Kap. 2 Bakgrunn

Komiteen viser til at arbeidet med barnevernsreformen har sammenheng med flere andre prosesser og saker som nevnt for å kunne realisere innledningen. I tillegg har det vært dialogseminarer med utvalgte kommuner foreslått av KS, og med intresseorganisasjoner på barnevernsfeltet. Komiteen viser også til at det i 2016 var et dialogseminar med barneombudet og barn og unge i barnevernet. KS har gjennomført regionale prosesser med kommunene, og det har vært avholdt konsultasjoner med Sametinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at reformen bærer preg av å være del av en kommunereform og ikke en barnevernsreform som først og fremst skal bidra til at barn får et bedre tilbud. Disse medlemmer imøteser en helhetlig og grundig barnevernsreform med klare målsettinger, men mener at det som her foreligger, ikke er det. Den varslede helhetlige gjennomgangen av barnevernsloven kommer senere, og det som nå ønskes behandlet, må oppfattes som fragmenter av dette.

Disse medlemmer støtter formålet med at kommunene må forebygge og finne gode tiltak i egen kommune for sine barn, men kan ikke se at det å overføre flere oppgaver nå vil bidra til dette i en allerede trang kommuneøkonomi, selv om det varsles økt rammetilskudd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser også til Dokument 8:38 S (2016–2017) der det uttrykkes et ønske om at kommunene skal ha mer ansvar, noe disse medlemmer mener bør være målet på sikt, men da som en helhetlig gjennomgang der økonomi og oppgaver er vurdert sammen. Disse medlemmer viser til høringssvarene og til komiteens høring, der det er uttrykt skepsis til flere oppgaver som skal legges inn i rammeoverføringer. Flere tar til orde for en trinnvis innføring og øremerking og mener som disse medlemmer at forsøkene som er satt i gang i tre kommuner, bør gjøres ferdig og evalueres før oppgaver flyttes. Disse medlemmer merker seg at Barneombudet skriver at det er uforsvarlig å gi flere oppgaver til dagens kommuner, Bufdir mener at det er risiko for at forslagene vil føre til et forverret tilbud til barna, og KS sier at endringene vil bli vanskelige for små kommuner, og at kommunene må kompenseres for faktisk bruk av barnevernstiltak. FO mener hele saken bør returneres til regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det nå er igangsatt en NOU om fosterhjem, og at en NOU om barnevernsloven har vært på høring og er klar. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at Prop. 73 L (2016–2017) bør avvises, og at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en helhetlig reform av barnevernet, og foreslår derfor:

«Stortinget avviser Prop. 73 L (2016–2017) og ber regjeringen komme tilbake med en helhetlig gjennomgang av barnevernloven.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti foreslår:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at en barnevernsreform som skissert i Prop. 73 L (2016–2017) må være fullfinansiert.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at barnevernsreformen er en reform som skal gjennomføres over flere år. Deler av denne saken er en meldingsdel som gir en oversikt over det videre arbeidet, men det gjøres også endringer umiddelbart. Flertallet er svært bekymret for Arbeiderpartiets forslag om å utsette saken. Flertallet vil fremheve at vi har et godt barnevern, men at man på flere områder trenger å arbeide med kvalitet, samarbeid med barna og styrking av barnevernets omdømme. I denne saken fremsettes det flere forslag som vil gi kommunen mulighet til å øke kvaliteten på sitt arbeid og se arbeidet i sammenheng med andre kommunale tjenester. Det varsles en kompetansereform, og det foreslås endringer i loven som vil styrke kvaliteten. Flertallet vil fremheve at det å jobbe med kvalitet i barnevernstjenesten ikke er noe som kan stoppe etter at denne reformen er over, eller utsettes. Barn som er utsatt for omsorgssvikt og overgrep i hjemmet sitt, må møte en tjeneste som kontinuerlig jobber med kvalitet og nye og bedre måter å møte barna på.

