Innhold

3. Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017

3.1 Sammendrag fra Prop. 129 S (2016–2017)

3.1.1 Rammer for finanspolitikken

Norge er et land med store muligheter. Vi har en høyt utdannet befolkning, store naturressurser, små forskjeller og en åpen økonomi som bidrar til effektiv produksjon og varebytte. Over tid er det særlig vekst-evnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Høy arbeidsinnsats og økende produktivitet er et nødvendig grunnlag for høy verdiskaping. Regjeringen vil derfor prioritere tiltak som styrker arbeidslinjen og som bidrar til et omstillingsdyktig, vekstkraftig og mangfoldig arbeidsliv. Regjeringen løser viktige oppgaver for nåtiden og trygger Norge for fremtiden. Budsjettet for 2017 er et budsjett for flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag.

Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi i tiår fremover. Samtidig vil næringen bidra mindre til veksten enn før. Derfor må det legges til rette for at andre lønnsomme næringer kan overta. Fallet i prisene på olje og gass har gjort at omstillingen kommer raskere enn ventet. Redusert aktivitet i petroleumsrelaterte næringer har ført til høyere arbeidsledighet, særlig på Sør- og Vestlandet. Regjeringen har brukt finanspolitikken aktivt for å motvirke arbeidsledighet. Samtidig har vi tatt hensyn til at en for ekspansiv finanspolitikk kan legge press på kronekursen og konkurranseutsatt sektor. Det er nå tegn til at nedgangen snart er bak oss, og den fremste utfordringen fremover blir å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. I revidert budsjett legges det fortsatt til rette for omstilling og økonomisk vekst, bedre velferd, trygghet for arbeidsplasser og sikkerhet.

Regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. I tråd med handlingsregelen har regjeringen priori-tert bruken av oljepenger til investeringer i kunnskap og infrastruktur og til vekstfremmende skattelettelser.

Det vises til Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017 for nærmere omtale av den økonomiske politikken mv. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 130 LS (2016–2017) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av olje- og fondsinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen av underskuddet korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd. Endringen i dette underskuddet som andel av verdiskapingen i Fastlands-Norge, ofte kalt budsjettimpulsen, er et forenklet mål på budsjettets virkning på økonomien.

I saldert budsjett 2017 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 225,6 mrd. kroner. Dette innebar en budsjettimpuls på 0,4 prosentenheter.

Regjeringens forslag til revisjon av 2017-budsjettet innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 220,9 mrd. kroner. Det er 4,7 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i fjor høst. Reduksjonen i underskuddet skyldes blant annet lavere utgifter under folketrygden og økte utbytteinntekter. I motsatt retning trekker lavere strukturelle skatte- og avgiftsinntekter.

Sammenlignet med Nasjonalbudsjettet 2017 er anslaget for den finanspolitiske impulsen i 2016 og 2017 sett under ett redusert fra 1,4 pst. til 1,2 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er justert mer ned i 2016 enn i 2017. Det gjør at den finanspolitiske impulsen i 2017 nå anslås til 0,5 pst. av BNP for Fastlands-Norge, litt høyere enn anslått i fjor høst.

Bruken av olje- og fondsinntekter tilsvarer 2,9 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2017. Det er litt lavere enn forventet real-avkastning av fondet på 3 pst.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske overføringen av olje- og fondsinntekter til statsbudsjettet fra Statens pensjonsfond utland, som sørger for at statsbudsjettet går i balanse.

Det oljekorrigerte underskuddet i 2017 anslås nå til 250,6 mrd. kroner, mot 259,5 mrd. kroner i saldert budsjett. Reduksjonen i underskuddet skyldes blant annet at anslaget for skatte- og avgiftsinntekter er redusert med 3,8 mrd. kroner, mens økte inntekter utenom skatter og avgifter på 4,3 mrd. kroner trekker i motsatt retning. Av dette utgjør økte utbytteinntekter 2,3 mrd. kroner. Utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomhet reduseres utgiftene med til sammen 8,3 mrd. kroner.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene på statens innskudd i Norges Bank mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2016 til 2017 anslås til 2,7 pst., mot 1,8 pst. i saldert budsjett. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 4,7 pst., mot 4,2 pst. i saldert budsjett.

3.1.2 Anmodningsvedtak

Oversikt over omtale av anmodningsvedtak

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Omtalt i Prop. 129 S side

2015–2016

571

Strategi for helårsarbeidsplasser i fiskeindustrien

179

2015–2016

574

Opptrappingsplan for bestands- og ressursforskning

179

2015–2016

575

Strategi for økt rekruttering til fiskerinæringen

179

2015–2016

576

Strategi for bruk av restråstoff

180

2015–2016

614

Andeler kvinner og menn i ledergrupper for statlig eide selskaper

180

2015–2016

770

Økonomiske ordninger for tap eller belastninger i ulvesonen

197

2015–2016

771

Ordning for midler til kommuner med ynglinger i ulvesonen

197

2015–2016

753

NOU om fosterhjemsomsorgen

152

2015–2016

885

Prosesser og regelverksutvikling under EUs energiunion

247

2016–2017

23

Eventuelle ekstraordinære inntekter fra utenlandsforbindelser

244

2016–2017

108, pkt. 57

Plan for langsiktige investeringer i landbruket

185

2016–2017

108, pkt. 24

Bevilgninger og fullmakter for rask fremdrift i CCS-prosjektet

244

2016–2017

108, pkt. 42

Budsjetteringsmodell for Sametinget

102

2016–2017

108, pkt. 45

Tilskudd til egenorganisert aktivitet

52

2016–2017

108, pkt. 58

Etablering av et toppindustrisenter

154

2016–2017

111

Slukking av FM-nettet

49

2016–2017

155

Ordning under GIEK for fornybarinvesteringer i utviklingsland

177

2016–2017

232

Produksjonstilskudd til bydelsaviser

49

2016–2017

273

Utbygging av fengselsplasser basert på modulbygg 2015

72

2016–2017

274

Finansiering av nytt fengsel i Agder i 2017

73

2016–2017

275

Etablering av soningsplasser for kvinner ved Arendal fengsel

74

2016–2017

290

Tilførsel av kapital til Staur Gård AS

185

2016–2017

308

Skattefradrag for sluttvederlag

124

2016–2017

321

Vurdering av hvordan leirskole kan sikres gjennom læreplanen

22

2016–2017

370

1 pst. av BNI til bistand

16

2016–2017

452

Endringer i fisket etter kongekrabbe

181

2016–2017

519

Utstedelse av våpenkort og pass

75

2016–2017

520

Kompetanse og politikraft i den nye strukturen i politiet

75

3.1.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive merknader nedenfor.

3.2 Skatter og avgifter

3.2.1 Endring i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2017 vedrørende pensjonister

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 130 LS (2016–2017) kapittel 4.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.2 Skogvern – skog i selskap med deltakerfastsetting

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 130 LS (2016–2017) kapittel 7.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.2.3 Endring i Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for budsjetterminen 2017

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 130 LS (2016–2017) kapittel 8.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.4 Endringer i Stortingets vedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2017 vedrørende engangsavgift for motorsykler

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 130 LS (2016–2017) kapittel 9.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.5 Engangsavgift for ladbare hybridbiler

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 130 LS (2016–2017) kapittel 10.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ladbare hybrider med kort elektrisk rekkevidde har liten positiv miljøeffekt og kommer uforholdsmessig godt ut i avgiftssystemet. Dette bør endres. Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2017 at det skal innføres en differensiert avgiftsfordel for ladbare hybrider, slik at det gis større fordel til ladbare hybrider med lang elektrisk rekkevidde enn med kort elektrisk rekkevidde.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag om å innføre differensiert avgiftsfordel for ladbare hybrider, slik at det gis større fordel til ladbare hybrider med lang elektrisk rekkevidde enn med kort elektrisk rekkevidde.»

3.2.6 Engangsavgift – innføring av ny kjøresyklus

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 130 LS (2016–2017) kapittel 11.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til omtale i egen hovedmerknad.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at arbeidet med å kutte utslippene fra bilparken er viktig både for klimapolitikken og for arbeidet med å bekjempe lokal luftforurensing. Engangsavgiften på nye biler er et viktig virkemiddel for dette. Derfor er det uheldig at engangsavgiften beregnes på grunnlag av utdaterte og misvisende tester for utslipp av CO2 og lokal luftforurensing. Regjeringen skriver i forslaget til revidert budsjett at de nye reglene for testsyklus (WLTP) for fabrikkoppgitte tall skal innføres gradvis gjeldene for alle nye typegodkjenninger fra 1. september 2017. Ny testsyklus vil redusere feilene i fabrikkoppgitte tall noe. Det vil fortsatt være vesentlige avvik mot reelle utslipp fra bruk. Det er merkelig at regjeringen likevel foreslår å fortsette å bruke tall fra gammel testsyklus som grunnlag for beregning av avgift.

Dette medlem mener at den nye testsyklusen for fossilbiler bør tas i bruk så snart som mulig. For de bilene som ikke har nye oppdaterte resultater fra de nye test-syklusene, kan en løsning være å gi et påslag på CO2-komponenten og NOx-komponenten for å sikre insentiver til å gjennomføre tester på ny syklus.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeldende for salg fra 1. juli 2017 ta i bruk ny syklus (WLTP) ved fastsettelse av engangsavgiften, og gi et påslag på 40 pst. på CO2- og NOx-komponentene i engangsavgiften for de biler som benytter gammel syklus.»

3.2.7 Veibruksavgift på naturgass

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 130 LS (2016–2017) kapittel 12.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslo å innføre veibruksavgift på naturgass i statsbudsjettet for 2016. Dette er likevel ennå ikke gjort. Dette medlem mener regjeringen må iverksette forslaget som ble fremmet i 2016, da det vil stryke konkurransen til fornybare alternativer.

3.2.8 Endringer i Stortingets vedtak om finansskatt på lønn for 2017

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 130 LS (2016–2017) kapittel 13.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.2.9 Tiltak mot tilpassing ved fellesregistrering av konsernforetak

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 130 LS (2016–2017) kapittel 13.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.2.10 Materialavgift

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til merknader under punkt 2.2 foran og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2018 utrede en materialavgift til erstatning for grunn-avgiften på drikkevareemballasje av plast og metall, gradert etter grad av fossilt innhold.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Stortinget ved behandlingen av Statsbudsjettet for 2017 gjorde følgende anmodningsvedtak (vedtak 108 nr. 19, 2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen om å utrede en materialavgift, differensiert på fossil og resirkulert, som en mulig erstatning for dagens emballasjeavgift, og komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.»

Dette medlem har merket seg at regjeringen mener det er tvilsomt om en materialavgift på drikkevareemballasje basert på fossilt og resirkulert mater-iale vil ha klima- eller miljøeffekter av betydning, og at en slik avgift i tillegg vil medføre økte administrative kostnader. Regjeringen går derfor imot den modellen som Stortinget etterlyste.

Dette medlem viser til at bransjen bestrider regjeringens argumenter om at den forslåtte modellen ikke gir sterke nok insentiver til endring, at modellen skulle bli «nullet ut» av EUs kvotesystem, at den ikke skulle være rettet mot det miljøskadelige utslippet i tilstrekkelig grad, og at modellen innebærer uheldige administrative merkostnader. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 fremme en konkret modell for materialavgift eller et annet virkemiddel som vil bidra til å redusere andelen fossilt råstoff i drikkevareemballasje. Innretningen på avgiften skal i første rekke stimulere til bruk av resirkulert råstoff, men fornybart råstoff inkluderes når EUs plaststrategi er ferdigstilt. Avgiften skal innrettes slik at de drikkevarer som i dag er unntatt fra grunnavgift, oppnår en minst like god relativ konkurransesituasjon som i dag.»

3.3 Forslag under det enkelte departement

3.3.1 Utenriksdepartementet

3.3.1.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det har vært stor vekst i byråkratiet under sittende regjering. Kontroll med utgiftene i statsforvaltningen er maktpåliggende for å sikre at skattebetalernes penger kommer folk flest til gode. Dette medlem mener det er en viktig politisk oppgave å flytte ressurser fra sentralbyråkratiet til tjenester nær folk.

Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen med 14 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 14 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

100

Utenriksdepartementet

1

Driftsutgifter, reduseres med

14 000 000

fra kr 2 244 698 000 til kr 2 230 698 000»

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å redusere bevilgningen til større utstyrsanskaffelser med 2,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 2,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

100

Utenriksdepartementet

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

2 500 000

fra kr 47 876 000 til kr 45 376 000»

Post 71 Diverse tilskudd
Sammendrag

I Innst. 7 S (2016–2017) viser utenriks- og forsvarskomiteen til at Den norske Helsingforskomité (NHC) har overtatt Stefanusalliansens arbeid med internasjonal religionsfrihet. Komiteen mener at NHCs arbeid sammen med «International Panel of Parlamentarians for Freedom of Religion or Belief» (IPPFoRB) må prioriteres. Det fremgår av innstillingen at komiteen vil øke tilskuddet til NHCs arbeid med religionsfrihet med 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag på 1 mill. kroner. Det ble ikke vedtatt bevilgningsendringer.

Det foreslås at 1 mill. kroner av gjeldende bevilging på denne posten, og 2 mill. kroner av den foreslåtte økningen under kap. 163 post 72 Menneskerettigheter, går til Den norske Helsingforskomité.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å øke bevilgningen til Den norske Burmakomité med 2,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

100

Utenriksdepartementet

71

Diverse tilskudd, økes med

2 500 000

fra kr 26 755 000 til kr 29 255 000»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.2 Kap. 115 Næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål

Post 70 Tilskudd til næringsfremme-, kultur-, norgesfremme og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 1

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å redusere bevilgningen til næringslivfremme, kultur og informasjonsformål med 7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 7 mill. kroner til vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

115

Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål

70

Tilskudd til næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 1, reduseres med

7 000 000

fra kr 49 201 000 til kr 42 201 000»

3.3.1.3 Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Post 75 EØS-finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres og Post 76 Den norske-finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres

Norge, Island og Liechtenstein har forpliktet seg til å stille til rådighet inntil 1 798,1 mill. euro gjennom EØS-finansieringsordningene i perioden 2009–2014. 2017 vil være det siste året med bevilgning over statsbudsjettet for postene 75 og 76.

Bevilgningene for 2017 på postene 75 og 76 er hhv. 446 mill. og 408 mill. kroner. Inkludert overførte beløp fra 2016 utgjør disponible midler hhv. 621 mill. kroner og 420,6 mill. kroner.

Utenriksdepartementet har mottatt oppdaterte prognoser fra Financial Mechanism Office (FMO), som er sekretariatet for EØS-midlene i Brussel. Prognosene bygger bl.a. på innmeldte behovsanslag fra mottakerlandene. Utbetalingsprosenten under EØS-ordningene er nå anslått til om lag 92,5 pst. av avtalebeløpet, som er en økning fra et tidligere anslag på 90 pst. Dette vil innebære at om lag 1,3 mrd. kroner av de forpliktede midlene ikke vil bli utbetalt.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningene på kap. 117 postene 75 og 76 økt med hhv. 103 mill. kroner og 353 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet over flere år har foreslått å kutte i bevilgningene til EØS-midler. Dette medlem understreker at norske styresmakter hele tiden har presisert at Norge ikke har en formell plikt til å videreføre ordningen med EØS-midler.

Dette medlem viser også til at Riksrevisjonen i sin rapport fra 2013 skriver at det er usikkert i hvor stor grad det kan dokumenteres at de norske EØS-midlene har medvirket til sosial og økonomisk utjevning. Dette medlem understreker at norske bevilgninger som skal bekjempe fattigdom og sosiale forskjeller, bør benyttes der man kan får store effekter av midlene. Dette medlem mener det finnes mer effektive måter å motvirke fattigdom på enn å bevilge store årlige beløp som EØS-midler. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at post 75 og post 76 ikke økes med henholdvis 103 og 353 mill. kroner slik regjeringen har foreslått.

Dette medlem går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag.

Post 77 EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres, og Post 78 Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres
Sammendrag

I saldert budsjett 2017 er det bevilget 185 mill. kroner på postene 77 og 78. Inkludert overførte beløp fra 2016 utgjør disponible midler hhv. 197,9 mill. kroner og 194,7 mill. kroner.

Oppdaterte prognoser fra FMO viser et ytterligere bevilgningsbehov på 79 mill. kroner for post 77, og 53 mill. kroner for post 78.

Fremdriften i rammeforhandlingene med mottakerlandene er raskere enn tidligere antatt. Dette betyr at flere land forventes å komme tidligere i gang med programmene enn tidligere forutsatt. Utenriksdepartementet har så langt fremforhandlet og signert rammeavtaler (MoU) med 5 av i alt 15 mottakerland. Enkelte store mottakerland som Polen, Romania og Bulgaria vil allerede i 2017 kunne motta prosjektmidler.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningene på kap. 117 postene 77 og 78 økes med hhv. 79 mill. kroner og 53 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til egne merknader i forrige avsnitt. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at post 76 og post 77 ikke økes med henholdvis 79 og 53 mill. kroner slik regjeringen har foreslått.

Dette medlem går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag.

3.3.1.4 Kap. 118 Nordområdetiltak mv.

Post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, kan nyttes under post 1
Sammendrag

Regjeringen ønsker å videreutvikle og styrke kompetansemiljøer som kan belyse sammenhengene mellom nordområdepolitikken og havpolitikken. Norsk arktis-relevant havkompetanse bør formidles og videreutvikles. Et kompetansesenter for hav og arktiske spørsmål skal bidra til økt forståelse for bærekraftig havforvaltning og mulighetene for verdiskaping i den blå økonomien. Kompetansesenteret bør også evne å sette dagsorden, både nasjonalt og internasjonalt.

