Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser til at meldinga gjer greie for omfanget av eksporten av forsvarsmateriell i 2015. Meldinga viser kva slags varer, tenester og teknologi knytt til desse varene som blei eksportert, til kva mottakarland og verdien av eksporten. Meldinga gjer også greie for norsk eksportkontrollpolitikk, regelverket og det internasjonale arbeidet når det gjeld eksportkontroll og ikkje-spreiing.

Komiteen understrekar at eksportkontrollen skal sikre at forsvarsmateriell som blir utført frå Noreg, berre skal gå til mottakarar som er akseptable etter fastsette retningsliner hjå Utanriksdepartementet. Komiteen viser her til at hovudprinsippet i denne samanheng er Stortingets vedtak 11. mars 1959.

Komiteen noterer seg at den samla verdien av eksporten av forsvarsmateriell i 2015 var i underkant av 4,2 mrd. kroner. Av dette utgjorde sal av militære varer 3 mrd. kroner. Komiteen viser til at eksporten av A-materiell var på om lag 2,8 milliardar kroner, medan eksporten av B-materiell var på om lag 300 mill. kroner. Eksporten av fleirbruksvarer omfatta av Utanriksdepartementet si liste 2 til militært sluttbruk svara til om lag 312 mill. kroner. Noreg eksporterte forsvarsrelaterte tenesteytingar for om lag 780 mill. kroner i 2015, noko som svarar til ein auke på 64 pst. Komiteen merker seg at den samla verdien av eksporten av forsvarsmateriell steig med om lag 600 mill. kroner frå 2014 til 2015, noko som svarar til ein auke på drygt 15 pst. Komiteen noterer seg at eksporten av A-materiell auka med 21 pst., og at eksporten av B-materiell fall med 53 pst. i 2015.

Komiteen merker seg at medlemslanda i NATO samt Sverige og Finland er dei største mottakarane av forsvarsmateriell frå Noreg. I 2014 vart 84 pst. av alt eksportert A-materiell og 74 pst. av alt B-materiell eksportert til desse landa.

Komiteen merker seg at det i 2015 vart gitt 25 avslag på søknad om lisens for eksport av forsvarsmateriell.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti påpeker at det er behov for økt åpenhet og innsyn i begrunnelser for avslag på og innvilgelser av søknader om eksportlisens, og spesifisering av hvilke kriterier som legges til grunn for hvert enkelt avslag. Dette er en nødvendig forutsetning for å kunne etterprøve vurderingene på en hensiktsmessig måte. Disse medlemmer etterlyser derfor begrunnelser fra Utenriksdepartementet for avslag på og innvilgelser av søknader om eksportlisens for søknader som gjelder eksport til land utenfor NATO.

På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen offentliggjøre begrunnelser for avslag på og innvilgelser av lisenssøknader til land utenfor NATO.»

Disse medlemmer viser til at enkelte deler av den norske våpenindustrien har etablert datterselskaper i andre land, og at disse datterselskapene per i dag ikke er bundet av norsk eksportkontrollregelverk. Enkelte av selskapene har imidlertid blitt anklaget for en praksis som er i strid med det norske eksportkontrollregelverket. Det tydeligste eksempelet på dette er norskeide Nammo Talley som har base i USA og som, ifølge en rapport fra Kirkens Nødhjelp, eksporterer våpen og ammunisjon til Israel, et land hvor praksisen fra norsk side er å avslå lisenssøknader. Disse medlemmer viser til at det norske eksportkontrollregelverket har til hensikt å regulere eksporten av norske våpen, og at det ikke burde ha noen betydning hvorvidt disse våpnene er eksportert fra det norske moderselskapet eller et heleid datterselskap basert i et annet land. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake med en egen utredning som drøfter mulighetene for å endre regelverket slik at det også blir gjeldende for norske bedrifter med utenlandske datterselskaper.

Disse medlemmer understreker behovet for å forsterke det parlamentariske ansvaret for norsk eksport av strategiske varer. Disse medlemmer understreker at Stortinget er ansvarlig for å føre kontroll med regjeringens eksportpraksis. Mangelen på debatt om eksporten skyldes blant annet mangel på innsyn i eksportkontrollen. Stortinget har ikke innsyn i lisenssøknader som ligger inne til behandling i UD. Politikere får innsyn kun gjennom eksportkontrollmeldingen som offentliggjøres nesten et år etter eksportårets slutt. Det manglende politiske innsynet i den løpende eksportkontrollen skyldes begrensninger som taushetsbestemmelsene i eksportloven gir. Som følge av dette har ikke Stortinget påvirkning på den løpende eksporten. Informasjonen i meldingen gir heller ikke tilstrekkelig begrunnelse for godkjente lisenssøknader eller avslag. Stortingets manglende innsyn i både den løpende eksportkontrollen og hvilke vurderinger som ligger til grunn, svekker Stortingets evne til å føre kontroll over regjeringens eksportpraksis.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å legge frem eksportkontrollmeldingen senest i løpet av andre kvartal etter at eksportåret er gjennomført, hvis dette er praktisk gjennomførbart.»

