Søk

Innhold

Del III – Oppfølging av tidligere rapporterte saker

1. De regionale helseforetakenes registrering av ventetider – Dokument 3:2 (2012–2013), Dokument 3:2 (2014–2015) og Dokument 3:2 (2015–2016)

1.1 Innledning

I Dokument 3:2 (2012–2013) rapporterte Riksrevisjonen om at det fortsatt var mangelfull kvalitet på rapporteringen av ventetider og risiko for at registreringen av ventetider ikke var i samsvar med regelverket.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling til Dokument 3:2 (2012–2013) 12. mars 2013, jf. Innst. 234 S (2012–2013). Oppfølgingen av Dokument 3:2 (2012–2013) har tidligere blitt rapportert til Stortinget i Dokument 3:2 (2014–2015) og Dokument 3:2 (2015–2016).

Ved behandlingen av Dokument 3:2 (2014–2015 delte komiteen Riksrevisjonens vurdering av at det er nødvendig at Helse- og omsorgsdepartementet følger tett opp det videre arbeidet med å sikre riktig registrering av ventetid, og at saken følges opp, jf. Innst. 179 S (2014–2015). I Dokument 3:2 (2015–2016) rapporterte Riksrevisjonen at departementet har iverksatt eller påbegynt flere tiltak for å bedre ventelistestatistikken, men at det fortsatt er store forskjeller i registreringspraksis, og at det er for tidlig å si noe om effekten tiltakene har for kvaliteten på ventelistestatistikken. Etter Riksrevisjonens vurdering var det derfor nødvendig at departementet fortsatt følger tett opp arbeidet med å sikre riktig registrering av ventetid, og at saken følges opp, jf. Innst. 186 S (2015–2016) og Stortingets behandling 7. april 2016.

1.2 Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 8. april 2016 departementet redegjøre for status på iverksetting av de aktuelle tiltakene og å gi en beskrivelse av hvilke effekter tiltakene så langt har hatt for å forbedre kvaliteten på ventelistestatistikken. Departementet ga sin redegjørelse i brev av 4. mai 2016.

Departementet viser til at det arbeides langs flere akser for å nå målet om lik og korrekt registrering av ventetid.

Helsedirektoratet har revidert sine prioriteringsveiledere som ledd i endringene i pasient- og brukerrettighetsloven. Veilederne skal gi økt forståelse og ensartet praksis for registering av når i pasientforløpet helsehjelpen starter. Helsedirektoratet har videre utarbeidet et nytt rundskriv for registrering av ventelistedata. Formålet med rundskrivet er blant annet å sikre lik og korrekt registrering av ventetider. Både rundskrivet og de nye prioriteringsveilederne ble ferdigstilt 1. november 2015. For å sikre opplæring av personell har de fire regionale helseforetakene utarbeidet et nytt e-læringskurs.

Departementet viser videre til at tiltakene som er beskrevet i rapporten «Kvalitet i ventelistedata» fra 2014, følges regelmessig opp av Helsedirektoratet i dialog med de regionale helseforetakene, helseforetakene og systemleverandørene. I tillegg viser departementet til Nasjonalt ventelisteforum, som ble etablert i 2011. Forumet, som består av medlemmer fra de regionale helseforetakene og Norsk pasientregister, skal bidra til avklaring og forankring av spørsmål knyttet til ventelisteføring. Departementet viser for øvrig til at det følger utviklingen i ventetider nøye gjennom rapportering fra Norsk pasientregister. Ventetider er også et tema i departementets oppfølgingsmøter med styreledere og administrative ledere i de regionale helseforetakene.

1.3 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen har merket seg at departementet har iverksatt flere tiltak for å forbedre ventelistestatistikken. Etter Riksrevisjonens vurdering er det imidlertid fortsatt for tidlig å si noe om hvilke effekter de implementerte tiltakene har for kvaliteten på ventelistestatistikken.

Ventetid til behandling er sentral styringsinformasjon for departementet, de regionale helseforetakene og helseforetakene. Ventelistestatistikk er viktig for å vurdere forholdet mellom behovet for helsetjenester og kapasiteten i helsetjenesten. Uensartet registreringspraksis kan føre til misvisende statistikk og ulikheter i tilbudet. Ventelistene er også et arbeidsredskap for pasientlogistikk i den enkelte institusjon. Feil registering av ventetid medfører risiko for at fristbrudd ikke oppdages.

Riksrevisjonen mener at departementet fortsatt må følge tett opp arbeidet med å sikre riktig og ensartet registrering av ventetid, noe som er en forutsetning for å kunne ivareta pasientenes rettigheter og for at ventelistestatistikken kan brukes som grunnlag for styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester. Riksrevisjonen vil følge utviklingen for å sikre at de registrerte ventetidene er reelle og i tråd med regelverket, og vurdere om det er behov for en ny undersøkelse.

Saken er avsluttet.

1.4 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, merker seg de tiltak departementet har igangsatt. Flertallet merker seg at saken er avsluttet, men at Riksrevisjonen vil følge utviklingen for å sikre at de registrerte ventetidene er reelle og i tråd med regelverket, og vurdere om det er behov for en ny undersøkelse.

Flertallet har også merket seg at statsråd Høie i Dokument 15:685 (2016–2017) har uttalt at Helsedirektoratet skal levere sin rapport om ventetidregistrering innen første mai i år.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er tilfredse med de tiltak departementet har igangsatt, og er videre tilfredse med at saken er avsluttet.

Komiteen deler likefullt Riksrevisjonens vurdering av at departementet fortsatt må følge tett opp arbeidet med å sikre riktig og ensartet registrering av ventetid.

2. Helseforetakenes beredskap innen IKT, vann og strøm – Dokument 3:2 (2014–2015)

2.1 Innledning

Riksrevisjonens undersøkelse viste at det var manglende og mangelfulle risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner for IKT, vann og strøm i helseforetakene. Videre viste den at helseforetakene gjennomførte få øvelser, og at ledelsen i helseforetakene hadde en svak oppfølging av beredskapsarbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene har lagt til rette for beredskapsarbeidet, men oppfølgingen har vært svak.

