2.1 Gjeldende regler om virkeområde, definisjoner og Stortingets lønnskommisjon

Nåværende lov § 1 første ledd omtaler hvem loven skal gjelde for, mens andre ledd definerer hvem som skal anses som fast møtende og innkalte vararepresentanter.

Nåværende lov § 2 første ledd bestemmer at stortingsrepresentanters godtgjørelse fastsettes av Stortinget etter innstilling fra Stortingets lønnskommisjon.

I § 2 andre ledd gis presidentskapet hjemmel til å oppnevne medlemmer til lønnskommisjonen og til å gi nærmere bestemmelser om lønnskommisjonens virksomhet.

2.2 Presidentskapets forslag til endringer

I nåværende lov § 1 bestemmes hvem loven gjelder for, men ikke hva loven regulerer. Presidentskapet finner det hensiktsmessig å definere lovens virkeområde og tydeliggjøre at stortingsgodtgjørelsesloven først og fremst regulerer stortingsrepresentantenes godtgjørelse og annen utgiftsdekning i forslag til ny § 1 første ledd. I nåværende lov § 2 henvises det til Grunnloven § 65. Presidentskapet mener denne henvisningen bør fremgå av lovens første bestemmelse, og foreslår at denne flyttes til forslag til ny § 1, da Grunnloven § 65 er hjemmelsgrunnlaget for godtgjørelsen som ytes stortingsrepresentantene.

Presidentskapet foreslår å videreføre nåværende § 1 første og andre ledd i forslag til ny § 1 andre til fjerde ledd. I forslag til andre ledd er det gjort mindre språklige endringer. Nåværende lov omtaler fast møtende vararepresentanter og innkalte vararepresentanter i samme ledd. For å tydeliggjøre at fast møtende vararepresentanter skal behandles som valgte stortingsrepresentanter når det gjelder godtgjørelse mv., foreslår presidentskapet å definere fast møtende vararepresentanter og innkalte vararepresentanter i hvert sitt ledd, jf. forslag til nytt tredje og fjerde ledd.

Presidentskapet foreslår at nåværende § 2 om Stortingets lønnskommisjon videreføres med mindre endringer i forslag til ny § 2. Første ledd i bestemmelsen er noe omskrevet, da henvisningen til Grunnloven § 65 er flyttet til forslag til ny § 1. Omtalen av faste og innkalte vararepresentanter er fjernet fra bestemmelsen, da det fremgår av forslag til ny § 3 andre ledd andre punktum og § 4 at disse får samme godtgjørelse som valgte stortingsrepresentanter. Det er videre tatt inn i lovteksten at statsministeren og regjeringens medlemmer omfattes av bestemmelsen, da også disse omfattes av lønnskommisjonens mandat. Nåværende lov § 3 første ledd andre punktum, om at godtgjørelsen fastsettes som et årlig beløp, er flyttet til forslag til § 2 første ledd andre punktum. Nåværende andre ledd videreføres uendret i forslag til ny § 2 andre ledd.

3.1 Gjeldende regler om godtgjørelse, tilleggsgodtgjørelse, forskudd og godtgjørelse under permisjoner

Stortingsrepresentantenes godtgjørelse er i dag regulert i § 3. Denne bestemmelsen omfatter godtgjørelsen til valgte stortingsrepresentanter, faste og innkalte vararepresentanter og Stortingets president. Stortinget er i nåværende § 3 fjerde ledd gitt myndighet til å gi nærmere bestemmelser om at innkalte vararepresentanter kan gis rett til å beholde godtgjørelsen i perioder der det ikke er møter i plenum, f.eks. om sommeren. Nærmere regler om dette er gitt i forskriften § 2.

Tilleggsgodtgjørelse til visepresidenter og ledere for fagkomiteer er regulert i nåværende lov § 4.

Regler om forskudd på godtgjørelse er i dag regulert i forskriften § 8 om forskudd på godtgjørelse eller utgiftsdekning. Her gis vilkårene for forskudd og myndigheten til å innvilge slikt forskudd.

Nåværende lov § 5 regulerer stortingsrepresentanters rett til å beholde godtgjørelse under permisjoner. Det gis regler om retten til å beholde godtgjørelsen under permisjoner med varighet under og over 14 dager, lovfestede permisjoner, permisjoner av velferdsgrunner og permisjon på grunn av sykdom.

3.2 Presidentskapets forslag til endringer

Presidentskapet foreslår at nåværende lov § 3 deles opp i forslag til ny §§ 3 og 4. Forslaget til ny § 3 regulerer godtgjørelsen til Stortingets president, valgte stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter. I forslaget til ny § 3 er det tatt inn en henvisning til forslag til ny § 5 om tilleggsgodtgjørelse. I andre ledd andre punktum er det presisert at utbetalingen av godtgjørelse til fast møtende vararepresentanter skjer i den perioden de er møtende, da formuleringen i nåværende § 3 femte ledd er noe utydelig. Nåværende lov § 3 første ledd andre punktum er flyttet til bestemmelsen om Stortingets lønnskommisjon i forslag til ny § 2. Ellers er bestemmelsen innholdsmessig uendret.

