Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen og Line Kysnes Vennesland, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til at forslagene i proposisjonen innebærer endringer i flere lover på helse- og omsorgsfeltet. Komiteen viser til at de fleste forslagene gjelder barn og barns rett til medvirkning og medbestemmelse når de mottar helse- og omsorgstjenester, samtykke fra foreldre ved vaksinasjon av barn etter barnevaksinasjonsprogrammet og helsepersonells ivaretakelse av barn som pårørende til søsken med alvorlige helseproblemer og som etterlatte etter foreldre og søsken som dør. Komiteen ser positivt på at barns rettigheter kommer klart fram i lovverket.

Komiteen har spesielt merket seg den foreslåtte endringen i pasient- og brukerrettighetsloven knyttet til videreformidling av informasjon om et barn til foreldre eller andre som har foreldreansvaret. Forslaget innebærer en snever adgang til å gjøre unntak fra loven, slik at informasjon ikke viderebringes mot barnets vilje. Dette kan bidra til å trygge barna, øke deres tillit til helsetjenesten og sikre at de blir ivaretatt på en god måte. På denne bakgrunn støtter komiteen et slikt unntak. Komiteen konstaterer at en lang rekke høringsinstanser, blant annet Helsetilsynet, Politidirektoratet, Vestre Viken HF, UNIO, Psykologforeningen og Norsk Sykepleierforbund, støtter at det skal åpnes for et snevert unntak fra plikten til å informere foreldre, i tråd med forslaget i proposisjonen. Komiteen understreker at det må gis gode føringer for hvordan unntakene fra hovedregelen skal praktiseres, slik at et komplisert regelverk ikke forhindrer god oppfølging av barna og god rettledning for de instanser som skal følge opp regelverket. Komiteen har registrert at Fylkesmannen i Hordaland, Redd Barna og PsykiskhelseProffene ved Forandringsfabrikken mener avgrensingen det gis rom for, er for snever. Komiteen mener likevel at god forvaltning av den foreslåtte endringen i regelverket vil bidra til å styrke barnets rolle og medbestemmelse overfor helsetjenesten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til understrekingen i proposisjonen av at det er vurderingen av hva som vil være det beste for barnet, som skal være avgjørende når helsepersonell skal vurdere hvorvidt informasjon skal gis til foreldre eller andre som har foreldreansvaret, eller ikke. Viktige hensyn vil kunne trekke i hver sin retning, og personellet må gjøre en avveining for å fastslå hvilke hensyn som skal gis avgjørende vekt for å sikre barnets behov på best mulig måte.

Flertallet viser til at regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. I pasientens helsetjeneste skal alle føle seg trygge på at de bli ivaretatt og informert, og oppleve å ha innflytelse og påvirkning. Pasientens helsetjeneste er selvfølgelig også barn og unges helsetjeneste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg høringsinnspillet fra Voksne for Barn, som foreslår en samlet lovregulering for barn som pårørende som sikrer selvstendige rettigheter og gode og helhetlige tjenester. Disse medlemmer støtter intensjonen med en slik lovregulering, som er å styrke barn som pårørende.

Komiteen viser til at det gjøres mye bra for barn og unge i helse- og omsorgstjenesten, men at det er viktig å jobbe for at denne gruppen pasienter og brukere blir enda bedre ivaretatt.

Lovforslagene som nå fremmes for Stortinget, skal bidra til å styrke og tydeliggjøre barn og unges rettsstilling som pasient og bruker, og komiteen støtter disse endringene. Komiteen viser til at endringene blant annet vil innebære at barns rett til å motta informasjon og bli hørt ved bruk av helse- og omsorgstjenester skal fremgå direkte av lovens bestemmelse om rett til medvirkning. I dag fremgår det bare av en tolkning av loven. Komiteen mener en slik endring vil samsvare godt med både utviklingen i samfunnet og rettsutviklingen, og vil sørge for at barns rett til å få informasjon og til å bli hørt vil fremgå direkte av loven. Komiteen påpeker at selv om retten allerede er underforstått ut fra gjeldende § 3-1 i pasient- og brukerrettighetsloven, vil en direkte regulering både ha en klargjørende og bevisstgjørende funksjon.

Komiteen viser videre til at fra barn er 12 år er det i dag en viss mulighet for helsepersonell til ikke å informere foreldrene når barnet har grunner for det som bør respekteres. Det skal innføres en snever adgang til heller ikke å informere foreldrene når barnet er under 12 år og tungtveiende hensyn til barnet taler mot å informere foreldrene. Komiteen viser til at PsykiskhelseProffene ved Forandringsfabrikken har arbeidet for en slik endring, basert på erfaringer fra flere av barna der foreldrene automatisk har fått innsyn i kontakten mellom den unge og psykisk helseverntjenesten. Proffene sier selv at dette har medført at barna har mistet tillit til dem som skal hjelpe, og at det har bidratt til at informasjon ikke har blitt delt mellom barnet og helsetjenesten. Komiteen peker på at om barn skal tørre å fortelle om alvorlige forhold, kan det være en nødvendig forutsetning at de får vite at det de forteller, ikke automatisk vil bli videreformidlet. Dette kan i spesielle tilfeller være en like nødvendig forutsetning for alle barn, også dem under 12 år. Komiteen støtter videre at det foreslås et krav om at dersom helsepersonell bestemmer seg for ikke å informere foreldrene, skal barnet så tidlig som mulig informeres om retten til informasjon for foreldrene og unntakene fra retten.

Begrenset informasjon som er nødvendig for at foreldrene skal kunne oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis til foreldrene. Det innføres et krav om at når slik informasjon skal gis, skal barnet orienteres.

