–2017) Regulering av pensjoner i 2016 og pensjonisters inntektsforhold, datert 28. oktober 2016, som Stortinget har til behandling parallelt med budsjettet for 2017.

Disse medlemmer viser til Representantforslag 96 S (2015–2016), Innst. 342 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentant Kirsti Bergstø om å sikre full behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget slik sakens viktighet og tradisjonen tilsier, og til Fremskrittspartiets forsøk på dobbeltkommunisering i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2016. Disse medlemmer viser til tidligere statsråd Robert Erikssons (Fremskrittspartiet) forsikringer om at trygdeoppgjørene fortsatt skulle behandles på vanlig måte i Stortinget, og konstaterer at dette løftet er brutt. Nevnte stortingsmelding kommer til behandling i Stortinget et halvt år etter at trygdeoppgjøret for 2016 er avsluttet. Det åpner derfor ikke for at Stortinget skal ha innflytelse på oppgjøret.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag

«Stortinget ber regjeringen om å gå tilbake til tidligere praksis, der budsjettkonsekvensene av kommende trygdeoppgjør føres på kap. 2370 på Finansdepartementets budsjett, slik at trygdeoppgjørene må til Stortinget på vanlig måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, understreker viktigheten av at alle sikres tilstrekkelig informasjon om ytelse og utbetalinger. Flertallet mener Nav må sikre at denne informasjonen er tilgjengelig også for de som ikke kan benytte seg av digitale verktøy.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at mange eldre ønsker å ha tilgjengelig informasjon om sin personlige økonomi, og at Navs definering av utbetalingsinformasjon gjør at mange eldre nå ikke lenger får skriftlig informasjon om pensjons- og trygdeutbetalinger. Disse medlemmer mener det er urimelig å kreve at mennesker som nærmer seg både 90 og 100 år skal måtte lære seg digitale løsninger.

Disse medlemmer viser til informasjon om at Nav har gitt beskjed om at alderspensjonister må skaffe seg digitalt utstyr for å kunne gå inn på «Dine utbetalinger», istedenfor å få brev som før. Det er, etter disse medlemmers syn, ikke slik våre eldre bør bli møtt av Nav.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de av landets pensjonister og uføre som ønsker det, kan få sine meldinger om pensjons- og trygdeutbetalinger på papir som tidligere, og at det gis mulighet til å reservere seg mot elektronisk utsendelse.»

Disse medlemmer viser til skriftlig spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti til statsråden om rett til skriftlig informasjon i forbindelse med utbetalinger av pensjons- og trygdeytelser. Statsråden uttalte i sitt svar:

«De som har reservert seg mot digital post, vil fortsatt motta slike viktige meldinger fra Arbeids- og velferdsetaten på papir. Arbeids- og velferdsdirektøren har vurdert det slik at utbetalingsinformasjon ikke er en «viktig melding» som krever at brukeren har rett til å reservere seg mot digital post. (…) Jeg er blitt forsikret om at de som ikke har PC, elektronisk identifikasjon eller kompetanse til selv å logge seg inn på Ditt NAV, kan henvende seg til NAV kontaktsenter og få utbetalings-opplysningene lest opp. Dersom bruker har behov for det, kan det da også avtales at utbetalingsopplysningene sendes i posten.»

Disse medlemmer er av den oppfatning at dette ikke er tilstrekkelig forsikring. Det vil føre til uavklart praksis, og mange vil miste oversikten over sine utbetalinger.

Komiteens medlemmer fraArbeiderpartiet viser til Dokument 15:335 (2016–2017) med spørsmål fra Arbeiderpartiet om hvordan statsråden vil sikre at pensjonister og uføretrygdede etter dette skal få informasjon om innholdet i utbetalingene fra Nav. Det vises videre til oppslag i media 6. desember 2016 der statsråden sier at de som ikke klarer å komme inn på nav.no for å få oversikt over pensjonsutbetalingen sin, fortsatt kan få den i posten.