Komiteen merker seg at kontroll- og konstitusjonskomiteen i 2015 tok initiativ til to høyringar om sal av brukt og utrangert forsvarsmateriell.

Komiteen viser til at ein militær koalisjon leia av Saudi-Arabia i 2014 sette i verk militære operasjonar i Jemen. Det aktualiserte Noreg sine sjølvpålagde restriksjonar gjennom 1959-vedtaket, som seier at Noreg ikkje sel våpen og ammunisjon til partane i ein borgarkrig. Komiteen merker seg at ein frå regjeringa skriv at i praksis har intervenerande statar ikkje vore sett på som omfatta av 1959-vedtaket.

Komiteen noterer seg at det i 2015 er selt A-materiell til Kuwait, Dei sameinte arabiske emirata (FAE), Qatar og Oman, og at det er eksportert B-materiell til Saudi-Arabia.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Kuwait, De forente arabiske emirater, Qatar, Oman og Saudi-Arabia deltar i koalisjonen som intervenerer i Jemen.

Komiteen viser til at Human Rights Watch og Amnesty International i 2015 la fram rapportar der det vert hevda at det er gjort brot på humanitærretten, mellom anna frå Saudi-Arabia si side.

Komiteen merker seg at eit ekspertpanel oppretta i høve FNs sikkerheitsråd sin resolusjon 2140 (2014) 22. januar 2016 la fram ein rapport om dei militære operasjonane i Jemen, der det vart vist til stor uro for den humanitære situasjonen i landet.

Komiteen viser til at regjeringa i 2016 kom fram til at ein inntil vidare ville halde attende utførsel av ammunisjon til Dei sameinte arabiske emirata, sjølv om det per no ikkje ligg føre informasjon om at norsk ammunisjon har vore nytta i Jemen.

Komiteen har merket seg at regjeringen ønsker å føre en føre-var-linje overfor landene som intervenerer i Jemen, og at Utenriksdepartementets beslutning om å avslutte salg av ammunisjon til De forente arabiske emirater (FAE) er et uttrykk for dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener en slik beslutning bør følges opp med en tilsvarende holdning overfor samtlige land som deltar i den saudi-arabisk-ledede koalisjonen som intervenerer i krigen i Jemen. Disse medlemmer vil derfor be regjeringen midlertidig avstå fra å innvilge lisens for salg av ammunisjon til disse landene – ikke bare De forente arabiske emirater.

Disse medlemmer ber videre regjeringen midlertidig anvende samme føre-var-holdning ved vurdering av søknader om eksportlisens for andre strategiske varer til disse landene. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å unngå at strategiske varer eksportert fra Norge blir brukt til intern undertrykking, brudd på menneskerettighetene eller på en måte som bryter med krigens folkerett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det er knyttet utfordringer til at norsk forsvarsmateriell ender opp hos autoritære regimer. På sikt risikerer det å undergrave forsvarsindustriens legitimitet. Det er derfor viktig å merke seg at eksporten til autoritære regimer utgjør en liten andel av den samlede eksporten av forsvarsmateriell.

Flertallet viser til at den etablerte ordningen med sluttbrukererklæringer skal sikre at våpen, ammunisjon eller annet forsvarsmateriell som er eksportert fra Norge, ikke havner på avveie. Den viktigste sikring mot dette er å fastholde et strengt regelverk for eksport av forsvarsmateriell, med grundig forhåndsvurdering av risiko og sluttbruker.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti ber departementet utrede muligheten for å videreutvikle kontrollmekanismer for å sjekke at våpen, ammunisjon eller annet forsvarsmateriell ikke senere kommer på avveie, for eksempel ved at det etter en tid kan gjennomføres stikkprøver. Det vil være relevant å se på erfaringene med de ordninger som benyttes av større medlemsstater i NATO og mindre land som Finland, Sverige og Sveits.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å videreutvikle dagens ordning med sluttbrukererklæring ved eksport av strategiske varer, for eksempel ved at det i enkelte saker kan iverksettes stikkprøvekontroll på oppgitt sluttbrukerdokumentasjon etter en tid.»