Universitetet i Tromsø har i samarbeid med Arctic Frontiers, Norsk Polarinstitutt og Havforsk-ningsinstituttet arbeidet med et konsept for et kompetansesenter i noe tid. Det er behov for nærmere avklaringer av organisasjonsform og -modell for et slikt kompetansesenter. Tiltaket er omtalt i regjeringens havstrategi, Meld. St. 22 (2016–2017) Hav i utenriks- og utviklingspolitikken, samt i regjeringens Nordområdestrategi.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 5 mill. kroner til det videre arbeidet med å etablere et kompetansesenter for hav og arktiske spørsmål i Tromsø.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å redusere bevilgningen til prosjektsamarbeid med Russland med 13,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 8,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

118

Nordområdetiltak mv.

70

Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, kan nyttes under post 1, reduseres med

8 500 000

fra kr 307 641 000 til kr 299 141 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Anmodningsvedtak nr. 370 (2016–2017) Økt bistandsbudsjett
Sammendrag

I forbindelse med stortingsforhandlingene om 2017-budsjettet ble bistandsrammen redusert fra regjeringens forslag i Gul bok. Dette skyldtes blant annet endringer i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen. Stortinget vedtok samtidig følgende i anmodningsvedtak nr. 370 (2016–2017) av 13. desember 2016:

«Stortinget ber regjeringen avsette 1 pst. av BNI til bistand i de årlige budsjetter.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av statsbudsjettet for 2017, jf. Innst. 7 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom at regjeringen foreslår at bistandsbudsjettet økes med 34 mill. kroner. Bistandsrammen for 2017 vil da utgjøre 1,00 pst. av BNI, slik denne er anslått i Nasjonalbudsjettet 2017.

På postene innenfor bistandsbudsjettet foreslås det økninger på til sammen 383,8 mill. kroner og reduksjoner på til sammen 349,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.1.5 Kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

Post 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres
Sammendrag

Det norske engasjementet i Tunisia er gradvis trappet opp for å støtte den positive, men skjøre demokratiske utviklingen i landet. Det er viktig at Tunisia lykkes og står frem som et positivt eksempel i en urolig region. I en overgangsfase trenger myndighetene bistand til å gjennomføre helt nødvendige reformer, der sysselsetting og muligheter for unge vil være sentralt.

Det foreslås en økt støtte til Tunisia på 10 mill. kroner rettet mot inkluderende økonomisk utvikling og sysselsetting. Støtten vil bli kanalisert gjennom multilaterale kanaler som Verdensbanken, FNs utviklingsprogram (UNDP) og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Samlet bistand til Tunisia i 2017 vil da utgjøre 40 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.6 Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres
Sammendrag

Den samlede humanitære appellen for 2017 er den største noensinne, og de humanitære behovene i verden er fortsatt økende. FN har varslet at man står overfor en av de verste humanitære krisene siden andre verdenskrig. Mer enn 20 millioner mennesker står i fare for å sulte i Jemen, Sør-Sudan, Somalia og Nigeria. Samtidig er det store behov i en rekke andre land og områder. Det er blant annet en svært utford-rende humanitær situasjon i Mosul, og i deler av Afghanistan er situasjonen stadig mer krevende. Bevilgningsøkningen foreslås benyttet til land rammet av akutte sultkatastrofer, men også til andre underfinansierte kriser som havner i skyggen av de akutte krisene.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 273,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Menneskerettigheter, kan overføres
Sammendrag

Religiøse minoriteter er blant de mest sårbare gruppene i store deler av verden, særlig i områder med krig og konflikt. De er også overrepresentert i gruppen av ekstremt fattige. Bærekraftsmålene understreker at ingen skal etterlates, og at man skal prioritere de gruppene det er aller vanskeligst å nå frem til.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 10 mill. kroner til arbeidet for religionsfrihet og beskyttelse av religiøse minoriteter. Om lag 2 mill. kroner foreslås gitt til Helsingforskomiteens arbeid på området, jf. omtale under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 71 Diverse tilskudd.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å øke bevilgningen til arbeid for trosfrihet (engangstilskudd) med 4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 14 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

163

Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

72

Menneskerettigheter, kan overføres, økes med

14 000 000

fra kr 298 300 000 til kr 312 300 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.7 Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering

Post 70 Forskning, kan overføres
Sammendrag

Det foreslås en økning i tilskuddet til NORGLOBAL. NORGLOBAL skal produsere og formidle tverrfaglig kunnskap som kan bidra til global bærekraftig utvikling i tråd med FNs bærekraftsmål.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 12 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.8 Kap. 166 Klima, miljø og fornybar energi

Post 72 Klima og miljø, kan overføres
Sammendrag
Tilsagnsfullmakt – FNs miljøprogram (UNEP)

I Utenriksdepartementets Prop. 1 S (2016–2017) fremgår det at regjeringen har gitt tilsagn om et norsk bidrag til UNEP på totalt 270 mill. kroner for perioden 2016–2018, og det bes om Stortingets samtykke til dette gjennom romertallsvedtak XIV i nevnte proposisjon. Ved en feil ble ikke et slikt romertallsvedtak innarbeidet i Prop. 1 S (2016–2017).

Avtalen om et norsk bidrag ble inngått i november 2016 med forbehold om Stortingets samtykke. Bidraget for 2016 på 90 mill. kroner ble dekket av gitt bevilgning for 2016 under kap. 166 Klima, miljø og fornybar energi, post 72 Klima og miljø. Bidraget for 2017 er på 90 mill. kroner og vil bli dekket av gjeldende bevilgning på samme post.

Det fremmes på denne bakgrunn forslag om fullmakt til å gi tilsagn om et norsk bidrag til UNEP på totalt 270 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VII. 1 under kapittel 6 Komiteens tilråding.

Post 74 Fornybar energi, kan overføres
Sammendrag
Tilsagnsfullmakt – Fornybar energi

Deler av denne bevilgningen dekker Norads næringslivsstøtte til prosjekter innen fornybar energi. En del av støtten går til flerårige prosjekter med etterskuddsvis utbetaling av støtte fra Norad. For å kunne øke aktiviteten på området foreslås det å øke rammen på tilsagnsfullmakten under kap. 166 post 74 fra 30 mill. kroner til 100 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VII. 2 under kapittel 6 Komitees tilråding.

3.3.1.9 Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag

Etter OECDs regelverk kan visse typer oppholdsutgifter til asylsøkere og flyktninger i Norge klassifiseres som utviklingshjelp (ODA) og belastes bistandsbudsjettet. De ODA-godkjente flyktningutgiftene i 2017 anslås nå 349,8 mill. kroner lavere enn i saldert budsjett 2017.

Det vises til nærmere omtale under Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 349,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader til kap. 490 under Justis- og beredskapsdepartementet om økning i antall flyktninger, og foreslår å øke posten med 92,35 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 257,45 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

167

Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

21

Spesielle driftsutgifter, reduseres med

257 450 000

fra kr 2 949 375 000 til kr 2 691 925 000»

3.3.1.10 Kap. 169 Global helse og utdanning

Post 70 Global helse, kan overføres
Sammendrag

Norge er et foregangsland i å støtte opp om helsetiltak som setter kvinner i sentrum. Kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter er ett av fem fokusområder i «Frihet, makt og muligheter», Norges siste handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken (2016–2020).

På globalt nivå er bistanden til reproduktiv helse redusert. Regjeringen ønsker derfor å øke bistanden på dette feltet. Midlene vil gå via etablerte kanaler som har vist resultater.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI)

Ebolautbruddet i 2014 og det pågående utbruddet av zikafeber viser at det er behov for globale initiativ for raskt å kunne utvikle, prøve ut og spre vaksiner mot epidemier. Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI) er et viktig initiativ for utvik-lingsland.

Utenriksdepartementet har igangsatt prosessen med å få godkjent tilskudd til CEPI som offisiell utviklingshjelp (ODA). En slik godkjenningsprosess tar imidlertid tid, blant annet fordi man bør søke støtte hos andre medlemmer av OECDs utviklingskomité før forslaget forelegges formelle kanaler. Videre er det et begrenset antall møter i året. Det betyr at CEPI neppe blir prøvd for komiteen før i 2018.

Sekretariatet for utviklingskomiteen i OECD (DCD) har bekreftet at støtte til organisasjoner som ikke føres opp på listen over ODA-godkjente organisasjoner før i 2018, likevel kan rapporteres som offisiell utviklingshjelp i 2017.

Det foreligger en viss risiko for at CEPI ikke blir ODA-godkjent. Den risikoen anses imidlertid som begrenset, dette fordi det forutsettes at CEPIs innsats rettes mot epidemier som starter eller får sin utbredelse i utviklingsland, og i tilfeller der forskning og utvikling av vaksiner ellers ikke ville blitt prioritert.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.11 Kap. 170 FN-organisasjoner mv.

Post 71 FNs befolkningsfond (UNFPA)
Sammendrag

Det er forventet at FNs befolkningsfond -(UNFPA) vil få betydelig redusert støtte i lys av varslede kutt i bistanden til seksuell og reproduktiv helse globalt.

Seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter utgjør kjernen i UNFPAs mandat. UNFPA er en resultatbasert og veletablert kanal som kan vise til gode resultater innen blant annet mødrehelse og familieplanlegging. Organisasjonen er også anerkjent som en global pådriver og alliansebygger. At organisasjonen både er en humanitær og langsiktig aktør, gir den et fortrinn i å se humanitær og mer langsiktig innsats i sammenheng.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 22 mill. kroner. Økningen foreslås som et tillegg i kjernebidraget til UNFPA.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 76 FN og globale utfordringer, kan overføres
Sammendrag

FNs generalsekretærs reformbestrebelser svarer godt til norske prioriteringer, slik det fremgår i blant annet FN70 og i Meld. St. 24 (2016–2017) Felles ansvar felles fremtid. Den norske støtten til reform av FN gir Norge muligheter for påvirkning. Støtten foreslås rettet både mot interne FN-organisasjoner og eksterne aktører som bidrar til reforminitiativ innen fred og sikkerhet samt FNs bidrag til å nå bærekraftsmålene.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 5 mill. kroner.

3.3.1.12 Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner

Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres
Afrikafondet (AfDF)
Sammendrag

I forbindelse med påfyllingsforhandlingene i Afrikafondet for 2017–2019 (AfDF-14) ble det norske bidraget redusert i forhold til foregående treårs-periode. Regjeringen foreslår å øke det norske bidraget med en årlig tilleggsbevilgning til AfDF på 75 mill. kroner i 2018 og 2019, slik at totalt nivå for AfDF-14 tilnærmet tilsvarer nominelt nivå for AfDF-13. Bidraget til AfDF-14 økes dermed fra 539 mill. kroner i 2017 til 614 mill. kroner årlig i 2018 og 2019. Til sammen vil det norske bidraget utgjøre 1 767 mill. kroner for treårsperioden. Det foreslås på denne bakgrunn økt fullmakt, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XXV. 1 under kapittel 6 Komiteens tilråding.

Sammendrag
Reallokering av aksjer i Afrikabanken

Som følge av at enkelte ikke-regionale medlemsland ikke har opprettholdt sine forpliktelser til årlige kapitalinnskudd i Afrikabanken, foretar banken en reallokering av aksjer i 2017. Basert på en forholdsmessig fordeling er Norge tilbudt et begrenset antall aksjer. Den norske forpliktelsen foreslås økt med til sammen UA 60 000 (tilsvarende om lag 684 000 kroner), som betales som to like, årlige innskudd i 2017 og 2018. Innskuddet i 2017 dekkes av gjeldende bevilgning på kap. 171 post 71. I tillegg innebærer forslaget en økning i den norske garantirammen til AfDB med UA 1 000 000 (tilsvarende om lag 11 400 000 kroner), jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak XXV. 3 under kapittel 6 Komiteens tilråding.

3.3.1.13 Kap. 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak

Post 70 Gjeldslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan overføres
Sammendrag

I saldert budsjett 2017 er det bevilget 270 mill. kroner på posten. Bevilgningen går i hovedsak til å dekke de to store gjeldsletteinitiativene Heavily Indebted Poor Countries initiative (HIPC, 1996) og Multilateral Debt Relief Initiative (MDRI, 2005). Bidrag til HIPC-initiativet bekreftes samtidig som giverlandene kunngjør sine bidrag til de treårige fonds-påfyllingene i Verdensbankens IDA og Afrikafondet.

Det ble i november 2016 klart at bevilgningen på posten ikke er tilstrekkelig til å dekke Norges HIPC-forpliktelse i IDA-18. Annonseringen av det norske HIPC-bidraget ble derfor utsatt.

For at Norge skal innfri sin HIPC-forpliktelse i IDA-18, er bevilgningsbehovet på posten 311 mill. kroner, 41 mill. kroner mer enn bevilgningen i saldert budsjett 2017. Økningen i anslått bevilgningsbehov skyldes blant annet svakere kronekurs samt uklar og sen innrapportering fra Verdensbanken og Afrikabanken.

Norge har forpliktet sine MDRI-bidrag frem til hhv. 2028 og 2029 til Verdensbanken og Afrikabanken med Stortingets samtykke. For forpliktelsene frem mot hhv. 2044 og 2054 er det tatt forbehold om Stortingets samtykke. Norges forpliktelser vil gradvis øke frem til et ventet toppunkt i 2025. I 2017 er forpliktelsen økt til om lag 195 mill. kroner, som er høyere enn først antatt.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 41 mill. kroner. Det foreslås også økt fullmakt, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til bevilgningsvedtak I og romertallsvedtak XXV. 2 under kapittel 6 Komiteens tilråding.

3.3.2 Kunnskapsdepartementet

3.3.2.1 Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Fra og med 1. januar 2017 ble det innført en forenklet modell for premiebetaling for statlige virksomheter med en fast premiesats på 14 pst. (12 pst. arbeidsgiverandel og 2 pst. medlemsandel av lønnsgrunnlaget). Tiltaket gjaldt de fleste statlige virksomheter som tidligere ikke betalte pensjonspremie til Statens pensjonskasse (SPK). Virksomhetene ble kompensert for økte anslåtte utgifter til pensjonspremie, jf. Prop. 1 S (2016–2017) for Arbeids- og sosial-departementet og Gul bok 2017. Samlet kompensasjon utgjorde i overkant av 7,4 mrd. kroner. Kompensasjonen baserte seg på lønnsgrunnlaget fra april 2016, justert for kjente relevante forhold, herunder omorganiseringer. Basert på oppdaterte anslag for lønnsgrunnlaget per januar 2017 fra SPK, foreslår regjeringen enkelte justeringer av kompensasjonen. Bevilgningen under kap. 200 post 1 foreslås følgelig økt med 0,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det har vært stor vekst i byråkratiet under sittende regjering. Kontroll med utgiftene i statsforvaltningen er maktpåliggende for å sikre at skattebetalernes penger kommer folk flest til gode. Dette medlem mener det er en viktig politisk oppgave å flytte ressurser fra sentralbyråkratiet til tjenester nær folk.

Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 1,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

200

Kunnskapsdepartementet

1

Driftsutgifter, reduseres med

1 400 000

fra kr 347 426 000 til kr 346 026 000»

3.3.2.2 Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Basert på oppdaterte anslag for lønnsgrunnlaget per januar 2017 fra SPK, foreslår regjeringen enkelte justeringer av kompensasjonen ved innføringen av en forenklet modell for pensjonspremiebetaling for statlige virksomheter, jf. omtale under kap. 200 post 1. Bevilgningen under kap. 220 post 1 foreslås følgelig redusert med 0,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

220

Utdanningsdirektoratet

1

Driftsutgifter, reduseres med

7 900 000

fra kr 301 405 000 til kr 293 505 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det har vært stor vekst i byråkratiet under sittende regjering. Kontroll med utgiftene i statsforvaltningen er maktpåliggende for å sikre at skattebetalernes penger kommer folk flest til gode. Dette medlem mener det er en viktig politisk oppgave å flytte ressurser fra sentralbyråkratiet til tjenester nær folk.

Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen med 14 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 14,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

220

Utdanningsdirektoratet

1

Driftsutgifter, reduseres med

14 350 000

fra kr 301 405 000 til kr 287 055 000»

Post 70 Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21
Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 6,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 226 post 21, jf. omtale av flytting av midler til digitale læremidler under den posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.3 Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat

Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

I behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2016 bevilget Stortinget midler til å opprettholde driften ved Sameskolen for Midt-Norge i skoleåret 2016/17 i påvente av alternativ organisering. Regjeringen har besluttet at skolen skal beholdes som en statlig virksomhet, men med endret organisering. Det er satt i gang en prosess ved virksomheten for å utvikle tilbudet, slik at det treffer målgruppen enda bedre enn i dag og rekrutteringen av fjernundervisningselever øker. Endringen skal gjelde fra skoleåret 2017/18.