Ved behandling av Dokument 3:2 (2014–2015) viste komiteen i sine merknader til kontrollens funn og Riksrevisjonens anbefalinger og ba departementet vurdere disse. Komiteen fant det positivt at departementet i framtiden vil arbeide for å ha gode helhetlige beredskapsplaner i samarbeid med relevante aktører. Komiteen sluttet seg også til departementets uttalelse om at det er viktig at alle nivåer har systemer for risikoerkjennelse og for å håndtere risiko i ordinær drift, og planer og reserveløsninger for sentrale innsatsfaktorer for sin virksomhet. Komiteen understreket også at beredskapsplanene må ta høyde for ekstreme hendelser eller hendelser som oppstår sjelden.

2.2 Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 8. april 2016 Helse- og omsorgsdepartementet om å redegjøre for hvordan Riksrevisjonens undersøkelse og komiteens merknader er fulgt opp. Departementet ga sin redegjørelse i brev av 4. mai 2016.

Helse- og omsorgsdepartementet viser til at det i foretaksmøtet i januar 2014 ble stilt krav til de regionale helseforetakene om at helseforetakene skal ha oppdaterte beredskapsplaner som omfatter systemer for å forebygge, oppdage og varsle hendelser. Departementet stilte også krav om at helseforetakene skal ha systemer for effektiv ressursdisponering ved kriser. Planene og systemene skal være koordinert mellom berørte parter, og det skal øves regelmessig. Foretaksmøtet forutsatte at de regionale helseforetakene har etablert beredskap for kritisk infrastruktur som IKT, vann og strøm.

I årlig melding for 2014 rapporterte de regionale helseforetakene at alle helseforetakene har fått på plass beredskapsplaner for de tre innsatsområdene, og at de har fulgt opp anbefalingene fra Riksrevisjonen blant annet gjennom regionale beredskapsplaner.

Helse- og omsorgsdepartementet opplyser videre at det i foretaksmøtet i januar 2016 ble stilt krav til de regionale helseforetakene om å videreføre arbeidet med å oppdatere risikoanalyser og sikre god beredskap for kritisk infrastruktur som vann, strøm og IKT, herunder at planene og systemene er koordinert med berørte parter, og å gjennomføre øvelser regelmessig. De regionale helseforetakene vil rapportere i årlig melding om krav stilt i foretaksmøtet i januar 2016.

Departementet påpeker at målsettingen til de regionale helseforetakene for å forbedre metode og systematikk for risiko- og sårbarhetsanalyser innen tekniske områder er at helseforetakene har systemer for risikoerkjennelse og for å håndtere risikoen i ordinær drift samt beredskapsplaner for svikt innen disse områdene. Departementet viser til at helseforetakene øver aktivt og på flere nivåer. I tillegg gjennomføres også årlige lokale samvirkeøvelser i samarbeid med brann, politi, sivilforsvar, frivillige organisasjoner og relevante bedrifter der kritisk infrastruktur inngår. Det forventes at en mer systematisk risiko- og sårbarhetsmetodikk også vil vektlegge trening og øvelse som risikoreduserende tiltak og bidra til at dette systematiseres i helseforetakenes daglige drift.

2.3 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen merker seg at alle helseforetakene har påbegynt eller iverksatt flere tiltak for å styrke beredskapen innen IKT, vann og strøm. Alle helseforetakene har blant annet fått på plass beredskapsplaner. Samtidig vil Riksrevisjonen påpeke at det har tatt lang tid å få på plass risiko- og sårbarhetsanalyser som lov om helsemessig og sosial beredskap krever. Riksrevisjonen registrerer at departementet stilte krav til de regionale helseforetakene i foretaksmøtet i januar 2016 om at arbeidet med å gjennomføre risikoanalyser og sikre god beredskap for kritisk infrastruktur må videreføres. De regionale helseforetakene skal rapportere om kravene som departementet har stilt, i årlig melding for 2016.

For å sikre god robusthet i kritisk infrastruktur i helseforetakene er det etter Riksrevisjonens vurdering nødvendig at departementet fortsatt følger opp at beredskapsplaner og risiko- og sårbarhetsanalyser oppdateres, og at helseforetakene gjennomfører jevnlige øvelser.

Saken er avsluttet.

2.4 Komiteens merknader

Komiteen er tilfreds med at alle helseforetakene har iverksatt eller påbegynt tiltak for å styrke beredskapen innen IKT, strøm og vann, og er videre tilfreds med at saken er avsluttet.

3. Styring og kontroll av tilgang til helseopplysninger i elektroniske pasientjournaler i fire helseforetak – Dokument 3:2 (2014–2015)

3.1 Innledning

Riksrevisjonens undersøkelse viste at gjeldende regelverk om informasjonssikkerhet og behandling av helseopplysninger ikke var tilstrekkelig implementert, at ansatte hadde tilgang til helseopplysninger ut over tjenstlig behov, at det ikke var noen systematisk kontroll og oppfølging av ansattes tilganger, og at internkontroll av tilgangsstyringen var mangelfull. Undersøkelsen omfattet Oslo universitetssykehus HF, Helse Bergen HF, St. Olavs Hospital HF og Universitetssykehuset Nord-Norge HF.

Ved behandlingen av Dokument 3:2 (2014–2015) viste kontroll- og konstitusjonskomiteen i sine merknader til kontrollens funn og Riksrevisjonens anbefalinger og ba Helse- og omsorgsdepartementet vurdere disse, slik at personvernet for pasienter i helsevesenet blir forbedret. Komiteen fant det lite tilfredsstillende at helseforetakene ikke i tilstrekkelig grad har implementert gjeldende regelverk om informasjonssikkerhet og behandling av helseopplysninger, og at ansatte har tilgang til helseopplysninger ut over tjenstlig behov. Komiteen så alvorlig på at helseforetakene ikke har systematisk kontroll og oppfølging av de ansattes tilganger i elektroniske pasientjournaler (EPJ), og merket seg at helseforetakene har mangelfull internkontroll av tilgangsstyringen i EPJ til tross for at regelverket pålegger dette. Videre delte komiteen Riksrevisjonens oppfatning av at det er uheldig at pålegg i regelverk blir tolket og praktisert ulikt av helseforetakene.

3.2 Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 8. april og 12. juli 2016 Helse- og omsorgsdepartementet om å redegjøre for hvordan Riksrevisjonens undersøkelse og komiteens merknader er fulgt opp. Departementet ga sin redegjørelse i brev av 4. mai og 10. august 2016.

