2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Laila Davidsen, Ingunn Foss, Rangdi Krogstad og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, viser til at dette er en årlig melding fra Nærings- og fiskeridepartementet som legges frem for Stortinget, og som gir nyttig informasjon om fiskeripolitikken.

Komiteen merker seg at fiskeriavtalene bygger på et langsiktig forvaltningsarbeid som gir grunnlag for at vi i dag kan høste fra robuste fiskebestander og drive lønnsom næringsaktivitet i havområdene våre. Nær 90 pst. av norsk fanget fisk kommer fra bestander som vi deler med andre nasjoner. Komiteen ser på internasjonalt samarbeid som avgjørende for en vellykket og bærekraftig fiskeriforvaltning, samt for nedkjemping av fiskerikriminalitet og uregulert fiske. Komiteen viser til at det er viktig med en god ressurskontroll og en kompetent forvaltning. I tillegg viser komiteen til at det er viktig med omforente avtaler på bestander vi deler med andre land, men at man også må ivareta norske interesser. Komiteen legger til grunn at det arbeides for å oppnå best mulige avtaler for Norge.

Komiteen ønsker å trekke frem det vitenskapelige grunnlaget for avtalene. Både den nasjonale forvaltningen og de årlige forhandlingene Norge fører med andre land, er i all hovedsak basert på de faglige rådene fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Gjennom Havforskningsinstituttet bidrar Norge med store ressurser i ICES’ arbeid med bestandsvurdering og rådgivning.

Komiteen viser til at det generelt står bra til for mange av bestandene. I Barentshavet finner vi store mengder voksen torsk (skrei), og kvoten som deles med Russland, er videreført på om lag samme nivå som i 2016. Også hysebestanden i Barentshavet står det godt til med, men komiteen merker seg at hysekvoten er satt ned med om lag 5 pst. fra 2016. På grunn av lav gytebestand av lodde er det bestemt å heller ikke i 2017 åpne for kommersielt loddefiske i Barentshavet.

Komiteen merker seg at Norge og Russland også for 2017 har vedtatt å videreføre kvotefleksibilitet mellom år i fisket etter torsk og hyse.

Komiteen viser til at Norge og EU har et felles ansvar for å forvalte fiskeressursene i Nordsjøen. I kvoteavtalen for 2017 er kvotene for torsk og sei økt, mens de for sild og hyse er redusert. Av fellesbestandene i Nordsjøen er det sild og sei som har den største kommersielle verdien for Norge. Norge har 29 pst. av sildekvoten og 52 pst. av seikvoten.

Komiteen viser til at Norge, EU og Færøyene i 2014 inngikk en femårig rammeavtale for forvaltning av makrell. Komiteen merker seg at det heller ikke for 2017 har vært mulig å få med Island og Grønland i denne avtalen. Komiteen viser til at Norge, EU, Island og Russland i 2014 inngikk en firepartsavtale med en kvoteavsetning til Færøyene basert på deres tradisjonelle del av kvoten av norsk vårgytende sild (NVG). Komiteen merker seg at det siden 2014 ikke har vært mulig å inngå en tilsvarende avtale når det gjelder denne kvoten. Komiteen vil understreke viktigheten av at internasjonale avtaler om fiskekvoter inngås med alle parter. Komiteen mener at usikkerhet rundt avtalene kan være negativt for en langsiktig god økonomisk og bærekraftig forvaltning av fiskeressursene.

Komiteen er av den oppfatning at en bærekraftig høsting av fiskeressursene krever at man kan regulere den totale fiskeriaktiviteten og ha kontroll med det faktiske fisket. Komiteen viser til at dette er utfordrende og krever stor grad av internasjonalt samarbeid, fordi fiskefartøy opererer innenfor jurisdiksjonsområdene til mange ulike land – også i åpne havområder. Komiteen mener ulovlig fiske er en alvorlig trussel mot fiskeressursene, og vil understreke viktigheten av det internasjonale kontrollsamarbeidet. Samarbeidet spiller en avgjørende rolle i det videre arbeidet mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) samt fiskerikriminalitet.

Komiteen viser også til at Norges arbeid i regionale fiskeorganisasjoner og i FN er viktig, fordi beslutninger som fattes her, får betydning for norsk fiskeri. Komiteen viser til at Norge gjennom samarbeid tillater flere andre land å fiske ulike arter i norsk økonomisk sone (NØS) basert på felleskvoter med gjensidig adgang. Dette gir også rom for byttekvoter som viser at norske fiskere totalt sett har et betydelig fiske i andre lands soner, noe som skaper verdier for fartøy og fiskere, men også mottaksanlegg langs kysten vår.

Forrige kapittel
Neste kapittel