Det er bevilget midler til drift av virksomheten våren 2017. Det foreslås å øke bevilgningen med 0,3 mill. kroner til drift av virksomheten høsten 2017. Regjeringen vil komme tilbake til det fremtidige bevilgningsbehovet i statsbudsjettet for 2018.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.4 Kap. 224 Senter for IKT i utdanningen

Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Basert på oppdaterte anslag for lønnsgrunnlaget per januar 2017 fra SPK, foreslår regjeringen enkelte justeringer av kompensasjonen ved innføringen av en forenklet modell for pensjonspremiebetaling for statlige virksomheter, jf. omtale under kap. 200 post 1. Bevilgningen under kap 224 post 1 foreslås følgelig økt med 0,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.5 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 60 Tilskudd til landslinjer

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å øke bevilgningen til transport- og logistikkutdanningen ved Alta VGS med 0,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 0,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

225

Tiltak i grunnopplæringen

60

Tilskudd til landslinjer, økes med

600 000

fra kr 221 444 000 til kr 222 044 000»

Post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge
Sammendrag

Prognosene for antall elever som utløser tilskudd, er redusert både for grunnskole og videregående opplæring. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 132,1 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2017.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 66 Tilskudd til leirskoleopplæring
Sammendrag

Det vises til anmodningsvedtak nr. 321 (2016–2017) av 12. desember 2016:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 komme tilbake til Stortinget med en vurdering av på hvilken måte leirskole eller tilsvarende opplegg kan sikres gjennom læreplanen.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av statsbudsjettet for 2017, jf. Innst. 12 S (2016–2017).

Kommunene har ikke plikt til å tilby, og elevene har ikke rett til, leirskoleopphold eller andre overnattingsturer. Etter opplæringsloven § 2-3 kan en del av undervisningstiden brukes til leirskoleopplæring. I retningslinjene for tilskudd til leirskoleopplæring er dette definert som leirskoleopplæring ved bemannet leirskole eller annen aktivitet med varighet på minst tre sammenhengende overnattinger.

Kunnskapsdepartementet mener at det kan ha både faglig og sosial verdi for elevene at de får tilbud om en overnattingstur av flere døgns varighet med et pedagogisk opplegg i tråd med kompetansemålene i skolens læreplaner. Leirskoleopphold er et eksempel på et slikt tilbud. Det gis et øremerket tilskudd til leirskoleopplæring over Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 225 post 66, som skal stimulere kommunene til å tilby leirskoleopphold til alle elever i grunnskolen.

Den eksisterende tilskuddsordningen og opplæringslovens § 2-3 er gode insentiver for å organisere leirskoleopphold for elevene. Opplæringsloven inneholder imidlertid ingen lovhjemmel som gir departementet mulighet til å forplikte kommunene til å tilby leirskole eller andre overnattingsturer i skolens regi til alle elever gjennom en forskriftsendring eller en endring i læreplanene. Om kommunene skulle forpliktes til å tilby leirskole eller andre overnattingsturer til alle elever, må opplæringsloven endres.

I forbindelse med innføring av gratisprinsippet i grunnskolen ble kommunene kompensert for utgifter til leirskoleopphold, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001–2002) og St.prp. nr. 1 (2001–2002) fra det daværende Utdannings- og forskningsdepartementet. Midlene som ble lagt inn i rammetilskuddet, skulle kompensere kommunene for bortfallet av foreldrebetaling til leirskoleopphold, basert på en beregnet gjennomsnittlig foreldrebetaling for om lag 10 pst. av elevene i grunnskolen. Det la til rette for at kommunene kunne tilby leirskole til alle elever i grunnskolen.

Departementet anser anmodningsvedtaket som ivaretatt gjennom denne redegjørelsen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Post 67 Tilskudd til opplæring i finsk
Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 2,2 mill. kroner. Merbehovet skyldes i hovedsak et høyere antall undervisningstimer i finsk i skoleåret 2016–17 enn forutsatt i saldert budsjett 2017.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med spesielle behov

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er et stort behov for å styrke yrkesfagene.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

225

Tiltak i grunnopplæringen

70

Tilskudd til opplæring av lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med spesielle behov, økes med

8 000 000

fra kr 59 490 000 til kr 67 490 000»

Post 73 Tilskudd til studieopphold i utlandet
Sammendrag

Senter for internasjonalisering i utdanningen (SIU) overtok forvaltningen av tilskuddsordningen for studieopphold i utlandet i 2015. Det har i 2015 og 2016 vært et samlet mindreforbruk på posten på 3,6 mill. kroner som ikke er tilbakeført til statskassen. Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,6 mill. kroner i 2017 for at det ikke skal være ubrukte midler fra tilskuddsordningen på SIUs konto ved utgangen av 2017.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.6 Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter
Sammendrag

Det vises til endrede prognoser for antall elever som utløser tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge, jf. omtale under kap. 225 post 64. Endringen i det anslåtte bevilgningsbehovet på kap. 225 post 64 gir en reduksjon i refusjonen av ODA-godkjente utgifter sammenlignet med saldert budsjett 2017. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 65,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.7 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Flytting av midler til Barneombudets arbeid med barn og unges psykososiale miljø i barnehage og skole

I saldert budsjett 2017 ble det bevilget 5,7 mill. kroner under kap. 226 post 21 til styrking av Barneombudets arbeid med barn og unges psykososiale miljø i barnehage og skole. Dette arbeidet er en del av den ordinære virksomheten til ombudet. Det foreslås derfor å redusere bevilgning med 5,7 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 848 post 1 på Barne- og likestillingsdepartementets budsjett.

Flytting av midler til digitale læremidler

I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget 10 mill. kroner til IKT-tiltak i grunnopplæringen under kap. 226 post 21. 6,5 mill. kroner av denne bevilgningen skal benyttes til blant annet å fremme universell utforming av digitale læremidler og innovasjon og nyskaping innen digitale læremidler. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 6,5 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 220 post 70.

Dekning av utgifter ved utvidelse av merverdikompensasjonsordningen

Regjeringen foreslår at merverdiavgiftskompensasjonsordningen utvides til å omfatte merverdiavgiftsutgifter knyttet til elever uten rettskrav, jf. Prop. 130 LS (2016–2017) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Det foreslås i den forbindelse å redusere bevilgningen med 0,7 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 1632 post 72.

Belastningsfullmakt til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

I Prop. 81 L (2016–2017) Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) er det foreslått å oppheve unntaket fra plikt til universell utforming av IKT for utdannings- og opplæringssektoren. Tilsyn og veiledning med bestemmelsen er lagt til Difi. For at Difi skal kunne bygge opp sin kompetanse og gi sektoren veiledning før bestemmelsen trer i kraft, gis Difi fullmakt til å belaste kap. 226 post 21 med 0,5 mill. kroner i 2017.

Samlokalisering av organisasjoner som arbeider med kunst og kultur i grunnopplæringen

Norsk kulturskoleråd, Samarbeidsforum for estetiske fag og Fellesrådet for kunstfagene i skolen får tilskudd til drift og utviklingsarbeid fra Kunnskapsdepartementet under kap. 225 post 71. Organisasjonene bidrar til høyere kvalitet i kulturskolen og i arbeidet med kunst og kultur i grunnopplæringen. For å bedre kvaliteten, styrke kompetansen og øke samarbeidet har organisasjonene besluttet å samlokalisere seg. Kunnskapsdepartementet vil gi et økt tilskudd til de tre organisasjonene innenfor bevilgningen på kap. 226 post 21 i 2017 for å dekke økte kostnader i forbindelse med samlokaliseringen.

Tiltak for å følge opp ungdom som er utenfor opplæring og arbeid

Kunnskapsdepartementet vil innenfor bevilgningen på posten benytte om lag 10 mill. kroner til tiltak for å følge opp ungdom som er utenfor opplæring og arbeid, herunder tiltak som kombinerer opplæring og arbeidstrening.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 226 post 21 med 12,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å øke bevilgningen til koding i skolen med 10 mill. kroner og øke bevilgningen til Digital nynorsk lesefest med 0,8 mill. kroner, til sammen en økt bevilgning på 10,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 2 060 000 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med

2 060 000

fra kr 935 787 000 til kr 933 727 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med

25 160 000

fra kr 935 787 000 til kr 910 627 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere
Sammendrag

Om lag 9 500 lærere søkte om videreutdanning innenfor strategien Kompetanse for kvalitet i 2017. Skoleeierne godkjente 6 840 søknader. Det gir en rekordhøy godkjenningsandel på 71 pst. Til sammenligning var godkjenningsandelen i 2016 på 64 pst.

Søknadsnivået våren 2017 innebærer et mindrebehov på om lag 25 mill. kroner til stipender for at ansatte i undervisningsstillinger uten godkjent lærerutdanning kan ta praktisk-pedagogisk utdanning eller yrkesfaglærerutdanning. Mindrebehovet brukes til å gi flere lærere tilbud innenfor Kompetanse for kvalitet. Innenfor gjeldende bevilgning fikk dermed om lag 6 000 lærere tilbud om videreutdanning med en forutsetning om rundt 5 pst. frafall.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

23

(Ny) Kompetansereform, bevilges med

50 000 000»

Post 61 Særskilte tiltak yrkesfag (Ny)

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er et stort behov for å styrke yrkesfagene, og foreslår at det bevilges 50 mill. kroner til oppfølging av elever og rekruttering til yrkesfag lokalt, 5 mill. kroner til utstyr til ressurskrevende yrkesfag og 5 mill. kroner til hospitering i bedrift for yrkesfaglærere.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 60 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 60 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

61

(Ny) Særskilte tiltak yrkesfag, bevilges med

60 000 000»

Dette medlem ønsker i tillegg, som del av Senterpartiets yrkesfagpakke, å fremme tre verbalforslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle elever på yrkesfaglige utdanningsprogram får tilbud om fleksible opplæringsløp med veksling mellom opplæring i bedrift og skole gjennom hele opplæringsløpet fram til fagbrev.»

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag til modeller for hvordan skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram får et tydeligere og mer direkte ansvar for oppfølging av lærlinger fram til avlagt fagbrev.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle skoler med ungdomstrinn tilbyr arbeidslivsfag som et alternativ til 2. fremmedspråk og fordypning i engelsk, norsk, tegnspråk eller samisk.»

Post 70 Tilskudd til NAROM
Sammendrag

Det vises til Stortingets vedtak om å legge ned Andøya flystasjon, jf. Innst. 62 S (2016–2017), hvor flertallet i utenriks- og forsvarskomiteen uttalte at det må

«legges til rette for ekstraordinær statlig innsats og bevilges midler til gode og effektive omstillingsprogrammer, for å styrke næringslivet og bidra til etablering av nye arbeidsplasser på Andøya, slik at kommunen og regionen kan bygge opp en mer robust og variert næringsstruktur».

Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) ligger på Andøya og er en viktig aktør i regjeringens satsing på realfag. Senteret er også en bidragsyter i satsingene på verdensrommet og nordområdene. Det foreslås å øke bevilgningen til NAROM med 6,6 mill. kroner til totalt 15 mill. kroner. En økning av tilskuddet vil gjøre det mulig å øke senterets pedagogiske aktivitet, noe som også vil ha positive effekter i form av arbeidsplasser og økt aktivitet i nærområdet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 (Ny) Tilskudd til produksjonsskoler

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er et stort behov for tiltak for å redusere frafallet i videregående opplæring. Dette medlem fremhever produksjonsskoler generelt og produksjonsskolen på Hjeltnes spesielt som viktige tiltak som bør prioriteres.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

73

(Ny) Tilskudd til produksjonsskoler, bevilges med

20 000 000»

3.3.2.8 Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

Post 70 Tilskudd til Den franske skolen i Oslo
Sammendrag

Kunnskapsdepartementet viser til følgende merknad fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017, jf. Innst. 12 S (2016–2017):

«Komiteen viser til at den franske skolen i Oslo er et viktig utdanningstilbud. Komiteen er kjent med at skolens ledelse mener skolen er avhengig av styrket finansiering. I tillegg til dette vil komiteen påpeke at den tyske skolen er et annet viktig internasjonalt utdanningstilbud. Komiteen er opptatt av å sikre utdanningstilbud som dette forutsigbare rammer. Komiteen ber derfor regjeringen vurdere hvordan finansieringen av slike utdanningstilbud kan innrettes for å sikre skolene forutsigbare rammevilkår i samarbeid med Frankrike og Tyskland, og komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett 2017.»

Den franske skolen i Oslo (Lycée René Cassin) og Den tyske skolen i Oslo (Deutsche Schule Max Tau) er godkjente som utenlandske privatskoler etter opplæringsloven § 2-12. Godkjenningene gir ikke rett til statstilskudd. Tilskuddene som skolene mottar, følger av bilaterale avtaler med ulik karakter. Dette forklarer forskjellen i tilskuddene til de to skolene.

Tilskuddet til Den tyske skolen i Oslo under kap. 228 post 77 er basert på en avtale mellom Norge og Tyskland som ble godkjent av Stortinget i november 2009, jf. Innst. 43 S (2009–2010) og St.prp. nr. 92 (2008–2009) Om samtykke til inngåelse av en avtale mellom Norge og Tyskland om omgjøring av Den tyske skolen i Oslo – Max Tau til en tysk-norsk bikulturell skole. I henhold til avtalen blir tilskuddet til skolen regnet ut på samme måte som tilskuddet til frittstående skoler som er godkjent etter friskoleloven, men med 54,4 pst. av tilskuddssatsen. Tilskuddsposten til Den tyske skolen i Oslo har stikkordet «overslagsbevilgning» og justeres i tråd med elevtallet ved skolen.

Tilskuddet til Den franske skolen i Oslo under kap. 227 post 70 er basert på en avtale mellom Norge og Frankrike av 2002, som blant annet innebærer at norske elever har tilgang på 36 plasser i yrkesfaglige studieretninger ved videregående skoler i Frankrike. Som motytelse gir den norske stat tilskudd til Den franske skolen. Dette tilskuddet utgjør 10,4 mill. kroner i saldert budsjett 2017. Dersom tilskuddet til Den franske skolen skulle bli beregnet på samme måte som tilskuddet til Den tyske skolen, måtte det inngås en ny avtale mellom Norge og Frankrike som forankres i Stortinget.

Samlet sett vurderer regjeringen at rammevilkårene til Den franske og Den tyske skolen er forutsigbare. Regjeringen foreslår ikke endringer i tilskuddene til disse skolene nå.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å øke bevilgningen til Den franske skolen i Oslo med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

227

Tilskudd til særskilte skoler

70

Tilskudd til Den franske skolen i Oslo, økes med

5 000 000

fra kr 10 442 000 til kr 15 442 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet tar omtalen til orientering.

Post 77 Tilskudd til Lycée International de Saint-Germain-en-Laye
Sammendrag

Den norske seksjonen ved Lycée International får tilskudd til opplæring av norske elever i grunnskolen og Vg1. Fra og med skoleåret 2016–17 skal tilskuddet til skolen også kunne benyttes til opplæring av norske elever på Vg2 og Vg3, innenfor budsjettrammen på posten.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.2.9 Kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler mv.

Post 71 Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning
Sammendrag

I saldert budsjett 2017 ble bevilgningen økt med 9 mill. kroner i økt statstilskudd til frittstående skoler med elever uten rettskrav til opplæringen, jf. Innst. 400 S (2015–2016). Regjeringen foreslår at merverdiavgiftskompensasjonsordningen utvides til å omfatte merverdiavgiftsutgifter knyttet til elever uten rettskrav, jf. Prop. 130 LS (2016–2017) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Som en følge av dette foreslår regjeringen å redusere bevilgningen med 9 mill. kroner, jf. økning under kap. 1632 post 72.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 83 Tilskudd til friskoler med internat og friskoler som gir undervisning til voksne elever uten rett til videregående opplæring
Sammendrag

Stortinget bevilget i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2016 12 mill. kroner til kompensasjon for tapt merverdiavgiftskompensasjon til friskoler med internat og friskoler som gir undervisning til voksne elever uten rett til videregående opplæring, jf. Innst. 400 S (2015–2016). Utdanningsdirektoratet har opprettet en tilskuddsordning hvor de aktuelle skolene kan søke om tilskudd for å få dekket tapt merverdiavgiftskompensasjon. Kompensasjonen skal kun gjelde for de varer og tjenester som er brukt i virksomheten til og med 31. desember 2016, da nytt regelverk er på plass fra 1. januar 2017.

Basert på ny informasjon om antall skoler som har mottatt krav om tilbakebetaling av merverdiavgiftskompensasjon og beløp det søkes kompensert for, anslår Kunnskapsdepartementet at bevilgningsbehovet for ordningen vil være 30 mill. kroner i 2017. Bevilgningen foreslås derfor økt med 18 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2017.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.10 Kap. 230 Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Basert på oppdaterte anslag for lønnsgrunnlaget per januar 2017 fra SPK, foreslår regjeringen enkelte justeringer av kompensasjonen ved innføringen av en forenklet modell for pensjonspremiebetaling for statlige virksomheter, jf. omtale under kap. 200 post 1. Bevilgningen under kap. 230 post 1 foreslås følgelig redusert med 5 mill. kroner. Av reduksjonen er 2,3 mill. kroner knyttet til den foreslåtte utvidelsen av merverdiavgiftskompensasjonsordningen til å omfatte merverdiavgiftsutgifter knyttet til elever uten rettskrav, jf. omtale under kap. 1632 post 72 og Prop. 130 LS (2016–2017) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.11 Kap. 231 Barnehager

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51
Sammendrag

Kunnskapsdepartementet foreslår å omdisponere 10 mill. kroner fra posten til to andre tiltak for barnehagesektoren. 5 mill. kroner flyttes til kap. 231 post 50 for å øke tilskuddet til samisk barnehagetilbud, jf. omtale under kap. 231 post 50. De resterende 5 mill. kroner skal finansiere økt tilskudd til svømming i barnehagene, jf. omtale under kap. 231 post 70.