Helse- og omsorgsdepartementet oppgir at det i foretaksmøtet i januar 2015 stilte krav om at de regionale helseforetakene skulle etablere systemer og rutiner som sikrer effektiv og transparent oppfølging og lukking av avvikene som ble påpekt av Riksrevisjonen, og rapportere tertialvis til departementet om dette arbeidet. De regionale helseforetakene har rapportert om status i to felles oppfølgingsmøter i 2015, mens status for 2016 vil bli rapportert i et oppfølgingsmøte i august 2016.

Ifølge departementet er det igangsatt arbeid med endringer og tiltak for å lukke de påpekte avvikene og følge opp komiteens merknader og Riksrevisjonens anbefalinger i alle de regionale helseforetakene og helseforetakene. Arbeidet blir gjennomført i nasjonale prosjekter og gjennom egne regionale prosjekter. Nasjonalt er det etablert felles prosjekter for mønstergjenkjenning for systematisk innsynslogg og tilgangskontroll i alle helseforetak i samarbeid med Nasjonal IKT HF og for statistisk logganalyse hos Norsk Helsenett SF. Planen for iverksetting er ennå ikke vedtatt. Regionalt vil lukking av Riksrevisjonens påpekte avvik om blant annet manglende internkontroll og systematisk kontroll og oppfølging av ansattes tilganger gjennom logganalyser følge arbeidet med innføring av felles kliniske systemer. Departementet viser til at de regionale helseforetakene har rapportert at igangsatte tiltak i hovedsak forventes å være gjennomført innen utgangen av 2016 eller i løpet av 2017.

3.3 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen merker seg at oppfølgingen skjer gjennom både nasjonale og regionale fellesprosjekter, og at Helse- og omsorgsdepartementet på foretaksmøtet i januar 2015 påla de regionale helseforetakene å etablere systemer og rutiner som sikrer effektiv og transparent oppfølging og lukking av påpekte avvik, og rapportere oppfølgingsstatus tertialvis til departementet. Videre merker Riksrevisjonen seg at rapportert status om helseregionenes og helseforetakenes arbeid viser at det er iverksatt eller påbegynt flere tiltak for å følge opp komiteens merknader. Disse tiltakene forventes hovedsakelig å være gjennomført innen utgangen av 2016 eller i løpet av 2017. Det er således for tidlig å vurdere hvorvidt tiltakene vil gi bedre tilgangsstyring og personvern for pasienter.

Da undersøkelsen ble gjennomført, kunne tilgang til helseopplysninger kun gis til ansatte innen samme virksomhet. Etter at pasientjournalloven og tilhørende forskrift trådte i kraft 1. januar 2015, er det innført adgang til å gi tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter. Etter Riksrevisjonens vurdering gjør denne endringen det særlig viktig at departementet følger nøye opp at helseregionenes og helseforetakenes iverksatte tiltak faktisk fører til at helseforetakene får et kontrollregime som er egnet til å sikre at sensitive og strengt taushetsbelagte personopplysninger ikke tilflyter uvedkommende. Riksrevisjonen vil følge med på implementeringen av tiltakene og lovendringen og eventuelt vurdere om det senere er behov for en ny undersøkelse.

Saken er avsluttet.

3.4 Komiteens merknader

Komiteen er tilfreds med at det er iverksatt relevante tiltak, og er videre tilfreds med at saken er avsluttet.

4. Drift, økonomistyring og eieroppfølging av Norsk Tipping AS – i Dokument 3:2 (2014–2015)

4.1 Innledning

Riksrevisjonens undersøkelse viste at Norsk Tipping bidrar til at målet om ansvarlig spill nås. Videre viste undersøkelsen at selskapet ikke hadde tilstrekkelig informasjon til å følge opp om selskapet har effektiv drift, og at Kulturdepartementet ikke hadde etablert god målstyring av selskapet. Etter Riksrevisjonens vurdering ville systematisk beregning av økonomiske konsekvenser knyttet til ansvarlig spill kunne gi selskapet et grunnlag for å følge opp om den underliggende driften er effektiv.

Ved behandlingen av Dokument 3:2 (2013–2014) merket kontroll- og konstitusjonskomiteen seg at Riksrevisjonen oppfatter at Norsk Tipping AS bidrar til å nå målet om ansvarlig spill. Komiteen fant det lite tilfredsstillende at Norsk Tipping ikke har tilstrekkelig informasjon til å følge opp om selskapet har effektiv drift, og merket seg at gjennomførte benchmarkingsundersøkelser indikerer at selskapet kan ha et effektiviseringspotensial. Videre mente komiteen at det var problematisk at Kulturdepartementet ikke har etablert god målstyring av Norsk Tipping, og delte Riksrevisjonens mening om at klare mål knyttet til effektiv drift ville medført at det ikke var uklarhet om hvorvidt det eksisterer et resultatmål for selskapet. Komiteen sluttet seg for øvrig til Riksrevisjonens anbefalinger.

4.2 Kulturdepartementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 30. mars 2016 Kulturdepartementet om en redegjørelse for hvordan Riksrevisjonens undersøkelse og komiteens merknader er fulgt opp. Departementet ga en redegjørelse i brev av 29. april 2016.

Kulturdepartementet viser til at det fortløpende arbeides med Norsk Tippings effektivitet. Departementet har i samråd med Norsk Tipping utarbeidet måleindikatorer for ansvarlighet. Fra og med driftsåret 2015 ble selskapet pålagt å synliggjøre direkte kostnader knyttet til ansvarlighetstiltak i sin årlige effektivitetsrapport som ble rapportert våren 2016. I rapporteringskravene til selskapet for 2015 framgår det også at Norsk Tipping skal sammenligne og rapportere utviklingen i bl.a. inntekter, formålsandel (eller tilsvarende) og sentrale kostnadsparametere med nordiske og europeiske spillselskaper i den grad slik informasjon er tilgjengelig. Departementet påpeker at endringene i rapporteringskrav både innebærer en mer detaljert ansvarlighetsrapportering og en rapportering av de direkte kostnadene knyttet til ansvarlighetstiltak. Kulturdepartementet viser til at målet med dette arbeidet har vært – med bakgrunn i Riksrevisjonens anbefaling – å se om det vil være hensiktsmessig å etablere klarere og mer konkrete mål for Norsk Tippings ansvarlighet.

