Søk

Sammendrag

Europarådets konvensjon mot ulovlig handel med menneskeorganer ble vedtatt 9. juli 2014 og åpnet for undertegning i Santiago de Compostela i Spania, 25. mars 2015 (CETS 216). Konvensjonen ble undertegnet av Norge denne dato.

Behovet for organtransplantasjon og mulighetene for å gjennomføre transplantasjonsbehandling er atskillig større enn tilgangen på menneskelige organer. Denne situasjonen gir et marked for handel med menneskelige organer. Ulovlig organhandel er uttak og innsetting av organer som skjer utenfor det nasjonale transplantasjonssystemet eller i strid med vesentlige prinsipper i den nasjonale transplantasjonslovgivningen. Formålet med konvensjonen er å forebygge og bekjempe handel med menneskelige organer. Dette skal skje gjennom å kriminalisere alle sider av organhandel, å beskytte ofre for organhandel og å legge til rette for samarbeid mot organhandel på nasjonalt og internasjonalt nivå. Statene forplikter seg til å sørge for nødvendig lovgivning og andre tiltak for å kunne straffe dem som begår handlinger som er knyttet til ulovlig uttak og innsetting av menneskelige organer. Konvensjonen forplikter også statene til å sikre befolkningen likeverdig tilgang til transplantasjonsbehandling.

Konvensjonen bygger på prinsippet om at menneskekroppen ikke skal være opphav til økonomisk gevinst, et prinsipp som også er nedfelt i enkelte andre konvensjoner. Konvensjonen retter seg mot handel med menneskelige organer for transplantasjonsformål eller andre formål og andre former for ulovlig fjerning og ulovlig innsetting. Den slår fast at det skal være straffbart å ta ut organer fra en levende person uten at vedkommende har gitt et frivillig, informert og uttrykkelig samtykke. Uttak fra en avdød skal være straffbart når uttaket ikke er tillatt etter nasjonal lovgivning. Det samme skal gjelde for en rekke handlinger som bidrar til ulovlig uttak. Blant annet skal det være straffbart å betale for organer.

Så langt har Albania sluttet seg til (ratifisert) konvensjonen. I tillegg til Norge, har seksten andre land, blant dem Storbritannia og Spania, undertegnet konvensjonen.

Det foreslås at Norge ratifiserer konvensjonen. Siden gjennomføring av konvensjonen krever lovendring, er Stortingets samtykke til ratifikasjon nødvendig etter Grunnloven § 26 andre ledd.

Forpliktelsene etter konvensjonen er langt på vei allerede gjennomført i norsk regelverk. Dette gjelder også artiklene som Norge bare er forpliktet til å bestrebe seg på å gjennomføre. Det er likevel nødvendig å heve strafferammen i transplantasjonsloven og å justere formålet og virkeområdet for loven for at Norge skal oppfylle forpliktelsene etter loven fullt ut. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor fremmet forslag om nødvendige endringer i Prop. 89 L (2016–2017) Endringer i transplantasjonslova mv. (gjennomføring av organhandelskonvensjonen i norsk rett).

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at konvensjonen gjøres gjeldende for Svalbard, Jan Mayen og bilandene. Når det gjelder bilandene, følger det av bilandsloven at norsk privatrett og strafferett og den norske lovgivningen om rettspleien gjelder for bilandene. Bilandslovens § 2 fastsetter at Kongen bestemmer i hvilken utstrekning andre lover skal gjelde for bilandene.

Norge har så langt vært lite berørt av internasjonal organhandel. Den formen for kriminalitet som konvensjonen tar sikte på å bekjempe, stopper ikke ved landegrensene. Det er derfor svært viktig at Norge bidrar til at de som er skyldige i ulovlige uttak, innsetting og kommersiell utnytting av menneskelige organer, kan straffeforfølges uansett hvem som har utført handlingen og hvor den er blitt utført.

Helse- og omsorgsdepartementet vil fortløpende vurdere behovet for å sette i verk informasjonstiltak om forebygging og bekjempelse av organhandel i tråd med kravene i artikkel 21 nr. 2 bokstavene a og b.

I samråd med Justis- og beredskapsdepartementet legges det opp til at Kripos utpekes som nasjonalt kontaktpunkt for utveksling av opplysninger om organhandel, jf. artikkel 22 bokstav b.

Ratifikasjon av konvensjonen ventes ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Helse- og omsorgsdepartementet tilrår ratifikasjon av Europarådets konvensjon mot ulovlig handel med menneskeorganer av 25. mars 2015. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.