Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Laila Davidsen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, viser til Prop. 115 S (2016–2017) om samtykke til inngåelse av avtale med Den europeiske union (EU) om utvidet handel med landbruksvarer etter EØS-avtalens Artikkel 19.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at EØS-avtalen er den viktigste handelsavtalen for norsk næringsliv, og at den utgjør fundamentet for et bredt og omfattende samarbeid mellom Norge og EU. Landbruket er unntatt fra den generelle frihandelen mellom Norge og EU, med unntak av de varer og vilkår som partene blir enige om under Artikkel 19 i avtalen.

Komiteen viser videre til at Artikkel 19 slår fast at vilkårene for handel med basis landbruksvarer skal utvikles på gjensidig fordelaktig basis.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at utviklingen i handelen basert på de tidligere forhandlingsrundene om Artikkel 19 ikke har vist en tilfredsstillende balanse mellom import og eksport av landbruksvarer. Ettersom avtalen åpner for nye gjennomganger, mener disse medlemmer denne ubalansen må vektlegges mer fra norsk side i senere runder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at regjeringen har vektlagt å gi konsesjoner for produkter som det er eksisterende import på. Flertallet er enige i at det er viktig å vektlegge dette, men vil peke på at tollfrie kvoter innebærer et varig og irreversibelt tap av norske produksjonsmuligheter, og at en derfor ikke bare kan legge dagens markedssituasjon til grunn. Flertallet vil videre peke på at det er stor forskjell på verdien av tollfrie kvoter for ulike produkter. Grovfôrbaserte husdyrprodukter som melk og kjøtt fra storfe/småfe peker seg ut med den største verdiskapningen per tonn ferdig vare, og de har i tillegg langt større verdi enn andre husdyrprodukter for sysselsetting og utnytting av arealressursene over hele landet. Flertallet mener derfor at hensynet til produksjonsmuligheter og varig verdiskapning bør vektlegges langt sterkere fra norsk side i kommende runder.

Komiteen merker seg enigheten mellom Norge og Kommisjonen den 5. april 2017.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser betydelige utfordringer for landbruket ved å øke kvotene slik som foreslått, særlig for norsk melkeproduksjon.

Stortinget har vedtatt å fase ut eksportsubsidiene for landbruksvarer innen utgangen av 2020. Utfasingen vil særlig få konsekvenser for norsk melkeproduksjon, da vedtaket innebærer utfasing av støtten til merkevareeksport av ost. Om lag åtte prosent av kumelka har de siste årene vært nyttet til produksjon for eksport.

Effektene for melkeproduksjonen vil også få indirekte følger for storfekjøttproduksjonen, som i tillegg må tåle ytterligere tollfrie kvoter på storfekjøtt.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at forhandlingsresultatet gir en økning i kvoter som ligger under økningen i avtalen som trådte i kraft i 2012. Fremlagt avtale øker ostekvoten med 1 200 tonn, til 8 400 tonn. I avtalen iverksatt 1. juli 2003 ble ostekvoten økt med 1 440 tonn, mens den i avtalen iverksatt fra 1. januar 2012 ble økt med ytterligere 2 700 tonn til gjeldende 7 200 tonn. Fremlagt avtale øker kvoten for kjøttprodukter med 2 550 tonn. I artikkel 19-avtalen som ble iverksatt 1. januar 2012, ble importkvotene for kjøttprodukter økt med totalt 3 100 tonn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har videre merket seg at «hagedøra» for import av potteplante- og hagebruksprodukter nå har blitt åpnet så mye at det skaper usikkerhet for verdiskapingen i det norske hagebruket. I tillegg kommer angrep på importvernet i form av artsmodifisering for å omgå eksisterende tollbestemmelser. Disse medlemmer ber derfor regjeringen sørge for et velfungerende importvern også for denne sektoren. Den store importen av levende plantemateriale utgjør videre en stor risiko for å slippe inn nye skadegjørere og plantesykdommer. Disse medlemmer vil understreke myndighetenes ansvar for å sikre en betryggende kontroll av importert plantemateriale, og at importørens erstatningsansvar for skader klargjøres.

Komiteen mener at det er av betydning at disse forhandlingene kan avsluttes, og at vi fortsatt i hovedsak kan beholde vårt importvern.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at regjeringens ønsker om å reversere de nødvendige grep som er gjort tidligere knyttet til ost og kjøtt, ikke fikk tilstrekkelig tilslutning.

Komiteen viser til at importvernet må stå fast, og at regjeringen til enhver tid må sikre et velfungerende importvern.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at det ut fra resultatet i den nye avtalen må fremmes forslag om kompenserende tiltak, særlig for melkeprodusenter, for å sikre avsetning av norsk melk i og utenfor Norge. Regjeringen må etter flertallets oppfatning iverksette gode og virksomme kompenserende tiltak og bes komme tilbake til Stortinget med dette i forslaget til neste års statsbudsjett.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2018 fremme kompenserende tiltak for det tap produsenter får ved bortfall av markedsandeler i forbindelse med avtale etter EØS-avtalens artikkel 19 og utfasing av eksportsubsidier.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er gitt betydelige innrømmelser fra norsk side i forhandlingene. Dette skjer samtidig som importen av jordbruksvarer fra EU øker og eksportsubsidiene skal fases ut. Dette vil gjøre det vanskelig for norske bønder å ta ut en pris på sine varer som står i stil med kostnadsnivået som er i Norge.

Dette medlem viser også til at Storbritannia skal gå ut av EU. Dette er det ikke tatt hensyn til i den inngåtte avtalen. Der er kun en utvidelse av EU omtalt. Dette medlem mener at artikkel 19 i EØS-avtalen må ta hensyn til at EU skal reduseres.

Dette medlem mener at vilkårene i EØS-avtalens artikkel 19, om at handel med jordbruksvarer skal skje innenfor rammen av partenes jordbrukspolitikk og på gjensidig fordelaktig basis, ikke er oppfylt.

Dette medlem kan på denne bakgrunn ikke gi samtykke til den fremforhandlede avtalen.