I Norsk Tippings rapport om ansvarlig spill og effektiv drift for 2015, som ble behandlet i selskapets generalforsamling 12. april 2016, framgår det at det har vært en vekst i enkelte sentrale kostnadsposter de siste fem årene. Rapporteringen viste videre at kostnadsmålet som selskapet benytter, kostnadsandelen (kostnader som andel av netto spilleinntekter), var stabil i perioden 2011–2015. Norsk Tipping har selv satt som mål at kostnadsandelen skal reduseres i strategiperioden 2016–2020, og etablerte i 2015 et program for å øke oppmerksomheten rundt kostnadseffektivitet. Selskapets målsetting er å gjennomføre kostnadseffektiviserende tiltak med årlig effekt i størrelsesorden minst 100 mill. kroner innen utløpet av år 2020.

På grunnlag av kostnadsutviklingen i Norsk Tipping de foregående årene fattet Kulturdepartementet et vedtak i generalforsamlingen i 2016 om at selskapet i rapporteringen for regnskapsåret 2016 skal utarbeide konkrete effektiviseringsmål for driften som kan behandles i selskapets generalforsamling i 2017. I brevet av 29. april 2016 framgår det også at departementet har stilt forventninger til Norsk Tipping om at selskapet viderefører arbeidet med å gjennomgå kostnadsområder for å identifisere ytterligere effektiviseringspotensial.

Kulturdepartementet opplyser videre at departementet arbeider med en stortingsmelding om pengespillpolitikken i Norge, der det blant annet vil være en drøfting av departementets oppfølging av Norsk Tipping. I meldingen vil målstyring av selskapet og oppfølging av effektiv drift omtales særskilt.

4.3 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen har merket seg at det er igangsatt flere prosesser for å videreutvikle rapporteringen om effektiv drift fra Norsk Tipping, slik at både selskapet selv og Kulturdepartementet får et bedre informasjonsgrunnlag for å følge opp selskapets drift og kostnadsutvikling. Det er positivt at departementet mer aktivt har fulgt opp om selskapet har effektiv drift ved å stille tydeligere krav til rapportering og ved at selskapet skal utarbeide konkrete effektiviseringsmål for driften for behandling i generalforsamling i 2017.

Riksrevisjonen registrerer at Norsk Tippings resultater og rapportering for 2015 og 2016 viser vekst i enkelte sentrale kostnadsposter hos selskapet. Selskapet har gjort beregninger av effektiviseringspotensial og satt framtidige resultatmål. Det iverksatte programmet med konkrete mål for kostnadseffektivisering framstår som fornuftige tiltak for å følge opp og styre kostnadsutviklingen.

For å sikre at Norsk Tipping drives effektivt, samtidig som målet om ansvarlighet ivaretas, er det etter Riksrevisjonens vurdering viktig at Kulturdepartementet følger opp tiltakene selskapet selv gjør, ved å sette fram konkrete effektiviseringsmål i eieroppfølgingen. Klare mål og forventninger fra eier er nødvendig for å kunne følge opp om selskapets drift er effektiv. Tydeligere målstyring kan også bidra til klarhet i hvorvidt det eksisterer et resultatmål for selskapet.

Riksrevisjonen forutsetter at Kulturdepartementet fortsetter å følge opp om Norsk Tipping har effektiv drift i eierstyringen framover.

Saken er avsluttet.

4.4 Komiteens merknader

Komiteen er tilfreds med at departementet mer aktivt har fulgt opp om Norsk Tipping har effektiv drift, og er tilfreds med at saken er avsluttet.

5. Styringen av selskaper der universiteter og høyskoler forvalter eierinteressene – Dokument 3:2 (2014–2015)

5.1 Innledning

Riksrevisjonen utførte i 2013 en utvidet kontroll av styringen i selskaper der universiteter og høyskoler forvalter eierinteressene. Riksrevisjonens undersøkelse viste at de fleste selskapene er av faglig interesse, men at det er lite åpenhet om økonomisk mellomværende mellom eierinstitusjonene og de aktuelle selskapene. Undersøkelsen viste videre at det er lite bevissthet om eiers ulike roller og at departementet i liten grad følger opp universitetenes og høyskolenes eierskapsutøvelse.

Ved behandling av Dokument 3:2 (2014–2015) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen blant annet at den fant det tilfredsstillende at de fleste selskapene er av faglig interesse, og at Kunnskapsdepartementet har – eller tar sikte på – å avvikle eierskapet i de øvrige selskapene. Komiteen merket seg også at det er lite åpenhet om økonomisk mellomværende mellom eierinstitusjonene og de aktuelle selskapene. I tillegg merket komiteen seg at det er lite bevissthet om eiers ulike roller, som henholdsvis styremedlem i selskapet og medlem av institusjonens ledelse. Komiteen uttalte at det er lite tilfredsstillende at departementet i liten grad følger opp universitetenes og høyskolenes eierskapsutøvelse.

5.2 Kunnskapsdepartementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 16. mars 2016 Kunnskapsdepartementet om å redegjøre for hvordan Riksrevisjonens undersøkelse og komiteens merknader er fulgt opp. Departementet ga sin redegjørelse i brev av 29. april 2016. Riksrevisjonen ba i brev av 16. juni 2016 Kunnskapsdepartementet om en ytterligere utdypning, med påfølgende svarbrev av 30. juni 2016.

Kunnskapsdepartementet viser til at det har fastsatt regelverk for institusjonenes eierskap som skal sørge for at disse gjør de nødvendige vurderinger. Departementet viser videre til at Stortinget gjennom kvalitetsreformen har slått fast at statlige universiteter og høyskoler skal ha stor grad av frihet. At departementet i utgangspunktet legger institusjonenes vurderinger til grunn og i liten grad overstyrer disse, er etter departementets vurdering i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Kunnskapsdepartementet opplyser at det har oversendt Dokument 3:2 til statlige universiteter og høyskoler, og bedt institusjonene om å merke seg Riksrevisjonens undersøkelse og komiteens merknader, samt vurdere hvordan disse kan følges opp. Departementet opplyser videre at det vil legge til rette for at eierinstitusjonene utveksler erfaringer og gjøres kjent med beste praksis for eierskapsutøvelse. Det tas også sikte på å ha eierskapsforvaltning som et tema i økonomiseminarene som er planlagt avholdt for alle institusjonene høsten 2016. For øvrig legger departementet til grunn at institusjonenes eierskapsforvaltning er i positiv utvikling, at departementet involveres i de viktigste problemstillingene, og at det har tilstrekkelig kontroll i forbindelse med statsrådens årlige beretning til Riksrevisjonen.