Presidentskapet fremmer videre forslag om at innkalte vararepresentanters godtgjørelse reguleres i en egen bestemmelse i forslag til ny § 4. Dette begrunnes både i at reglene om innkalte vararepresentanter, som i dag er gitt i forskriften § 2, foreslås flyttet til lov, og at det finnes en del særregler om denne gruppens rett til å beholde godtgjørelsen i perioder de ikke er innkalt. Det er gjort mindre språklige endringer i bestemmelsen samt at siste ledd i bestemmelsen er tatt bort, da det ikke lenger er behov for en forskriftshjemmel. Forslag til andre ledd definerer når innkalte vararepresentanter etter søknad kan gis rett til å beholde godtgjørelsen ut over perioden de er innkalt. Forskriftens § 2 andre ledd om hvem som avgjør søknader om permisjon, omtales kun i merknadene til bestemmelsen. Forslag til ny § 4 er en videreføring av gjeldende rett.

Presidentskapet foreslår også å videreføre innholdet i nåværende lov § 4 om tilleggsgodtgjørelse i forslag til ny § 5. Det er fjernet henvisninger til andre bestemmelser i loven, da disse synes unødvendige. I tillegg er presiseringen om komitélederes permisjon fra Stortinget flyttet til merknad, da denne ikke trenger å fremgå av lov.

Presidentskapet foreslår å flytte forskriften § 8 første ledd om forskudd på godtgjørelse til egen bestemmelse i forslag til ny § 6. Henvisningen til Hovedtariffavtalen i staten foreslås flyttet til merknadene. Det gjøres mindre språklige endringer i bestemmelsens siste setning. Hvem som kan gis myndighet til å avgjøre søknader etter bestemmelsen, flyttes til merknader. Gjeldende rett videreføres. Forskriften § 8 andre ledd om forskudd på utgiftsdekning foreslås videreført i loven og omtales nærmere under punkt 4 om dekning av utgifter.

Nåværende lov § 3 fjerde ledd, som gir hjemmel til å gi forskrift, foreslås fjernet. Presidentskapet mener at utfyllende regler kan gis i retningslinjer, og at det ikke er behov for noen forskrift.

Presidentskapet foreslår at nåværende lov § 5 om godtgjørelse under permisjoner videreføres i forslag til ny § 7. Det er gjort noen mindre språklige og strukturelle endringer for å oppnå en bedre systematikk i bestemmelsen og for å tydeliggjøre i hvilke tilfeller man kan beholde godtgjørelsen ut over 14 dager.

Presidentskapet foreslår at innholdet i nåværende § 5 første ledd videreføres uendret i forslag til ny § 7. I bestemmelsens andre ledd foreslår presidentskapet å samle alle tilfeller av permisjoner hvor en representant må søke presidentskapet om å beholde godtgjørelsen under permisjoner ut over 14 dager. Tilfellene listes opp i bokstav a til d. Vilkårene for å kunne innvilges godtgjørelser under velferdspermisjoner etter bokstav d over 14 dager som fremgår av nåværende § 5 fjerde ledd, flyttes til merknadene. Presidentskapet presiserer at godtgjørelse under velferdspermisjon kun kan innvilges for en tidsavgrenset periode, selv om permisjonen er innvilget «inntil videre». Nåværende lov § 5 femte ledd om søknad om permisjon på grunn av sykdom foreslås videreført i forslag til ny § 7 tredje ledd, med en presisering om at kravet til sykemelding også gjelder ved skade. For å tydeliggjøre at det gjelder et krav om at sykemelding skal fremlegges for å beholde godtgjørelsen under permisjon ut over 14 dager på grunn av sykdom eller skade, foreslås det å tilføye ordet «enten» før de alternative leveringsfristene. Presidentskapet understreker at dette ikke er noen endring av gjeldende regler. Nåværende lov § 5 andre ledd om permisjoner knyttet til svangerskap, barn og omsorg for barn foreslås flyttet til siste ledd i forslag til ny § 7 fjerde ledd. Omtalen av de ulike permisjonene i leddet er noe forenklet.

