Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag om et løft for dyrevelferden i Norge

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Gå til alle temaer
Søk

Innhold

Innhold

Til Stortinget

Sammendrag

Forslagsstilleren viser til at Stortinget i 2010 vedtok lov om dyrevelferd som skulle sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder å gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal også fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel. For å realisere kravene og intensjonene i dyrevelferdsloven er det nødvendig med tydelige forskrifter og god kompetanse hos dyreholder slik at vedkommende er i stand til å behandle dyr i henhold til lovverket.

I Norge er det et stort problem at forskrifter for hold av de ulike artene ikke er oppdatert etter at loven kom, selv om det er hele 6 år siden loven ble vedtatt. Forskriftene for hold av de vanligste husdyrene er ikke oppdatert på 11–15 år. Det mangler også forskrifter for mange arter.

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

  1. Stortinget ber regjeringen oppdatere forskrifter for hold av dyr slik at disse er oppdaterte i henhold til dyrevelferdsloven.

  2. Stortinget ber regjeringen utarbeide forskrifter for hold av dyr for de dyrene der forskrifter mangler, og sørge for at disse er i tråd med dyrevelferdsloven.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Laila Davidsen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og fung. leder Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, Sofie Margrethe Selvikvåg, fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, viser til representantforslaget Dokument 8:32 S (2016–2017) om et løft for dyrevelferden i Norge.

Komiteen viser til viktigheten av å ha god og tilfredsstillende dyrevelferd i Norge. Dyr har behov for å være i aktivitet for å holde seg i form og føle seg fornøyde. Komiteen viser også til at det er viktig at dyrenes naturlige behov imøtekommes for å opprettholde og fremme god helse, samt at dyrene føler seg trygge.

Komiteen viser til at dyreholdere har et stort ansvar i å følge opp dyrenes ve og vel i tråd med ovennevnte og de lover og regler som gjelder for god dyrevelferd. Komiteen støtter derfor forslagsstiller i at dyreholder må være i stand til å fange opp stereotyp atferd – ofte som følge av stress og mistrivsel.

I så henseende vil mange mene at noe av det viktigste en kan gjøre for å styrke dyrevelferden i Norge, er å sørge for at dyreholder har og engasjerer seg for å ha god og tilstrekkelig informasjon om god dyrevelferd. Komiteen viser til at dette er noe Mattilsynet arbeider mye med. Komiteen viser også til at Mattilsynet er en viktig kontrollinstans som fører tilsyn med dyrehold. Som det kommer frem i brev til komiteen av 13. januar 2017 fra landbruks- og matministeren (brevet er vedlagt innstillingen), gir dyrevelferdsloven en rekke forskjellige virkemidler som Mattilsynet kan ta i bruk for å bidra til at dyrevelferdsloven blir etterlevd.

Komiteen viser til at det likevel er tilfeller der en ser utfordringer knyttet til dyrenes velferd. Dette kan skyldes brudd på etiske prinsipper eller kriminalitet. Derfor er det gledelig at regjeringen høsten 2016 utvidet dyrepolitiordningen slik at den nå omfatter både Sør-Trøndelag og Rogaland. En slik ordning er med på å styrke rammene for god dyrevelferd i Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser for øvrig til viktigheten av å ha gode forskrifter og tilstrekkelig kunnskap for å ivareta dyrenes velferd i Norge, og mener dette i stor grad er på plass.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det ikke bør være tvil om at eksisterende forskrifter for hold av dyr er i tråd med dyrevelferdsloven. Det er for eksempel grunn til å se nærmere på om forskriften for hold av høns og kalkun, en produksjon der det finnes eksempler på kyllingprodusenter som lar kylling vokse svært raskt og med høy dyretetthet, er i tråd med dyrevelferdsloven.

På den bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå gjennom og oppdatere forskrifter for hold av dyr slik at disse er oppdaterte i henhold til dyrevelferdsloven.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen gå gjennom og oppdatere forskrifter for hold av dyr slik at disse er oppdaterte i henhold til dyrevelferdsloven.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:32 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om et løft for dyrevelferden i Norge – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråd Jon Georg Dale til næringskomiteen, datert 13. januar 2017

Dokument 8:32 S (2016-2017) - Representantforslag frå stortingsrepresentant Rasmus Hansson om eit løft for dyrevelferda i Noreg

Eg viser til brev 10. januar 2017 frå næringskomiteen der ein ber om ei vurdering frå Landbruks- og matdepartementet av representantforslag framsett i Dokument 8:32 S (2016-2017).