5.3 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen har registrert at Kunnskapsdepartementet har oversendt Dokument 3:2 (2014–2015) til statlige universiteter og høyskoler, og bedt institusjonene om å merke seg Riksrevisjonens undersøkelse og komiteens merknader, samt vurdere hvordan disse kan følges opp. Riksrevisjonen ser positivt på at departementet vil tilrettelegge for at eierinstitusjonene utveksler erfaringer og gjøres kjent med beste praksis for eierskapsutøvelse.

Riksrevisjonen forutsetter at Kunnskapsdepartementet vil følge opp at eierinstitusjonene har systemer og rutiner som sikrer at det ikke subsidieres drift i selskapene, og at selskapene synliggjør de økonomiske mellomværende med eierinstitusjonene. Riksrevisjonen forutsetter videre at eierinstitusjonene fastsetter klare resultatmål for sine eierskap og følger opp om målene nås.

Saken blir fulgt opp.

5.4 Komiteens merknader

Komiteen finner det positivt at departementet har oversendt Dokument 3:2 (2014–2015) og komiteens merknader til denne til institusjonene, og bedt dem merke seg innholdet.

Komiteen vil påpeke at det å gjøre endringer i til dels store til dels kompliserte eierskapsporteføljer er et at langsiktig arbeid og at det dermed kan være meget gode grunner til at avvikene i denne saken ikke kan dokumenteres lukket fra ett år til et annet.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen følger opp saken.

6. Kapitalstruktur i selskaper med statlige eierinteresser – Dokument 3:2 (2014–2015)

6.1 Innledning

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å kartlegge og vurdere om kapitalstrukturen i selskaper med statlig eierandel var tilpasset formålet med eierskapet og selskapets situasjon. Riksrevisjonens undersøkelse viste at det var stor variasjon i kapitalstrukturen blant selskapene med statlig eierandel. Kapitalstruktur er kombinasjonen av egenkapital og gjeld som benyttes for å finansiere eiendelene i et selskap, og kan på ulike måter påvirke verdiskapingen i selskapet. Gjeld kan på den ene side bidra til finansielt stress og hindre god industriell utvikling, men på den annen side legge til rette for mer effektiv og fokusert drift og bedrede styringsmuligheter for eier.

Riksrevisjonens undersøkelse viste at egenkapitalandelen i den statlige selskapsporteføljen varierte i 2013 fra under 10 pst. til over 80 pst. av selskapenes totalkapital, og mange av selskapene hadde høy egenkapitalandel. 22 av de 41 selskapene i undersøkelsen hadde en egenkapitalandel på 40 pst. eller mer.

Mange av selskapene med høy egenkapital var heleide selskaper og selskaper med sektorpolitiske formål. Det ble i undersøkelsen også identifisert selskaper med en svært lav egenkapitalandel, noe som medfører en risiko for at driften skjer på ekstern kreditors regning og risiko, samt at selskapets fokus dreies bort fra å oppfylle formålet.

Mange av selskapene hadde en kapitalsammensetning som skilte seg fra sammenlignbare selskaper (peers), og for 19 av selskapene var egenkapitalandelen vesentlig høyere enn for gjennomsnittet av peers. Også her var avstanden størst for heleide selskaper og for selskaper med sektorpolitisk formål.

Undersøkelsen viste at departementene fulgte opp selskapenes økonomiske situasjon, men i ulik grad var aktive når det gjaldt å skaffe seg grunnlag for å vurdere om kapitalstrukturen var hensiktsmessig, ved systematisk analyse og sammenligning med andre selskaper.

Ved behandlingen av Dokument 3:2 (2014–2015) viste kontroll- og konstitusjonskomiteen i sine merknader til Riksrevisjonens vurderinger. Komiteen delte Riksrevisjonens syn på at det var stor variasjon i kapitalstrukturen blant selskapene med statlig eierandel. Komiteen noterte seg videre at Riksrevisjonen fant at kapitalstrukturen i liten grad gir disiplinerende insentiver for effektiv drift i heleide selskaper. Komiteen merket seg også at departementene i ulik grad følger opp selskapenes kapitalstruktur, og delte Riksrevisjonens syn om at betydningen av eierdepartementets vurderinger og oppfølging av kapitalstrukturen gjør seg spesielt gjeldende i de tilfeller hvor selskapets fleksibilitet er begrenset i vedtekter eller tilskuddsbrev. Begrensningen i selskapenes handlingsrom er som oftest knyttet til at det kreves eiergodkjenning for å ta opp rentebærende lån, stille pant i aktiva eller foreta endringer i selskapsstrukturen. Videre fant komiteen det positivt at Nærings- og fiskeridepartementet har en betydelig kompetanse på området, og sluttet seg til anbefalingen om at NFD utnytter de arenaene som er bygget opp, til overføring av erfaring og kunnskap om kapitalstruktur til eiermiljøer i de øvrige fagdepartementene.

6.2 Departementenes oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev 16. mars 2016 Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet om å redegjøre for hvordan Riksrevisjonens undersøkelse og komiteens merknader er fulgt opp. Departementene ga sine redegjørelser i brev i perioden 15. april til 2. mai 2016.

Departementene har i varierende grad og på ulike måter iverksatt tiltak for å bedre eieroppfølgingen av selskapenes kapitalstruktur. For eksempel arbeider Kulturdepartementet med å framskaffe bedre styringsinformasjon om scenekunstselskapene, som blant annet vil sette dem i stand til å følge opp selskapenes økonomi på en bedre måte. Landbruks- og matdepartementet viser til at det er fattet vedtak om å begrense energivirksomheten til salg og utleie av fallrettigheter, noe som vil påvirke Statskog SFs kapitalstruktur. Begrensningen vil redusere behovet for investeringer og har medført at utbyttepolitikken framover er justert, slik at et høyere utbytte kan utbetales. Forsvarsdepartementet har i forbindelse med at AIM Norway ble omgjort fra statsforetak til aksjeselskap, blant annet gjort en verdivurdering av selskapet. Videre er avkastningskrav og utbyttepolitikk oppdatert. Blant eierdepartementenes øvrige oppfølgingstiltak er oppdatering av retningslinjer for eieroppfølging, inkludering av kapitalstruktur i statusrapportering fra selskapene og krav til at styret jevnlig skal vurdere kapitalstrukturen. Kunnskapsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet har i liten grad foretatt endringer i sin selskapsoppfølging. Samferdselsdepartementet viser imidlertid til at den betydelige reformaktiviteten i samferdselssektoren med etablering av nye selskaper og endring i rammevilkår, virksomhetsportefølje og organisering, har gjort at departementet arbeider med flere problemstillinger knyttet til kapitalstruktur.