Flyttingen vil ikke bety mindre aktivitet eller kutt i tiltak som finansieres over denne posten, ettersom det er blitt overført ubrukte midler fra 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud
Sammendrag

Kunnskapsdepartementet foreslår å øke tilskuddet til samiske barnehagetilbud med 5 mill. kroner i 2017. I NOU 2016:18 Hjertespråket – forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk er samiskspråklig barnehagetilbud vurdert som det viktigste og mest effektive tiltaket for å øke antall samiskspråklige, for slik å bevare og vitalisere samiske språk. Utvalget foreslår flere tiltak på barnehageområdet, herunder å øke tilskuddet til samiskspråklige barnehager. Økningen i tilskuddet sees blant annet i sammenheng med implementering av ny rammeplan. Midlene vil overføres Sametinget i sin helhet, og Sametinget bestemmer hvordan tilskuddet skal benyttes for å styrke det samiske barnehagetilbudet.

Forslaget om å øke tilskuddet til samiske barnehagetilbud dekkes inn mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 231 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 60 Tilskudd til flere barnehagelærere
Sammendrag

I behandlingen av statsbudsjettet for 2017 bevilget Stortinget 172,2 mill. kroner til flere barnehagelærere over kap. 231 post 60. Bevilgningen er øremerket økt antall barnehagelærere, og Stortinget viser til at dette er et skritt på veien mot en ny barnehagelærernorm, jf. flertallsmerknaden i Innst. 14 S (2016–2017). I Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen har regjeringen varslet at den økte bevilgningen skal brukes til å øke kravene til kompetanse i barnehagene ved å skjerpe kravet til hvor mange barn det kan være per pedagogisk leder (pedagognormen).

Barnehagene finansieres i all hovedsak gjennom kommunerammen. For å sikre en enhetlig finansiering foreslår regjeringen at det øremerkede tilskuddet til flere barnehagelærere allerede i 2017 overføres til kap. 571 post 60 for å dekke den varslede skjerpingen av pedagognormen. Når tilskuddet går inn i kommunenes inntektsrammer, unngår man å innføre nye krav til søknader og rapportering.

Med hjemmel i barnehageloven er det fastsatt en norm for pedagogisk bemanning i barnehagen (pedagognormen). Gjeldende pedagognorm krever at det skal være minimum én pedagogisk leder per 7–9 barn under 3 år eller 14–18 barn over 3 år. Kunnskapsdepartementet er i dialog med relevante aktører i sektoren om hvordan en pedagognorm bør skjerpes. Det tas sikte på å sende forslag om skjerpet krav i forskrift om pedagogisk bemanning på høring i løpet av våren 2017. En skjerping av pedagognormen vil forplikte kommunene og barnehageeiere til å ansette flere barnehagelærere. Ikrafttredelsestidspunktet vil bli nærmere omtalt i høringsnotatet.

Når det øremerkede tilskuddet flyttes til kommunerammen, vil det være forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager som regulerer utbetaling av økt tilskudd til private barnehager som følge av skjerpede krav til pedagogisk bemanning. De private barnehagene får driftstilskudd som er beregnet ut fra gjennomsnittlige driftsutgifter i kommunene, basert på to år gamle regnskap. For å sikre at de private barnehagene får et oppjustert driftstilskudd allerede i 2017, må det etableres en overgangsordning i forskriften. Overgangsordningen vil gjelde i perioden 2017–2019. Ordningen anses som en teknisk justering og vil sendes på en kort høring i mai. Planlagt ikrafttredelse for overgangsordningen er 1. august 2017.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd for svømming i barnehagene, prøveprosjekt frivillige organisasjoner
Sammendrag

Mange barn har hatt nytte av tilskudd til svømming i barnehagene, og flere fylkesmenn har allerede rapportert at de i 2017 har mottatt flere søknader enn det bevilgningen kan dekke. Kunnskapsdepartementet foreslår å øke tilskuddet til svømming i barnehagene med 5 mill. kroner i 2017. Økningen motsvares av en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 231 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.12 Kap. 253 Folkehøyskoler

Post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at folkehøyskoler spiller en viktig rolle for utdanning og samfunnsliv i Norge. Dette medlem viser til at det er behov for oppstartsmidler til flere folkehøyskoler.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

253

Folkehøyskoler

70

Tilskudd til folkehøy-skoler, økes med

3 000 000

fra kr 823 259 000 til kr 826 259 000»

3.3.2.13 Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Post 70 Tilskudd til studieforbund

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

254

Tilskudd til voksenopp-læring

70

Tilskudd til studieforbund, økes med

1 000 000

fra kr 208 374 000 til kr 209 374 000»

3.3.2.14 Kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

Post 73 Nansen Fredssenter

Komiteens merknader

Komiteen viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å øke bevilgningen til Dialogbyen Lillehammer/Nansen Fredssenter med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

255

Tilskudd til freds- og menneskerettssentre

73

Nansen Fredssenter, økes med

1 000 000

fra kr 6 209 000 til kr 7 209 000»

3.3.2.15 Kap. 256 Kompetanse Norge

Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Basert på oppdaterte anslag for lønnsgrunnlaget per januar 2017 fra SPK, foreslår regjeringen enkelte justeringer av kompensasjonen ved innføringen av en forenklet modell for pensjonspremiebetaling for statlige virksomheter, jf. omtale under kap. 200 post 1. Bevilgningen under kap. 256 post 1 foreslås følgelig økt med 0,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag

Basert på oppdaterte anslag for lønnsgrunnlaget per januar 2017 fra SPK, foreslår regjeringen enkelte justeringer av kompensasjonen ved innføringen av en forenklet modell for pensjonspremiebetaling for statlige virksomheter, jf. omtale under kap. 200 post 1. Bevilgningen under kap. 256 post 21 foreslås følgelig økt med 0,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.16 Kap. 257 Kompetansepluss

Post 70 Tilskudd, kan overføres
Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 17 mill. kroner til «Kompetansepluss arbeid». Ekstrabevilgningen skal brukes særskilt til å styrke digital kompetanse. Regjeringen mener det er viktig å bidra til at voksne som trenger det, får muligheten til å styrke sine grunnleggende ferdigheter og sin tilknytning til arbeidslivet. Kompetansepluss-ordningen bidrar til omstilling og kan redusere muligheten for at arbeidstakere mister jobben som følge av økte krav til digital kompetanse.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

257

Kompetansepluss

70

Tilskudd, kan overføres, økes med

22 000 000

fra kr 162 237 000 til kr 184 237 000»

3.3.2.17 Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1
Sammendrag

Regjeringen la i februar 2017 frem Nasjonal kompetansepolitisk strategi (NKPS) i samarbeid med Sametinget, partene i arbeidslivet og frivilligheten. Strategien omtaler hvordan teknologiutviklingen gir muligheter for økt effektivitet og innovasjon, både i privat og offentlig sektor. Kongsbergindustrien, regio-nale utdanningsinstitusjoner og kompetansesentra har i fellesskap søkt Olje- og energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet om støtte til å opprette et kompetansesenter for additiv produksjon (3D-printing) på Kongsberg. Prosjektet skal ledes av Kongsberg Inno-vasjon, en industribasert inkubator med ni eiere, inkludert SIVA. Kunnskapsdepartementet ser prosjektet som et godt bidrag inn mot oppfølging av NKPS, og vil tildele prosjektet et ettårig stimuleringstilskudd på 2 mill. kroner innenfor bevilgningen på posten i saldert budsjett 2017. Departementet vil legge til grunn at statstilskuddet benyttes på en slik måte at det ikke bidrar til konkurransevridning.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.18 Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler
Sammendrag
Oppgradering av bygg i universitets- og høyskolesektoren

Regjeringen har ambisjon om å utvikle flere universitetsmiljøer i verdensklasse, og en forutsetning for det er bygg og infrastruktur som gir gode rammevilkår for forskning og utdanning. Bygget til Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen har behov for oppgradering for å bedre arbeids- og forskningsforhold for kunnskapsklyngen for klimaforskning. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 30 mill. kroner til Universitetet i Bergen som en engangsbevilgning i 2017 til oppgradering og rehabilitering av dette bygget.

Regjeringen foreslår å disponere om lag 25 mill. kroner innenfor gjeldende bevilgning på kap. 530 post 30 til forprosjekt for rehabilitering av hovedbygningen, inkludert høyblokka, ved Norges handelshøyskole. Se omtale under kap. 530 post 30.

Kongsgårdsprosjektet på Avaldsnes, Kulturhistorisk museum

Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har et pågående prosjekt på Avaldsnes med utgravinger av en rekke kongsgårder i området. Forskningen skal belyse og dokumentere den sentrale rollen Avaldsnes har hatt for regionen og for utviklingen av Norge som samlet kongerike. Det foreslås 10 mill. kroner på kap. 260 post 50 som engangsbevilgning i 2017 til den siste forsknings- og publiseringsfasen til Kongsgårdsprosjektet på Avaldsnes. En ekstrabevilgning til forsknings- og publiseringsfasen vil gi prosjektet stor merverdi, blant annet helt ny kunnskap om stedet, regionen og nasjonen.

Utdanningstilbud i Kristiansund

Arbeidsledigheten i Møre og Romsdal er økende, og utdanningsnivået er under landsgjennomsnittet for høyere utdanning. Det vises til følgende merknad i Innst. 12 S (2016–2017):

«Flertallet ber Kunnskapsdepartementet komme tilbake med en vurdering av hvordan et langsiktig og robust tilbud om høyere utdanning i Kristiansund kan utvikles i samarbeid med eksisterende høgskoler eller universitet, og hvordan et forprosjekt med dette formål best bør organiseres og finansieres.»

Det foreslås å bevilge 1,2 mill. kroner til å opprette 30 nye studieplasser ved Høgskolen i Molde, som skal tilbys ved Høgskolesenteret i Kristiansund. Nye studieplasser vil bidra til å styrke høyskoletilbudet på områder der det i fremtiden vil være et behov i Kristiansundregionen. Se omtale under kap. 2410 for effekter av forslaget på Lånekassens støtteposter.

Studieplasser til Høgskolen i Innlandet

Regjeringen foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til studietilbud i Virtual Reality ved Høgskolen i Innlandet. Utdanningen er tilknyttet spillteknologi- og animasjonsmiljøet på studiested Hamar. Se omtale under kap. 2410 for effekter av forslaget på Lånekassens støtteposter.

Studieplasser til Høgskulen på Vestlandet

Regjeringen foreslår å bevilge 4,2 mill. kroner til 30 nye studieplasser ved Høgskulen på Vestlandet, som skal tilbys i Florø. Nye studieplasser i Florø vil bidra til å styrke høyskoletilbudet innen teknologi for å sikre viktige næringer i området tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Se omtale under kap. 2410 for effekter av forslaget på Lånekassens støtteposter.

Rekrutteringsstillinger i IKT-sikkerhet, Center for Cyber and Information Security

Regjeringen foreslår å bevilge 1,6 mill. kroner til fire nye rekrutteringsstillinger til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Rekrutteringsstillingene skal gå til Center for Cyber and Information Security (CCIS) på Gjøvik. Nye rekrutteringsstillinger vil bidra til å styrke forskning og kunnskap om IKT-sikkerhet.

Nordområdesenteret ved Nord universitet

I Innst. 12 S (2016–2017) ba Stortinget regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av hvordan Nordområdesenteret kan styrkes for å ivareta stadig økende oppgaver, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017. Det ble pekt på at ny aktivitet i nordområdene må basere seg på forskning, kunnskap og prinsippet om bærekraftig utvikling.

Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til Nord-universitet med 4 mill. kroner i 2017 for å styrke aktiviteten ved senteret. Økt forsknings -og utdanningsaktivitet ved Nordområdesenteret vil ha positive virkninger for Norges posisjon i et sikkerhets-, ressurs- og miljøperspektiv.

Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger

Det er for 2017 bevilget 150 mill. kroner til universiteter og høyskoler over kap. 260 post 50 til gjennomføring av strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren, jf. Innst. 12 S (2016–2017) og Prop. 1 S (2016–2017). Av disse midlene har Kunnskapsdepartementet tildelt 125,5 mill. kroner til de sju statlige institusjonene som fusjonerte i 2016 og 2017. For å kunne støtte opp under sammenslåinger også i den private delen av universitets- og høyskolesektoren, foreslås det å flytte 4,2 mill. kroner fra kap. 260 post 50 til kap. 260 post 70.

Det er flere gjennomførte og mulige kommende sammenslåinger av studentsamskipnader. Det foreslås derfor å flytte 6 mill. kroner fra kap. 260 post 50 til kap. 270 post 74 for også å kunne støtte opp under slike sammenslåinger.

Tilbakeføring av midler

Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og universitetene er f.o.m. 2016 tildelt midler til utprøving av et nytt regelverk for klinisk utprøving av legemidler til mennesker. Enkelte av prosjektkostnadene vil ikke påløpe i 2017, men først fra 2018. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 2,2 mill. kroner i 2017.

Fordeling av resultatbasert uttelling for universiteter og høyskoler

Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler ble endret f.o.m. 1. januar 2017. Det førte til en omfordeling av resultatbasert uttelling mellom institusjonene og følgelig en justering av fordelingen mellom statlige og private institusjoner. I fordelingen av resultatbasert uttelling mellom statlige og private institusjoner ble det fordelt 268 000 kroner for mye til statlige institusjoner og 268 000 kroner for lite til private institusjoner. Det foreslås derfor å flytte 268 000 kroner fra kap. 260 post 50 til kap. 260 post 70.

Femårig grunnskolelærerutdanning på mastergradsnivå

Det er for 2017 bevilget 150 mill. kroner til universiteter og høyskoler over kap. 260 post 50 til oppfølging av Lærerløftet og innføring av ny femårig masterutdanning for grunnskolelærere fra høsten 2017, jf. Innst. 12 S (2016–2017) og Prop. 1 S (2016–2017). Av disse midlene foreslås det å flytte til sammen 107,5 mill. kroner for å kunne tildele også andre aktører enn statlige universiteter og høyskoler. 1,5 mill. kroner foreslås flyttet til kap. 260 post 70, 10 mill. kroner til kap. 280 post 50, 56 mill. kroner til kap. 281 post 1 og 40 mill. kroner til kap 281 post 50. Midlene skal gå til tettere oppfølging av studentene, økt samarbeid med yrkesfeltet, styrke kompetansen til ansatte, mer forskningsbasert lærerutdanning og økt internasjonalisering. Se omtale under kap. 260 post 70, kap. 280 post 50, kap. 281 post 1 og kap. 281 post 50.

Fullmakt til å bruke grunnbevilgning til aksjer og tingsinnskudd

Selskapene UNI Research AS og Christian Mi-chelsen Research AS skal fusjoneres. Det samme skal International Research Institute of Stavanger AS, Agderforskning AS og Teknova AS. Sammenslåingen av selskapene er i tråd med Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet – Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. Det foreslås å gi Universitetet i Bergen og Universitetet i Agder fullmakt til å bruke til sammen 30 mill. kroner av grunnbevilgningen til kapitalinnskudd i selskap. I tillegg foreslås det å gi Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger fullmakt til å bruke aksjer som tingsinnskudd ved opprettelsen av selskap. Se også omtale under fullmakter, jf. forslag til romertallsvedtak.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 260 post 50 med 67,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XXVII under kapittel 6 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å øke bevilgningen til arkivutdanningen i forbindelse med Helsearkivet på Tynset med 2 mill. kroner, øke bevilgningen til fem stipendiatstillinger til satsing på desentralisert fornybar energi og smart teknologi (UiS), fem stillinger til Senter for pasientsikkerhet (UiS) og én stilling ved Høgskolen i Molde med 4,4 mill. kroner, øke bevilgningen til rehabilitering av universitetsmuseene ved UiO (engangstilskudd) med 20 mill. kroner, øke bevilgningen til nasjonalt kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur NMBU, Ås med 2,5 mill. kroner, øke bevilgningen til Campus Kristian-sund, 30 studieplasser med 1 245 000 kroner, øke bevilgningen til 250 studieplasser, IKT med 10 375 000 kroner og reduserer bevilgningen til midler til kompletterende utdanning med 3,2 mill. kroner, til sammen en økning på 37 320 000 kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 26 291 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

260

Universiteter og høy-skoler

50

Statlige universiteter og høyskoler, reduseres med

26 291 000

fra kr 33 072 705 000 til kr 33 046 414 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Krone

260

Universiteter og høy-skoler

50

Statlige universiteter og høyskoler, økes med

8 878 000

fra kr 33 072 705 000 til kr 33 081 583 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår økt bevilgning til fem stipendiatstillinger til satsing på desentralisert fornybar energi og smart teknologi (Universitetet i Stavanger), fem stillinger til Senter for pasientsikkerhet (Universitetet i Stavanger) og én stilling ved Høgskolen i Molde med 4,4 mill. kroner, økt bevilgning til nasjonalt kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås) med 2,5 mill. kroner, økt bevilgning til Campus Kristiansund (30 studieplasser) med 1,7 mill. kroner og redusert bevilgning til kompletterende utdanning med 3,2 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til at forliket foreslår en for liten bevilgning til desentral arkivutdanning på Tynset i forhold til de behov som er meldt. Dette medlem foreslår derfor en bevilgning på 6 mill. kroner til dette formålet, en sum som vil dekke de antatte kostnadene. Desentral arkivutdanning fra NTNU skal tilrettelegges og gjennomføres lokalt i samarbeid med Tynset studie -og høgskolesenter. Den desentrale utdanningen skal sørge for at studentene kan studere på Tynset. Studiet vil bidra til at lokal kvalifisering til de kommende stillingene ved Norsk helsearkiv. Pengene skal dekke administrative kostnader ved NTNU og Tynset studie- og høgskolesenter samt økning i gjennomføringsmidler for resten av 2017 som følge av flere studenter fra og med høstsemesteret 2017. Studietilbudet vil også fungere som et bindeledd mellom Norsk helsearkiv og NTNU. Helsearkivet vil ha en unik samling av helsedata om befolkningen i Norge. Koblingen mellom institusjonene vil legge til rette for at Norsk helsearkiv og NTNU etablerer et felles forskningsmiljø.