Post 73 Særtillegg, pensjonstillegg mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene, hvor det ble enighet om å øke pensjonen for enslige alderspensjonister med minstepensjon med 4 000 kroner. Økningen vil tre i kraft fra 1. september 2017, og har et beregnet proveny på 76 mill. kroner og en helårseffekt på 238 mill. kroner. Flertallet merker seg at gruppen enslige minstepensjonister er blant de svakere stilte i samfunnet. Mange har store problemer med å få endene til å møtes, og det er derfor på sin plass at de får en mer verdig alderdom.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at disse partier støtter forslaget om å øke pensjonen til enslige minstepensjonister med 4 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, der kap. 2670 ble økt med 76 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til sine merknader i Innst. 15 S (2015–2016):

«Disse medlemmer viser til forslaget i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 om å bevilge 223 mill. kroner til å øke pensjonen til enslige minstepensjonister med 4 000 kroner pr. år, som er endret fra helårsvirkning 2016 til samme virkningstidspunkt som foreslått i budsjettforliket mellom regjerings- og samarbeidspartiene fra 1. september 2016 og dermed er redusert til 110 mill. kroner i budsjettet for 2016. Disse medlemmer viser til at denne summen dekker samme økning til alle reelle minstepensjonister, uavhengig av ytelse, ikke bare alderspensjonister, slik regjerings- og samarbeidspartiene foreslår.»

Disse medlemmer viser til at det for andre år på rad blir gitt en økning til enslige minstepensjonister med alderspensjon i tillegg til trygdeoppgjøret, og at dette skjer på initiativ fra andre partier enn de to regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer viser samtidig til at dette, sammen med redusert avkorting for gifte og samboende pensjonister, uansett inntekt, gjør at mange pensjonister har fått en ekstra økning i sine inntekter, men at enslige med alderspensjon like over minstepensjon og høyere, ikke har fått noe ekstra. Det samme gjelder andre enslige stønadsmottakere enn alderspensjonister som også har reelle minsteytelser. Disse medlemmer ber regjeringen legge frem en oversikt over fordelingsvirkningene av denne forskjellsbehandlingen.

Medlemen i komiteen frå Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett, der avkorting av pensjon ble auka til 12,5 pst. Dette vil føre til ei innsparing på 1,36 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det gis rom for omprioriteringer som sikrer bedre vilkår for de med lavest pensjon.

3.3.14 Kap. 2680 Etterlatte

Det foreslås bevilget 2 094,230 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 2 155,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til regjeringa sitt framlegg til løyving under dette kapitlet og sluttar seg til framlegget.

3.3.15 Kap. 2686 Stønad ved gravferd

Det foreslås bevilget 181,4 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 180 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen merker seg at stønad ved gravferd gis både ved behovsprøving, ved båretransport og for dødfødte barn. For 2017 videreføres satsene fra 2016.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til at regjeringa i budsjett for 2017 held fram med sin praksis med skjulte kutt gjennom å late vere å prisjustere stønadane i folketrygda. Desse medlemene er kritiske til regjeringa og stortingsfleirtalet sin konsekvente politikk med å kutte i stønadane til dei som har minst, for å finansiere store skattekutt til dei som har mest. Desse medlemene viser til Arbeidarpartiet sitt alternative statsbudsjett, der 146 mill. kroner er lagt inn for å sikre prisjustering av stønadane i folketrygda.

Komiteens medlem fra Senterpartiet merker seg at regjeringen foreslår en nominell videreføring av tilskuddssatsene for en rekke stønader i folketrygden. Dette gjelder blant annet grunn- og hjelpestønad, diverse hjelpemidler, tilretteleggingstilskudd, stønad til barnetilsyn og gravferdsstønad. Samlet utgjør dette en innsparing på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett på om lag 146 mill. kroner. Dette medlem mener regjeringen med dette grepet i praksis tar fra de som har minst, og svekker en rekke ordninger som gjør hverdagen enklere og tryggere for dem som trenger slike tiltak.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det er bevilget 146 mill. kroner til prisjustering av stønader i folketrygden.