Flertallet vil fremheve at det er en forutsetning for reformen at den fullfinansieres, og vil fremheve at dette også gjentas i saken. Flertallet viser til den sterke veksten i kommunenes inntekter i denne regjeringsperioden. 200 mill. kroner av veksten dette år begrunnes med forebyggende tiltak for barn, unge og familier, og det understrekes at satsingen skal bidra til å ruste kommunene for barnevernsreformen. Flertallet er fornøyd med at arbeidet med å ruste kommunene allerede er startet.

Kap. 6 God kommunal styring av barnevernet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at reformen vil gi kommunene økt handlingsrom til å prioritere ressurser og gi lokale tilrettelagte tjenester. Flertallet vil fremheve at å gi kommunene mulighet til å se tjenestene i sammenheng også vil gi større muligheter til å forebygge og komme tidligere inn.

Kap. 7 Kvalitet og kompetanse i det kommunale barnevernet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil fremheve at tilstrekkelig kompetanse i det kommunale barnevernet er en forutsetning for å kunne realisere målsettingene i denne reformen.

Komiteen viser til viktigheten av at det legges til rette for en egen kompetansestrategi for det kommunale barnevernet. Komiteen viser til at kompetansestrategien skal gjelde for perioden 2018–2024 og kartlegge behovet, etablere læringsnettverk og kompetansemiljøer, forplikte høyskoler og universiteter til å gi mer kunnskapsbasert og praksisnær helse- og sosialutdanning og øke kompetansen om samiske barn og barn som har knytning til andre land.

Komiteen vil fremheve viktigheten av at landets kommunestyrer har mulighet til å utføre styringen av tjenestene som gir barn og familier riktig hjelp til riktig tid. Komiteen viser til forslagene i ny kommunelov og at det foreslås å ha en årlig tilstandsrapport om barnevernet til kommunestyrene. Dette er viktige tiltak.

Komiteen viser til at det er nødvendig med mer kunnskap om og eierskap til barnevernet for folkevalgte i kommunestyrene, og til at det vurderes å innføre krav om årlig tilstandsrapportering til kommunestyret.

Komiteen mener at dette bør innføres, og foreslår følgende:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om årlig rapportering om barnevernet til kommunestyret.»

Komiteen mener det er viktig med god kompetanse i barnevernet, og at dette skjer gjennom målrettet utdanning, tilstrekkelig praksis og muligheter for etter- og videreutdanning. Komiteen viser til Dokument 8:95 (2016–2017) om kompetansekrav i barnevernet og deler bekymringen over at for mange slutter etter ett år i arbeid. Komiteen viser videre til at regjeringen varslet en gjennomgang av kompetansekrav for ledere og eventuell autorisasjon. God ledelse er nødvendig, og komiteen mener at kommunene må sørge for at ansatte i barnevernet har den rette kompetansen. Komiteen viser til at god barnefaglig kompetanse og erfaring er viktig å beholde, særlig i førstelinjetjenesten. Kompetanse og kvalitet henger sammen med tilstrekkelig bemanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til barnevernsløftet som Stoltenberg-regjeringen igangsatte, der øremerking av midler resulterte i nesten 1 000 nye stillinger i barnevernet. Disse medlemmer mener det er beklagelig at regjeringen ikke følger opp videre med øremerking for å øke antallet stillinger ytterligere. Arbeiderpartiet har fulgt opp dette i sine alternative budsjetter og viser til disse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at barnevernsansatte og andre som arbeider med barn, må ha nødvendig kompetanse om vold, overgrep og omsorgssvikt og hvordan en samtaler med barn for å avdekke dette. Dette bør være en viktig del av utdanningen, og disse medlemmer oppfordrer regjeringen til å ta en gjennomgang av utdanningene for å sikre dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til kompetansereformen som skal gjennomføres, og til andre tiltak som allerede er gjennomført.

Kap. 8 Familiestøtte og forebygging av omsorgssvikt

Komiteen viser til at det i barnevernsreformen foreslås å tydeliggjøre kommunenes ansvar for forebygging og samordning av tjenestetilbudet. Det skal stilles krav om at kommunene alltid skal vurdere slekt og nært nettverk som alternativt bosted. Komiteen viser til at det skal legges til rette for at kommunene kan ta i bruk ulike familiestøttende tiltak. Komiteen er allikevel enig i at det skal være fortsatt statlig ansvar for tiltak som krever et større fagmiljø.