Dette medlem foreslår også 4 mill. kroner til desentral droneutdanning i Salangen.

Dette medlem ønsker i tillegg å fremme følgende verbalforslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som sikrer at ingen studieplasser i lærerutdanningene står tomme ved studiestart på grunn av endrede karakterkrav for opptak.»

Dette medlem ønsker at det skal etableres 500 nye studieplasser innen IKT, og foreslår at det bevilges totalt 28,7 mill. kroner til dette formålet hvorav 20,8 mill. kroner på denne posten.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 36,2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 31,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

260

Universiteter og høy-skoler

50

Statlige universiteter og høyskoler, reduseres med

31 472 000

fra kr 33 072 705 000 til kr 33 041 233 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag til bevilgningsvedtak.

Post 70 Private høyskoler
Sammendrag

Fordeling av resultatbasert uttelling for universiteter og høyskoler

Det foreslås flytte 268 000 kroner fra kap. 260 post 50 til kap. 260 post 70 i forbindelse med endringene i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Se omtale under kap. 260 post 50.

Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger

Det foreslås å flytte 4,2 mill. kroner fra kap. 260 post 50 til kap. 260 post 70 som følge av midler til sammenslåinger ved private høyskoler. Se omtale under kap. 260 post 50.

Femårig grunnskolelærerutdanning ved NLA Høgskolen

Det foreslås å flytte 1,5 mill. kroner fra kap. 260 post 50 til kap. 260 post 70 for å kunne utbetale tilskudd til NLA Høgskolen. Midlene skal benyttes til innføring av ny femårig masterutdanning for grunnskolelærere. Se omtale under kap. 260 post 50.

Endring i oppstart av femårig grunnskolelærerutdanning ved NLA Høgskolen

I budsjettforliket for 2016 og 2017 ble det bevilget midler til NLA Høgskolen for til sammen 100 studieplasser til femårig grunnskolelærerutdanning i Oslo. Studietilbudet er under utvikling og oppbygning i Oslo. NLA Høgskolen har på bakgrunn av kontakt med blant annet NOKUT foreslått for Kunnskapsdepartementet at oppstart av studietilbudet avventes til 2018, og at ressursene som følger studieplassene i 2017, blir brukt til å planlegge studiet, tilsette nødvendig personale og tilrettelegge hensiktsmessige lokaler. Kunnskapsdepartementet er enig med NLA Høgskolen i at det er mest hensiktsmessig at ressursene til femårig grunnskolelærerutdanning i 2017 brukes til å tilrettelegge tilbudet, og at oppstart i Oslo først skjer i 2018.

Norges dansehøyskole og Steinerhøyskolen

Kunnskapsdepartementet har tatt forbehold om at det må gjøres en konkret vurdering av om det er grunnlag for å utbetale statstilskudd i 2017 til Norges dansehøyskole og Steinerhøyskolen, jf. Prop. 1 S (2016–2017).

Materialet om de økonomiske utsiktene som Norges dansehøyskole har oversendt, viser at den økonomiske situasjonen fortsatt er meget svak. Samlet lån fra selskapet utgjør 3 mill. kroner på balansedagen i 2016. Skolen har i dag ett samlet lån på 3 mill. kroner fra ett selskap som eies av styreleder. Dette lånet er avgjørende for fortsatt drift ved høyskolen også ut over studieåret 2017–2018. Departementet vil understreke at Norges dansehøyskoles økonomiske stilling er bekymringsfull, og at utsiktene tyder på at den fortsatt vil være det i flere år fremover dersom det ikke iverksettes særskilte tiltak for å sikre et forsvarlig økonomisk fundament for driften.

Steinerhøyskolen har snudd den negative utviklingen som oppsto i 2015. Regnskapet for 2016 viser et lite overskudd, og det er budsjettert med et lite driftsoverskudd i 2017. Steinerhøyskolens økonomiske stilling er fortsatt svak.

Av hensyn til studentene og betydningen av fagmiljøene ved de to høyskolene legger departementet til grunn at det likevel bør utbetales tilskudd for andre halvår 2017.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 260 post 70 med 6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.19 Kap. 270 Internasjonal mobilitet og sosiale formål

Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid
Sammendrag

Det foreslås å flytte 6 mill. kroner fra kap. 260 post 50 til kap. 270 post 74 for å kunne støtte opp under sammenslåinger av studentsamskipnader. Se omtale under kap. 260 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.20 Kap. 280 Felles enheter

Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Basert på oppdaterte anslag for lønnsgrunnlaget per januar 2017 fra SPK, foreslår regjeringen enkelte justeringer av kompensasjonen ved innføringen av en forenklet modell for pensjonspremiebetaling for statlige virksomheter, jf. omtale under kap. 200 post 1. Bevilgningen under kap. 280 post 1 foreslås følgelig økt med 0,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å øke bevilgningen til NOKUT med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 750 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

280

Felles enheter

1

Driftsutgifter, økes med

10 750 000

fra kr 129 558 000 til kr 140 308 000»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Post 50 Senter for internasjonalisering av utdanning
Sammendrag

Det forslås å flytte 10 mill. kroner fra kap. 260 post 50 til kap. 280 post 50 for å styrke SIUs arbeid med internasjonalisering av lærerutdanningene. Midlene skal benyttes til å etablere et internasjonalt partnerskapsprogram for lærerutdanningene. Se også omtale under kap. 260 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.21 Kap. 281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70
Sammendrag
Åpen tilgang

Regjeringen ønsker å bidra til at allmennheten får åpen tilgang til norske humanistiske og samfunnsvitenskapelige tidsskrifter av høy kvalitet. Kunnskapsdepartementet vil derfor støtte utprøvingen av en nasjonal konsortiemodell for innkjøp av slike tidsskrifter i en overgangs- og etableringsfase fra 2017 til 2020. Det foreslås å finansiere tiltaket gjennom en omdisponering av en mindre del av midlene som er bevilget til Forskningsrådet for å stimulere til samarbeid og fusjoner mellom forskningsinstitutter og mellom institutter og universitets- og høyskolesektoren. Det foreslås derfor å flytte 3,6 mill. kroner fra kap. 281 post 50 til kap. 281 post 1 i 2017.

Femårig grunnskolelærerutdanning på mastergradsnivå

Det foreslås å flytte 56 mill. kroner fra kap. 260 post 50 til kap. 281 post 1. Midlene skal blant annet gå til digitalisering av utdanningen, styrket kvalitet på praksis og kvalitetsutvikling i tråd med ny rammeplan for femårig masterutdanning for grunnskolelærere som innføres fra høsten 2017. Se omtale under kap. 260 post 50.

Igangsetting av evalueringer

Det foreslås å øke posten med 2,1 mill. kroner for å igangsette evaluering av læringsmiljøutvalg og evaluering av sekretariat for informasjonssikkerhet.

Høyere utdannings- og forskningssamarbeid med utviklingsland og prioriterte land utenfor EU og Nord-Amerika

Kvoteordningen for utenlandsstudenter ble av-viklet i forbindelse med statsbudsjettet for 2016. De frigjorte midlene ble omdisponert til oppfølging av Panorama – Strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika (2016–2020) og et nytt partnerskapsprogram for samarbeid med utviklingsland, NORPART. Oppdaterte anslag indikerer at innsparingen ved utfasing av kvoteordningen ble noe høyere enn lagt til grunn. Det foreslås å øke posten med 1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 288 post 21.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap.281 post 1 med 62,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Sammendrag

I 2017 er det bevilget 13,4 mill. kroner til større utstyrsinnkjøp og vedlikehold ved universiteter og høyskoler. Departementet legger opp til at 2 mill. kroner tildeles VID vitenskapelige høgskole. VID vitenskapelige høgskole er en privat institusjon, og det foreslås derfor å flytte 2 mill. kroner fra kap. 281 post 45 til kap. 281 post 70 for å kunne tildele midler til formålet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 50 Tilskudd til Norges forskningsråd
Sammendrag
Femårig grunnskolelærerutdanning på mastergradsnivå

Det foreslås å flytte 40 mill. kroner fra kap. 260 post 50 til kap. 281 post 50 for å styrke forskningen relatert til grunnskolelærerutdanningene gjennom Norges forskningsråd. Se også omtale under kap. 260 post 50.

Omdisponering av samarbeids- og fusjonsmidler

Det foreslås å flytte 3,6 mill. kroner fra kap. 281 post 50 til kap. 281 post 1 for å støtte utprøvingen av en nasjonal konsortiemodell for innkjøp av humanistiske og samfunnsvitenskapelige tidsskrifter. Se omtale under kap. 281 post 1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 281 post 50 med 36,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Andre overføringer, kan nyttes under post 1
Sammendrag

Det foreslås å flytte 2 mill. kroner fra kap. 281 post 45 til kap. 281 post 70 for å kunne tildele 2 mill. kroner til utstyr ved VID vitenskapelige høgskole. Se omtale under kap. 281 post 45.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.22 Kap. 283 Meteorologiformål

Post 72 Internasjonale samarbeidsprosjekter
Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 11 mill. kroner grunnet endringer i valutakurser og kontingentkrav i lokal valuta for deltakelse i internasjonale meteorologiske organisasjoner. Det er særlig lavere kontingentanslag for deltakelse i den europeiske organisasjonen for drift og utnyttelse av meteorologiske satellitter, EUMETSAT, som gir et lavere bevilgningsbehov på posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.23 Kap. 285 Norges forskningsråd

Post 53 Strategiske satsinger

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

285

Norges forskningsråd

53

Strategiske satsinger, reduseres med

35 000 000

fra kr 1 427 655 000 til kr 1 392 655 000»

3.3.2.24 Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Post 60 Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at de regionale forskningsfondene er viktig for innovasjon og nyskaping i hele landet og foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

287

Forskningsinstitutter og andre tiltak

60

Regionale forskningsfond, tilskudd til forsk-ning, økes med

5 000 000

fra kr 215 264 000 til kr 220 264 000»

3.3.2.25 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,3 mill. kroner til oppfølging av Panorama – Strategi for -høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør Afrika (2016–2020) og et nytt partnerskapsprogram for samarbeid med utviklingsland, NORPART. Se også omtale under kap. 281 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner
Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,3 mill. kroner grunnet endrede kontingentkrav. Økningene i kontingentene til ESRF, ESRF upgrade og EMBL gir samlet sett et merbehov som ikke fullt ut oppveies av mindrebehovet som følger av en styrket norsk krone både mot euro og sveitsiske franc.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres
Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 338,3 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at den norske kronen har styrket seg mot euroen, og at proporsjonalitetsfaktoren (størrelsen på Norges BNP i forhold til totalt BNP for EU og Norge) som er lagt til grunn, er lavere enn den som lå til grunn for saldert budsjett.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 75 UNESCO-kontingent

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,3 mill. kroner, som følge av endringer i valutakurs.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.26 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45
Sammendrag

Av regnskapstekniske årsaker foreslås det å øke bevilgningen på posten med 5,6 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på post 45. Kostnader til IKT-systemutvikling i Lånekassen i forbindelse med innføring av elleve måneders studie-støtte er bevilget over kap. 2410 post 45, med fullmakt til å benytte bevilgningen over kap. 2410 post 1. Lønnsforbruk utgiftsføres i sin helhet på post 1, mens konsulentbruk belastes post 45. Andelen midler som brukes til lønn i Lånekassen ser ut til å bli noe høyere enn tidligere anslått.

Som følge av forslag om å innføre en ny gjeldsavskrivningsordning for kvalifiserte grunnskolelærere i tiltakssonen, se omtale under kap. 2410 post 73, foreslås det å bevilge 1,1 mill. kroner på posten for å dekke kostnader til IKT-systemutvikling.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,3 mill. kroner for å dekke inn kostnaden ved å gi fulltidsstøtte fra undervisningsåret 2017–2018 til alle elever med utvidet rett til videregående opplæring på grunn av særskilt språkopplæring, jf. forslag under kap. 2410 post 70.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 6,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Lånekassens kontorstruktur
Sammendrag

I Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet ble det orientert om at styret i Lånekassen hadde foreslått endringer i kontorstrukturen. På grunn av økt digitalisering blir behovet for manuell saksbehandling i Lånekassen stadig mindre. For å sikre solide fagmiljøer for manuell saksbehandling i fremtiden, er det behov for å samle ressursene på færre steder. Styret i Lånekassen foreslo på bakgrunn av dette at kontorene i Tromsø og Ørsta skulle avvikles innen 2020. I tillegg ble det foreslått å avvikle kontoret i Bergen på lengre sikt. Etter en helhetlig vurdering har Lånekassen fått fullmakt til å avvikle kontoret i Tromsø innen 2020 og kontoret i Bergen i løpet av 2023. Kontoret i Ørsta opprettholdes. Den største nedbemanningen skal skje i Oslo. Med den vedtatte kontorstrukturen får Lånekassen en slankere organisasjon, samtidig som viktige distriktspolitiske hensyn ivaretas.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet påpeker at strukturendringene i Lånekassen er ett av svært mange eksempler på at regjeringen velger å sentralisere Norge. Økt digitalisering tilsier ikke at aktiviteten bør samles i de største pressområdene, men gir tvert imot muligheter for å lokalisere flere statlige arbeidsplasser i distriktene og sørge for en mer rimelig fordeling av slike arbeidsplasser mellom ulike deler av landet.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1
Sammendrag

Det foreslås å reduseres bevilgningen på posten med 5,6 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 2410 post 1. Se nærmere omtale under post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning
Sammendrag

Behovet for avsetning til utdanningsstipend er noe lavere enn tidligere anslått, og reduserer bevilgningsbehovet på posten med 10,2 mill. kroner.

Det foreslås en regelendring som sikrer fulltidsstøtte for deltakere på et ettårig utdanningsprogram for jødiske veivisere fra undervisningsåret 2017–2018. Jødiske veivisere utgjør en sentral del av flere informasjonstiltak mot antisemittisme, som Det Mosaiske Trossamfund får tilskudd til å gjennomføre under regjeringens handlingsplan mot antisemittisme. De som skal bli jødiske veivisere må på forhånd ha fullført et omfattende utdanningsopplegg, som hovedsakelig består av studiepoenggivende kurs ved Høgskolen i Oslo og Akershus og en høyere utdanningsinstitusjon i Israel. Forslaget innebærer at bevilgningsbehovet på posten øker med 34 000 kroner.

Som følge av forslag om å opprette nye studieplasser ved Høgskolen i Molde, Høgskolen i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet, se omtale under kap. 260 post 50, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 8,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår økt bevilgning til Campus Kristiansund med 467 000 kroner til 30 studieplasser og økt bevilgning til 250 studieplasser, IKT, med 3 889 000 kroner, til sammen en økning på 4 356 000 kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 4 315 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag til endring:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, reduseres med

4 315 000

fra kr 6 583 093 000 til kr 6 578 778 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for -utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med

4 329 000

fra kr 6 583 093 000 til kr 6 587 422 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker at det skal etableres 500 nye studieplasser innen IKT og foreslår at det bevilges totalt 28,7 mill. kroner til dette formål, hvorav 7,8 mill. kroner på denne posten.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 7,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 0,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, reduseres med

893 000

fra kr 6 583 093 000 til kr 6 582 200 000»

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning
Sammendrag

Redusert anslag for antall mottagere av bostipend gir et redusert bevilgningsbehov på 79,9 mill. kroner. Samtidig trekker økt anslag for antall mottagere av flyktningstipend bevilgningsbehovet opp med 63,7 mill. kroner. Nye anslag for stipender til personer med nedsatt funksjonsevne øker bevilgningsbehovet med 19,7 mill. kroner. Øvrige anslagsendringer på posten øker bevilgningsbehovet med 19,2 mill. kroner. I sum gir nevnte anslagsendringer behov for å øke bevilgningen på posten med 22,7 mill. kroner.

Det foreslås å gi fulltidsstøtte fra undervisningsåret 2017–2018 til elever med utvidet rett til videregående opplæring på grunn av særskilt språkopplæring. Denne elevgruppen får i dag ikke full utdanningsstøtte hvis studiebelastningen er redusert. Dagens praksis fører til en uheldig avkorting av utdanningsstøtten for elever med særskilt rett til norskopplæring, en sårbar gruppe elever. Forslaget innebærer at bevilgningsbehovet på posten øker med 0,3 mill. kroner. Denne kostnaden foreslås dekket inn ved å redusere bevilgningen på kap. 2410 post 1 tilsvarende.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 23 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

70

Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med

30 531 000

fra kr 2 725 294 000 til kr 2 755 825 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er et stort behov for å styrke yrkesfagene. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 18,6 mill. kroner til å øke satsene i utstyrsstipendet, 36,2 mill. kroner til å fjerne behovsprøvingen av bostipendet og 11,9 mill. kroner til å øke bostipendet med 1 000 kroner. I tillegg foreslår dette medlem å bevilge 3 mill. kroner slik at også folkehøyskoleelever kan omfattes av opptrappingen mot elleve måneders studiestøtte.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 69,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 92,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

70

Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, økes med

92 731 000

fra kr 2 725 294 000 til kr 2 818 025 000»

Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning
Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 44,4 mill. kroner på grunn av færre mottagere av skolepengestipend enn tidligere anslått. Nye anslag for reisestipendordningene reduserer bevilgningsbehovet med ytterligere 11,9 mill. kroner. Øvrige anslagsendringer på posten øker bevilgningsbehovet med 1,1 mill. kroner. I sum gir nevnte anslagsendringer grunnlag for å redusere bevilgningen på posten med 55,3 mill. kroner.

