Regjeringen legger i meldingen frem forslag til en fornyelse av innholdet i grunnskolen og videregående opplæring. Dette skal være et langsiktig arbeid, som bygger videre på Kunnskapsløftet og dermed sikrer kontinuitet for både lærere og elever. Barn og unge skal få gode vilkår for å utvikle verdier, kunnskaper og holdninger som blir viktige både i oppveksten og for videre utdanning og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Opplæringen skal gi den enkelte elev, lærling og lærekandidat de beste forutsetninger.

Forslagene i meldingen sikter mot mer dybdelæring og bedre forståelse. Gjennom dette skal skolens brede dannelsesoppdrag få en tydelig plass i skolehverdagen. Bakgrunnen for tiltakene er bl.a. Ludvigsen-utvalgets NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole, og sluttrapporten NOU 2015:8 Fremtidens skole, med tilhørende høringsrunde og -konferanser.

Regjeringen går inn for at det utarbeides en ny og oppdatert generell del av læreplanen. Læreplanverkets generelle del utdyper formålsparagrafen i opplæringslova og angir det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskole og videregående opplæring. Den generelle delen blir for lite brukt i det lokale arbeidet med læreplaner. Fornyelse trengs som kan bidra til bedre sammenheng i hele læreplanverket. En ny generell del skal tydeliggjøre skolens verdigrunnlag for opplæringen og dens helhetlige ansvar for å utvikle også sosial kompetanse.

Regjeringen går inn for en fornyelse av de nasjonale læreplanene ved at omfanget reduseres og at kompetansemålene blir færre og tydeligere. Læreplanene skal gi bedre støtte til lærernes undervisning og vurdering av elevene. Som arbeidsverktøy skal læreplanene ha tydelig prioritering i skolefagene, god progresjon og bedre sammenheng mellom fagene. Enkelte fag omtales særskilt i meldingen.

Regjeringen foreslår at tre tverrfaglige temaer blir prioritert i arbeidet med fagfornyelsen som tema i flere fag. Disse er demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling (som omfatter både miljøutfordringene og teknologiske endringer), samt folkehelse og livsmestring. Det understrekes at de tverrfaglige temaene skal blir vektlagt på fagenes egne premisser. De skal ikke gå på bekostning av eksisterende fag i skolen.

Regjeringen mener at gjeldende fag- og timefordeling skal ligge til grunn for fagfornyelsen. Samtidig ser departementet skolenes behov for å kunne organisere opplæringen på andre arenaer enn på skolen og i klasserommet. Læreplanenes vekt på dybdelæring vil videre kunne gi behov for større fleksibilitet på den enkelte skole. Regjeringen går derfor inn for å øke fleksibiliteten for skoleeier fra fem til ti pst. Skoleeier gis hjemmel til å fastsette omdisponeringen av timer mellom fag i en egen kommunal forskrift om fag- og timefordelingen for det enkelte skoleår.

Meldingen gjennomgår dagens vurderings- og eksamensordninger. En rettferdig vurderingspraksis skal videreutvikles, som bidrar til å støtte læringen. Regjeringen foreslår at alle elever ved utgangen av grunnskolen skal gå opp til eksamen i engelsk, matematikk og norsk hoved- og sidemål (eller andre første- og andrespråk). Eksamen i disse fagene skal erstatte gjeldende trekkordning. Tiltaket vil bl.a. være med på å kvalitetssikre standpunktvurderingen. Tilgang til bruk av Internett til eksamen skal avgjøres nasjonalt som del av fagets eksamensordning.

Regjeringen skisserer i meldingen prosessen med å fornye læreplanene og hvordan aktørene i skolesektoren skal involveres. Regjeringen legger rammene for arbeidet, men understreker at det er fagfolkene og skolesektoren som skal foreta de konkrete faglige vurderingene. Virkningen av den foreslåtte fagfornyelsen skal evalueres. Meldingen omtaler også det lokale arbeidet med læreplanene, hva dette vil kreve av skoleeiere, skoleledere og lærere, og hvordan staten kan legge til rette for og støtte opp om det lokale arbeidet. Læremidler gis her særskilt omtale, bl.a. med hensyn til kvalitetskriterier for læremidler etter at godkjenningsordningen bortfalt i 2000.

Regjeringen viser til at kommunene har varierende evne og kapasitet til å ta ansvar for utvikling av skolesektoren. Dette reiser spørsmål bl.a. om nasjonale utviklingstiltak bør innrettes mer målrettet mot kommuner med særskilt store utfordringer. Regjeringen vil i en egen melding til Stortinget våren 2017 komme tilbake til prinsipielle spørsmål knyttet til den statlige utviklingsinnsatsen i grunnopplæringen.

Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser, legger regjeringen til grunn at de foreslåtte endringene i innholdet i grunnopplæringen ikke vil få konsekvenser for de ordinære driftsutgiftene i grunnopplæringen.

Prosessen med å utvikle nye læreplaner for alle gjennomgående fag i grunnskolen og videregående opplæring vil ta minst 2–3 år. Siktemålet er derfor innføring tidligst fra høsten 2019. Statens samlede kostnader med læreplanutviklingen, herunder støtte- og veiledningsressurser, anslås til mellom 20 og 30 mill. kroner, fordelt over minst 2 år.

Kostnadene ved deling av faget kunst og håndverk i to fordypningsfag, det ene estetisk, det andre med vekt på praktisk håndverk, vil bli vurdert i forbindelse med utredningen av dette forslaget (lærerstillinger, utstyr mv.). Behovet for utskifting av læremidler, ut over det som i dag blir kompensert over 3 år, vil bli vurdert ut fra hvor store endringene blir i læreplanene for fag. Konsekvensene kommer en tilbake til i budsjettsammenheng (rammetilskuddene).

Når det gjelder forslaget om å erstatte trekkordningen ved utgangen av grunnskolen med flere eksamener, viser et foreløpig overslag at dette vil ligge i størrelsesordenen 65 mill. kroner (sensur, klage mv.). Tiltaket må vurderes i forbindelse med utarbeidelsen av fremtidige statsbudsjett.

Hva angår lokalt baserte kompetanseutviklingstiltak og videreutdanning, viser regjeringen til at endringsforslagene i sum vil gjøre læreplanverket mer helhetlig. Sammenhengen vil bli bedre mellom ulike deler av læreplanverket, innenfor fagene og mellom dem, målene tydeligere og progresjonen bedre. Lokalt utviklingsarbeid bør starte i forkant og bygge på opparbeidet kompetanse fra Kunnskapsløftet. Med nye læreplaner, samt veilednings- og støttemateriell, vil det lokale arbeidet med læreplan i fremtiden bli mer direkte knyttet til planlegging og organisering av undervisningen.

Regjeringen foreslår ikke endringer i selve læreplanstrukturen som utløser behov for ekstra ressurser til kompetanseutviklingstiltak eller videreutdanning. Eventuelt behov knyttet til lokalt utviklingsarbeid vil avhenge av hvordan læreplanene for fag endres. Regjeringen vil vurdere om det er behov for ekstra ressurser til kompetanseutviklingstiltak, og eventuelt komme tilbake til dette i de årlige budsjettene. Regjeringen vil under læreplanarbeidet også vurdere om det er behov for å se midlene til videreutdanning i sammenheng med fornyelsen av læreplanene.

I departementets konsultasjoner med Sametinget ble det i hovedsak konstatert enighet om omtale og tiltak i meldingen som gjelder ivaretakelsen av samiske perspektiver.