4.1 Gjeldende regler om dekning av reiseutgifter og andre utgifter

Gjeldende regler om dekning av reiseutgifter følger av lov, forskrift og retningslinjer gitt av Stortingets presidentskap i medhold av forskriften § 11. Nåværende lov § 6 første ledd bestemmer at stortingsrepresentanter som foretar reiser i sammenheng med utøvelsen av stortingsvervet, innenlands og utenlands, får dekket sine reiseutgifter etter nærmere bestemmelser fastsatt av Stortinget. Likeså kan Stortinget fastsette nærmere bestemmelser om stortingsrepresentanters mulighet for forskudd til dekning av tjenestereiser i nåværende lov § 6 andre ledd. Forskriften har bestemmelser om dekning av reise- og overnattingsutgifter på tjenestereise i § 3 første ledd, der det bestemmes at reiseutgifter i forbindelse med tjenestereiser innenlands og utenlands dekkes etter reglene i særavtalene om reiser innenlands og utenlands for statens regning og Stortingets retningslinjer om reisedekning. Forskriften § 3 andre til femte ledd gir videre bestemmelser om godkjennelse av tjenestereiser utenlands, dekning av nødvendige merutgifter til barnetilsyn i forbindelse med tjenestereise, reiseutgifter for ledsager, transportutgifter til og fra Stortinget ved sykdom og dekning av reiseutgifter i forbindelse med arrangementer i regi av egen partiorganisasjon. Stortingets retningslinjer for reisedekning utfyller loven og forskriften med detaljerte regler om dekning av utgifter i forbindelse med reiser.

Etter nåværende lov § 7 kan Stortinget gi nærmere regler om dekning av utgifter til flytting, kost, hjemreiser og andre særlige utgifter i forbindelse med fravær fra hjemstedet. Forskriften § 4 regulerer dekning av utgifter i forbindelse med fravær fra hjemmet, herunder arbeidsreiser, pendlerreiser, hjemreiser ved sykdom og dekning ved bruk av egen bil. Forskriften § 5 gir regler om dekning av utgifter til flytting. Forskriften § 6 regulerer dekning av utgifter til besøksreiser for representantenes familie. Stortingets retningslinjer for reisedekning gir mer detaljerte regler innenfor de nevnte områder.

Forskriften § 7 regulerer dekning av vararepresentanters utgifter som følge av omsorg for barn. Videre regulerer forskriften § 8 andre ledd muligheten for forskudd på reisegodtgjørelse til tjenestereiser.

4.2 Presidentskapets forslag til endringer

Presidentskapet foreslår å gjøre enkelte endringer i struktur og språk i forslag til kapittel IV om dekning av utgifter. Særlig gjelder dette reiseutgifter. Presidentskapet foreslår å videreføre regler om utgiftsdekning, som i dag er gitt i forskriften, og ta inn enkelte regler som i dag er regulert i Stortingets retningslinjer for reisedekning, i forslag til ny lov.

Presidentskapet mener det er hensiktsmessig å ha en egen bestemmelse i loven som gjelder reiseutgifter generelt. Forslag til ny § 8 inneholder i all hovedsak regler som etter gjeldende rett fremgår av retningslinjer gitt av presidentskapet. I retningslinjene er det i dag gitt bestemmelser som inneholder vilkår for representantenes utgiftsdekning. Presidentskapet mener denne typen regler er av en slik art at de bør ha lovs rang. Bestemmelsen er ment å videreføre gjeldende rett.

Presidentskapet fremmer forslag om at regler som i dag er gitt i retningslinjene vedrørende kostnadseffektivitet ved reiser, videreføres i forslag til ny § 8 første ledd. Bestemmelsen er noe omformulert fra teksten i retningslinjene, men innholdet er det samme. Bestemmelsen fastslår at reiser som hovedregel skal foretas på den mest kostnadseffektive måte, så langt dette er forenelig med utførelsen av oppdraget.

Presidentskapet fremmer videre forslag til ny § 8 andre ledd, der det bestemmes at alle reiser skal dokumenteres, selv om de helt eller delvis er dekket av andre enn Stortinget. Dokumentasjon er nødvendig for å få utgifter dekket skattefritt og skal gjøre det mulig å etterprøve berettigelsen av kravet. Teksten i forslag til nytt andre ledd er noe omformulert fra teksten i retningslinjene, men dette er kun ment å være en språklig forenkling.

Presidentskapet anser at reglene i retningslinjene om frist for levering av reiseregning bør fremgå av lov i forslag til § 8 tredje ledd. Formuleringen i forslag om ny § 8 tredje ledd tilsvarer den som er brukt i statens reiseregulativ, som bestemmer at «[r]eiseregning skal (…) sendes til arbeidsgiver/oppdragsgiver snarest og innen 1. måned etter at reisen er avsluttet ...».

Presidentskapet foreslår å videreføre nåværende lov § 6 første ledd i forslag til ny § 8 fjerde ledd, som gir Stortingets presidentskap rett til å fastsette nærmere retningslinjer om dekning av reiseutgifter. Retningslinjene om reisedekning for stortingsrepresentanter, vedtatt av Stortingets presidentskap 11. juni 2009, videreføres. Nåværende lov § 6 andre ledd, som gir hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om forskudd til dekning av tjenestereiser, foreslås fjernet, da forskriftsbestemmelsen videreføres i forslag til ny § 9 tiende ledd. Dette omtales nærmere under.