Komiteen har merka seg at avtala om Iran sitt atomprogram, den såkalla «Joint Comprehensive Plan of Action» (JCPOA) frå juli 2015, medfører at ei rekkje sanksjonar mot Iran er oppheva mot at Iran har lagt avgrensingar på sitt atomkraftprogram og forplikta seg til aldri å utvikle atomvåpen. Komiteen viser til at sanksjonslettane vart sette i verk 16. januar 2016, og at Noreg har sett i verk lettar i tråd med vedtak fatta av FNs Sikkerheitsråd og EU. Komiteen merker seg at enkelte av restriksjonane mot Iran vert vidareført.

Komiteen har merka seg at forskrift om restriktive tiltak i samband med handlingar som undergrev eller truer Ukrainas territoriale integritet, suverenitet, sjølvstende og stabilitet vart sett i verk 15. august 2014, og vart endra 10. oktober 2014 og 14. april 2015, på linje med EU sine restriktive tiltak mot Russland.

Komiteen merker seg at Utanriksdepartementet i 2015 tok i bruk ei digitalisert teneste for effektivisering og modernisering av eksportkontrollen. Dette vert spådd å gje meir effektiv lisensieringsarbeid, auka sikkerheit knytt til bedriftene sine rapporter og kvalitetssikring av materialet som ligg til grunn for meldingane om norsk våpeneksport.

Komiteen merker seg at det første statspartsmøtet som resultat av ATT-avtalen fann stad i Mexico 24.–28. august 2015. Statspartsmøtet lukkast i å vedta naudsynte føresetnader for å setje i gang våpenhandelsavtalen og for vidare gjennomføring. Prosedyrereglane inneheld også avgjersler som sikrar at sivilsamfunnet inkludert FNs organ, Røde Kors, NGOa og industrien etter oppmoding kan delta i komande møte.

Komiteen viser til at Noreg vil halde fram arbeidet for størst muleg tilslutning frå alle statar til ATT-avtala, og oppmode statar som har underteikna, om å ratifisere avtala så snart som muleg.

Komiteen merker seg at Utanriksdepartementet etter at traktaten var ratifisert, sette i verk ein gjennomgang av det samla regelverk på området og vurderte mogleg harmonisering mellom ulike delar av regelverket og avtala. Resultatet var at dei sentrale kriteria i ATT og dei åtte kriteria som følgjer av EUs adferdskodeks for våpeneksport, vart innarbeidde i Utanriksdepartementet sine retningsliner.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti merker seg at det har blitt eksportert strategiske varer til en rekke land som jevnlig og over tid har begått grove menneskerettighetsbrudd mot og systematisk undertrykking av egen befolkning i 2015. Disse medlemmer bemerker at dette har skjedd på tross av og etter at retningslinjene for behandling av søknader om eksport har blitt skjerpet. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det er nødvendig med en ytterlig innstramming av regelverkets tolkning, slik at søknader om kjøp av strategiske varer fra styresmakter som begår systematisk undertrykking av egen befolkning, eller alvorlige brudd på menneskerettighetene, avslås. Disse medlemmer viser til at flertallsmerknaden i Innst. 62 S (2011–2012) ikke har bidratt til å stoppe eksport til land hvor myndighetene begår alvorlige brudd på menneskerettighetene, og ber derfor regjeringen skjerpe regelverket slik at menneskerettighetssituasjonen i mottakerlandet blir tilstrekkelig avslagsgrunnlag. Disse medlemmer viser til at regjeringen skriver i meldingen at intensjonen bak regelverket er å unngå eksport der det er fare for at forsvarsmateriellet brukes til intern undertrykking.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket for eksport av forsvarsmateriell slik at det er i tråd med intensjonen om ikke å tillate salg av strategiske varer til land hvor myndighetene begår alvorlige menneskerettighetsbrudd mot og systematisk undertrykking av egen befolkning.»

Disse medlemmer understreker at regjeringen bør utforme regelverket slik at det inkluderer en unntaksregel som muliggjør salg av slikt materiell i særskilte tilfeller gjennom enkeltvedtak med offentlig begrunnelse.