Som følge av forslag om å gi fulltidstøtte til deltakere på et ettårig utdanningsprogram for jødiske veivisere, se omtale under kap. 2410 post 50, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 0,1 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 55,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning
Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 45,2 mill. kroner som følge av økt anslag for beholdningen av ikke-rentebærende lån, samt en økning på 25 000 kroner som følge av forslag om nye studieplasser ved Høgskolen i Molde, Høgskolen i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet, jf. omtale under kap. 260 post 50.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår økt bevilgning til Campus Kristiansund med 8 000 kroner til 30 studieplasser og økt bevilgning til 250 studieplasser, IKT, med 68 000 kroner, til sammen en økning på 76 000 kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 45 316 000 kroner til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

72

Rentestøtte, overslags-bevilgning, økes med

45 316 000

fra kr 906 162 000 til kr 951 478 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker at det skal etableres 500 nye studieplasser innen IKT og foreslår at det bevilges totalt 28,7 mill. kroner til dette formål, hvorav 0,1 mill. kroner på denne posten.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 0,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 45,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

72

Rentestøtte, overslags-bevilgning, økes med

45 376 000

fra kr 906 162 000 til kr 951 538 000»

Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning
Sammendrag

Lavere anslag for avskrivning av utdanningsgjeld for personer som arbeider i tiltakssonen (Finnmark og syv kommuner i Nord-Troms) trekker bevilgningsbehovet ned med 10,2 mill. kroner. Anslags-endringer for ordningen som gir visse låntakere rett til ettergivelse av renter reduserer bevilgningsbehovet med ytterligere 10,3 mill. kroner. Øvrige anslags-endringer på posten reduserer bevilgningsbehovet med 4 mill. kroner. I sum gir nevnte anslagsendringer grunnlag for å redusere bevilgningen på posten med 24,5 mill. kroner.

I budsjettavtalen om 2017-budsjettet ble regjeringen og Kristelig Folkeparti og Venstre enige om å innføre en ny ordning som innebærer ettergivelse av siste års studielån for lærerstudenter som fullfører femårig utdanningsløp på normert tid, jf. Innst. 12 S (2016–2017). Det er lagt til grunn at ordningen bare skal gjelde for dem som påbegynner enten femårig grunnskolelærerutdanning (GLU 1–7 eller GLU 5–10) eller femårig lektorutdanning, fra og med studieåret 2017–18. Det betyr at første kull som får ettergivelse vil være dem som fullfører utdanningen våren 2022. Beregnet budsjetteffekt er 134 mill. kroner.

Grunnet særskilte rekrutteringsutfordringer for GLU 1–7 og i Nord-Norge, foreslår regjeringen å endre innretningen på ordningen slik at den blir bestående av tre delordninger:

Studenter som fullfører femårig grunnskolelærerutdanning (GLU 1–7 eller GLU 5–10) eller lektorutdanning på normert tid får ettergitt 51 000 kroner.

Studenter som fullfører femårig GLU 1–7 på normert tid får ettergitt ytterligere 55 000 kroner.

Studenter som fullfører femårig grunnskolelærerutdanning eller lektorutdanning, og som deretter arbeider som lærer i Nordland, Troms eller Finnmark i minst tre år, får ettergitt 55 000 kroner. For denne delordningen er det ikke krav om at utdanningen er gjennomført på normert tid.

De tre delordningene kan kombineres. For alle tre delordninger gjelder det et krav om å jobbe som lærer i minst tre av de første seks årene etter endt utdanning for å kunne få ettergivelse. Forutsatt at GLU 1–7 gjennomføres på normert tid og man deretter arbeider som lærer i Nord-Norge i minst tre år, kan inntil 161 000 kroner ettergis.

Regjeringen foreslår å innføre en ordning med årlig gjeldsavskrivning på 20 000 kroner for kvalifiserte grunnskolelærere som arbeider i grunnskolen i tiltakssonen. Avskrivningen kommer i tillegg til den gjeldsavskrivningen disse personene vil ha rett til under den eksisterende ettergivelsesordningen for yrkes-aktive i tiltakssonen, og gir mulighet til å oppnå en samlet ettergivelse på inntil 45 000 kroner per år. Opptjening av rett til avskrivning i den nye ordningen for kvalifiserte grunnskolelærere vil starte fra 1. august 2017. Formålet med ordningen er å legge til rette for økning i andelen lærere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting i grunnskolen i Finnmark og Nord-Troms. Det langsiktige målet er å gi barn og ungdom i området et godt grunnlag for videre utdanning og deltakelse i fremtidig verdiskaping i nordområdene. Ordningen er et midlertidig tiltak som avvikles når de første studentene i den tredelte ordningen referert over er ferdig utdannet i 2022. Forslaget gir ikke utgifter på statsbudsjettet til ettergivelse av studielån i 2017, men anslås å øke bevilgningsnivået med 8 mill. kroner i 2018–2022, jf. forslag til romertallsvedtak. Se for øvrig omtale av utgifter til IKT-utvikling under post 1.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 24,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og XXVI under kapittel 6 Komiteens tilråding

Post 74 Tap på utlån
Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 12,5 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak økt anslag for lån som blir permanent overført til Statens innkrevingssentral.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning
Sammendrag

Endrede anslag gir grunnlag for å redusere bevilgningen på posten med 256,3 mill. kroner. Av denne reduksjonen utgjør anslagsendringer for nye utlån i 2017 70,8 mill. kroner.

Som følge av forslag om å gi fulltidsstøtte til deltakere på et ettårig utdanningsprogram for jødiske veivisere, se omtale under kap. 2410 post 50, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 0,4 mill. kroner.

Som følge av forslag om å opprette nye studieplasser ved Høgskolen i Molde, Høgskolen i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet, se omtale under kap. 260 post 50, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 4,5 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 251,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår økt bevilgning til Campus Kristiansund med 1 431 kroner til 30 studieplasser og økt bevilgning til 250 studieplasser, IKT, med 11 925 kroner, til sammen en økning på 13 356 kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 238 003 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, reduseres med

238 003 000

fra kr 26 072 450 000 til kr 25 834 447 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker at det skal etableres 500 nye studieplasser innen IKT og foreslår at det bevilges totalt 28,7 mill. kroner til dette formål. Økningen i studieplasser innebærer også et behov for økt utlån fra Lånekassen på 23,9 mill. kroner, som foreslås bevilget over denne posten.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 23,9 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 227,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning

90

Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, reduseres med

227 459 000

fra kr 26 072 450 000 til kr 25 844 991 000»

3.3.2.27 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter
Sammendrag

Regnskapstall for 2016 gir grunn til å øke anslaget for avskrivning av gjeld til kvotestudenter fra ODA-godkjente land noe. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 2,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 29 Termingebyr
Sammendrag

Flere låntakere bruker avtalegiro enn tidligere anslått. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 5,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 89 Purregebyrer

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 2,3 mill. kroner som følge av at litt færre låntakere mottar andre- og tredjegangs betalingsvarsel enn tidligere anslått.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Redusert lån og rentegjeld
Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 395,3 mill. kroner. Hovedårsaken er redusert anslag for innbetalinger av avdrag fra låntakerne.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend
Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 90,9 mill. kroner som følge av redusert anslag for lån som blir omgjort til stipend.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.28 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Post 80 Renter
Sammendrag

Redusert anslag for opptjente, ikke-betalte renter trekker bevilgningsbehovet ned med 70,5 mill. kroner, samtidig som økt anslag for brutto rentestøtte øker bevilgningsbehovet med 36,6 mill. kroner. Øvrige anslagsendringer på posten tilsier bare mindre justeringer i bevilgningen.

Som følge av forslag om å opprette nye studieplasser ved Høgskolen i Molde, Høgskolen i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet, se omtale under kap. 260 post 50, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 25 000 kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 34 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår økt bevilgning til Campus Kristiansund med 8 000 kroner til 30 studieplasser og økt bevilgning til 250 studieplasser, IKT, med 68 000 kroner, til sammen en økning på 76 000 kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 33 916 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter, reduseres med

33 916 000

fra kr 3 729 047 000 til kr 3 695 131 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker at det skal etableres 500 nye studieplasser innen IKT og foreslår at det bevilges totalt 28,7 mill. kroner til dette formål. Økningen i studieplasser innebærer også endring i renteposten hos Lånekassen på 0,1 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 0,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 33,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter, reduseres med

33 856 000

fra kr 3 729 047 000 til kr 3 695 191 000»

Andre saker
Utstyr i videregående opplæring

Kunnskapsdepartementet viser til følgende merknad fra flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017, jf. Innst. 12 S (2016–2017):

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til rapporten «Godt nok eller best mulig? Hovedrapport fra kartlegging av utstyrssituasjonen i videregående skole», utarbeidet av Ideas2Evidence på oppdrag for Utdanningsdirektoratet og fremlagt i september 2016. Rapporten bygger på en lands-omfattende kartlegging av utstyrssituasjonen i videregående opplæring. Flertallet er kjent med at rapporten behandles av partene gjennom SRY høsten 2016, og at Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet vil vurdere videre oppfølging våren 2017. Flertallet ber regjeringen komme tilbake til den videre oppfølgingen av dette arbeidet i RNB 2017.»

Kunnskapsdepartementet viser til at rapporten peker på betydelige variasjoner i utstyrssituasjonen mellom utdanningsprogram og programområder. I tillegg har skolene og bedriftene forskjellig syn på utstyrstilstanden og opplæringen elevene får i å bruke utstyret. Gjennomgangen viser også at det synes å være et stort uutnyttet potensial for mer samarbeid mellom skole og arbeidsliv når det gjelder utstyr. Departementet vil vurdere rapporten nærmere og komme tilbake til videre oppfølging på egnet måte.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er skeptisk til at regjeringen utfaser ordningen med rentekompensasjon for skolebygg og svømmeanlegg uten å foreslå en erstatningsordning som sikrer formålet med ordningen. Dette medlem viser til at det er et betydelig behov for å øke takten i rehabiliteringen og at det tar altfor lang tid å sikre norske -elever gode inneklimagodkjente undervisningslokaler. Dette medlem mener derfor regjeringen må sikre ordninger som kan gi kommunene økt mulighet til rehabilitering og nybygging av skolebygg og svømmeanlegg. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en sak for Stortinget om å fremme en avtakerordning for rentekompensasjonsordningen for rehabilitering og investering i skoler og svømmeanlegg.»

Omorganisering av den sentrale forvaltningen under Kunnskapsdepartementet
Sammendrag

Regjeringen vil omorganisere den sentrale forvaltningen under Kunnskapsdepartementet. Arbeidet skjer bl.a. på bakgrunn av Svein Gjedrem og Sven-Ole Fagernæs sin rapport Kunnskapssektoren sett utenfra, som var på høring våren 2016. Målet med omorganiseringen er høyere kvalitet og effektivitet samt å flytte deler av oppgaveløsningen ut av Oslo. Endringene inngår i regjeringens arbeid for å effektivisere offentlig sektor. Regjeringen mener det er nødvendig å samle oppgaveløsningen i færre og større virksomheter med klar rolle- og arbeidsdeling og organisasjonsformer som passer til oppgavene som skal løses.

Regjeringen legger opp til å redegjøre nærmere for saken i statsbudsjettet for 2018. Lov- og forskrifts-endringer knyttet til ny organisering vil bli sendt på høring.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

American College of Norway
Sammendrag

Stortinget ba i Innst. 12 S (2016–2017) om en redegjørelse om hvordan studenter ved American college of Norway (ACN) kan studere videre ved norske universiteter og høyskoler.

ACN tilbyr utdanning i samarbeid med akkrediterte amerikanske universiteter. Det er det amerikanske universitetet som utsteder vitnemål for utdanningen. ACN er ikke akkreditert av NOKUT, og etter det Kunnskapsdepartementet kjenner til, har ikke ACN planlagt å søke NOKUT om akkreditering.

Etter universitets- og høyskoleloven og tilhørende forskrift er myndigheten til å fastsette krav til utenlandsk utdanning og fatte vedtak om faglig godkjenning lagt til utdanningsinstitusjonen. Dette innebærer at Kunnskapsdepartementet ikke kan overprøve utdanningsinstitusjonenes vurderinger i saker om faglig godkjenning eller opptak til mastergrad.

Kunnskapsdepartementet har undersøkt saken. Etter det Kunnskapsdepartementet kjenner til har to studenter som har studert ved ACN og deretter ved amerikanske universiteter fått avslag ved søknad til masteropptak ved en norsk utdanningsinstitusjon. Utdanningsinstitusjonen har kommet til at utdanningen i nivå og omfang ikke tilsvarte tre års høyere utdanning, fordi deler av utdanningen er på nivå med norsk videregående utdanning.

Klagenemda ved utdanningsinstitusjonen behandlet avslagene på opptak. Nemda er et uavhengig klageorgan hvor lederen er lagdommer. Nemda konkluderte enstemmig med at klagerens tidligere utdanning ikke ble ansett for å være på et tilstrekkelig høyt nivå til å gi opptak til masterstudier. Klagenemda mente videre at saken var blitt behandlet i tråd med regelverk og rutiner for opptak.

Norge har ratifisert Lisboakonvensjonen om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning. Prinsippet i konvensjonen er at et land skal godkjenne utdanning fra andre land som likeverdig med mindre det kan påvises «a substantial difference». Dette skal sikre akademisk mobilitet og legge til rette for felles løsninger og effektivt godkjenningsarbeid.

Kravet om at det må være en vesentlig forskjell innebærer en høy terskel for at en konvensjonspart ikke skal godkjenne utenlandsk utdanning gitt ved en godkjent utdanningsinstitusjon som likeverdig i nivå og omfang. En utdanningsinstitusjon vil imidlertid kunne komme til at det faglige innholdet i graden ikke er tilstrekkelig for opptak, forutsatt at disse faglige kravene er fastsatt i opptaksregler og gjelder tilsvarende for søkere med norske og utenlandsk utdanninger. Hvis en søker ikke får utdanningen sin godkjent, følger det av Lisboakonvensjonen at søkeren skal få informasjon om hva søkeren kan gjøre for å oppnå godkjenning på et senere tidspunkt.

Det er lovfestet at høyere utdanningsinstitusjoner har faglig frihet og det faglige ansvaret i godkjennings- og opptakssaker, men sakene må behandles etter prinsippene i Lisboakonvensjonen. Hvis den norske utdanningsinstitusjonen i disse sakene ikke har lagt de amerikanske utdanningsinstitusjonenes vurdering av at utdanningen fra ACN er på bachelornivå til grunn i sin vurdering, kan det være i strid med Lisboakonvensjonen. Det vil imidlertid ikke være i strid med Lisboakonvensjonen hvis avslaget bygger på at deres bachelorutdanning ikke har den faglige sammensetningen som kreves for opptak til den aktuelle mastergraden. Kunnskapsdepartementet vil ta kontakt med den aktuelle utdanningsinstitusjonen for å bringe klarhet i saken.

Videre vil Kunnskapsdepartementet følge opp at avslag på søknader om faglig godkjenning skal inneholde veiledning om hvilke fag søkere bør ta for å kvalifisere til opptak. Dette vil gjøre det enklere for studenter å fortsette sin utdanning i Norge. Kunnskapsdepartementet vil også kontakte ACN og anbefale dem og deres amerikanske samarbeidsinstitusjon å samarbeide med norske utdanningsinstitusjoner for å sikre forutsigbarhet ved opptak, slik at studentene er kvalifisert til opptak til masterstudier i Norge.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.3 Kulturdepartementet

3.3.3.1 Kap. 315 Frivillighetsformål

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at de frivillige organisasjonene har et viktig samfunnsoppdrag og at frivilligheten bør understøttes med statlige virkemidler.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 75 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 75 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

315

Frivillighetsformål

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, økes med

75 000 000

fra kr 1 319 900 000 til kr 1 394 900 000»

Post 79 Til disposisjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å øke bevilgningen til Ressurssenter for egenorganisert idrett med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

315

Frivillighetsformål

79

Til disposisjon, økes med

2 000 000

fra kr 26 860 000 til kr 28 860 000»

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg
Sammendrag

Ordningen for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg ble opprettet i 2010. Formålet med ordningen er å lette finansieringen av anleggsinvesteringer for idrettslag og foreninger.

I saldert budsjett 2017 er det bevilget 175,9 mill. kroner til ordningen. Lotteri- og stiftelsestilsynet har i 2017 mottatt søknader om kompensasjon med et samlet søknadsbeløp på om lag 199 mill. kroner. Godkjent søknadsbeløp vil først være klart når tilsynet har sluttført søknadsbehandlingen. Det godkjente søknadsbeløpet vil erfaringsvis være lavere enn det omsøkte.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 10 mill. kroner. Den foreløpige søknadsbehandlingen tilsier at denne bevilgningsøkningen skal være tilstrekkelig til å innfri alle godkjente søknader om kompensasjon. Dersom bevilgningen ikke skulle rekke til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortingen være lik for alle godkjente søknader.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å redusere bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

315

Frivillighetsformål

82

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, reduseres med

5 000 000

fra kr 175 920 000 til kr 170 920 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at folkehelse er et viktig satsingsområde for Senterpartiet og at idrettsinfrastruktur spiller en viktig rolle i dette arbeidet.