Presidentskapet foreslår ny § 9 om dekning av utgifter på tjenestereise. Innholdsmessig er bestemmelsen en videreføring av forskriften § 3 om dekning av reise- og overnattingsutgifter på tjenestereise. Forslaget til ny § 9 første ledd bestemmer at stortingsrepresentantenes reiseutgifter i forbindelse med tjenestereiser dekkes etter statens alminnelige reiseregulativer og Stortingets retningslinjer for reisedekning. Dette er en videreføring av gjeldende rett i forskriften § 3 første ledd første punktum med mindre språklige endringer. Det foreslås at forskriften § 3 første ledd siste punktum om at dekning av utgifter til representasjonsoppdrag reguleres i retningslinjer, fjernes fra lov og omtales i merknadene til første ledd. Dagens praksis videreføres.

Presidentskapet mener at regelen om at alle reiser innenlands er å anse som tjenestereiser, med mindre de er av rent privat art og ikke har sammenheng med vervet som stortingsrepresentant, bør flyttes fra retningslinjer til lov. Presidentskapet foreslår dette regulert i forslag til ny § 9 andre ledd. Forskriften § 3 sjette ledd om reiseutgifter i forbindelse med arrangement i regi av egen partiorganisasjon videreføres ikke i lovtekst, men kommenteres i merknadene til § 9 andre ledd.

Presidentskapet foreslår at forskriften § 3 andre ledd om tjenestereiser utenlands i forbindelse med de faste parlamentarikerdelegasjoners virksomhet videreføres i forslag til ny § 9 tredje ledd, og at forskriften § 3 første ledd andre punktum om legitimerte utgifter til overnatting på tjenestereiser utenlands videreføres i forslag til ny lov § 9 fjerde ledd. Presidentskapet foreslår at forskriften § 3 fjerde ledd om dekning av reiseutgifter for ledsager videreføres med noen språklige endringer i forslag til ny § 9 femte ledd.

Presidentskapet foreslår videre at forskriften § 3 tredje ledd om merutgifter til barnetilsyn videreføres i forslag til ny § 9 sjette ledd, men beskrivelsen av forutsetningene for utgiftsdekning flyttes til merknadene. Forslaget til ny § 9 sjette ledd andre punktum innebærer en utvidelse av bestemmelsens anvendelsesområde, da det åpnes for at det i særlige tilfeller kan innvilges dekket nødvendige merutgifter til barnetilsyn også for barn som er eldre enn ett år. Presidentskapet anser det som et viktig hensyn å legge til rette for at vervet som stortingsrepresentant kan la seg kombinere med å ha barn. Eksempelvis vil det kunne oppstå tilfeller der det ikke er andre som kan passe barnet, og reisen vil i så fall ikke kunne gjennomføres.

Presidentskapet foreslår videre at forskriften § 8 andre ledd om forskudd på reisegodtgjørelse videreføres innholdsmessig, men med språklige endringer, i forslag til ny § 9 syvende ledd.

Presidentskapet foreslår å lovfeste reglene som står i forskriften § 3 femte ledd om dekning av utgifter til transport ved sykdom eller skade og § 4 om dekning av pendlerutgifter mv. i en egen lovbestemmelse i forslag til ny § 10 om dekning av utgifter i forbindelse med fravær fra hjemmet. Forskriften § 3 femte ledd videreføres i forslag til ny § 10 første ledd siste setning. Forskriften § 4 første til fjerde ledd er innholdsmessig videreført, med enkelte språklige endringer, i forslag til ny § 10 første til fjerde ledd. I femte ledd er henvisningen til statens særavtale for reiser innenlands § 6 erstattet med en mer generell henvisning til satsene for tjenestereiser i staten. Dette er fordi det gjør stortingsgodtgjørelsesloven mindre sårbar for eventuelle endringer som måtte gjøres i statens særavtale.

Presidentskapet foreslår å videreføre forskriften § 5 om dekning av utgifter til flytting i forslag til ny § 11. Ordlyden i bestemmelsen er noe endret, men meningsinnholdet er det samme. Formulering om at det dekkes utgifter til flytting ved tiltredelse og fratredelse, er fjernet, og det er presisert at representanter kan få dekket nødvendige utgifter til én flytting fra hjemsted til Oslo og én fra Oslo til hjemsted. Dette er ment å tydeliggjøre at tidspunktet for når man gjennomfører flyttingen ikke er avgjørende, men at det er flytting fra hjemsted til Oslo og omvendt som dekkes. I bestemmelsens andre ledd om at utgifter til flytting mellom pendlerboliger ikke dekkes, foreslås «utføre» fjernet, da dette er en overflødig presisering.