Det blir fremja to forslag:

  • 1. Stortinget ber regjeringen oppdatere forskrifter for hold av dyr slik at disse er oppdaterte i henhold til dyrevelferdsloven.

  • 2. Stortinget ber regjeringen utarbeide forskrifter for hold av dyr for de dyrene der forskrifter mangler, og sørge for at disse er i tråd med dyrevelferdsloven.

Eg vil her gjere greie for mi vurdering av dei to forslaga:

Forslag nr. 1

Representanten viser til at forskriftene for hald av dyr vart fastsett før den nye lova om dyrevelferd kom i 2010 og meiner at forskriftene må oppdaterast for å vere i tråd med lova.

Det er ikkje riktig at forskriftene ikkje har vore endra etter at dei blei fastsett. Det har skjedd omfattande endringar i ei rekkje forskrifter for dyrevelferd for å oppdatere og modernisere desse etter at lov om dyrevelferd vart vedteke.

Eg kan mellom anna nemne at det vart fastsett ny forskrift om hald av pelsdyr i 2011. Det er vidare gjort endringar som inneber vesentlege forbetringar av dyrevelferda for slaktekylling gjennom endringar i forskrifta om hald av høns og kalkun i 2013 og 2014. Det er mellom anna innført eit eige program som skal gi betre dyrevelferd for slaktekylling. Eit tilsvarande program er òg foreslått for kalkun, og forslag til forskriftsendring om dette er på offentleg høyring no. Det er òg gjort endringar i forskrift om hald av storfe.

Når det gjeld transport av levande dyr, er dette regulert gjennom oppdatert EØS-harmonisert regelverk som vart fastsett i 2012. Også regelverket for avliving av dyr er modernisert gjennom ei EØS-harmonisert forskrift om avliving som vart fastsett i 2013.

Eg meiner at dei forskriftene vi har i dag for dyrevelferd både når det gjeld hald, transport og avliving av dyr gjennomgåande er godt oppdaterte, og at dei oppfyller krav og intensjonar som er nedfelte i den nye lova og i EØS-regelverket.

Saman med Mattilsynet gjer departementet fortløpande vurdering av behov for endringar, mellom anna basert på oppdatert kunnskap om dyr og deira behov.

Haldforskriftene har difor krav om at dyreeigar skal ha nødvendig kunnskap og kompetanse om dyr og deira behov. Forskriftene har òg ei rekkje andre krav som mellom anna skal bidra til at dyr kan utøva normal åtferd, som til dømes krav om rotemateriale til gris.

Eg kan opplyse om at Mattilsynet i den seinare tid har arbeidd med å gå gjennom dei ulike haldforskriftene med tanke på å presisere og forenkle innhaldet. I den samanhengen vil dei òg vurdere eventuelle ytterlegare behov for endringar.

Forslag nr. 2

Dyrevelferdslova gjeld for alle dyr. Lova har mange gode lovføresegn om korleis dyr skal behandlast og haldast. Mattilsynet har vide fullmakter til å føre tilsyn med alt dyrehald. Lova gir Mattilsynet ei rekkje forskjellege verkemiddel som kan nyttast for å bidra til at dyrevelferdslova blir etterlevd.

Eg ser det ikkje som føremålstenleg å laga eigne forskrifter for hald av alle dyreartar. Forskrifter aleine er ikkje nok for å sikre god dyrevelferd. Spesielt ser eg det ikkje som tenleg å utarbeide detaljert regelverk i forskrifter om korleis ulike artar av kjæledyr skal haldast i private heimar.

Når det gjeld kjæledyr, er det etter mi meinig betre med god informasjon til dyreeigarar. Dette er noko Mattilsynet arbeider mykje med. Mattilsynet har mellom anna laga ein eigen rettleiar om hald av hund. Dei har òg etablert ei gruppe for dyrevelferd for hund, der både dyrevernorganisasjonar og Norsk Kennel Klub deltar. Norsk Kennel Klub arbeider for å hindre avl på hunderasar der medfødde eigenskapar gir uheldige konsekvensar for dyrevelferda.

Når det gjeld dyrevelferd i oppdrettsnæringa, viser eg til at dette saksområdet konstitusjonelt høyrer inn under fiskeriministeren.

Oslo, i næringskomiteen, den 21. februar 2017

Morten Ørsal Johansen

fung. leder og ordfører