1. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Laila Davidsen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Trellevik,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal
Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet,
lederen Geir Pollestad, fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk
Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, peker på at Statoil
spiller en nasjonal rolle og er i en særstilling i den norske petroleumsvirksomheten. Komiteen viser
i denne sammenheng til Stortingets behandling av fusjonen mellom
Statoil og Hydro i 2007, Innst. S. nr. 243 (2006–2007), og Stortingets
behandling av Meld. St. 28 (2010–2011) En næring for fremtiden –
om petroleumsvirksomheten, jf. Innst. 143 S (2011–2012), der Stortinget
på ulike måter uttrykker forventninger til at Statoil skal stimulere
til mangfold og konkurranse mellom leverandører på sokkelen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at forslagsstillerne beskriver en utvikling der konkurransesituasjonen
på norsk sokkel de siste par årene har blitt mer krevende, ikke
minst for leverandørindustrien. Flertallet vil påpeke at det
betydelige oljeprisfallet i 2014/2015 var kritisk for lønnsomheten
på norsk sokkel, og at kostnadsnivået måtte ned. Heller ikke Statoil
kunne overse dette, og et slikt prisfall gir dermed et svakere marked
for alle aktørene som opererer i petroleumsnæringens verdikjede.
Petroleumsnæringen
er en bærebjelke i norsk økonomi. Norge opplevde på 2000-tallet
en fantastisk økonomisk periode der bytteforholdet med utlandet
ble sterkt forbedret. Oljen vi solgte ble dyrere, og mange av varene
vi importerer ble billigere grunnet Kinas industrielle utvikling.
Oljeprisfallet i 2014 endret dette bildet, og selv om oljesektoren
fortsatt vil være en avgjørende bidragsyter til det norske velferdssamfunnet
i mange år fremover, forventes ikke oljen å kunne gi samme vekststimulans
til norsk økonomi som tidligere. Flertallet understreker derfor viktigheten
av at aktørene i hele petroleumsnæringen evner å omstille seg og
å opprettholde konkurransekraften også når lønnsomhetsbildet blir
mer krevende. Samtidig er det avgjørende for den samlede norske
petroleumsnæringens konkurransekraft at aktører på alle ledd i verdikjeden
får mulighet til å ta del i denne omstillingen. Flertallet peker spesielt på petroleumsnæringens
særskilte krav til sikkerhet og beredskap i sin virksomhet, og understreker
viktigheten av å videreføre det høye fokuset på dette arbeidet også
i en krevende omstillingsfase.
Oljeprisfallet har
ført til diskusjon rundt mulige konkurransemessige utfordringer
knyttet til markedssituasjoner og verdikjeder der én eller et fåtall aktører
har en større innvirkning på konkurransen enn andre. Konkurransetilsynet
har i sin rapport fra oktober 2016 på generelt grunnlag pekt på
positive virkninger av kjøpermakt. Samtidig har andre aktører, herunder
knyttet til leverandørindustrien, reist spørsmål om hvorvidt strukturen
i petroleumsnæringens verdikjede medfører at enkeltaktører i leverandørindustrien
blir behandlet på en måte og ser seg nødt til å akseptere forretningsvilkår
de under en annen struktur ikke ville akseptert eller blitt stilt
overfor.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det fra første stund har vært en selvstendig målsetting å
bygge opp en sterk og konkurransedyktig norsk leverandørindustri.
Dette har vært vellykket, og denne leverandørindustrien står for
tyngden av sysselsetting innenfor oljeindustrien. Norsk leverandørindustri
har også vist seg internasjonalt konkurransedyktig, og har store
markedsandeler i de markeder de opererer i.
Disse medlemmer viser til at
Statoils dominerende posisjon på norsk sokkel og de utfordringer dette
setter leverandørindustrien overfor, har vært et tema helt siden
sammenslåingen av Hydro og Statoil. Oljeprisfallet og behovet for
kostnadskutt forsterker disse utfordringene og har ført til offentlig
kritikk av Statoils opptreden overfor sine leverandører. Disse medlemmer registrerer
at Statoil selv mener at denne kritikken har vært berettiget.
Komiteen viser
til næringsministerens brev av 9. mai 2017 (vedlagt), og peker på
at petroleumsnæringen består av en rekke aktører som er gjensidig
avhengige av hverandre for å frembringe næringens samlede verdiskaping.
Samtidig er det ikke bare antall aktører som innvirker på konkurransesituasjonen i
et marked. Styrkeforholdet mellom aktørene kan i gitte situasjoner
ha vel så stor innvirkning. Kjøpermakt kan være uproblematisk. Men
kjøpermakt kan også utgjøre en utfordring for den samlede verdiskapingen
i de markeder og verdikjeder den oppstår. Kjøpermakt kan medføre
at nødvendig omstilling i ulike deler av verdikjeden skjer på ulike
vilkår, eller den kan arte seg slik at aktører nede i verdikjeden opplever
vanskeligheter med å få tilgang til vesentlige deler av verdikjeden
over dem. Komiteen understreker
at dette ikke er særskilt for petroleumsnæringen, men kan også gjøre
seg gjeldende i andre næringer med liknende struktur. Uten sammenlikning
for øvrig peker komiteen i
denne sammenheng på konkurransesituasjonen i dagligvaresektoren.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser
til at Europakommisjonen legger til grunn at selskaper som har en
markedsandel på mer enn 40 pst., kan ha en dominerende stilling.