Forskriften § 6 regulerer dekning av utgifter til besøksreiser for representantenes familie. Presidentskapet foreslår å videreføre innholdet i bestemmelsen i forslag til ny § 12 med mindre språklige endringer og en presisering av at aldersgrensen på 18 år også gjelder barn som er medlemmer av representantens husstand. Presiseringen endrer ikke gjeldende rett.

Forskriften § 7 omhandler dekning av vararepresentanters utgifter som følge av omsorg for barn. Presidentskapet foreslår å gjøre enkelte språklige presiseringer og harmoniseringer innad i regelverket i forslag til ny § 13 om dekning av innkalte vararepresentanters utgifter til barnepass. I forslag til nytt første punktum bestemmes det at innkalte vararepresentanter i særlige tilfeller kan få dekket nødvendige og dokumenterte utgifter til barnepass. Dette innebærer en endring fra forskriften § 7 første punktum, der det gis dekning til utgifter som følge av omsorg for barn. Presiseringen er gjort for å tydeliggjøre at det er reelle utgifter til barnepass som kan dekkes, eksempelvis mindre reisekostnader og godtgjørelse for barnepasser. Hva og hvor mye som dekkes, må avgjøres ut fra en rimelighetsvurdering i det enkelte tilfellet, slik som i dag. Videre er det tatt inn en presisering i lovbestemmelsen om at tapt arbeidsinntekt for barnepasser ikke dekkes. Dette er regulert på tilsvarende måte i de tilfeller der representanter får dekket utgifter til barnepass på tjenestereise i forskriften § 3 tredje ledd tredje punktum og forslag til ny § 9 syvende ledd. Presidentskapet finner det rimelig å legge samme forutsetning til grunn for dekning av barnepass for innkalte vararepresentanter. Det foreslås at forskriften § 7 andre punktum, der Stortingets administrasjon er gitt myndighet til å avgjøre kurante saker, flyttes til merknaden til bestemmelsen.

5.1 Gjeldende regler om feriepenger, fratredelsesytelse og etterlønn

Nåværende lov § 8 regulerer tilståelse av fratredelsesytelse til stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter som etter valg ikke fortsetter på Stortinget. Bestemmelsens andre ledd regulerer når innkalte vararepresentanter kan tilstås fratredelsesytelse.

Nåværende lov § 9 regulerer tilståelse av etterlønn til stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter som etter valg ikke fortsetter på Stortinget. Det er gitt nærmere bestemmelser om bortfall og avkorting av fratredelsesytelse og etterlønn i forskriften § 9. Videre er det i nåværende lov § 10 satt krav om at mottakere av etterlønn enten er aktivt arbeidssøkende eller gjennomfører relevant kompetanseheving.

Nåværende lov § 11 a gir Stortingets administrasjon rett til å innhente opplysninger som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for fratredelsesytelse og etterlønn etter lov og forskrift er oppfylt. Det er gitt nærmere regler om vilkår for søknad, saksbehandling av søknad, vedtak, oppfølging og kontroll av fratredelsesytelse og etterlønn i retningslinjer om praktisering av fratredelsesytelse og retningslinjer om praktisering av etterlønn, begge vedtatt av presidentskapet 25. april 2013.

Nåværende lov § 10 regulerer utbetaling av feriepenger. Etter bestemmelsens første ledd utbetales feriepenger til stortingsrepresentanter som etter valg ikke fortsetter på Stortinget, i januar året deretter. Feriepengegrunnlaget beregnes på bakgrunn av godtgjørelsen utbetalt i siste kalenderår i valgperioden, inkludert eventuell fratredelsesytelse. Bestemmelsens andre til fjerde ledd gir regler om feriepenger til innkalte vararepresentanter, valgte stortingsrepresentanter som trer ut av Stortinget utenom valg eller innvilges permisjon ut valgperioden, og stortingsrepresentanter som trer inn i regjeringen.

Nåværende § 10 fjerde ledd gir hjemmel for Stortinget til å gi nærmere regler i forskrift. Slik forskrift er ikke gitt.

5.2 Etterlønnsordninger i Sverige og Danmark

I Sverige finnes to forskjellige etterlønnsordninger for medlemmer som trer ut av Riksdagen. For riksdagsmedlemmer som er valgt inn ved valget i 2014 eller senere, gjelder ordningen med økonomisk omstillingsytelse. For riksdagsmedlemmer som er valgt tidligere og gjenvalgt i 2014, gjelder ordningen med inntektsgaranti.