Nærings- og fiskeridepartementet hadde også før Riksrevisjonens undersøkelse rutiner for systematisk vurdering av selskapenes kapitalstruktur og har i tråd med komiteens merknader gjort flere tiltak for å bidra til å bygge kompetanse på området hos de andre eierdepartementene. Blant annet har departementet i sin Eierlunsj presentert analysearbeidet som gjøres for hvert selskap, der vurdering av kapitalstruktur og utarbeidelse av utbytteforventninger inngår, og i etterkant sendt ut eierskapsavdelingens retningslinjer for arbeid knyttet til kvartalsrapporter og -møter, og veileder for håndtering av eiersaker. Hvordan eier kan arbeide med kapitalstruktur i selskaper har også vært et tema på Eierskapsavdelingens fagseminar, dit også øvrige eierdepartementer er invitert til å delta.

Utviklingen på området

Riksrevisjonen har innhentet balansetall for alle selskaper som var inkludert i undersøkelsen for årene 2014 og 2015. Selskapenes egenkapitalandel for 2013 og 2015 er vist i figur 1. Eierdepartement og selskaper er sortert alfabetisk. Det er ikke hentet inn tall for de sammenlignbare selskapene som ble benyttet i undersøkelsen i 2013. Bakgrunnen for eventuelle endringer i egenkapitalandel er i forbindelse med oppfølgingen ikke undersøkt.

Det er fortsatt stor variasjon i egenkapitalandelen blant selskapene. Statskog SF har den høyeste andelen (87 pst.) og Den Norske Opera & Ballett AS har den laveste andelen (minus 38,2 pst.). 17 selskaper har om lag samme egenkapitalandel i 2015 som i 2013, med en endring på 5 prosentpoeng eller mindre. 14 selskaper har opplevd en endring som er større enn 10 prosentpoeng. Av disse er endringen større enn 15 prosentpoeng for 9 selskaper. For eksempel har Ambita AS nær doblet sin egenkapitalandel fra 30 til 60 pst., mens Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS har redusert sin andel med nærmere 100 prosentpoeng fra 64 prosent til minus 34 pst.

Blant de 19 selskapene der undersøkelsen viste at egenkapitalandelen var vesentlig høyere enn gjennomsnittet for sammenlignbare selskaper, har 10 selskaper fått redusert sin andel, mens egenkapitalandelen i 9 selskaper har økt ytterligere. Simula Research Laboratory AS har den største økningen blant disse (13,5 prosentpoeng).

6.3 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen har merket seg at flere departementer har styrket sitt arbeid med oppfølging av selskapenes kapitalstruktur og økt sin bevissthet om betydningen av denne. Det er imidlertid foreløpig vanskelig å se tydelige effekter av departementenes oppfølging på selskapenes kapitalstruktur. Oppfølgingen viser at flere selskaper fortsatt har høy egenkapitalandel, noe som etter Riksrevisjonens vurdering tyder på at det fortsatt er behov for oppmerksomhet om dette. Riksrevisjonen ser positivt på at Nærings- og fiskeridepartementet fortsetter å bygge opp sin kompetanse på området, og at de gjennom sin rolle som et ressurs- og kompetansesenter har bidratt til å spre kunnskap og god praksis til øvrige departementer.

Saken er avsluttet.

6.4 Komiteens merknader

Komiteen er tilfreds med at flere departementer har styrket sitt arbeid med oppfølging av selskapenes kapitalstruktur og økt sin bevissthet rundt denne. Komiteen er videre tilfreds med at saken er avsluttet.

7. Generell merknad

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Riksrevisjonen i Dokument 3:2 (2016–2017) gjennomgår 11 ulike saker der fem er undersøkelser vedrørende nye saksforhold og seks er oppfølging av saker som tidligere er rapportert til Stortinget. Dette medlem viser til at Riksrevisjonens merknader er konkrete og gjelder hver enkelt sak. Rapporten gir imidlertid grunnlag for generaliseringer. Dette medlem mener det er Stortingets plikt å ha nødvendig overhøyde slik at vi forstår å sette Norges høyeste politiske organ i stand til å treffe forstandige vedtak mht. følgen av at utøvelsen av samfunnsoppgaver styres etter bedriftsøkonomiske prinsipper.

Dette medlem viser til felles trekk ved sakene omhandlet i Dokument 3:2 (2016–2017), trekk som kan sees som mer eller mindre allmenngyldige mht. følgene av omskiping av forvaltningsbedrifter til hel- eller deleide statlige foretak. Kritikken som dette medlem framfører gjelder manglende oppmerksomhet på de styringsmessige følgene av endret organisering. Kort sagt mener dette medlem at politisk styring som virkemiddel via rundskriv og instrukser erstattes med markedsstyring. Dette kommer til uttrykk i bedriftsinterne rutiner, se f.eks. Statnetts interne rutiner (s. 192 og 221), interne retningslinjer (f.eks. Olje- og energidepartementet mht. styrevalgarbeid og helhetlig eieroppfølging, se s. 164 og 165) og Samferdselsdepartementet vedrørende Posten (s. 252). Det følger av selskaps- og aksjelovgivningen at departementenes styringsambisjoner skal begrense seg til deltakelse på generalforsamling, foretaksmøte eller tilsvarende, evt. via såkalt eierdialog, -oppfølging, -utøvelse og -styring, med henstillinger, forventninger, oppdragsbrev og veileder for styrearbeid (Dokument 3:2 (2016–2017) s. 18). Omskipingen fra forvaltningsbedrifter til hel- eller delvis statlig eide foretak medfører både tap av virkemidler så vel som tap av kontroll- og håndhevingsmuligheter, samt definisjonsmakt.

