Søk

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Sverre Myrli, Magne Rommetveit, Eirik Sivertsen og Karianne O. Tung, fra Høyre, lederen Nikolai Astrup, Torill Eidsheim, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til proposisjonen og understreker viktigheten av å få bygget ny E16 mellom Sandvika og Hønefoss, uansett framtidig valg av hovedvegforbindelse mellom Østlandet og Vestlandet. Strekningen Bjørum–Skaret i Bærum i Akershus og Hole i Buskerud er en viktig delstrekning mellom Sandvika og Hønefoss.

Komiteen har merket seg at prosjektet i hovedsak omfatter bygging av ny firefelts veg og at det legges opp til fartsgrense på 100 km/t. Videre har komiteen merket seg at bompenger vil utgjøre 47 prosent av finansieringen og statlige midler 53 prosent, og at bompengeopplegget baseres på envegs etterskuddsinnkreving i fire automatiske bomstasjoner – to på ny E16 og to på dagens E16.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til proposisjonen der det heter:

«Regjeringen legger opp til en kraftig forsering av byggingen av ny E16 fra Skaret til Hønefoss og ny Ringeriksbane.»

Flertallet er enig i dette, og forutsetter at det følges opp i Nasjonal transportplan 2018–2029.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at strekningen Bjørum–Skaret ligger inne med oppstart i siste seksårsperiode i gjeldende nasjonale transportplan (2014–2023). Likeledes ligger Ringeriksbanen (Sandvika–Hønefoss) med oppstart i siste seksårsperiode. Dette flertallet legger til grunn at fremtidig E16 Skaret–Hønefoss og Ringeriksbanen i hovedsak vil bygges i samme trasé. Dette vil gi en rasjonell og rask forbindelse mellom Ringerike og Sandvika. Dette flertallet har merket seg at dette krever en mer omfattende planlegging, men at det vil føre til en mye tidligere ferdigstillelse av begge prosjektene enn det som er forutsatt i NTP 2014–2023.

Dette flertallet viser til at det legges opp til bompengeinnkreving også på dagens vei av hensyn til mulig trafikklekkasje. Dette flertallet mener at etablering av slike bompunkt skal begrenses i størst mulig grad, og vurderes på bakgrunn av reelle trafikktall.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser videre til at i henhold til Nasjonal transportplan 2014–2023 skulle E16 Bjørum–Skaret startes opp i perioden 2014–2017, mens det nå legges opp til anleggsstart i 2018, altså er vegen forsinket. Dette flertallet understreker viktigheten av at revidert tidsplan nå følges og at det blir anleggsstart i 2018 og trafikkåpning i 2022. Ytterligere forsinkelser tåles ikke.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil i denne sammenheng vise til bompengereformen og den vedtatte kompensasjonsordningen som vil legge grunnlag for takstreduksjoner i bomprosjektene. Resultatene for E18 i Vestfold, der lavere bomtakster er innført, viser at flere velger å bruke hovedveien slik at belastningen på sideveiene reduseres. Dette flertallet forventer at bompengereformen og kompensasjonsordningen vil kunne gi samme effekter også for andre veiprosjekter, slik at begrunnelsen for å innføre bompenger på sideveier bortfaller i stor grad.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre registrerer at fordelingen med 47 pst. bompenger og 53 pst. statlige midler er den samme fordelingen som skissert i Nasjonal transportplan 2014–2023, til tross for at regjeringen gjentatte ganger har uttalt at bompengeandelen i vegprosjekter skal ned.

2.1 Beregningsteknisk rente

Komiteen har merket seg at departementet har lagt til grunn en beregningsteknisk rente på 4,5 prosent for dette prosjektet.

Komiteen viser til at det er grunn til å anta at markedsrente eller binding av rentenivå vil gi en lavere faktisk rente enn den beregningstekniske renten på 4,5 pst. Et gunstigere rentenivå kan føre til tre ulike fordeler: lavere takst per passering, raskere nedbetaling av bompengegjeld eller bygging av mer veg. Komiteen vil på generelt grunnlag bemerke at det i denne sammenhengen er viktig å komme fram til løsninger som har god forankring blant dem som er mest berørt av bompengeprosjektet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, registrerer at det legges opp til en beregningsteknisk rente på 4,5 pst. Dagens markedsrente ligger en del lavere. Det er også grunn til å anta at markedsrente eller binding av rentenivået vil gi lavere rente enn 4,5 pst. Følgelig mener flertallet at bompengene beregnes på grunnlag av markedsrente eller fastrente.

Flertallet viser til at en rente på f.eks. 3,5 pst. vil gi personbiltakster på under 30 kroner og under 55 kroner for tyngre kjøretøy. Det forutsettes at Akershus og Buskerud fylkeskommuner som stiller fylkeskommunal garanti, slutter seg til dette.