Økonomisk omstillingsstøtte skal gjøre det enklere å vende tilbake til yrkeslivet. Det er et vilkår for støtten at riksdagsmedlemmet har deltatt i Riksdagen i en sammenhengende periode på minst ett år. Støtten kan mottas i høyst to år, men avhenger av hvor lenge man har sittet i Riksdagen. Omstillingsstøtten utgjør 85 prosent av godtgjørelsen et medlem har når det går ut av Riksdagen. Støtten avkortes mot andre inntekter. Et riksdagsmedlem som har sittet i Riksdagen i minst 8 år og som har fylt 55 år i avgangsåret, kan få forlenget støtten dersom særlige grunner taler for det. Forlengelsen gis inntil ett år av gangen, og støtten kan være inntil 45 prosent av godtgjørelsen. Støtten er pensjonsgivende.

Et medlem med mer en tre, men mindre enn seks års sammenhengende medlemskap i Riksdagen, har rett til inntektsgaranti i ett år. For medlemmer med en lengre sammenhengende periode enn seks år, avhenger garantiperioden av medlemmets alder på fratredelsestidspunktet. Inntektsgarantien innebærer at Riksdagen garanterer et fratrådt medlem et visst månedlig inntektsnivå, basert på et garantigrunnlag fastsatt på bakgrunn av medlemmets godtgjørelse og eventuelle tillegg på fratredelsestidspunktet. Det første året er inntektsgarantien 80 prosent av garantigrunnlaget, deretter reduseres garantien avhengig av funksjonstiden. Fra sjette år beregnes inntektsgarantien utelukkende på bakgrunn av godtgjørelsen uten tillegg. Det gjelder egne regler for avkorting av garantibeløpet mot andre inntekter.

Etter dagens ordning i Danmark vil et folketingsmedlem som oppfyller vilkårene for å motta ettervederlag ved uttreden av Folketinget, beholde grunngodtgjørelsen i minst 12 og høyst 24 måneder. I særlige tilfeller, hvor vedkommendes helsemessige, økonomiske eller sosiale forhold tilsier det, kan Folketingets formenn bevilge ettervederlag i ytterligere 12 måneder. Det motregnes mot øvrige inntekter i ettervederlaget, men ikke mot inntekt under DKK 133 566 de første 12 måneder av ettervederlagsperioden. Etter uttreden fra Folketinget kan et ordinært medlem få dekket utgifter til etterutdannelse mv. i ettervederlagsperioden. Tidligere medlem kan få dekket utgifter til etterutdannelse opp til DKK 133 566.

5.3 Presidentskapets forslag til endringer

Presidentskapet foreslår å videreføre nåværende lov § 10 om feriepenger i forslag til ny § 14. Bestemmelsen videreføres uten innholdsmessige endringer, men med enkelte språklige endringer og oppdaterte henvisninger til andre bestemmelser i loven i tråd med forslag til nye bestemmelser. Videre foreslår presidentskapet at nåværende femte ledd om adgangen til å gi forskrift om beregning og utbetaling av feriepenger fjernes. Det er i dag ikke gitt noen forskrift om dette, og presidentskapet ser heller ikke behov for det.

Presidentskapet foreslår å videreføre nåværende lov § 8 om fratredelsesytelse med noen språklige endringer i forslag til ny § 15. Fjerde ledd, som gir hjemmel til å gi forskrift, endres til at presidentskapet kan gi retningslinjer om fratredelsesytelse.

Presidentskapets flertall, alle unntatt stortingspresident Olemic Thommessen og fjerde visepresident Ingjerd Schou, foreslår både materielle og tekniske endringer i etterlønnsreglene. Reglene i nåværende lov § 9 om etterlønn videreføres med noen endringer i forslag til ny § 16. Endringene som foreslås i nåværende § 9 første ledd første punktum omtales nærmere nedenfor. Nåværende § 9 første ledd andre og tredje punktum foreslås videreført uendret i forslag til ny § 16 andre ledd. Forskriften § 10 første punktum om krav om aktiv arbeidssøking mv. i etterlønnsperioden foreslås videreført i forslag til ny § 16 tredje ledd. Hjemmel til å gi forskrift om bortfall, avkorting og vilkår for etterlønn, som i dag er gitt i § 9 andre ledd, foreslås fjernet og er erstattet med forslag til nytt tredje ledd, der presidentskapet gis hjemmel til å fastsette retningslinjer om etterlønn.

Over tid har ordningene for etterlønn gradvis blitt endret, og det er gjort betydelige innstramminger i lovbestemmelsene som regulerer ordningen med etterlønn. Dagens ordning åpner, i motsetning til tidligere, ikke for å utvise særlig grad av skjønn ved innvilgelse av ytelser.