Dette medlem viser til at regjeringen spekulerer i at den godkjente søknadssummen vil være lavere enn samlet omsøkt beløp. Dette medlem vil påpeke at dersom bevilgningsøkningen ikke er tilstrekkelig til å innfri alle godkjente søknader fullt ut, så vil idrettslagene oppleve en avkortning. Det vil påvirke økonomien i anleggsprosjektene svært negativt og føre til økonomiske konsekvenser for de søkerne som har regnet med momskompensasjon for blant annet å innfri gjeld.

Dette medlem mener det er urimelig at idrettslagene risikerer å straffes økonomisk gjennom avkortning i momsrefusjon som følge av at bevilgningen er for liten. En underfinansiert rammestyrt ordning oppleves som urettferdig og vilkårlig. For å unngå en slik usikkerhet og sikre frivillige organisasjoner samme vilkår som kommuner og private utbyggere har Senterpartiet derfor foreslått å gjøre ordningen med kompensasjon til en rettighet og ikke avhengig av årlige bevilgninger. Dette medlem viser i den forbindelse til Senterpartiets representantforslag i Dokument 8:22 S (2014–2015) og Innst. 241 S (2014–2015) der Senterpartiet fikk gjennomslag for forslaget om å gjøre ordningen regelstyrt. Dette vil gi større forutsigbarhet og bedre understøtte den lokale og frivillige innsatsen som er avgjørende for å realisere sårt tiltrengte idrettsanlegg.

Dette medlem er overrasket og svært skuffet over at regjeringen har valgt ikke å følge opp den tidligere flertallsinnstillingen. I stedet opprettholder regjeringen usikkerhet for de idrettslag som påtar seg et samfunnsansvar og søker om refusjon for sine momsutgifter.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 13,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 23,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

315

Frivillighetsformål

82

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, økes med

23 100 000

fra kr 175 920 000 til kr 199 020 000»

Post 86 Tilskudd til internasjonale sykkelritt i Norge
Sammendrag

Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til internasjonale sykkelritt i Norge, herunder tilskudd til Sykkel-VM, som skal arrangeres i Bergen i september 2017. Arrangøren av Sykkel-VM har søkt Kulturdepartementet om en tilleggsbevilgning på 20,9 mill. kroner til å dekke økte kostnader til veitiltak og omlegging av kollektivtrafikk under mesterskapet.

Sykkel-VM mottar betydelige kommunale, fylkeskommunale og statlige tilskudd. I 2016 og 2017 er det bevilget til sammen 42 mill. kroner i statlig tilskudd til mesterskapet.

For å bidra til en forsvarlig gjennomføring av arrangementet foreslås det å øke tilskuddet under Kulturdepartementet med ytterligere 7,5 mill. kroner. Videre fremmes det forslag om en økning på 2,5 mill. kroner for å dekke Sivilforsvarets merutgifter i forbindelse med arrangementet, jf. omtale under Justis- og beredskapsdepartementet på kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 87 Tilskudd til XGames

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å øke bevilgningen til X Games (engangstilskudd) med 18 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 18 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

315

Frivillighetsformål

87

Tilskudd til X Games, økes med

18 000 000

fra kr 10 000 000 til kr 28 000 000»

3.3.3.2 Kap. 320 Norsk kulturråd

Post 55 Norsk kulturfond
Sammendrag

I saldert budsjett 2017 ble det bevilget 4 mill. kroner til opprettelse av en kunstnerassistentordning, jf. Innst. 14 S (2016–2017). Midlene til ordningen er bevilget på kap. 321 post 75.

Kulturdepartementet har nå lagt opp til at Norsk kulturråd skal forvalte ordningen. Bevilgningen til formålet foreslås med bakgrunn i dette omdisponert til kap. 320 post 55, mot tilsvarende reduksjon på kap. 321 post 75, jf. omtale nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker at prioriteringene i kulturpolitikken i størst mulig grad skal gjøres av kulturmiljøene, Stortinget og regjeringen. Gaveforsterkningsordningen gir pengesterke interesser mulighet til å bestemme bruken av fellesskapets penger. Det foreslås derfor at bevilgningen til ordningen reduseres med 15 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 11 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

320

Norsk kulturråd

55

Norsk kulturfond, reduseres med

11 000 000

fra kr 893 956 000 til kr 882 956 000»

3.3.3.3 Kap. 321 Kunstnerøkonomi

Post 75 Vederlagsordninger
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 4 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 320 post 55, jf. omtale ovenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.3.4 Kap. 322 Bygg og offentlige rom

Post 50 Kunst i offentlige rom

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å redusere bevilgningen med 6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

322

Bygg og offentlige rom

50

Kunst i offentlige rom, -reduseres med

6 000 000

fra kr 25 000 000 til kr 19 000 000»

Post 70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres
Sammendrag
Investeringstilskudd til nytt scenekunsthus

Bergen kommune har søkt om statlig investeringstilskudd til en planlagt ombygging av den gamle svømmehallen Sentralbadet i Bergen til et scenekunsthus med nye permanente lokaler for Carte Blanche og BIT Teatergarasjen. Regjeringen foreslår at det bevilges et tilskudd på 10 mill. kroner til prosjektet i 2017. Regjeringen foreslår videre at det gis tilsagn om statlig bidrag i senere budsjettår på inntil en tredjedel av kostnadene for nytt scenekunsthus, men at samlet ramme for statens tilskudd til prosjektet begrenses oppad til 230 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Tilskudd til rehabilitering av Den Nationale Scene

Teaterbygningen til Den Nationale Scene har behov for rehabilitering av tak og fasader. Regjeringen foreslår at det bevilges et tilskudd på 40 mill. kroner til dette i 2017. Regjeringen foreslår videre at det gis tilsagn om ytterligere tilskudd i senere budsjettår, innenfor en samlet ramme for statlig tilskudd til prosjektet på 101 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 50 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I, VIII og IX under kapittel 6 Komiteens tilråding.

3.3.3.5 Kap. 323 Musikk- og scenekunst

Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker driftsutgiftene for Riksteatret. Utgifter knyttet til Riksteatrets turnévirksomhet dekkes på post 21.

Riksteatret har nylig foretatt nødvendige ombygninger i teatrets produksjonslokaler i Nydalen. Driftsutgiftene foreslås med bakgrunn i dette økt med 2,7 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på post 21, jf. omtale nedenfor.

I saldert budsjett 2017 var det innarbeidet visse innsparinger i driftsbevilgningene til statlige virksomheter. Ved en feil ble deler av innsparingen som var knyttet til virksomheten i Kulturtanken, plassert på denne posten. Bevilgningen på posten foreslås med bakgrunn i dette økt med 0,5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 325 post 1, jf. omtale nedenfor.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 3,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2018 fremme forslag om at Grenland friteater gis støtte over statsbudsjettet også i 2018.»

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2,7 mill. kroner, mot tilsvarende økning under kap. 323 post 1, jf. omtale ovenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å øke bevilgningen til Hordaland teater (engangstilskudd) med 1 mill. kroner og Studium Actoris, Østfold, med 0,3 mill. kroner, til sammen en økt bevilgning på 1,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

323

Musikk og scenekunst

71

Region-/landsdelsinstitusjoner, økes med

1 300 000

fra kr 756 680 000 til kr 757 980 000»

3.3.3.6 Kap. 325 Allmenne kulturformål

Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,5 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 323 post 1, jf. omtale ovenfor.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 2 mill. kroner for å dekke økte kostnader på post 21, jf. omtale nedenfor.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag

Kulturdepartementet vil i 2017 få økte utgifter til ulike utredninger i forbindelse med forberedelsene til en planlagt kulturmelding, oppfølging av utvalg om søndagsåpne butikker og igangsetting av et arbeid med å revidere av arkivloven. Bevilgningen på posten foreslås som følge av dette økt med 4 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjoner på postene 1 og 79, jf. omtale under disse postene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 79 Til disposisjon, kan nyttes under post 1
Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner for å dekke økte kostnader på post 21, jf. omtale ovenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.3.7 Kap. 328 Museum og visuell kunst

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket
Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2 mill. kroner til økt tilskudd til Midt-Troms Museum. Midlene skal benyttes til utvikling av en permanent utstilling, «Midt-Troms i miniatyr», i Midt-Troms Barnemuseum. Museet skal formidle historie på barns premisser.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å øke bevilgningen til Vest-Agder museum med 2 mill. kroner og prosjekttilskudd til Vardø Restored med 1 mill. kroner, til sammen en økning i bevilgningen på 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

328

Museum og visuell kunst

70

Det nasjonale museums-nettverket, økes med

5 000 000

fra kr 1 476 690 000 til kr 1 481 690 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å øke bevilgningen til Vardø Restored med 1 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

328

Museum og visuell kunst

70

Det nasjonale museumsnettverket, økes med

3 000 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Post 78 Ymse faste tiltak
Sammendrag

Seilskipet Statsraad Lehmkuhl mottar om lag 8 mill. kroner i driftstilskudd fra Kulturdepartementet i 2017. I 2016 ble det oppdaget behov for ekstraordinært vedlikehold i et omfang som bare delvis kan finansieres innenfor stiftelsen Statsraad Lehmkuhls egne rammer.

Bevilgningen på posten foreslås med bakgrunn i dette økt med 3 mill. kroner til utbedringsarbeidene på seilskipet Statsraad Lehmkuhl.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å øke bevilgningen med et ekstraordinært, midlertidig tilskudd til Skoleskipet Sørlandet med 1,5 mill. kroner og til Vestfossen Kunstlaboratorium med 0,8 mill. kroner, til sammen en økning i bevilgningen på 2,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

328

Museum og visuell kunst

78

Ymse faste tiltak, økes med

5 300 000

fra kr 79 120 000 til kr 84 420 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.3.8 Kap. 334 Film- og medieformål

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Sammendrag

Bevilgningen på posten skal bl.a. dekke utgifter ved oppdragsvirksomhet som blant annet Norsk film-institutt utfører på vegne av andre. Omfanget av denne virksomheten forventes å bli lavere enn opprinnelig budsjettert, jf. omtale under kap. 3334 post 2 nedenfor. Bevilgningen på posten foreslås med bakgrunn i dette redusert med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Regional filmsatsing

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å øke bevilgningen til Den norske filmfestivalen, Haugesund (engangstilskudd) med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

334

Film- og medieformål

73

Regional filmsatsing, kan overføres, økes med

1 000 000

fra kr 75 720 000 til kr 76 720 000»

3.3.3.9 Kap. 3334 Film- og medieformål

Post 2 Inntekter ved oppdrag
Sammendrag

Norsk filminstitutts oppdragsinntekter antas å bli lavere enn opprinnelig forutsatt. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 334 post 21 ovenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.3.10 Kap. 340 Den norske kirke

Post 70 Kirkevalg, kan overføres, kan nyttes under post 1

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å øke bevilgningen til dekning av lønnsforpliktelser til prester som motsatte seg overføring til det nye rettssubjektet for Den norske kirke med 4,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 4,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

340

Den norske kirke

70

Rammetilskudd til Den norske kirke, kan nyttes under post 1, økes med

4 800 000

fra kr 1 969 173 000 til kr 1 973 973 000»

Post 73 Tilskudd til Den norske kirke – oppgjør av feriepengeforpliktelser m.m.
Sammendrag

Fra 1. januar 2017 ble tidligere statskirkelige virksomheter, bl.a. Kirkerådet, bispedømmerådene og prestetjenesten, skilt ut fra statsforvaltningen og etablert som et eget rettssubjekt, Den norske kirke. Opptjente feriepenger i 2016 for arbeidstakere som i 2017 er overført til det nye rettssubjektet, samt overført ferie og fleksitid, er en gjeldsforpliktelse for rettssubjektet i 2017. For dekning av forpliktelsen ble det i saldert budsjett 2017 bevilget et tilskudd til rettssubjektet på 125 mill. kroner, jf. også omtalen av posten og forslaget til foreløpig åpningsbalanse i Prop. 1 S (2016–2017) for Kulturdepartementet. Oppdaterte anslag viser at disse forpliktelsene er høyere enn det som lå til grunn for bevilgningen i saldert budsjett. Med bakgrunn i dette foreslås bevilgningen på kap. 340 post 73 økt med 21,8 mill. kroner, fra 125 mill. kroner til 146,8 mill. kroner.

I regi av Kirkerådet med bistand fra revisorer er det utarbeidet forslag til åpningsbalanse for rettssubjektet. Justert for forslaget til bevilgningsøkning under kap. 340 post 73 er nedenstående forslag i tråd med Kirkerådets forslag til åpningsbalanse.

Forslag til åpningsbalanse for Den norske kirke (det nye rettssubjektet). Beløp i kroner.

Eiendeler

Gjeld og egenkapital

Anleggsmidler:

Immaterielle eiendeler

11 773 846

Egenkapital

149 968 078

Varige driftsmidler

12 512 917

Finansielle anleggsmidler

124 160

Omløpsmidler:

Kortsiktig gjeld:

Kortsiktige fordringer

278 893 645

Feriepenger inkl. arbeidsgiveravgift

120 750 000

Varebeholdning

19 970

Annen kortsiktig gjeld

62 680 460

Den norske kirkes landsfond

25 100 000

Bank og kontanter

4 974 000

Sum eiendeler

333 398 538

Sum egenkapital og gjeld

333 398 538

I forbindelse med arbeidet med åpningsbalansen har Kulturdepartementet, i dialog med Kirkerådet, tatt stilling til hvilke eiendeler, fordringer og gjeld som skal overføres rettssubjektet. Fordringer og gjeld som ikke overføres rettssubjektet, følges opp av Kulturdepartementet. Ved klassifisering og vurdering av eiendeler og gjeld er det lagt til grunn vurderingsreglene som følger av regnskapsloven. Kortsiktige fordringer består i hovedsak av statens egenkapitaltilskudd på 100 mill. kroner og tilskudd for oppgjør av feriepengeforpliktelser m.m. på 146,8 mill. kroner. Annen kortsiktig gjeld er i hovedsak knyttet til overføring av ferie og fleksitid for ansatte som er virksomhetsoverdratt fra staten til det nye rettssubjektet, samt utgifter pådratt i 2016 som forfaller til betaling i 2017. Som det fremgår av balanseoppstillingen, utgjør egenkapitalen til rettssubjektet 150 mill. kroner. Dette er 4,5 mill. kroner høyere enn anslaget i den foreløpige åpningsbalansen presentert i Prop. 1 S (2016–2017) for Kulturdepartementet.

I forbindelse med utskillingen av Den norske kirke fra staten fra 2017 og omdanningen av Den norske kirke til eget rettssubjekt ba kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Innst. 12 S (2016–2017) om at regjeringen kom tilbake til Stortinget med «en oppdatering av situasjonen og vurdering av egenkapitalbehovet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017».

På nyåret 2017 ba Kulturdepartementet om at Kirkerådet ga sin vurdering av situasjonen og av egenkapitalspørsmålet. Kirkerådet fremholder i sin vurdering at driftsbudsjettet for det nye rettssubjektet er stramt, og at det er «en viss sannsynlighet» for at det vil oppstå et driftsunderskudd i 2017. Når det gjelder egenkapitalspørsmålet, fremholder Kirkerådet at statens egenkapitaltilskudd på 100 mill. kroner bør økes til 400 mill. kroner. Kirkerådet mener det er risiko for at kirkens pensjonspremie til SPK vil øke i årene fremover, ikke minst dersom flere enn før velger å gå av med tidligpensjon (AFP). Kirkerådet viser dessuten til det mulige driftsunderskuddet som vil kunne oppstå i 2017, og risikoen for at statens rammetilskudd kan bli redusert. Kirkerådet mener den foreslåtte økningen av egenkapitaltilskuddet er nødvendig av hensyn til slike risikofaktorer.

Etter Kulturdepartementets syn er det bevilgede egenkapitaltilskuddet på 100 mill. kroner tilstrekkelig for å sikre det nye rettssubjektet en forsvarlig drift gjennom året, jf. omtalen av egenkapitaltilskuddet i Prop. 1 S (2016–2017) for Kulturdepartementet under kap. 340 post 72. Egenkapitalen i åpningsbalansen er om lag på samme nivå som i den foreslåtte åpningsbalansen i Prop. 1 S (2016–2017). Kulturdepartementet kan ikke se at usikkerhet om endringer i pensjonspremien til SPK, om mulige driftsunderskudd og om statens fremtidige rammetilskudd kan begrunne ytterligere tilførsel av egenkapital.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering, og slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.3.11 Andre saker

Produksjonstilskudd til bydelsaviser
Sammendrag

Det vises til anmodningsvedtak nr. 232 (2016–2017) av 14. desember 2016:

«Stortinget ber regjeringen, om nødvendig gjennom forskriftsendringer, legge til rette for at bydelsaviser som mister tilskudd som følge av endringen i Forskrift om produksjonstilskudd til nyhetsmedier mv. i 2014, får produksjonstilskudd inntil Mediemangfoldsutvalgets rapport og stortingsmeldingen i etterkant av denne er ferdigbehandlet.»

Stortinget fattet vedtaket i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2017, jf. Innst. 14 S (2016–2017).