Komiteen er positiv til at bestemmelsen om barns rett til å bli hørt når andre samtykker til helsehjelp på vegne av dem, skal justeres. Komiteen viser til at det skal følge av loven at fra et barn er i stand til å danne seg egne synspunkter om det samtykket dreier seg om, skal barnet få informasjon og anledning til å si sin mening før spørsmålet om samtykke avgjøres. Dette skal gjelde senest fra barnet fyller 7 år. Det skal videre legges vekt på hva barnet mener i samsvar med alder og modenhet, og fra fylte 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

Komiteen viser til at det i 2009 ble innført bestemmelser i helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven for å sikre at helsepersonell identifiserer og ivaretar det informasjons- og oppfølgingsbehovet mindreårige barn kan ha som følge av at de er pårørende til foreldre som er pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Barn som er pårørende til søsken som er pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, eller etterlatte etter foreldre eller søsken som dør, kan ha tilsvarende særlige behov for informasjon og oppfølging som barn som er pårørende til foreldre. Lovforslaget innbærer derfor en plikt for helsepersonell til å identifisere og ivareta også disse sårbare barnas informasjons- og oppfølgingsbehov. Komiteen støtter disse endringene og viser til at alvorlige helseproblemer i en familie ofte innebærer en dramatisk endring i livssituasjonen til hele familien, og det kan gi mindreårige søsken til den syke eller skadde en hverdag preget av angst eller uro. Komiteen viser til høringsuttalelsen fra Norsk psykologforening, som mener at det å inkludere barn er viktig, siden det etter hvert er kjent at barn med alvorlig syke søsken er vesentlig mer belastet enn andre barn.

Komiteen viser videre til at forslaget fikk stor støtte i høringen, og departementet har av flere instanser blitt bedt om å inkludere også barn som pårørende til søsken i lovgivningen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at barn sjelden lyver om vold og overgrep, at det antageligvis er svært gode grunner til at et barn ikke ønsker at informasjon videreformidles til foreldrene, og at det er helsepersonells plikt å respektere dette så langt det lar seg gjøre. Disse medlemmer mener at barn som hovedregel bør samtykke til at informasjonen gis til foreldrene, basert på en vurdering av barnets modenhet og alder, og at det alltid må skje i samråd med barn som er gamle nok. Disse medlemmer viser til at det er vanskelig å avdekke og dokumentere vold og seksuelle overgrep, og at barn sjelden forteller uoppfordret om det foreldrene kan utsette dem for. Barn som er utsatt for vold og overgrep, har fått tilliten til voksne kraftig utfordret, og dersom de ikke kan være trygge på at informasjon ikke videreformidles til overgriper eller voldsutøver, vil heller ikke helsepersonell få vite om de ulovlige handlingene, som dermed kan få fortsette, ofte i mange år. Disse medlemmer viser til at overgriper sjelden eller aldri må stå til ansvar for sine handlinger, fordi mange barn ikke tør fortelle om det som skjer med dem til helsepersonell grunnet manglende tillit, og først i godt voksen alder får den hjelpen de skulle hatt som barn. Barn som utsettes for vold og overgrep fra foreldrene sine, har ikke helsemessig trygghet, slik de har rett på etter både internasjonal og nasjonal rett. Det er godt kjent at vold, seksuelt misbruk og annen omsorgssvikt innad i en familie er en vanlig årsak til at barn havner i hjelpeapparatet, og disse medlemmer mener derfor helsepersonell alltid må foreta en grundig vurdering, og undersøke nøye sammen med barnet, om informasjon bør og kan gis til foreldrene. Disse medlemmer mener derfor at det i det videre må vurderes om den nye hjemmelen gir god nok beskyttelse, og at barn må forsikres tidlig i kontakten med hjelpeapparatet om at informasjon ikke gis videre til foreldre dersom barnet ikke ønsker det, noe som må sies å være en tungtveiende grunn i seg selv.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at flere høringsinstanser som er tett på barn og ungdoms perspektiv, mener lovendringen ikke går langt nok. Disse medlemmer viser blant annet til at PsykiskhelseProffene ved Forandringsfabrikken uttrykker bekymring for at barn også med det nye unntaket fra plikten til å informere foreldre kan vegre seg for å være åpne i møte med hjelpeapparatet av frykt for at informasjonen blir videreformidlet. Disse medlemmer mener det er viktig at loven praktiseres slik at barn og ungdom er trygge i møte med helsetjenesten, og at de blir hørt.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen løpende evaluere endringene i pasient- og brukerrettighetsloven om plikten til å informere foreldre, for å sikre at innføringen av unntaket fra plikten til å informere foreldrene sikrer barns beste. Stortinget orienteres på egnet måte og senest innen tre år.»

Komiteen vil også bemerke at det foreslås å harmonisere straffeforutsetningene for brudd på taushetsplikt etter helselovgivningen med straffeforutsetningene for brudd på taushetsplikten i straffeloven. Proposisjonen inneholder også forslag til endringer i helsepersonelloven av mer teknisk art.

Komiteen bemerker videre forslaget om å fjerne vilkårene om utdanning og profesjonskompetanse i apotekloven som gjelder for konsesjon til drift av apotek i Norge. Endringen begrunnes i at den gjeldende paragrafen kan være EØS-stridig. Departementet har derfor bedt Statens legemiddelverk om å legge til grunn en forståelse av § 3-2 første ledd bokstav a som ikke strider mot forpliktelser Norge har etter EØS-avtalen. For å oppnå samsvar mellom ordlyden i apotekloven og gjeldende praksis foreslår departementet å oppheve kravet.

Videre viser komiteen til at proposisjonen foreslår å tydeliggjøre virkeområdet for pasientskadeloven for de tilfellene der autorisert helsepersonell tilbyr behandling som dels er «helsehjelp» etter helsepersonelloven og dels er «helserelatert behandling» etter lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv.