Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Arild Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt og Anette
Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas
og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen og Ib Thomsen,
og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, merker
seg at Arbeids- og velferdsetaten (Nav) har behov for å kunne innhente
informasjon fra utdanningsinstitusjoner om ungdommens status som
elev og eventuelle progresjon for å fastsette bidrag etter fylte
18 år. Alternativet faglig progresjon omfatter opplysninger om linjebytter,
omfang av studiet, etc., men ikke informasjon om karakterer. Den
nødvendige informasjonen er ungdommene i dag selv pliktige til å dokumentere,
og i de tilfellene dette ikke gjøres, kan situasjonen være at søker
får avslag, eller på den annen side at fastsatt bidrag løper selv
om vilkårene ikke er oppfylt. I tillegg vil den foreslåtte endringen i
lovens § 70 medføre en forenkling og effektivisering av saksbehandlingen.
Komiteen merker seg også at
det er ønsket en utvidelse av motregningsadgangen, som nå er begrenset
til å gjelde tilfeller der et bidrag blir satt ned etter barneloven
enten som endring eller midlertidig vedtak. Den foreslåtte lovendringen
medfører at adgangen til å motregne for mye betalt barnebidrag i framtidige
betalingsterminer også gjelder i de tilfellene hvor barnebidragene
er satt ned etter klage eller etter søknad. Dette har til hensikt
å forenkle og effektivisere tilbakebetaling av utestående krav.
Komiteen anerkjenner at begge
disse lovendringene sannsynligvis vil medføre effektivisering av
saksbehandlingen hos Nav. Når det gjelder innhenting av informasjon
fra utdanningsinstitusjoner, merker komiteen seg at departementet
også mener at en slik hjemmel vil kunne motvirke misbruk av bidragsordningen
og virke konfliktdempende. Komiteen viser til høringsuttalelsen
fra Jussformidlingen, som påpeker at det kan anses som ubehagelig
for den enkelte at Nav henvender seg til utdanningsinstitusjonen
uten vedkommendes samtykke, og merker seg derfor behovet for å holde
ungdommene informert om hvordan Nav vil innhente informasjon fra utdanningsinstitusjonene.
Når det gjelder utvidelse av motregningsadgangen, viser komiteen til
høringsuttalelsen fra Jussformidlingen, som etterlyser klare retningslinjer
for hvordan Nav skal motregne i framtidige barnebidrag, gjerne inkludert
en øvre grense for hvor mye det skal være adgang til å trekke månedlig.
Dette for å tilrettelegge for en viss forutsigbarhet for ungdommene
som får bidraget redusert som følge av motregningsadgangen.
Komiteen merker seg at i tillegg
til de to ovenfor nevnte lovendringene har departementet også foreslått
flere forskriftendringer, der flertallet av høringsinstansene har
innvendinger til tre av disse forslagene. På bakgrunn av høringsuttalelsene
har departementet valgt å bare gå videre med ett av disse tre forslagene,
og det er forslaget om at skoleelevens egen inntekt over 45 900
kroner skal gis mer direkte betydning. Komiteen viser til at departementet
har forsøkt å imøtekomme høringsinstansenes innvendinger ved å moderere
sitt opprinnelige forslag og foreslå at bare en fjerdedel av barnets
inntekt over 68 850 kroner går til fradrag i det fastsatte bidraget. Den
andre fjerdedelen tilgodeses den andre forelderen, siden ungdommens
kostnader skal deles mellom foreldrene. Slik mener departementet
at de tydeliggjør foreldrenes hovedansvar for forsørgelsen gjennom
ungdommens videregående skolegang, samtidig som ungdommen selv gis
et økt ansvar for egen forsørgelse uten at insentivet til å jobbe
ved siden av skolen forsvinner.