Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein
Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Lene Langemyr
og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre,
Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø,
viser til forslaget og understreker viktigheten av kampen mot arbeidslivskriminalitet, useriøse
aktører i arbeidslivet og uanstendige lønns- og arbeidsvilkår. Norsk
arbeidsliv skal være godt, trygt og forutsigbart.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til strategien mot arbeidslivskriminalitet utarbeidet av regjeringen
Solberg i samarbeid med partene i arbeidslivet. Samarbeidspartiene
fører en kraftfull politikk for å motvirke useriøse aktører. Flertallet mener
det er avgjørende at dette viktige arbeidet fortsetter.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til EØS-avtalens
betydning for Norge. Den har støtte hos arbeidslivets parter og
er viktig for norske eksportbedrifter. Regler Norge implementerer
som følge av EØS-avtalen, er ofte minimumsregler som åpner for nasjonale
tilpasninger. Dette
flertallet viser videre til viktigheten av internasjonalt
samarbeid i kampen mot arbeidslivskriminalitet, både innen EU-området
og de nordiske landene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
et seriøst og godt organisert arbeidsliv er et gode både for arbeidstakere
og arbeidsgivere, men også for landet som helhet. Et omfattende
trepartssamarbeid basert på høy organisasjonsgrad blant
arbeidslivets parter er en sentral del av den norske arbeidslivsmodellen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at etter snart fire år med en
regjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet er det vanskelig
å se spor av omfattende tiltak for å styrke det seriøse og organiserte
arbeidslivet. Disse medlemmer viser
til Representantforslag 111 S (2016–2017), fremmet av represenanter
fra Arbeiderpartiet. Representantforslaget inneholder 30 viktige
forslag som vil fremme et seriøst og organisert arbeidsliv.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til hvor
viktig utviklingen i det norske arbeidsmarkedet er for arbeidstakeres
liv, helse og trivsel. Seriøse arbeidsgivere og et velorganisert
arbeidsliv er avgjørende for landets produktivitetsutvikling og
dermed grunnlaget for den velferd landets innbyggere sammen kan
nyte godt av. En grunnleggende forutsetning for dette er, etter disse medlemmers syn,
at norske lover, forskrifter og tariffavtaler er overordnet EØS-regler
og EU-lovgivning på arbeidslivsområdet.
Disse medlemmer vil videre
vise til grunnlaget for Stortingets vedtak om inngåelse av EØS-avtalen,
St.prp. nr. 100 (1991–1992), under overskriftene «Et felles arbeidsmarked»
og «Lønns- og arbeidsvilkår», der det henholdsvis står følgende:
«I EØS vil et firma
som utfører tjenester i et annet land, ha anledning til å bringe
med seg sine egne arbeidstakere. Betydningen av dette begrenses imidlertid
av at alle EØS-land kan gjøre sin lovgivning om arbeidsvilkår og
avtaler om lønns- og arbeidsforhold gjeldende for all form for lønnet arbeid
i sitt land, uavhengig av arbeidstakerens nasjonalitet. Anvendelsen
av dette prinsippet for arbeidsoppdrag av kortere varighet enn 3
måneder er ikke endelig avklart.»
Og:
«Direktivforslaget
unntar arbeidsoppdrag av kortere varighet enn 3 måneder fra oppholdslandets regler
om lønn og ferie. Etter regjeringens oppfatning er 3 måneder for
lang tid i denne sammenhengen … Forslaget er ikke endelig vedtatt
i EF, og det endelige resultatet er derfor usikkert … Eventuelle nye
EF-regler på dette området vil måtte bli gjenstand for drøftelser
i EØS-komiteen. For at nye EF-regler skal bli EØS-regler, må de
vedtas med enstemmighet i EØS-organene.»
Disse medlemmer vil videre
vise til at daværende statsminister Gro Harlem Brundtland i en direktesendt
fjernsynsdebatt på NRK med partilederne i forkant av EU-avstemmingen
i 1994 uttalte følgende om faglige rettigheter:
«Altså her sitter
Anne Enger Lahnstein og sier at det blir svekkede faglige rettigheter.
Det er feil. Det er feil. Det går ikke an.»
Daværende partileder
i Senterpartiet begrunnet sitt standpunkt med å vise til at:
«Ja, det står det
i de økonomiske retningslinjene, statsminister.»