Generelt legges det til grunn at «(e)ierdialogen er departementenes viktigste virkemiddel for å følge opp at selskaper med statlig eierandel oppfyller statens forventninger til arbeidet med samfunnsansvar» (Dokument 3:2 (2016–2017) s. 27). Riksrevisjonen er ikke alltid tilfreds med eierrollens utøvelse:

«Riksrevisjonen vil peke på betydningen av at departementene bruker eierdialogen slik at den bidrar til at selskapene identifiserer både uønskede hendelser og risikoområder så tidlig som mulig. Det er viktig av hensyn til selskapets omdømme og verdier, og for å opprettholde tilliten til staten som eier» (s. 28).

I detalj uttaler Riksrevisjonen følgende: Det gjelder for det første for Sykehuspartner HF: «Dette innebærer at de etablerte indikatorene for 2016 ikke er tilstrekkelige til å følge opp at Sykehuspartner HF leverer kostnadseffektive IKT-tjenester av god kvalitet» (s. 24). For det annet: «Statnett legger i for liten grad til rette for at allmennheten kan følge opp samfunnsøkonomi og kostnader i utbyggingsprosjektene» (s. 10). For det tredje: «Riksrevisjonens undersøkelse viste at Norsk Tipping … ikke hadde tilstrekkelig informasjon til å følge opp om selskapet har effektiv drift, og at Kulturdepartementet ikke hadde etablert god målstyring av selskapet» (s. 53). For det fjerde: «Riksrevisjonens undersøkelse viste … lite åpenhet om økonomisk mellomværende mellom eierinstitusjonene [universiteter og høyskoler] og de aktuelle selskapene [som er eid av førstnevnte]. Undersøkelsen viste videre at det er lite bevissthet om eiers ulike roller og at departementet i liten grad følger opp universitetenes og høyskolenes eierskapsutøvelse» (s. 55).

Dette medlem vil påpeke at de statseide kommersielle foretak har som ett av sine formål det som er kjernen i kommersiell adferd, nemlig generering av privat profitt, noe som lett ender i en «skvis», selv om «samfunnsnytten» kun skiftes ut med «samfunnsøkonomisk lønnsomhet» (se f.eks. Innst. 386 S (2014–2015) jernbanereformen s. 1). Resultatet blir at ikke-økonomiske forhold bukker under for hensynet til økonomisk målbare forhold. Dette gir en overfokusering på kvantitet og en underfokusering på kvalitet og forhold som ikke har markedsmessig verdi.

Dette medlem peker på at omskipingen gjelder selskaper med ansvar for infrastrukturen i Norge. F.eks. ble oppgaver tilhørende Statens vegvesen overtatt av Mesta AS og Nye Veier AS, Jernbaneverket ble til Bane Nor AS, «Statsbanene» ble til NSB AS, Televerket ble til Telenor AS, Statens bygge- og eiendomsdirektorat ble til Statsbygg SF og Entra Holding AS, «Statskraftverkene» ble til Statnett AS og Statkraft AS, fylkeskommunale sykehus ble samlet under Regionale Helseforetak (RHF) ved at eierskapet ble overført til Helse- og omsorgsdepartementet. De enkelte helseforetakene (HF) under hver enkelt RHF eies av RHF.

Som dette medlem vil påpeke betyr omskipingen tap av virkemidler:

«Departementet framhever at statens eierskapsutøvelse skal begrense seg til overordnet styring, og at det er styret [i Posten] som er ansvarlig for å utarbeide mer konkrete mål og strategier for selskapet … [fordi eier] ikke skal bevege seg inn på styrets ansvarsområde» (Dokument 3:2 s. 41).

Myndighetene kan som følge av dette ikke instruere selskapet til å gjøre valg som strider mot den bedriftsoptimale logikk. Det er tøff konkurranse. Her gjelder vinn eller forsvinn, hvilket det børsnoterte aksjeselskap Telenor sitt forretningsmessige engasjement i India er et talende bevis for:

«Problemet til Telenor har vært at de ikke får India-virksomheten til å bli lønnsomt uten korrupsjon. Hadde de i større grad kunnet benytte seg av bestikkelser, hadde nok problemene deres i India, som mangelen på frekvenser, løst seg, sier professor …, Petter Gottschalk, ved Handelshøyskolen BI» http://www.nettavisen.no/na24/professor-mener-telenor-ikke-var-korrupte-nok-i-india/3423316019.html

Dette leder an i den logikk som et hvilket som helst departement eller direktorat må følge:

«OED oppgir at det ikke er fastsatt operasjonaliserte mål om kostnadseffektivitet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet i utbyggingsprosjektene utover de generelle kravene. Dette begrunnes med at departementet anser at det er styrets ansvar å sørge for en kostnadseffektiv drift og at prosjektene er samfunnsmessig lønnsomme. Eierstyringen av Statnett må ifølge departementet sees i sammenheng med departementets andre roller og den omfattende reguleringen på området.» (Dokument 3:2 s. 221).

Dette medlem ser det slik at svaret på disse utfordringer er å bli ørlite mer «rå» enn sine argeste konkurrenter. Svaret er ikke å lytte til velmenende råd fra departementet. Samfunnsansvar blir ikke førsteprioritet.

Dette medlem minner om regjeringens eierskapsmelding Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap, som definerte samfunnsansvar som det ansvaret selskap eid av staten forventes å påta seg for mennesker, samfunn og miljø som påvirkes av virksomheten. Selskapene skulle drive forretning, men sagt med en vri fra Øst-Europa før murens fall, «med et menneskelig ansikt». Dette medlem viser til at styringsvedtak er erstattet av formaninger, dvs. nærmest illusoriske:

«Regjeringen forventer at selskaper med statlig eierandel arbeider systematisk med sitt samfunnsansvar og er ledende på sine områder … Regjeringen forventer at selskapene har god risikoforståelse … og at selskapene skal være i fremste rekke når det gjelder arbeidet for klima og miljø i sin bransje» (Innst. 140 S (2014–2015) Innstilling fra næringskomiteen om et mangfoldig og verdiskapende eierskap s. 7-8).

