Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lise Wiik, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til Prop. 33 L (2016–2017) Endringer i rettergangslovgivningen mv. (organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet). Proposisjonen omhandler endringer i rettergangslovgivningen om organisering av den sivile rettspleien på grunnplanet i politiet. Lovforslagene følger opp Prop. 61 LS (2014–2015) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen). Det åpnes for at politiets oppgaver knyttet til den sivile rettspleien kan samles i større områder enn det enkelte lensmanns- eller politistasjonsdistrikt. Proposisjonen inneholder også forslag til endringer i en rekke lover for å overføre skjønnsoppgaver fra politi- og lensmannsetaten til i hovedsak jordskifteretten.

Komiteen viser til at det i juni 2015 ble fattet vedtak i Stortinget om iverksetting av nærpolitireformen, jf. Innst. 306 S (2014–2015) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen). Til grunn for Stortingets behandling lå Prop. 61 LS (2014–2015) Endringer i politiloven mv. Proposisjonen her er en oppfølging av nærpolitireformens konklusjoner knyttet til den sivile rettspleien på grunnplanet.

Komiteen viser til at nærpolitireformen slo fast at for å sikre god faglig kompetanse i oppgaveløsningen burde det åpnes for at oppgavene innen den sivile rettspleien på grunnplanet kan samles for større områder enn det enkelte lensmanns- eller politistasjonsdistrikt. Departementet foreslår i denne proposisjonen ny § 17 i politiloven som åpner for at én lensmann, politistasjonssjef eller namsfogd kan utføre oppgavene for flere lensmanns- eller politistasjonsdistrikter. En slik ordning vil åpne for at det kan etableres større namsmannsdistrikter. Den nærmere inndeling foreslås lagt til Kongen med mulighet for delegering.

Komiteen viser til at når det gjelder spørsmålet om hvilke sivile rettspleieoppgaver som skal ligge til politi- og lensmannsetaten, er det i nærpolitireformen konkludert med at de fleste av dagens oppgaver fortsatt skal ligge hos politi- og lensmannsetaten. Det ble videre presisert at sekretariatsfunksjonen for forliksrådet har sammenhenger med namsmannsoppgavene som tilsier at funksjonen fortsatt bør ligge hos politiet. Komiteen viser til at departementet i denne proposisjonen foreslår at sekretariatsfunksjonen fortsatt skal ligge hos namsmannen.

Komiteen viser til at politi- og lensmannsetaten i dag administrerer ulike typer skjønn etter flere lover (oreigningslova, friluftsloven, lov om løysingsrettar, matrikkellova, plan- og bygningsloven mv). I forbindelse med nærpolitireformen ble det konkludert med at politi- og lensmannsetaten bør avlastes denne oppgaven. For de fleste av skjønnene foreslås at jordskifteretten overtar oppgaven, men det foreslås også andre løsninger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad i Innst. 306 S (2014–2015):

«Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på verdien av at politiet også beholder et sivilt preg. Gjennom at folk oppsøker lensmannskontoret for ulike sivile tjenester, blir kontaktflaten mellom politiet og innbyggerne større. Publikums møte med et ufarlig politi blir viktigere og viktigere, blant annet som en følge av at vi er blitt et flerkulturelt samfunn. De sivile oppgavene har også større legitimitet når de blir utført av ordensmakten.»

Dette medlem er fremdeles av denne oppfatning og ønsker ikke å innsnevre lensmannens oppgaver slik proposisjonen legger opp til. Namsoppgaver og lensmannsskjønn gir i dag politiet en bred kontaktflate og bevarer politiets sivile preg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at de berørte kommunene må sikres betydelig medbestemmelse dersom namsmannsdistriktene skal endres.