Disse medlemmer mener det er
verdt å merke seg at både Europakommisjonen og ESA generelt legger
til grunn at det er særlig grunn til aktsomhet når et selskap har
en markedsandel på 40 pst. eller høyere. Jo høyere markedsandelen
er over lengre tid, desto større er sannsynligheten for markedsdominans.
Disse medlemmer viser til at
på norsk sokkel kontrollerer Statoil over 70 pst. av all produksjon, inklusive
SDØE. Dette gjør at Statoil i praksis styrer hele aktivitetsnivået
på norsk sokkel, både gjennom selskapets egne beslutninger som operatør
og lisensdeltaker, og ved at øvrige operatører på norsk sokkel ofte
følger den største aktøren i sin atferd.
Disse medlemmer viser til at
konkurransesituasjonen på norsk sokkel, og særlig styrkeforholdene
på operatørsiden, har vært et tilbakevendende tema i Stortinget
siden fusjonen mellom Statoil og Hydro i 2007.
Disse medlemmer mener at en
sunn konkurransesituasjon på norsk sokkel er avgjørende for å fremme
innovasjon og nye teknologiske løsninger. For å sikre sunn konkurranse
og en god markedsbalanse må det være et mangfold av aktører og en
tydelig arbeidsdeling mellom operatører og leverandører på norsk
sokkel. Dette aktørmangfoldet er viktig for konkurransekraften,
innovasjonen og miljø- og teknologiutviklingen på norsk sokkel.
Disse medlemmer mener dette
ikke er å underkjenne at Statoil har vært en viktig aktør på norsk sokkel
gjennom mange tiår, og skal være det i fremtiden. Imidlertid er
det viktig at myndighetene er årvåkne for utfordringene som kan
oppstå når markedet blir dominert av en aktør med vesentlig kjøpermakt.
Når en mangfoldig leverandørindustri hevder å møte utfordringer
på norsk sokkel som følge av at det er én svært dominerende aktør
på operatørsiden, er dette noe som må tas på alvor.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti mener derfor at det er nødvendig
med et offentlig utvalg som gjennomgår konkurransesituasjonen
på norsk sokkel, og særlig utfordringene som følger av å være dominert
av en stor aktør, og hvordan dette slår ut for leverandørindustrien.
Et slikt utvalg kan gå dypere inn i problemstillingene og må løfte
frem både utfordringer og tiltak som er nødvendige.
Komiteen viser
til at et mangfold av aktører i ethvert marked gir grunnlag for
sunne konkurranseforhold og god verdiskaping for samfunnet. Komiteen er
derfor opptatt av at det skal være et mangfold av aktører på norsk
sokkel, i leverandørindustrien og i petroleumssektoren for øvrig. Komiteen vil
i den sammenheng peke på den betydelige skattestimulans som gis
til små oljeselskaper som ikke er i skatteposisjon, for at de skal
kunne finansiere lete- og utviklingsvirksomhet. Komiteen peker på at strukturelle
endringer ofte skjer i krevende konkurransesituasjoner og i næringer
i omstilling. Komiteen understreker
at omstilling og omstruktureringer skjer kontinuerlig, og er nødvendig
for å utvikle og opprettholde både sunn konkurranse, konkurransekraft
og verdiskaping. Komiteen mener
likevel det fremover er grunnlag for å ha særskilt årvåkenhet knyttet til
strukturelle endringer i petroleumsnæringen.
Komiteen deler på dette grunnlag
næringsministerens vurdering om at det kan være fornuftig å gjennomføre
en utredning av situasjonen og som ser på framtidsutsiktene for
norsk leverandørindustri etter den omstillingen næringen har vært
igjennom.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede konkurransesituasjonen på norsk sokkel og
framtidsutsiktene for norsk leverandørindustri etter de omstillingene
industrien har vært igjennom.»
Komiteen peker
på at en slik utredning vil kunne ha nytte også for andre sektorer
med liknende verdikjedestruktur.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti imøteser
en slik utredning og mener at Statoils dominerende posisjon og hvordan
denne håndteres av selskapet må være et sentralt tema i utredningen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil at Norge skal la olje og
gass bli liggende til beste for klima og i respekt for framtidige generasjoner.
Sosialistisk Venstreparti går mot utbygging av nye felt og nye konsesjonsrunder.
Verden har allerede funnet mer fossile ressurser enn vi tåler å
hente ut om vi skal unngå ødeleggende klimaendringer. Sosialistisk
Venstreparti vil derfor si nei til all ny tildeling av letearealer
til oljeindustrien. For leverandørindustrien er det viktig at man
bruker kompetansen til å satse på framtidens klimavennlige løsninger.
Dette medlem viser videre til
at staten har ansvaret for å sette rammer i forbindelse med plan
for utbygging og drift av felt det er politisk flertall for å bygge
ut. Norsk olje og gass og norsk leverandørindustri har i fellesskap
utviklet såkalte standardkontrakter som bør benyttes slik at det
stilles rimelige vilkår for konkurransen på norsk sokkel. På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen stille krav i alle nye planer for utbygging og drift
om at standardkontraktene som er fremforhandlet av leverandørindustrien og
Norsk olje og gass, skal benyttes.»
«Stortinget
ber regjeringen bruke statens eierskap i Statoil til å sikre at
standardkontraktene som er fremforhandlet med leverandørindustrien,
benyttes.»