Jeg viser til representantforslag 130 S fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen og Kjersti Toppe om krafttak for anstendig norsk arbeidsliv.

Representantene har fremmet følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen gjennomgå norske lover, forskrifter og tariffavtaler med sikte på at disse er overordnet EØS-regler og EU-lovgivning på arbeidslivsområdet, og om nødvendig fremme lovforslag for å sikre dette.

Innledningsvis vil jeg understreke at jeg deler representantenes syn på betydningen av å sikre et anstendig og seriøst arbeidsliv. Regjeringen har tatt tak i sentrale utfordringer på dette området gjennom blant annet strategien mot arbeidslivskriminalitet. Tiltakene i strategien følges opp i dialog med partene i arbeidslivet.

Det går frem av forslaget at representantene anser det som en forutsetning for et anstendig arbeidsliv at EØS-avtalen og den tilhørende EU-lovgivningen viker for nasjonal lovgivning på arbeidslivsområdet og for norske tariffavtaler. Dette er etter min mening både misvisende og unyansert.

EØS-avtalen gir oss adgang til det indre marked. Det har tjent norske økonomiske interesser godt, for eksempel gjennom å dekke et stort behov for arbeidskraft i visse sektorer. Samtidig sikrer EØS-avtalen viktige felles reguleringer på arbeidslivsområdet, som i mange tilfeller har ført til en styrking av arbeidstakeres rettigheter.

I tillegg er disse reglene ofte minimumsreguleringer som åpner for nasjonale tilpasninger. Jeg er opptatt av å utnytte dette handlingsrommet der det er behov for det. Dette gjør vi gjennom en aktiv europapolitikk. Et viktig eksempel er vårt nære samarbeid med de øvrige nordiske landene, som har lignende arbeidslivsmodeller som vår. EØS-avtalen gir stort handlingsrom og etter min vurdering er det derfor ikke noe behov for å gjennomgå lovgivningen for å sikre at denne er overordnet EØS-avtalen og EU-regler.

Fri flyt av personer og tjenester kan også føre med seg noen utfordringer, i form av større risiko for useriøse arbeidsforhold og ulike konkurransevilkår. Disse utfordringene må vi møte med målrettede tiltak og gjennom mer, ikke mindre, samarbeid. Dette er sentralt punkt i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet.

Et konkret eksempel er håndhevingsdirektivet, som Stortinget har nylig har vedtatt å gjennomføre i norsk rett. Med dette direktivet har EU vedtatt en rekke tiltak som styrker etterlevelsen av regler om lønns- og arbeidsvilkår for utsendte arbeidstakere. Helt sentralt i direktivet står mer og bedre samarbeid statene imellom. For eksempel er Arbeidstilsynet allerede er i gang med å etablere et operativt tilsynssamarbeid med arbeidstilsynene i de landene som sender mange arbeidstakere til Norge.

Representantene tar også til orde for å gjøre endringer i lovgivningen om innleie av arbeidskraft. Det er bred enighet om at hovedregelen i norsk arbeidsliv skal være faste ansettelser. Samtidig mener jeg at det er nødvendig med en viss fleksibilitet. Denne fleksibiliteten ivaretas i dag blant annet gjennom adgangen til bruk av midlertidige ansettelser og innleie.

Ulike spørsmål knyttet til bemanningsbransjen og tilknytningsformer i arbeidslivet bør ses i sammenheng og i god dialog med partene i arbeidslivet. Jeg har derfor igangsatt et arbeid med partene for å se nærmere på hvilke utfordringer innenfor innleie og bemanningsbransjen som partene mener er viktige. Departementet hadde et møte med partene i april, og det vil gjennomføres et nytt møte i løpet av forsommeren 2017.