Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser til at Dokument 17 (2015–2016) omhandler årsrapporter for 2014 og 2015 fra Stortingets delegasjoner til EFTA-parlamentarikerkomiteen og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen, Europarådets parlamentarikerforsamling, Den interparlamentariske union (IPU), NATOs parlamentariske forsamling og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling.

Komiteen mener det er viktig at Stortinget har et bredt engasjement i internasjonale spørsmål og ser deltakelse i de parlamentariske forsamlingene som en verdifull mulighet både til å fremme norske interesser og til å innhente mer kunnskap om ulike tema i andre land.

Komiteen har merket seg at også årsrapportene for 2014 og 2015 fra delegasjonen til EFTA-parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen viser at deltakelsen der gir god anledning til meningsutveksling med andre europeiske parlamentarikere om viktige europapolitiske saker og grensesnittet mellom Norge og sentrale EU-relaterte institusjoner. I 2014 og 2015 har ellers forhandlinger om internasjonal handel, herunder TTIP-avtalen mellom USA og EU, vært et gjennomgående tema for diskusjon i EØS-komiteen.

Komiteen viser til at konflikten mellom Russland og Ukraina, migrasjons- og flyktningkrisen samt kampen mot terror med god grunn har vært tema i flere interparlamentariske fora, ikke minst Europarådets parlamentariske forsamling og i NATOs parlamentarikerforsamling. Også Den interparlamentariske union (IPU) har hatt søkelys på terrorisme og migrasjon. Komiteen mener det er positivt at IPU – som en mer global institusjon – bidrar til å løfte «den glemte krisen» i Den sentralafrikanske republikk høyere på den internasjonale dagsordenen. Den bredere sammensetningen av IPU bidrar etter komiteens syn også til at temaene ikke bare belyses fra en europeisk synsvinkel eller ut fra hvordan rike industrilands interesser berøres.

Komiteen er kjent med bekymringsfulle trekk ved menneskerettighets- og demokratiutviklingen i Aserbajdsjan, og finner det betimelig at dette er tatt opp i Europarådets parlamentarikerforsamling.

Komiteen har videre merket seg at arbeidet i NATOs parlamentariske forsamling var preget av den økonomiske krisen i mange av medlemslandene og dens betydning for forsvarsbudsjettene, byrdefordelingen internt i alliansen, utviklingen i Afghanistan og kriterier for opptak av nye medlemmer.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet merker seg at oppfølginga av deklarasjonen frå NATO-toppmøtet i Wales om NATO sitt toprosentmål var eit sentralt tema under hovedsesjonane i Haag (2014) og i Stavanger (2015). Denne medlemen understreker betydinga av deklarasjonen frå Wales. Det er naudsynt at forsvarsalliansen til eikor tid har ressursane som trengst for å forsvare heile NATO sitt territorium. Denne medlemen strekar under at det dei seinare åra har vorte dokumentert eit alvorleg misforhold mellom sikkerheitsutfordringane og dei reduserte forsvarsbudsjetta innan NATO-landa, ei utfordring som deklarasjonen frå Wales var meint å møte.

Denne medlemen er nøgd med at regjeringa forplikta Noreg til NATOs felles mål, og forventar at regjeringa følgjer opp det ho sjølve har bunde Noreg til.

Komiteen vil for øvrig framheve betydningen av at norske parlamentarikere i flere internasjonale fora har bidratt til å øke oppmerksomhet og kunnskap om viktige utfordringer i nordområdene og om maritim sikkerhet mer generelt. Komiteen ser dette som en god illustrasjon på hvordan norske parlamentarikere kan supplere det arbeid som norske myndigheter for øvrig gjør for å sikre økt politisk bevissthet og kunnskap om temaer hvor Norge har klare interesser og verdier å forsvare.

Komiteen har videre merket seg at rapportene også denne gang viser hvordan norske parlamentarikere, både i OSSE- og i Europarådssammenheng, kan bidra til valgobservasjon i land med ulike demokratiutfordringer.

Komiteen viser for øvrig til den nærmere omtale av den enkelte delegasjons arbeid i deres respektive årsrapporter.