Hovedargumentet ved innføringen av ordningen som i dag kalles etterlønn, var at det ikke skulle innebære noen økonomisk risiko å bli valgt inn på Stortinget, og at man skulle sikre økonomisk trygghet for representanter som trer ut av Stortinget, enten dette skjer frivillig eller ved at man ikke gjenvelges. Det er en viktig målsetting at representanter som ikke gjenvelges, raskest mulig skal tilbake i arbeid, men det viser seg at dette enkelte ganger kan være utfordrende. Det vil kunne være tidligere representanter som har store utfordringer med å komme tilbake til arbeidslivet, f.eks. fordi de ikke lenger har den oppdaterte kompetansen som skal til for å komme tilbake til tilsvarende arbeid som de hadde før de ble innvalgt på Stortinget. Flertallet mener det bør legges til rette for at tidligere representanter skal kunne vende tilbake til tilsvarende arbeid som de hadde før de ble valgt inn på Stortinget.

Flertallet ser et behov for å åpne for noe større grad av skjønn i etterlønnsvurderingene og at det i særlige tilfeller skal kunne innvilges etterlønn i en periode på inntil 24 måneder. Flertallet presiserer at den klare hovedregelen for innvilgelse av etterlønn fortsatt skal være at denne gis for inntil 12 måneder. Justeringen av etterlønnsordningen er ment å være en snever unntaksregel, og ordningen vil i alle tilfeller ikke gi de søknadsberettigede et rettslig krav på ytelsen, da det må foretas en nærmere, konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Videre er det ikke gitt at en åpning for mer skjønn i praksis vil innebære en utvidelse av ordningen. Innvilgelse av etterlønn i slike særlige tilfeller vil være knyttet opp til en konkret vurdering av den enkeltes situasjon på arbeidsmarkedet og eventuelle utdanningsbehov, og unntaket er ment å skulle fange opp dem som vil ha store problemer med å komme seg tilbake i lønnet arbeid.

Flertallet understreker at hva som er å anse som et særlig tilfelle der etterlønnsperioden kan forlenges, må vurderes ut fra representantens reelle muligheter for å vende tilbake til arbeidsmarkedet når perioden på Stortinget er over. Unntaksregelen er ment å treffe representanter som har store utfordringer med å komme tilbake til arbeidslivet, f.eks. fordi de ikke lenger har den oppdaterte kompetansen som skal til for å komme tilbake til tilsvarende arbeid som de hadde før de ble innvalgt på Stortinget. Denne gruppen vil kunne ha behov for en noe lengre periode med etterlønn fordi omstillingsperioden for å komme tilbake i arbeid kan bli lengre.

Flertallet presiserer at også for unntakstilfellene skal de grunnleggende kravene som stilles for å få etterlønn i inntil 12 måneder, oppfylles. Det stilles i dag krav om aktiv arbeidssøking eller gjennomføring av nødvendig og relevant kompetanseheving i hele perioden etterlønn tilkjennes. Disse kravene videreføres og vil også gjelde for dem som søker om etterlønn for inntil 24 måneder. Når det søkes om etterlønn, er det søkers ansvar å godtgjøre at det vil være vesentlige utfordringer knyttet til å komme i arbeid i løpet av den ordinære etterlønnsperioden på 12 måneder. I vurderingen av om situasjonen til representanten er å anse som et særlig tilfelle, vil momenter som hvor lenge søker har vært innvalgt på Stortinget, om søker ikke lenger er faglig oppdatert og har behov for omstilling i tidligere yrke samt om søker har planlagt å forlate vervet eller har «falt ut» av Stortinget være av betydning.

Presidentskapets medlemmer, stortingspresident Olemic Thommessen og fjerde visepresident Ingjerd Schou, går inn for å videreføre dagens regler om etterlønn og vil etter dette gå imot § 16 første ledd annet punktum.

Presidentskapet foreslår at loven § 11 a om innhenting av opplysninger videreføres med mindre språklige endringer i forslag til ny § 17. I bestemmelsens første ledd er «Stortingets administrasjon» erstattet med «Stortinget. Dette er ikke ment å endre praksis, men tydeliggjøre at både Stortingets presidentskap og Stortingets administrasjon kan innhente opplysninger etter bestemmelsen.

Presidentskapet foreslår å videreføre forskriften § 9 om bortfall og avkorting av fratredelsesytelse og etterlønn med mindre endringer i forslag til ny § 18. I forslag til nytt første ledd bokstav a er det tatt inn en definisjon av hva som regnes som full pensjon. Dette følger i dag av retningslinjer. Teksten videreføres ellers uendret i forslag til nytt første ledd bokstav a til c. Det er tilføyet en ny bokstav d om at feriepenger, som er regulert i forslag til ny § 14 (gjeldende lov § 10), og kapitalinntekter ikke er å regne som annen inntekt. I nåværende lov §§ 8 fjerde ledd og 9 andre ledd er Stortinget gitt hjemmel til å gi nærmere regler om bortfall og avkorting av fratredelsesytelse og etterlønn. Disse forskriftshjemlene foreslås fjernet, og i forslag til nytt andre ledd gis presidentskapet hjemmel til å fastsette retningslinjer om bortfall og avkorting av etterlønn og fratredelsesytelse.