3.4 Resultatområde 4 Arbeidsmiljø og sikkerhet

3.4.1 Kap. 640 og kap. 3640 Arbeidstilsynet

Det foreslås bevilget 626,853 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 579,608 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Likeledes foreslås det 42,915 mill. kroner under kap. 3640 for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 42,338 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til at Arbeidstilsynet har økt innsatsen mot useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet de siste årene, som enkeltstående etat og i samarbeid med andre. I 2016 er innsatsen særlig rettet inn mot næringene renhold, bygg og anlegg, overnatting og servering og transport. Komiteen merker seg spesielt at etatene har større tyngde og slagkraft når virkemiddelapparatet benyttes i fellesskap, og at uanmeldte tilsyn der Arbeidstilsynet går sammen med politiet, Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten, er et viktig virkemiddel i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

Komiteen viser til Arbeidstilsynets strategiplan 2017–2019, hvor tilsynet skriver at kriminalitet i arbeidslivet er økende og krever tett og effektivt samarbeid mellom myndighetene. Komiteen mener en målrettet innsats mot dem som gjør forretning ut av arbeidslivskriminalitet, er en riktig prioritering, og mener det er rett fokus å løfte innsatsen på dette området særskilt. Komiteen mener videre det må legges til rette for at Arbeidstilsynet har midler og kapasitet til kartlegging av kriminelle nettverk, til å øke kontrollomfanget og følge pengestrømmer over landegrenser. Komiteen viser til at arbeidslivskriminalitet sprer seg over et bredt spekter av utfordringer, både av juridisk og etisk karakter, fra overskridelser av arbeidstidsbestemmelser, uholdbare bo- og leveforhold for arbeidstakere til svart arbeid og menneskehandel. Komiteen ser videre at dette gjerne er aktører som er organisert i nettverk utover landegrensene, og at arbeidet med å avdekke arbeidslivskriminalitet derfor er komplekst og ressurskrevende. Kriminelle selskaper med en komplisert oppbygging som strekker seg over landegrenser, fordrer sterke tiltak fra Arbeidstilsynet og samarbeidende etater. Komiteen vil fremheve at, i tillegg til økte bevilgninger, er samlokaliserte enheter mot arbeidslivskriminalitet avgjørende viktig i arbeidet med å avdekke og motvirke useriøsitet, arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i norsk arbeidsliv.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, med kraftfull satsing mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Desse medlemene anerkjenner Arbeidstilsynet si avgjerande rolle for å sikre seriøsitet og tryggleik i arbeidslivet. Dette har mykje å seie både for den einskilde arbeidstakar, for kvaliteten på arbeidet som blir utført, og for sentrale mekanismar i den norske modellen. Arbeidslivskriminalitet og lønsdumping svekkjer produktiviteten i næringar som er heilt sentrale for å løyse oppgåvene vi har framfor oss, og det gjer rekruttering til viktige yrke vanskeleg.

Desse medlemene vil styrkje Arbeidstilsynet sitt driftsbudsjett for å gjennomføre fleire tilsyn, både varsla og ikkje varsla. Desse medlemene viser til sitt alternative statsbudsjett, der løyvingane til Arbeidstilsynet blei auka med 25 mill. kroner i 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen budsjetterer med store innsparinger som følge av den såkalte avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen. Disse medlemmer mener at disse forutsetningene på nåværende tidspunkt må være beheftet med relativt stor usikkerhet, og ønsker en tilbakemelding på hvordan disse innsparingene slår ut.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte melde tilbake hvilke konkrete innsparinger og administrative endringer som blir gjennomført i Arbeidstilsynet, som følge av de innsparingsforutsetningene regjeringen legger opp til under kap. 640 post 1 Driftsutgifter.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at vald og trugsmål i arbeidslivet er ei stor utfordring, der det er behov for tydelege krav til arbeidsgivarar for å leggje til rette for eit tryggare arbeidsmiljø.

Desse medlemene viser til Riksrevisjonen sin rapport, Dokument 3:15 (2015–2016), som fortel at stadig grovare arbeidslivskriminalitet er eit aukande problem i norsk arbeidsliv. Riksrevisjonen peikar i rapporten på fleire urovekkjande utfordringar med måten Arbeidstilsynet følgjer opp Stortinget sine vedtak og føresetnadar om å sikre eit seriøst, godt og anstendig arbeidsliv. Mellom anna blir det slått fast at Arbeidstilsynet i liten grad nyttar reaksjonar som verkar avskrekkande, tilsyn mot sosial dumping blir ofte gjennomførte som enkle formalkontrollar, Arbeidstilsynet har store utfordringar med kompetanse, og det operative samarbeidet på tvers av etatane er krevjande. Desse medlemene er uroa over at regjeringa ikkje ser ut til å ta denne kritikken på alvor, og vil på det sterkaste oppmode regjeringa til å følgje opp tilrådingane frå Riksrevisjonen.