Dvs. at regjeringen har endt opp i en situasjon der en kun rår over «svake virkemidler». De sterke virkemidler ble kastet over bord. Dette medlem vil trekke fram omgjøringen av Jernbaneverket til statsforetaket Bane NOR SF som et eksempel på en omskiping som ble presset igjennom på svært kort tid:

«Disse medlemmer [fra AP og SP] gjentar at en er av den oppfatning at det er uforsvarlig å behandle en så stor og prinsipiell sak under slikt hastverk. I realiteten har komiteen under fire uker fra meldingen ble fremmet til alle merknader og forslag må foreligge. Dette er uforsvarlig behandling, og en kan virkelig undres over hvorfor flertallet har slik hastverk» (Innst. 386 S (2014–2015) På rett spor – reform av jernbanesektoren, s. 14).

«Regjeringens forslag bærer preg av privatisering for privatiseringens skyld. Spesielt fordi konkurranse og privatisering ikke er i nærheten av å løse det største problemet i jernbanesektoren; for dårlig vedlikeholdte enkeltspor (Innst. 386 S (2014–2015) På rett spor – reform av jernbanesektoren, s. 17).

Dette medlem får nøye seg med påpekningen om at bortfall av virkemidler ble resultatet av omlegging fra forvaltningsbedrift og til foretak. Selv om «regjeringen i sine beslutninger vil vurdere både markedsmessige og selskapsspesifikke forhold» (Innst. 140 S (2014–2015) s. 24), er forhold som stod sentralt i Meld. St. 27 tilsynelatende glemt i iveren etter å kvitte seg med eierskapet.

Dette medlem viser til fellesmerknadene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i eierskapsmeldingen der disse

«merker seg at regjeringspartiene i liten grad begrunner hvorfor de skal selge ut statlige selskaper, og at det er vanskelig å få øye på godt begrunnede hovedlinjer i regjeringens strategi … regjeringen må godtgjøre hvorfor de skal selge, og ikke bare komme med postulater om at staten eier for mye og at makten skal spres … Disse medlemmer mener statlig eierskap skal kunne brukes for å sikre nasjonalt eierskap til og kontroll over norske naturressurser, kompetanse, infrastruktur og selskaper» (Innst. 140 S (2014-2015) Innstilling fra næringskomiteen om et mangfoldig og verdiskapende eierskap, s. 25).

Dette medlem vil understreke at omskiping av forvaltningsorgan til forretningsdrivende statlig eid selskap betyr tap av kommandolinjer (se f.eks. Opphevelse av instruks for Statens bygge- og eiendomsdirektorat ved forskrift av 13. september 2013 nr. 1080) til fordel for «eierdialogen». Det medfører også tap av definisjonsmakt og faktabeskrivelser.

«Alle departementene mener at selskapenes skriftlige rapportering til offentligheten er det viktigste informasjonsgrunnlaget for eiers oppfølging gjennom eierdialogen, og at denne rapporteringen stort sett er en tilstrekkelig og god informasjonskilde. Det benyttes i liten grad annen tilleggsinformasjon i eieroppfølgingen av samfunnsansvar.» (s. 168).

Staten kan kun utøve sin myndighet gjennom generalforsamling, foretaksmøte eller tilsvarende. Dette gjelder for alle selskaper uavhengig av statens eierandel.

Dette medlem vil vise til at Riksrevisjonens kritikk av departementenes forvaltning av sine eierinteresser i statlige selskaper viser at disse ikke i tilstrekkelig grad styrer og følger opp retningslinjer, instrukser, henstillinger osv. til de selskaper som i Dokument 3:2 (2016–2017) undersøkes særskilt, dvs. særlig helseforetakene og Yara International ASA, Telenor ASA, Statoil ASA og Avinor AS.

Dette medlem vil peke på at den vei som alle de seneste regjeringer har fulgt, er å etablere ordninger med egenkontroll eller internkontroll, for eksempel ordninger som følges i helseforetakene, det såkalte «interne avvikssystem» (s. 15–18, 68, 70–71, 76–83, 86–88, 92 m.fl.) og Statnetts «avvikssystem, revisjonsprogram og risikostyringssystem» (s. 228, se også s. 35). Sykehuspartner HF følger COSO-rammeverkene (Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission) for internkontroll og helhetlig risikostyring (s. 23). Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten av 28. oktober 2016 nr. 1250 gjelder for virksomheter som er pålagt internkontrollplikt etter hhv. helsetilsynsloven, spesialisthelsetjenesteloven, helse og omsorgstjenesteloven og tannhelsetjenesteloven.

Internkontroll er en integrert og naturlig del av virksomhetenes styringssystem (s. 68). Dette medlem vil påpeke at intern- eller egenkontroll er et sårbart system. Systemets levedyktighet er avhengig av tett oppfølging av tilsynsmyndighetene. Ved omskiping av forvaltningsbedrifter til foretak med statlig eierskap av en viss størrelse går styring og kontroll over fra å være ekstern til å bli intern (derfor benevnt egenkontroll):

«Styret skal påse at selskapet har god internkontroll og tilstrekkelige systemer og ressurser for å sikre at lovbestemmelser etterleves ...» (Dokument 3:2 (2016–2017) s. 18.

Dette medlem vil vise til at Riksrevisjonen finner at det hos Statnett imidlertid er svakheter knyttet til blant annet prosjektrapporteringen til styret. Statnett legger f.eks. i for liten grad til rette for at allmennheten kan følge opp samfunnsøkonomi og kostnader i utbyggingsprosjekter. Det er også forbedringspotensial i departementets eieroppfølging av Statnett (s. 10).

Som dette medlem har søkt å få frem ved denne merknad: Når de planlagte virkningene av systemet er mangelfulle, kreves det nye grep. Eierdialogen er ikke alene et godt nok virkemiddel for å fremme samfunnsnytten og samfunnsansvaret. Dette medlem mener Riksrevisjonens rapport viser at eierdialogen må suppleres med nye verktøy for å fremme samfunnsnytten og samfunnsansvaret.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til de ovenstående merknader fra Senterpartiets medlem. Flertallet er av den oppfatning at de spørsmål som representanten reiser, er spørsmål som eventuelt bør realitetsbehandles i forbindelse med Stortingets behandling av fremtidige eierskapsmeldinger, ikke i denne innstillingen. Flertallet går derfor ikke inn i realitetene i temaene som representanten tar opp.