Disse medlemmer mener våpenkontroll er viktigere enn noensinne. Den internasjonale våpenhandelskonvensjonen Arms Trade Treaty (ATT) trådte i kraft 24. desember 2014. Formålet med den juridisk bindende FN-traktaten er å etablere høyest mulige standarder for eller forbedre regulering av den globale handelen med konvensjonelle våpen, forebygge og stanse «illicit» våpenhandel og hindre at våpen havner på avveie. Det er positivt at regjeringen i 2014 inkluderte forbud og føringer som følger av FN-traktatens artikkel 6 og 7 som del av vurderingskriterier i Utenriksdepartementets retningslinjer. Disse medlemmer mener dette imidlertid ikke er nok siden retningslinjene ikke er juridisk forpliktende. Gjennom å inkludere artikkel 6 og 7 i lov eller forskrift kan regjeringen sikre at Norge bedre ivaretar sine globale forpliktelser og gjøre det klart når eksport ikke skal tillates. Det vil også være et eksempel til etterfølgelse for andre land.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en sak som sikrer at ATT artikkel 6 og 7 inkluderes i lov/forskrift.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt innholdet i ATT-avtalens artikler 6 og 7 kan innpasses i norsk lov eller forskrift, slik at det får en sterkere juridisk forankring og ikke bare gjenspeiles i departementets egne retningslinjer»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener kontrollmekanismene for håndheving og etterlevelse av sluttbrukererklæring bør styrkes. Disse medlemmer viser til at LO i 2014 sendte brev til regjeringen hvor de påpekte behovet for å styrke regelverket knyttet til sluttbrukererklæringer.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at reeksportklausuler blir praksis ved all eksport av militært materiell, også til NATO-land og nære allierte.»

Komiteen noterer at meldinga stadfestar at aktivitetane i dei multilaterale eksportkontrollregima har vakse mykje dei seinare åra som følgje av den raske teknologiske utviklinga innanfor sivil sektor og urovekkande spreiingstrendar. Fleire land prøver å skaffe masseødeleggingsvåpen og leveringsmiddel for slike våpen. Komiteen viser til at ein no står overfor aukande trugsmål ved at ikkje-statlege aktørar også prøver å skaffe seg masseøydeleggingsvåpen og leveringskapasitet.

Komiteen merker seg at Noreg som ein del av deltakinga i Wassenaar-samarbeidet, leia det årlege ekspertmøtet om lisensiering- og handheving (LEOM) i 2015. Noreg vil også leie møtet i 2016.

Komiteen merker seg at 137 land hadde slutta seg til Haag-kodeksen mot spreiing av ballistiske missilar (HCOC) ved utgangen av oktober 2015. Komiteen viser til at aktivitetane på Andøya rakettskytefelt medfører at Noreg er mellom dei landa som notifiserer flest utskytingar som eit tillitskapande tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til Innst. 185 S (2015–2016) Nasjonal forsvarsindustriell strategi, der flertallet oppfattet at eksport og internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å videreføre en nasjonal forsvarsindustri som kan levere materiell og systemer til Forsvaret og understøtte Forsvarets virksomhet i fred, krise og krig. Videre merket flertallet seg også at det norske markedet alene er for lite til å opprettholde en nasjonal konkurransedyktig forsvarsindustri og at eksport av forsvarsmateriell derfor er avgjørende for vår industri og vår nasjonale forsvarsevne. På denne bakgrunn er flertallet svært tilfreds med at norsk forsvarsindustri har lyktes godt med å eksportere norsk forsvarsmateriell og teknologi.

Flertallet er enig i at et stabilt og forutsigbart regime for eksportkontroll er helt avgjørende for å sikre Forsvaret tilgang til teknologi, kompetanse og infrastruktur i fred, krise og krig. Flertallet støtter derfor at regjeringen viderefører dagens retningslinjer for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har også merket seg at Utenriksdepartementet etter nøye vurdering har inkludert de forbud og føringer som følger av ATT-avtalens artikkel 6 og 7 som del av de konsoliderte vurderingskriteriene i Utenriksdepartementets retningslinjer for behandlingen av søknader om eksport av forsvarsmateriell. Disse medlemmer viser til at spørsmålet om norsk gjennomføring ble vurdert før norsk tilslutning til avtalen, og til at det i Prop. 186 S (2012–2013) om samtykke til ratifikasjon av ATT- avtalen heter at gjennomføring av avtalen ikke krever lov- eller forskriftsendringer. Disse medlemmer er enig i at det ikke er formålstjenlig å innarbeide mellomstatlige regimer om handel med forsvarsmateriell i lov eller forskrift så lenge gjeldende retningslinjer og praktiseringen av disse sikrer at Norge etterlever sine internasjonale forpliktelser iht. inngåtte avtaler.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti forventer at den kommende stortingsmelding om eksport av forsvarsmateriell i 2016 vil bekrefte at eksport som er i strid med Norges strenge regelverk, ikke forekom i 2016.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å unngå at strategiske varer eksportert fra Norge blir brukt til intern undertrykking, brudd på menneskerettighetene eller på en måte som bryter med krigens folkerett.