Desse medlemene viser til at Riksrevisjonen peiker på at Arbeidstilsynet har store utfordringar med kompetanse i å føre tilsyn mot sosial dumping. To tredjedelar av tilsynet sine inspektørar oppgjev at dei har behov for meir kompetanse i korleis avdekkje fiktiv dokumentasjon og fiktive enkeltpersonføretak. 40 pst. av Arbeidstilsynet sine inspektørar som har erfaring med tilsyn mot sosial dumping, har berre gjennomført fem eller færre slike tilsyn dei siste tolv månadane.

Desse medlemene fremmer på denne bakgrunn fylgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa leggja fram tiltak for å auke kompetansen i Arbeidstilsynet på tilsyn med og på å avdekkja sosial dumping».

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som begrenser adgangen til innleie av arbeidskraft, utover hovedregelen i arbeidsmiljøloven § 14-12 første ledd, til å gjelde bedrifter som er omfattet av en landsdekkende tariffavtale.»

Fleiralet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegsparitet og Venstre, merkar seg den positive effekten etableringa av tverrfaglege einingar for å kjempe mot arbeidslivskriminalitet har hatt på norsk arbeidsliv. Tiltaket med felles senter i fleire av dei største byane i landet har gjort myndigheitene betre i stand til å kjempe mot svart arbeid. Dette har også ført til auka skatteinntekter og ein arbeidsmarknad kor det i større grad løner seg å velje seriøst.

Fleirtalet viser til det følgjande forslag som blei fremma i forbindelse med behandlinga av finansinnstillinga:

«Stortinget ber regjeringa legge fram en plan for korleis man kan utbygge ordninga med tverrfaglege einingar kor Skatteetaten, Nav, Arbeidstilsynet og politiet arbeider samen mot arbeidslivskriminalitet.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og en kraftfull satsing på en tiltakspakke mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Senterpartiet viderefører en tydelig satsing i arbeidet med å avgrense og motvirke omfanget av useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og prioriterer derfor midler til en tiltakspakke på til sammen 155 mill. kroner. Tiltakspakken innebærer bevilgninger til Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten ved Nav Kontroll, Skatteetaten, Politiet, UDI og Petroleumstilsynet, fordi etatene har større tyngde og slagkraft når virkemiddelapparatet benyttes i fellesskap. Kriminalitet i arbeidslivet er økende og krever tett og effektivt samarbeid mellom myndighetene.

Det er etter dette medlems syn nødvendig med langt sterkere tiltak i arbeidet mot useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, som undergraver og utkonkurrerer det seriøse arbeidslivet. Dette medlem viser i den forbindelse til Riksrevisjonens undersøkelse av henholdsvis 3:11 om beskatning av utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende på midlertidig opphold i Norge, 3:14 om myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser og 3:15 om myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet (alle 2015–2016), som beskriver den uoversiktlige og alvorlige situasjon vi står overfor i det norske arbeidsliv.

I innstillingene fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til følgende saker: Innst. 54 S, 104 S og 105 S (alle 2016–2017), har dette medlem omfattende merknader og særmerknader som viser behovet for tiltak for å begrense problemene med EØS-avtalens prinsipp om friest mulig arbeidsinnvandring til Norge.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at norsk arbeidsliv preges i all hovedsak av ryddige og ordentlige forhold, men det er allikevel enkelte bransjer som har særlige utfordringer og preges av arbeidslivskriminalitet og uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. I tillegg rapporteres det om stadig grovere arbeidsrelatert kriminalitet. Flertallet viser til budsjettenigheten mellom samarbeidspartiene og regjeringspartiene. I dette forliket styrkes Arbeidstilsynet nok en gang, med enda flere samlokaliserte senter mot arbeidslivskriminalitet. Flertallet mener arbeidslivskriminalitet er uakseptabelt, både for arbeidstakerne som rammes, og for konkurrerende bedrifter som følger loven. Flertallet er opptatt av at bedrifter i Norge skal ha like konkurransevilkår. I dag er det fem slike samlokaliserte sentre, i Bergen, Oslo, Stavanger, Kristiansand og Trondheim. De to siste ble åpnet i 2016, som en følge av budsjettenighet mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til at Arbeidstilsynet, skatteetaten, politiet, Nav og Kemneren er samlokaliserte i tverrfaglege senter fleire stader i Noreg. Dette gjer at det kan arbeidast meir effektivt med aktuelle saker, samtidig som responstida for tverrfaglege tilsyn vil bli langt kortare. Desse medlemene viser til sitt alternative statsbudsjett, der det er løyvd til saman 12 mill. kroner til oppretting av eit nytt tverrfagleg senter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at grov arbeidslivskriminalitet, ukontrollert arbeidsinnvandring og sosial dumping er alvorlige problemer for trygge og fornuftige arbeidsvilkår i Norge. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en satsing på 60 mill. kroner til Arbeidstilsynet og til nye sentre mot arbeidslivskriminalitet. Dette medlem vil sterkt advare mot å kutte i Arbeidstilsynet, slik regjeringen har valgt å gjøre.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

