Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 3:10 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i vedlikehold av jernbanenettet. Komiteen minner om at det er bred politisk enighet om viktigheten av en veldrevet jernbane, og om at det transportpolitiske målet for jernbanen er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. For at reisende skal velge jernbanen, er det nødvendig at den etaten som har ansvaret for jernbanenettet, lykkes med å oppnå dette målet.

Komiteen understreker at forbedring av driftsstabiliteten i togtrafikken og drift og vedlikehold av jernbanen er omtalt som høyt prioriterte områder i alle statsbudsjettene de siste 15 årene. Det gjelder blant annet Prop. 1 S (2012–2013), der det går fram at for å bedre driftsstabiliteten i infrastrukturen prioriteres vedlikehold og fornyelse. Å drifte og vedlikeholde infrastrukturen har også vært blant Jernbaneverkets innsatsområder i 2014–2017. Komiteen mener det burde ha vært mulig for Jernbaneverket å vurdere om realøkningen etaten har hatt i vedlikeholdskostnader siden 2006, har gitt en tilsvarende økning i utført vedlikehold. Komiteen støtter Riksrevisjonens oppfatning av at det er kritikkverdig at resultatene for driftsstabilitet ikke er bedret totalt i perioden, gitt økningen i bevilgningene til vedlikehold. Komiteen ser med bekymring på at Jernbaneverket mangler kompetanse på signalanlegg, og understreker at det inngår i Jernbaneverkets ansvar og mandat å sørge for at etaten innehar den nødvendige kompetanse til å utføre eget samfunnsoppdrag i henhold til instruks.

Komiteen fremhever at en statlig virksomhet er ansvarlig for å sikre tilstrekkelig styringsinformasjon og forsvarlig beslutningsgrunnlag. Den interne styringen skal være innrettet slik at virksomhetens økonomisystem, sammen med statistikk, analyser og andre relevante systemer, belyser om virksomheten drives effektivt i forhold til kostnader og fastsatte mål- og resultatkrav. En etat har et ansvar for å drive så transparent og målbart at den gjør seg politisk styrbar, slik at etaten selv kan ta informerte beslutninger, og slik at tilgjengelig styringsinformasjon kan belyse for statsråden og Stortinget hvorvidt etaten fyller oppgaven og bidrar til forutsigbare rammebetingelser for leverandørene. Informasjon om tilstanden på banen og resultatene av vedlikeholdsarbeidet inngår som sentrale deler av den styringsinformasjonen en etat må kunne forventes å fremlegge i jevnlig rapportering til departementet.

Komiteen understreker at det ved oppstart av Jernbanedirektoratet og Bane NOR SF fra starten av må etableres bedre rutiner for datainnhenting og -behandling, at resultatmålbarhet sikres, at nødvendige styringsverktøy er på plass og at disse tas i bruk.

Komiteen understreker at Samferdselsdepartementet har et overordnet ansvar for å følge opp Jernbaneverkets rapportering, og at dette ikke synes å ha foregått i tilfredsstillende grad. Komiteen er tilfreds med at statsråden i sitt svar til Riksrevisjonen sier seg «i stor grad enig i revisjonens anbefalinger om å følge opp Jernbaneverkets ledelse» og vil følge opp disse i etatsstyringsdialogen. Komiteen forventer derfor at ved oppstarten av ny styringsstruktur for jernbanen 1. januar 2017, er Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:10 (2015–2016) innarbeidet:

• sørge for at ledelsen styrker styringen og oppfølgingen av vedlikeholdsarbeidet, som utføres både i egenregi og av eksterne leverandører, gjennom å

  • etablere en mer systematisk, helhetlig og strategisk styring av vedlikeholdet

  • sørge for at nødvendig og pålitelig styringsinformasjon faktisk foreligger

  • vurdere effektiviseringsmuligheter i planleggingen av vedlikehold som utføres av eksterne leverandører

• vurdere om resultatmålene som departementet har satt, gir tilstrekkelig styringsinformasjon om effektiviteten i vedlikeholdet av jernbanenettet.

Komiteen viser videre til at det er mangel på kompetanse på signalanlegg i Jernbaneverket, noe som kan føre til at etaten ikke får gjennomført alt planlagt vedlikehold på signalanlegg, og forventer at tilstrekkelig kompetanse på signalanlegg i Jernbaneverket prioriteres og er på plass så snart som mulig.

For øvrig viser komiteen til Riksrevisjonens anbefalinger og slutter seg til disse.