Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet, Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Ivar Odnes, fra Venstre, Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, viser til proposisjonen, hvor departementet ønsker å styrke det forskningsetiske arbeidet i norsk forskning gjennom lovfesting av forskeres og forskningsinstitusjoners ansvar. Komiteen understreker betydningen av forskning og høyere utdanning for å utvikle et velfungerende samfunn og for å bidra til å møte de store samfunnsutfordringene.

Komiteen forutsetter at den akademiske friheten ivaretas, og at vitenskapelige kriterier ligger til grunn for all forskning. Tilliten til forskningsmiljøene er avhengig av at de ulike forskningsmiljøene har et bevisst forhold til hva som er god forskningsetikk innenfor ulike fagfelt. Komiteen mener at lovforslaget som regjeringen fremmer, styrker det forskningsetiske arbeidet i norsk forskning. Komiteen ser positivt på at regjeringen foreslår å videreføre systemet med faglig uavhengige etikkomiteer og et nasjonalt granskingsutvalg.

Komiteen peker på utfordringene når manglende offentliggjøring av forskningsresultater skyldes at resultatene oppfattes som uønskede av forskerne ved at de eksempelvis kan være i strid med tidligere funn og hypoteser. Komiteen har klare forventninger om publisering av offentlig finansiert forskning, også av såkalt negative eller uønskede funn, og forventer at både Norges forskningsråd og de regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) skal følge opp mer enn de gjør i dag. Komiteen viser for øvrig til at alle kliniske undersøkelser for fremtiden skal oppføres i et offentlig tilgjengelig register i samarbeid med REK, som vil gjøre det enklere å se hvilke studier som ikke har publisert resultater.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at det er en stor andel midlertidig ansatte i universitets- og høyskolesektoren, og at dette har vedvart i mange år. Flertallet har videre merket seg at Forskerforbundet er tydelige om at det kan gå ut over den akademiske friheten og forskningens uhildethet når forskernes jobbsituasjon er utrygg. Flertallet mener belegget for påstanden om at midlertidige ansettelser i seg selv utfordrer forskningsetikken, er tvilsomt. Flertallet deler like fullt bekymringen for den høye andelen midlertidige ansettelser ved universiteter og høyskoler. Flertallet mener at det i den situasjonen Norge er i nå, med et økende behov for omstilling, innovasjon og fremtidig verdiskaping, er viktig å gi forskere og akademikere både frihet og trygghet til å forske og arbeide selvstendig. Flertallet mener at jobbtrygghet, i betydningen faste stillinger, vil være et viktig verktøy her. Flertallet forventer derfor at regjeringen vil intensivere arbeidet for å redusere andelen midlertidige stillinger for vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Flertallet imøteser den bebudede lovproposisjonen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om revidert tjenestemannslov som vil legges frem i løpet av våren 2017, der midlertidighet i staten er et sentralt tema i ny lov for statens ansatte. Flertallet understreker at målet er å redusere midlertidighet i staten, og at lovendringene om dette er en oppfølging av avtalen om en ny arbeidsmiljølov som ble inngått mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til rapport fra Kunnskapsdepartementets midlertidighetsutvalg «Midlertidighet i UH-sektoren» (18. desember 2015), hvor det redegjøres for årsaker til midlertidighet blant vitenskapelig ansatte. At bidrags- og oppdragsforskningen i hovedsak er finansiert gjennom midlertidige prosjektmidler, skaper usikkerhet knyttet til framtidig finansiering og gjør at forskerstillingene i hovedsak tilsettes midlertidig. Disse medlemmer har merket seg Forskerforbundets høringsuttalelse, der de skriver:

«Forskningssektoren utvikler seg i retning av stadig mer konkurranse og den enkeltes karriereutviklingsmuligheter er i regelen totalt avhengig av forskningspublisering, både målt i kvantitet og kvalitet. Dette betyr at de vitenskapelige ansatte må utføre mye av forskningen på fritiden og forventes å publisere mye mer. Dette, kombinert, med dagens utstrakte bruk av midlertidig tilsetting, skaper et system som i sitt vesen ikke ivaretar hensynet til forskningsetikk på en god måte. I tillegg erfarer vi at stadig flere institusjoner viderefører insentiver i finansieringssystemene helt ned på individnivå. Dette gjelder for eksempel indikatorer om publiseringspoeng. Kombinasjonen av usikre tilsettingsvilkår og prestasjonsbaserte tellekanter på individnivå er uheldig både med hensyn til å fremme forskningskvalitet og god forskningsetikk.»

Disse medlemmer deler denne bekymringen, og vil understreke betydningen av å styrke universitetenes, høgskolenes og forskningsinstituttenes faglige autonomi og å sikre uavhengig og uhildet forskning. Redusert bruk av midlertidig tilsetting og varsomhet i bruk av prestasjonsbaserte indikatorer på individnivå er viktige tiltak som også vil kunne fremme god forskningsetikk. Disse medlemmer mener regjeringens foreslåtte lovendring er for svak på tiltakssiden i det forebyggende arbeidet med å fremme en forskningsetisk kultur. PRINTEGER viser i sitt høringssvar til at også Kunnskapsdepartementets ansvar for at betingelsene for norsk forskning, og dermed mer eller mindre gunstige betingelser for god forskningsetisk praksis, må klargjøres.

Disse medlemmer støtter dette og vil på denne bakgrunn fremme følgende tre forslag:

Ǥ 5 andre ledd skal lyde:

Forskningsinstitusjoner skal sikre at forskningen ved institusjonen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Institusjonen har ansvaret for:

1. nødvendig opplæring av kandidater og ansatte i anerkjente forskningsetiske normer,

2. at alle som utfører eller deltar i forskningen, er kjent med anerkjente forskningsetiske normer, og

3. å bygge og vedlikeholde en sterk forskningsetisk kultur.

«Stortinget ber regjeringen å intensivere arbeidet for å redusere andelen midlertidige stillinger for vitenskapelig ansatte og i samarbeid med institusjonene utarbeide forslag til hvordan de, hver for seg og sammen, kan motvirke negative effekter av resultatindikatorer som legger press på institusjonene og enkeltforskere, noe som kan hemme arbeidet for god forskningsetikk.»

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre Kunnskapsdepartementets ansvar for å sikre gode betingelser for forskningsetisk praksis og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»