Komiteen viser til at det er mange gode tiltak som gjøres i barnevernet, og viser til Stangehjelpa og Familiens hus som noen av de lavterskeltiltak som virker. Det er viktig at barnevernet lærer av andres gode erfaringer, og at kommunene forebygger med slike tiltak. God forebygging handler også om at befolkningen har tillit til barnevernet, og komiteen mener lavterskeltilbud og åpenhet rundt egen virksomhet kan bidra i så måte. Komiteen viser til Fredrikstad, som bevisst «ufarliggjør» barnevernet gjennom å være aktive aktører overfor media og publikum, og mener at slike gode eksempler bør vurderes også i andre kommuner.

Kap. 9 Bedre psykisk helsehjelp til barn i barnevernet

Komiteen er kjent med at det skal utvikles modeller og systemer som sikrer at barn i barnevernet tidlig blir utredet for psykiske helseplager, slik at de får nødvendig helsehjelp.

Fra høsten 2017 blir det etablert en barnevernsansvarlig i psykisk helsevern for barn og unge, som kan gi generelle råd og veiledning. Komiteen mener det er viktig å sikre at barn som bor i barnevernsinstitusjon, kan opprettholde kontakt med helsearbeidere som kjenner deres bakgrunn og historie, og viser til at det skal legges til rette for bruk av digitale verktøy. Flere saker i den siste tiden har vist oss behovet for samarbeid på tvers av strukturer. Komiteen viser til at det skal utarbeides nasjonale føringer for innhold i samarbeidsavtaler mellom kommunalt og statlig barnevern, kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Kap. 10 Fosterhjem

Komiteen viser til at kommunene overtar ansvaret for generell veiledning av fosterhjemmene fra Bufetat. Kommunen får plikt til å vurdere om det finnes egnet fosterhjem i barnets slekt eller nære nettverk. Dette lovfestes, og vurderingen skal kunne dokumenteres. Kommunen gis fullt økonomisk ansvar for fosterhjemmene. Bufetat skal fortsatt ha ansvaret for rekruttering av fosterhjem. Komiteen viser videre til at i særlige tilfeller skal staten kunne tilby spesialiserte fosterhjem.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at KS ønsker at kommunene enten enkeltvis eller ved kommunalt samarbeid hadde fått ansvaret for rekruttering og opplæring. Flertallet vil fremheve at selv om dette ikke blir gjort i denne omgangen, er dette noe som bør vurderes på sikt. Flertallet viser til at kommunereformen til nå har skapt færre og mer robuste kommuner. Dette er en reform som vil bli gjennomført over flere år, og det er viktig at det gjøres nye vurderinger fortløpende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til forslaget om at kommunene skal få ansvar for generell veiledning av fosterhjem. Halvparten av høringsinstansene er uenige i dette, og disse medlemmer støtter betenkelighetene disse har, hovedsakelig fordi kommunene har ulik forutsetning for å lykkes. Disse medlemmer er opptatt av at tilbudet skal være best mulig for flest mulig barn, og at det helhetssynet som regjeringen framhever , ikke vil være avgjørende for å skape et bedre tilbud. Disse medlemmer viser videre til at overføring til kommunene er avhengig av økonomi, og at øremerking av stillinger må fortsette dersom reformen skal bli vellykket. Disse medlemmer støtter derfor ikke denne overføringen nå, men mener på sikt at dette vil være oppgaver kommunene kan gjøre dersom det er stillinger og økonomi til det.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens ordning når det gjelder generell veiledning av fosterhjem.»