3.4.2 Kap. 642 og kap. 3642 Petroleumstilsynet

Det foreslås bevilget 290,930 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 252,758 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Likeledes foreslås det 88,110 mill. kroner under kap. 3642 for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 58,480 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen mener petroleumssektorens viktighet for Norge har kommet tydelig frem i forbindelse med oljeprisfallet. Næringen er en viktig arbeidsgiver, og det er fremdeles mange nordmenn som er sysselsatt i næringen. Komiteen viser til at Petroleumstilsynet skal legge premisser for, og følge opp, at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå på helse, miljø og sikkerhet. Myndighetsansvaret gjelder for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel og på enkelte landanlegg, herunder også gasskraftverk.

Komiteen viser til at det de siste ti årene har vært tre dødsfall i petroleumsvirksomheten, hvorav ett inntraff i 2015. Tall fra Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet viser en negativ utvikling blant annet for alvorlige personskader. Komiteen mener det understreker hvor viktig sikkerhetsarbeidet på sokkelen er, samt viktigheten av en sterk og synlig tilsynsmyndighet som kan ivareta et høyt sikkerhetsnivå på norsk sokkel.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det har vært flere alvorlige hendelser på norsk sokkel det siste året. Petroleumstilsynet har også stilt spørsmål om sikkerheten står ved et veiskille, og det er uenighet mellom partene om kostnadskuttene medfører press på sikkerheten. Flertallet er derfor svært fornøyd med at statsråden har varslet en egen stortingsmelding med full gjennomgang av HMS-tilstanden i olje- og gassnæringen. I tillegg til en felles beskrivelse av HMS-situasjonen, vil tema som partssamarbeid, medvirkning og ansvarliggjøring av næringen være tema i meldingen. Flertallet har merket seg at dette vil bli den første meldingen om sikkerheten på norsk sokkel siden 2011.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til at aktiviteten på norsk sokkel er svekka, og er uroa for at kutt i sektoren kan gå ut over arbeidsmiljø og tryggleik. Desse medlemene viser til sitt alternative statsbudsjett, der Petroleumstilsynet sitt driftsbudsjett vert styrka med 10 mill. kroner i 2017, for å auke innsatsen for tryggleiken i sektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen budsjetterer med store innsparinger som følge av den såkalte avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen. Disse medlemmer mener at disse forutsetningene på nåværende tidspunkt må være beheftet med relativt stor usikkerhet, og ønsker en tilbakemelding på hvordan disse innsparingene slår ut.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte melde tilbake hvilke konkrete innsparinger og administrative endringer som blir gjennomført i Petroleumstilsynet, som følge av de innsparingsforutsetningene regjeringen legger opp til under kap. 642 post 1 Driftsutgifter.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og en kraftig tiltakspakke mot useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Denne tiltakspakken innebærer bevilgninger til Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten ved Nav Kontroll. Dette medlem ser behovet for at også Petroleumstilsynet går inn i en slik tiltakspakke. Det bevilges derfor 5 mill. kroner til Petroleumstilsynet i Senterpartiets alternative budsjett, til et tverretatlig samarbeid hvor også Skatteetaten, politiet og UDI inngår. Det er etter Senterpartiets syn nødvendig med langt sterkere tiltak i arbeidet med å avdekke grove lovbrudd i arbeidsmarkedet, som bidrar til å undergrave og utkonkurrere det seriøse arbeidslivet. Problemet er økende og krever tett og effektivt samarbeid mellom myndighetene.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

3.4.3 Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

Det foreslås bevilget 119,8 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 117,090 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til at Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og helse. Komiteen viser samtidig til det økte behovet for kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse og vektlegger at forskning og kunnskapsoppbygging på disse feltene også krever internasjonalt samarbeid.