5.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget til endring er ment å være en unntaksregel, og det er dermed krevende å skulle forutse hva en slik endring vil kunne medføre av økonomiske konsekvenser. For å skulle skissere en mulig kostnad ved en endring av ordningen kan det tas utgangspunkt i at det etter valget i 2013 var 20 representanter som ved inngangen til 2014 søkte om etterlønn. I juni 2014 var det 14 representanter som mottok etterlønn, og i desember 2014 var det 10. Dersom det tas utgangspunkt i at samme antall vil være gjeldende også i 2018, og at halvparten av disse kvalifiserer til og søker om utvidet etterlønn i ett år til, beregnes den årlige utgiften av en endring i etterlønnsordningen til kr 2,9 millioner basert på godtgjørelse per mars 2016.

6.1 Gjeldende regler om dødsfall, yrkesskade og tilbakebetaling

Nåværende lov § 11 regulerer ytelser i forbindelse med representanters dødsfall i løpet av valgperioden. I første ledd bestemmes det at dersom en stortingsrepresentant eller fast møtende vararepresentant dør i løpet av valgperioden, skal de etterlatte utbetales representantens godtgjørelse for hele dødsmåneden og de påfølgende tre måneder. I tillegg dekkes nødvendige utgifter i forbindelse med representantens begravelse. I andre ledd bestemmes det at for en innkalt vararepresentant som dør under reise til eller fra Stortinget eller i perioden vedkommende er innkalt, dekkes nødvendige utgifter i forbindelse med vararepresentantens begravelse.

I 2014 ble det gjort endringer i loven vedrørende dødsfall og yrkesskade samt gitt regler for tilbakebetaling, jf. Innst. 19 L (2014–2015). Disse reglene trådte i kraft 1. januar 2015. Endringene vedrørende dødsfall og yrkesskade ble gjort fordi det ble lagt til grunn at stortingsrepresentanter bør ha like god økonomisk sikkerhet ved yrkesskader og yrkessykdommer som arbeidstakere i staten og departementenes politiske ledelse. For sistnevnte gruppe er dette i dag regulert i Hovedtariffavtalen §§ 23 og 24. Folketrygdloven kapittel 13 får for øvrig ikke anvendelse, da stortingsrepresentanter ikke er å anse som ansatt.

Nåværende lov § 11 tredje og fjerde ledd gir regler om rettigheter ved dødsfall og yrkesskade for stortingsrepresentanter, fast møtende vararepresentanter, innkalte vararepresentanter og stortingsrepresentanter i regjering. Det fastslås at disse skal ha tilsvarende ordninger som arbeidstakere ansatt i statens tjeneste. Søknader om ytelser etter denne bestemmelsen forvaltes av Statens pensjonskasse. Tredje og fjerde ledd viser til de til enhver tid gjeldende bestemmelsene vedrørende gruppelivsforsikring og yrkesskade. Tredje ledd regulerer stortingsrepresentanters rett til ytelser ved dødsfall (gruppelivsforsikring). Dette er i dag regulert i Hovedtariffavtalen § 23. Fjerde ledd regulerer ytelser ved yrkesskade. Ytelsene som gis, er i dag omtalt i yrkesskadeforsikringsloven og Hovedtariffavtalen § 24.

Nåværende lov § 11 b gir Stortinget rett til å kreve tilbakebetalt for mye utbetalt ytelse. Bestemmelsen gir regler om når det kan kreves tilbake for mye utbetalt pensjon og hvordan beløpene kan inndrives. Bestemmelsen oppgir alle tilfeller der for mye utbetalt ytelse kan kreves tilbakebetalt.

6.2 Presidentskapets forslag til endringer

Presidentskapet anser det ikke nødvendig å foreta endringer i hverken ordlyd eller innhold i nåværende lov § 11 om ytelser i forbindelse med representanters dødsfall og yrkesskade. Bestemmelsen videreføres uendret i forslag til ny § 19. Presidentskapet vil presisere at reglene stortingsrepresentanter er omfattet av hva gjelder gruppeliv og ytelser ved yrkesskade, er de til enhver tid gjeldende regler om dette i yrkesskadeforsikringsloven og Hovedtariffavtalen i staten.

Presidentskapet foreslår å videreføre § 11b om tilbakebetaling i forslag til ny § 20. Bestemmelsen videreføres, men fjerde ledd om at Stortingets administrasjon kan delegeres myndighet til å avgjøre saker etter bestemmelsen, flyttes til merknadene.