Disse medlemmer viser til behandlingen av fosterhjemsmeldingen der det ble foreslått flere tiltak for å bedre fosterfamilienes vilkår. Disse medlemmer merker seg at regjeringen også her skyver alle tiltak og forslag til den nylig igangsatte NOU-en. Etter disse medlemmers mening er dette en unødvendig utsettelse av tiltak som kunne gitt en bedre fosterhjemsomsorg. Det er viktig, slik disse medlemmer ser det, at fosterfamiliene får bedre og mer forutsigbare vilkår og mer veiledning og støtte, slik at fosterbarn får stabile oppvekstsvilkår. Det er også viktig slik disse medlemmer ser det, at det rekrutteres aktivt blant flerkulturelle familier som kan være fosterfamilier. Det er nødvendig og viktig å bruke den erfaringsbaserte tilnærmingen som tidligere barnevernsbarn, sosiale entreprenører og ideelle organisasjoner har, til å bedre tilbudet i barnevernet.

Komiteen viser til at barnevernsbarn trenger stabilitet, og viser til merknader om dette fra Innst. 318 S (2015–2016) Trygghet og omsorg, der komiteen bemerker påkjenningen det er for barn at biologiske foreldre har ankemulighet årlig etter omsorgsovertakelse. Komiteens medlemmer skriver at de:

« .... ber regjeringen se på hvordan dette kan løses bedre, og eventuelt vurdere en lovendring om maksimal ankemulighet for biologiske foreldre.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti er ikke kjent med at dette er gjort, og mener dette er en sak som kan gjennomføres uten å vente på en NOU, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjerningen gjennomgå ankemulighetene biologiske foreldre har ved omsorgsovertakelse, og vurdere løsninger som sikrer ro og stabilitet for barna, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2017.»

Kap. 11 Institusjon

Komiteen viser til at Bufetat fortsatt skal ha ansvaret for institusjonstilbudet og plikt til å bistå kommunen i å finne riktig institusjon. Det foreslås å legge til rette for økt valgfrihet for kommunene ved at kommunen skal kunne velge mellom faglig egnede institusjonsplasser. Komiteen er kjent med at Bufetats institusjonsportal skal utvikles for å gjøre det enklere for kommunene å velge. Komiteen viser videre til at det foreslås en 40/60 deling av utgifter mellom kommune og stat og full prisdifferensiering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at full prisdifferensiering for institusjonsplasser kan bidra til økt fokus på pris framfor kvalitet. Om lag 80 pst. av institusjonenes kostnader er personalkostnader, og disse medlemmer mener at konkurranse vil kunne føre til økt bruk av midlertidige ansatte, vikarer og ufaglærte og dermed svekke den stabiliteten som en ønsker i institusjonene. Disse medlemmer mener det er viktig at barn ikke blir konkurranse, og at det må være en betydelig andel statlige og ikke-kommersielle ideelle institusjoner for å sikre stabilitet og mangfold. Disse medlemmer støtter ikke omstillinger som gjør at konkurranse på barn øker, og som medfører færre aktører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet kan derfor ikke støtte at det innføres full prisdifferensiering på institusjonsplasser, men foreslår å opprettholde dagens ordning, subsidiært innføre delvis prisdifferensiering, og foreslår:

«Stortinget ber regjerningen opprettholde dagens takstsystem når det gjelder institusjonsbetaling.»

«Stortinget ber regjeringen innføre delvis prisdifferensiering når det gjelder institusjonsbetaling.»

Komiteen mener det er behov for offentlige, ideelle og andre private aktører for å sikre et godt og mangfoldig tilbud på barnevernsområdet. Komiteen mener det er helt avgjørende med et mangfold av tilbud for å sikre at det finnes et tilbud som er tilpasset hvert enkelt barn. Både ideelle og andre private barnevernsinstitusjoner leverer tjenester basert på anbudskonkurranser – konkurranser der staten setter premissene i anbudsgrunnlaget. Vektingen av både behov, kvalitet og utførelse er derfor svært viktig i den sammenheng. Komiteen vil vise til viktigheten av å ha kontinuerlig oppmerksomhet omkring bruken av offentlige midler som tildeles leverandører av velferdstjenester. Kvaliteten på tjenestene må være i henhold til de avtaler som er inngått, og lover og regler må overholdes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå reglene for anbud i barnevernet og legge fram retningslinjer for kvalitetssikring, kontroll og begrensinger av uttak for private aktører.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at bruken av private har økt bekymringsfullt, og er uoversiktlig og krevende, noe regjeringen også påpeker i Prop. 73 L (2016–2017), og viser til at private både kan være utreder, saksbehandler og tilbyder. Disse medlemmer mener dette er uholdbart, og viser til at myndighetsutøvelsen skal være hos offentlige instanser og være et offentlig ansvar.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av omfanget av private tilbydere når det gjelder barnevernssaker, og gjøre tiltak som forhindrer at samme tilbyder er utreder, saksbehandler og eier av institusjonen.»