Disse medlemmer viser til at
LO-kongressen i 2013 i handlingsprogrammet for fireårsperioden 2013–2017
vedtok følgende:
«EØS avtalen påvirker
norsk arbeidsliv og samfunn gjennom beslutninger fattet i EU. LO
krever at norske myndigheter går imot begrensinger i retten til kollektive
kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal
lønnsdannelse. ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning
må gis forrang foran EU-regler. En slik forrang må avklares mellom
avtalens parter.»
Disse medlemmer viser videre
til at LO-kongressen i 2017 vedtok at LO skal:
«Kreve at ILOs kjernekonvensjoner
tas inn i Menneskerettsloven og ved konflikt går foran annen lovgivning,
også lover med tilsvarende forrangsbestemmelser.
Norske tariffavtaler
og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EUs regler.
Det må startes et arbeid for å sikre at ILOs kjernekonvensjoner
tas inn i Grunnloven.»
Disse medlemmer vil vise til
at flere dommer fra EU-domstolen (Vaxholm/Laval, Viking-Line, Ruffert
og Luxemburg), og EØS-avtalens overvåkingsorgan ESAs press for å
endre norske lover og forskrifter som oppfølging av dette, medfører
en trussel mot muligheten norske myndigheter har til å sikre norske
lønns- og arbeidsvilkår ved oppdrag i Norge, både i privat og offentlig
sektor. Disse medlemmer vil
videre vise til at allmenngjøring av tariffavtaler er et sentralt
virkemiddel norske myndigheter har for å motvirke EØS-presset på
norske lønns- og arbeidsvilkår, men at dette sentrale virkemiddelets
betydning undergraves av EØS-avtalens overvåkningsorgan ESA.
Disse medlemmer vil her vise
til at tariffavtalene innen skips- og verkstedindustrien ble allmenngjort
i 2008. Bedriftene skulle i tillegg til minstelønn også dekke reise,
kost og losji og et eventuelt utenbystillegg for dem som jobber
langt hjemmefra. Vedtaket om allmenngjøring hadde særlig betydning for
utsendte EØS-borgere som hadde blitt utsatt for sosial dumping ved
blant annet svært lav lønnsutbetaling for arbeid utført i Norge.
Året etter gikk ni verft til sak mot staten for å få dømt dette
allmenngjøringsvedtaket ulovlig og hevdet at det bare var minstelønna
som kunne bli allmenngjort – ikke utgiftene til reise, kost og utenbystillegg.
NHO og Norsk Industri stilte seg som parter bak kravet til verftene. Verftene
og NHO tapte i Oslo tingrett i januar 2010, men reiste ankesak for
Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten sendte i oktober 2010 sak
videre til EFTA-domstolen for å få avklart forholdet til EØS-retten.
En enstemmig Høyesterett
sa i 2013 at allmenngjøringen var i tråd med EØS-retten og viktig
for den norske modellen for lønnsdannelse. NHO sendte så klage til
ESA. ESA varslet i 2015 sitt standpunkt om at allmenngjøringen var
i strid med EØS-avtalen, og varslet i 2016 traktatbruddsak mot Norge.
Regjeringen ba i 2017 ESA godta at partene forhandler seg frem til
nye bestemmelser i tarifforhandlinger, noe ESA aksepterte.
Disse medlemmer mener denne
sakshistorikken illustrerer at norsk regelverk og tariffavtaler ikke
er overordnet EØS-regler og EU-lovgivning på arbeidslivsområdet.
Disse medlemmer viser også
til «Holship-dommen», som illustrer dette ved at Høyesterett i denne
saken mente at konkurransereglene i EØS-avtalen nekter havnearbeidere
å boikotte Holship for å få inngått en tariffavtale med selskapet.
Det er EØS-regler om fri etableringsrett som forbyr havnearbeidere
fortrinnsrett til lossing og lasting. Sju av sytten dommere i Høyesterett
mente at havnearbeiderne ikke har opptrådt i strid med EØS-reglene.
Rettsreglene som Høyesterett i denne dommen viser til,
er det ikke mulig å reservere seg mot fra norsk side. Både konkurransereglene
og reglene om fri etableringsrett tilhører den innerste kjernen
av EUs regler for hvordan konkurransen og den frie flyten på det indre
markedet skal foregå.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå norske lover, forskrifter og tariffavtaler
med sikte på at disse er overordnet EØS-regler og EU-lovgivning
på arbeidslivsområdet, og om nødvendig fremme lovforslag for å sikre
dette.»