Komiteen har merket seg at STAMI i 2015 publiserte 69 vitenskapelige artikler i fagfellebedømte tidsskrifter, noe som er en økning på 13 pst. siden 2014. I tillegg hadde man i 2015 64 løpende forskningsprosjekter av både kortvarig og langvarig karakter.

Komiteen understreker viktigheten av at STAMI bistår med fagkunnskap til Arbeids- og sosialdepartementet, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, bedriftshelsetjenester og partene i arbeidslivet med faktagrunnlag for politiske beslutninger.

Post 50 Statstilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

3.4.4 Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen

Det foreslås bevilget 3,450 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 3,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

3.4.5 Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m.

Det foreslås bevilget 24,492 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 23,332 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

3.4.6 Kap. 649 Treparts bransjeprogrammer

Det foreslås bevilget 2,8 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 2,754 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen er av den oppfatning at partene i arbeidslivet har en sterk felles interesse i å opprettholde et seriøst og ryddig arbeidsliv. Partene i arbeidslivet spiller en avgjørende rolle for å bekjempe uverdige lønns- og arbeidsforhold og svart arbeid i samarbeid med myndighetene. Spesielt utsatte bransjer er bygg og anlegg, renhold, hotell og restaurant, fiskeforedling og vei- og transportbransjen.

Komiteen mener at de etablerte bransjeprogrammene kan bidra til å motvirke en uheldig utvikling i de berørte bransjene.

Komiteen registrerer at bransjer og yrkesgrupper med lav organisasjonsgrad er særlig utsatt for sosial dumping.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å styrke innsatsen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Derfor er det ønskelig å styrke satsingen på treparts bransjeprogram. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter – Treparts bransjeprogrammer

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

3.5 Kapitler under andre departement

3.5.1 Kap. 872 Nedsatt funksjonsevne

Det foreslås bevilget 246,311 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 239,673 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen må ha en klarere plan med sterkere tiltak for å gi flere mennesker med funksjonshemminger mulighet til å delta i arbeidslivet. I følge SSBs rapport Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2016 har 18 pst. av befolkningen i alderen 15–66 år en funksjonshemming. Av disse er 44 pst. i arbeid, om lag samme nivå som de tre foregående år. Til sammenlikning var det i befolkningen totalt 73 pst. i arbeid i 2. kvartal 2016. Dette viser, etter disse medlemmer sin mening, at resultatene på dette feltet er for svake.

Disse medlemmer vil rette oppmerksomhet mot at spesielt unge mennesker med funksjonshemminger har store utfordringer med å komme inn i arbeidslivet, og at utviklingen de siste årene har gått i feil retning. Dette kommer frem i samme rapport fra SSB:

«For funksjonshemma i alderen 15–24 år gjekk prosent-delen sysselsette markant ned frå 2013 til 2016.»

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak for å gi mennesker med funksjonshemminger økte muligheter på arbeidsmarkedet, med spesiell oppmerksomhet overfor unge med funksjonshemminger.»

Post 70 Funksjonshemmede sine organisasjoner

Komiteen viser til at Barne- og likestillingsdepartementet foreslår å slå sammen ordningene Ferie- og velferdstiltak for personer med nedsatt funksjonsevne og Sommerleir for barn og unge med nedsatt funksjonsevne med særskilt store hjelpebehov til en ordning, Fritidstiltak for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette foreslås fordi dagens to ordninger i stor grad er overlappende. Det blir en forenkling, ressursbesparende og mer oversiktlig og forståelig for søkerne å ha et regelverk og en søknadsprosess å forholde seg til.

Driftsmiddeltilskuddet på 8,9 mill. kroner over post 72 til stiftelsen Klar Tale og stiftelsen SOR, foreslås flyttet til post 70 og innlemmes i tilskuddsordningen Funksjonshemmede sine organisasjoner.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittel og slutter seg til forslaget.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene endret prosentsatsen i avbyråkratiseringsreformen fra 0,5 pst. til 0,8 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten ble redusert som følge av dette.

3.5.2 Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

Det foreslås bevilget 80 mill. kroner for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017), mot 85 mill. kroner i saldert budsjett for 2016.

Komiteen visert til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.