Kap. 12 Akuttilbudet

Komiteen viser til at det foreslås at staten skal fortsette å ha ansvar og finansieringsansvar for akutttilbudet. Dette er så få barn på landsbasis at det kreves en nasjonal tilrettelegging for å få dette til.

Kap. 13 Spesialiserte hjelpetiltak i hjemmet

Komiteen viser til at det under høringen fremkom kritikk av programmene som blir brukt i dag som spesialiserte hjelpetiltak i hjemmet. Noe av kritikken var at de hadde fokus på adferd og ikke på hvorfor barnet eller ungdommen oppførte seg slik de gjorde, at barn og unge ikke ble lyttet til, og at de rett og slett ikke hadde gode nok resultat. Med begrunnelse i dette ble det foreslått å stryke § 2-3.3 ledd b. Komiteen vil fremheve at lovfestingen av at kommunen skal tilbys program, ikke betyr at det lovfestes hvilke program som skal benyttes. Komiteen forventer at programmene som tilbys, evalueres jevnlig, og at barn og unge må gis en betydelig rolle i denne evalueringen. Komiteen vil også fremheve at barn og unge som har det vondt og oppfører seg dårlig mot seg selv og andre, ikke er en ensartet gruppe. Det er viktig at programmene ikke blir stående i front, men det enkelte barn, ungdom eller familie ses på individuelt.

Komiteen fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere og gjennomgå de ulike programmene og sikre at barn og unge gis en betydelig rolle i denne evalueringen.»

Kap. 14 Det spesialiserte tilbudet til sped- og småbarn

Komiteen merker seg at det foreslås å lovfeste et statlig tilbud om spesialisert utredning av omsorgssituasjonen til barn i alderen 0–6 år. Komiteen viser også til at det også vil være mulig at Bufetat, i etterkant av utredningene, i særlige tilfeller, kan tilby hjelpetiltak og oppfølging. Komiteen merker seg at staten vil finansiere hoveddelen av oppholdet, men at kommunene må betale egenandel.

Annet

Ettervern

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at ettervernet til barnevernsbarn bør bedres, slik at det er et reelt tilbud med ettervern opp til 23 år. Disse medlemmer er kjent med at mange barnevernsbarn trenger mer oppfølging og veiledning enn andre på samme alder for å fullføre f.eks. utdanning, og disse medlemmer mener at dette er viktig å følge opp.

Sikkerhet for ansatte

Komiteen er kjent med at noen barnevernsansatte utsettes for trusler og har en vanskelig arbeidssituasjon. Komiteen viser til at det er alvorlig at noen i de verste tilfellene må flytte på hotell for å beskytte seg og sin familie og av redsel for egen sikkerhet. Dette kan ikke fortsette, og komiteen mener at det må settes inn tiltak som kan bedre dette. Komiteen foreslår derfor at regjerningen må gjøre en vurdering av hvordan ansatte kan sikres en trygg arbeidshverdag og et trygt familieliv, og foreslår:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan barnevernsansatte kan sikres mot vold og trusler.»

Barnevern på Svalbard

Komiteen viser til at barnevernloven også gjelder på Svalbard, og at Bufetat har ansvaret for å yte tjenester til barn jf. barnevernloven § 8-2. Komiteen viser til at det kan være en utfordring med få ansatte og mange barn og det å kunne gi rett tilbud i rett tid. Dette mener komiteen at bør følges nøye, slik at barnevernet kan gi rett tilbud også til barn som trenger det på Svalbard.