Kulturdepartementet vil følge opp vedtaket gjennom nødvendige forskriftsendringer. Endringene vil bli lagt til grunn for fordelingen av produksjonstilskudd for 2017.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår at det skal opprettes en støtteordning for privatarkiv finansiert av tippemidlene, jf. anmodningsforslag i denne innstillingen:

«Stortinget ber regjeringen vurdere oppretting av en fast støtteordning for privatarkiv over tippemidlene. Det skal vurderes om ordningen skal administreres av Riksarkivaren og om alle institusjoner som oppbevarer arkiv, også museer, skal gis adgang til å søke midler gjennom ordningen.»

Dette medlem støtter intensjonen i dette forslaget, men mener at midlene i stedet bør bevilges over Kulturdepartementets budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere oppretting av en fast støtteordning for privatarkiv over Kulturdepartementets budsjett. Det skal vurderes om ordningen skal administreres av Riksarkivaren og om alle institusjoner som oppbevarer arkiv, også museer, skal gis adgang til å søke midler gjennom ordningen.»

Slukking av FM-nettet

Det vises til anmodningsvedtak nr. 111 (2016–2017) av 7. desember 2016:

«Stortinget ber regjeringen følge slukkingen av FM-nettet nøye, og løpende sikre seg at beredskapen ikke rammes og at dekningsgraden blir oppfylt i tråd med Stortingets forutsetninger.»

Stortinget fattet vedtaket i forbindelse med representantforslag om utsatt slukking av FM-nettet, jf. Dok 8:10 S (2016–2017) og Innst. 99 S (2016–2017).

Kulturdepartementet viser til at slukkingen av FM-nettet er igangsatt. I Nordland fylke ble de riksdekkende FM-sendingene slukket 11. januar 2017. NRKs sendinger i Møre og Romsdal samt Nord- og Sør-Trøndelag ble slukket 8. februar, etterfulgt av sendingene til Radio Norge og P4 21. april. I Telemark, Buskerud, Hedmark og Oppland ble NRKs sendinger slukket 26. april.

Kulturdepartementet følger slukkeprosessen nøye, og har blant annet bedt NRK og Statens vegvesen om statusrapporter fra hver slukkeregion. NRK er anmodet om å rapportere på dekning, herunder kontrollmålinger av teoretisk dekning basert på tilbakemeldinger fra publikum, oppfølging av eventuelle mangler samt eventuelle vurderinger vedrørende utbygging i områder uten teoretisk dekning. Videre skal rapportene omtale tilgangen på teknisk utstyr rundt tidspunktet for slukking i den enkelte region. Rapportene skal i tillegg inneholde informasjon om antall henvendelser fra publikum, hovedtrekkene i disse og hvordan henvendelsene følges opp. Rapportene fra Statens vegvesen skal omtale status for utbygging av DAB i tunneler. Rapportene fra NRK og Statens vegvesen mottas fortløpende – innen 14 dager etter NRKs slukking i den enkelte region. Redegjørelsen i proposisjonen er basert på erfaringene fra de slukkeregioner som så langt har vært gjenstand for rapportering. Dette omfatter Nordland, Møre og Romsdal samt Nord- og Sør-Trøndelag. Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til representantforslag fra Senterpartiet om å utsette slukking av FM-nettet (Dokument 8:10 S (2016–2017)). Dette medlem påpeker at FM-nettet ikke bør slukkes inntil det er dokumentert at DAB-teknologien har lik dekning geografisk og kvalitetsmessig som FM-nettet, slik Stortinget har bestemt i Innst. 329 S (2010–2011).

Tilskudd til egenorganisert aktivitet
Sammendrag

Det vises til anmodningsvedtak nr. 108 (45.) (2016–2017) av 5. desember 2016:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å sikre tilskudd til egenorganisert idrett, herunder paraplyorganisasjon/felles styringsorgan for egenorganisert idrett ved tildeling av tippemidler.»

Stortinget fattet vedtaket i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, jf. Innst. 2 S (2016–2017).

Regjeringen ser behov for å legge bedre til rette for egenorganisert idrett og aktivitet. Kulturdepartementet viser til at statens overordnede mål for idrettspolitikken er idrett og fysisk aktivitet for alle. På grunnlag av dette, gjelder blant annet følgende mål for statlig støtte til idrettsformål:

  • Alle skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon.

  • Den frivillige, medlemsbaserte idretten skal ha gode rammevilkår for å gi grunnlag for et omfattende og inkluderende aktivitetstilbud.

  • Samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet.

For å ivareta målene i den statlige idrettspolitikken vil regjeringen bidra til gode rammebetingelser for den organiserte idretten. Samtidig vil regjeringen legge til rette for at de som ønsker å drive egenorganisert aktivitet utenfor rammene av et idrettslag, har gode muligheter til dette. Det vises til nærmere redegjørelse i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.4 Justis- og beredskapsdepartementet

3.3.4.1 Kap. 61 Høyesterett

Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Omdisponering, pensjonspremie

Fra og med 1. januar 2017 ble det innført en forenklet modell for premiebetaling for statlige virksomheter med en fast premiesats på 14 pst. (12 pst. arbeidsgiverandel og to pst. medlemsandel av lønnsgrunnlaget). Tiltaket gjaldt de fleste statlige virksomheter som tidligere ikke betalte pensjonspremie til Statens pensjonskasse (SPK). Virksomhetene ble kompensert for økte anslåtte utgifter til pensjonspremie, jf. Prop. 1 S (2016–2017) for Arbeids- og sosialdepartementet og Gul bok 2017. Samlet kompensasjon utgjorde i overkant av 7,4 mrd. kroner. Kompensasjonen baserte seg på lønnsgrunnlaget fra april 2016, justert for kjente relevante forhold, herunder omorganiseringer. Basert på oppdaterte anslag for lønnsgrunnlaget per januar 2017 fra SPK, foreslår regjeringen enkelte justeringer av kompensasjonen.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,3 mill. kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie.

Lønnsjustering

I bevilgningen på posten i saldert budsjett 2017 er det ikke tatt høyde for lønnsoppgjør for dommere i Høyesterett per 1. oktober 2015. Helårsvirkningen, medregnet arbeidsgiveravgift, ferielønnstillegg og fremtidige pensjonsforpliktelser, er beregnet til å utgjøre 0,2 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 61 post 1 med 0,2 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 61 post 1 med 0,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.2 Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Høygradert mobilkommunikasjonsløsning

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 ble det bevilget 11 mill. kroner til etablering av en høygradert mobilkommunikasjonsløsning for sivil sektor.

Leverandøren av løsningen hadde ikke mulighet til å levere hele anskaffelsen i 2016, noe som medførte et mindreforbruk i 2016 på om lag 3,3 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen med 2,8 mill. kroner for å kunne sluttføre anskaffelsen av høygradert mobilkommunikasjonsløsning for sivil sektor.

Omdisponering, pensjonspremie

Det vises til omtale av justeringer av kompensasjon for betaling av pensjonspremie under kap. 61 post 1. Det vises til omtale av justeringer av kompensasjon for betaling av pensjonspremie under kap. 61 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 2,2 mill. kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie.

Omdisponeringer

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 400 post 1 med 1,4 mill. kroner, mot en tilsvarende økning fordelt på kap. 410 post 1 og kap. 474 post 1, jf. omtale under disse kapitlene.

I forbindelse med nysalderingen for 2016 ble det overført lønnsutgifter for en stilling fra Krisestøtteenheten til Justis- og beredskapsdepartementet knyttet til arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, tilsvarende 130 000 kroner. Helårsvirkningen av stillingen er beregnet til 1,0 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 400 post 1 med 1,0 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 452 post 1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 400 post 1 med 0,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det har vært stor vekst i byråkratiet under sittende regjering. Kontroll med utgiftene i statsforvaltningen er maktpåliggende for å sikre at skattebetalernes penger kommer folk flest til gode. Dette medlem mener det er en viktig politisk oppgave å flytte ressurser fra sentralbyråkratiet til tjenester nær folk.

Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 1,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

400

Justis- og beredskaps-departementet

1

Driftsutgifter, reduseres med

1 873 000

fra kr 494 247 000 til kr 492 374 000»

Post 23 Spesielle driftsutgifter, forskning og kunnskapsutvikling, kan overføres
Sammendrag

Det vises til omtale av justeringer av kompensasjon for betaling av pensjonspremie under kap. 61 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,1 mill. kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.3 Kap. 410 Domstolene

Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Omdisponering, pensjonspremie

Det vises til omtale av justeringer av kompensasjon for betaling av pensjonspremie under kap. 61 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 6,7 mill. kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie.

Omdisponering, Kommunikasjonskontrollutvalget

Det foreslås å overføre et årsverk fra Justis- og beredskapsdepartementet til domstolene. Det foresås derfor å øke bevilgningen på kap. 410 post 1 med 0,8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 400 post 1.

Lønnsjustering

Lønnsendringer for dommere i tingrettene og lagmannsrettene var ikke fastsatt da budsjettforslaget for 2017 ble lagt frem, og det er således ikke tatt høyde for dette i saldert budsjett. Endringene har virkning fra 1. oktober 2016 og er beregnet til å utgjøre 29 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 410 post 1 tilsvarende.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 410 post 1 med 23,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å øke bevilgningen til styrking av domstolene med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 28 053 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

410

Domstolene

1

Driftsutgifter, økes med

28 053 000

fra kr 2 334 225 000 til kr 2 362 278 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

410

Domstolene

1

Driftsutgifter, økes med

39 553 000

fra kr 2 334 225 000 til kr 2 373 778 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at domstolene opplever at begrensede ressurser reduserer muligheten til å yte gode tjenester til befolkningen. Dette medlem foreslår å bevilge 8 mill. kroner til de alminnelige domstolene, 8 mill. kroner til jordskiftedomstolene, 11 mill. kroner til digitalisering av de mindre tingrettene og 4 mill. kroner til Molde tinghus – til sammen 31 mill. kroner.

Dette medlem vil stanse trenden med at mindre domstoler i distriktene blir tappet for ressurser og utsettes for «sniknedleggelse». Dette medlem mener at det må være en prioritet å sette domstolene i stand til å holde måltallene for saksavvikling. For ikke å falle akterut må også de små og mellomstore domstolene bli inkludert i prosjektet «Digitale domstoler» eller inngå i et eget digitaliseringsprosjekt.

Når det gjelder Molde tinghus, viser dette medlem til at man i over 20 år har planlagt nytt tinghus i Molde for domstolene Frostating lagmannsrett, Romsdal jordskifterett og Romsdal tingrett. På grunn av manglende budsjettmidler er oppstart av tinghuset nå skrinlagt. Dette medlem viser til at behovet for nye rettslokaler er påtrengende for disse domstolene. Dette medlem mener at regjeringen bør gi en særskilt bevilling på 4 millioner kroner som tilskudd til økt husleie for nevnte domstoler.

Dette medlem forutsetter at midlene som bevilges brukes til å yte bedre tjenester til innbyggerne og at domstolene fortsetter sitt arbeid med effektivisering og avbyråkratisering.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 31 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 54 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

410

Domstolene

1

Driftsutgifter, økes med

54 053 000

fra kr 2 334 225 000 til kr 2 388 278 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.4 Kap. 411 Domstoladministrasjonen

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1
Sammendrag
Omdisponering, pensjonspremie

Det vises til omtale av justeringer av kompensasjon for betaling av pensjonspremie under kap. 61 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,2 mill. kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.5 Kap. 430 Kriminalomsorgen

Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Omdisponering, pensjonspremie

Det vises til omtale av justeringer av kompensasjon for betaling av pensjonspremie under kap. 61 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 2,7 mill. kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å bevilge 100 mill. kroner til å bygge ut fengselskapasiteten i Norge.

Dette medlem viser til at det er behov for både bygging av nye fengsler og rask utviding av eksisterende fengsler. Kriminalomsorgen skal i størst mulig skal grad redusere tilbakefall til kriminalitet. Da må straffegjennomføringen virke både allmennpreventivt og gjøre innsatte i stand til å bli tilbakeført til samfunnet og leve lovlydige liv etter endt soning.

Dette medlem vil særlig fremheve prosjekter i Mosjøen, på Hustad, på Slidreøya, på Ilseng, i Vik og på Sunnmøre. Dette medlem er også opptatt av at soningsplasser skal gi innhold i soningen, muligheter for god rehabilitering og legge til rette for et lovlydig liv etter endt soning. Skogsleiren i Kleivgrend i Fyresdal har nettopp et slikt positivt innhold for de innsatte. Dette medlem ønsker at Kleivgrend skal opprettholdes.

Dette medlem viser til at Senterpartiet stemte imot at det skulle opprettes fengselsplasser for norske innsatte i Nederland. Senterpartiet ønsker å få avviklet denne avtalen snarest mulig, noe som vil frigjøre ytterligere midler til å styrke fengselskapasiteten i Norge.

Dette medlem viser til at det har vært stor vekst i byråkratiet under sittende regjering. Kontroll med utgiftene i statsforvaltningen er maktpåliggende for å sikre at skattebetalernes penger kommer folk flest til gode. Dette medlem foreslår en effektivisering av Kriminalomsorgen på 4 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 96 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 93,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

430

Kriminalomsorgen

1

Driftsutgifter, økes med

93 287 000

fra kr 4 601 471 000 til kr 4 694 758 000»

Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å øke bevilgningen til Kulturdråpen (tiltak for rusmisbrukere og tidligere innsatte) med 0,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 0,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

430

Kriminalomsorgen

70

Tilskudd, økes med

500 000

fra kr 22 701 000 til kr 23 201 000»

3.3.4.6 Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Økt opptak ved Kriminalomsorgens utdanningssenter

I forbindelse med forslag om etablering av nytt fengsel i Agder er det behov for å øke klasseopptaket ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS). Det er samlet behov for å øke klasseopptaket med fem klasser, hvorav tre klasser i 2017.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 432 post 1 med 19,7 mill. kroner for å øke klasseopptaket ved KRUS med tre klasser i 2017.

Omdisponering, pensjonspremie

Det vises til omtale av justeringer av kompensasjon for betaling av pensjonspremie under kap. 61 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,1 mill. kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 432 post 1 økt med 19,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.7 Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Investering i kjøretøy og utstyr

Bevilgningen til politiet har økt betydelig i denne stortingsperioden. Samtidig er det behov for fornyelse særlig av patruljekjøretøy. Krav om responstid og utrulling av nye IKT-løsninger med mer politiarbeid på stedet gjør det viktig å ha en moderne utstyrt og velfungerende bilpark. Som ledd i gjennomføringen av nærpolitireformen i 2017 er det behov for at alle politidistrikt kan begynne å ta i bruk utstyr til operativt arbeid, herunder PC-er til bruk av politijurister og etterforskere og mobiltelefoner til polititjenestemenn.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det som et engangstiltak i 2017 å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 100 mill. kroner til investeringer i utstyr i politidistriktene.

Anskaffelse av politihelikopter med transportkapasitet

I Prop. 1 S (2016–2017) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår det at det vil bli gjennomført en anskaffelsesprosess for kjøp av to nye politihelikoptre, med opsjon på et tredje helikopter. Videre fremgår det at regjeringen tar sikte på å legge frem en anbefaling om antall nye politihelikoptre og forslag til kostnadsramme i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017. Regjeringen legger opp til å anskaffe tre nye politihelikoptre med transportkapasitet som skal leveres i løpet av 2019. Tre helikoptre vil sikre tilgjengelighet og evnen til hurtig respons for en første innsatsstyrke. Med tre politihelikoptre vil politiet få ett helikopter til søk, observasjon og overvåkning (som i dag), ett helikopter i transportkonfigurasjon primært for de nasjonale beredskapsressursene og ett helikopter forbeholdt vedlikehold, trening og sertifisering av mannskap. Tre politihelikoptre legger også til rette for å kunne flytte ett helikopter til andre deler av landet for kortere perioder. Dette vil innebære en viktig bedring av beredskapen for Norge.

Forhandlingene med mulige leverandører er i sluttfasen. Kontrakten som inngås vil pådra staten forpliktelser utover budsjettåret. Det foreslås derfor at Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å kunne pådra staten forpliktelser utover budsjettåret, slik at samlet ramme for forpliktelser i hele avtaleperioden i kontrakten ikke overstiger 450 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Siden det også vil påløpe utgifter til formålet i inneværende år, foreslås det å øke bevilgningen med 18,5 mill. kroner knyttet til anskaffelsen.

Objektsikring

Eier av skjermingsverdige objekt har i henhold til sikkerhetsloven med tilhørende forskrift om objektsikkerhet plikt til å beskytte objekter gjennom iverksettelse av sikkerhetstiltak. Riksrevisjonen har i rapport om årlig revisjon og kontroll for budsjettåret 2015 fremmet kritikk av blant annet politiets manglende grunnsikring av egne skjermingsverdige objekter. Det er behov for å gjennomføre tiltak i 2017 for bedre grunnsikringen av enkelte objekter. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 20 mill. kroner.

Overføring av politiets lønns- og regnskapstjenester

Det er i saldert budsjett 2017 bevilget 20 mill. kroner til overføring av politiets lønn- og regnskapstjenester til Kristiansund. Regjeringen har senere besluttet at deler av lønnsoppgavene i politiet skal overføres til Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) i Stavanger, tilsvarende om lag 20 årsverk. En slik overføring av oppgaver er vurdert å gi en samlet mer effektiv ressursbruk. Til dekning av ytterligere omstillingsutgifter knyttet til lønnstjenestene i politiet i 2017 foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 36,8 mill. kroner.

Dyrekriminalitet

Det er etablert to pilotprosjekter i Trondheim og Stavanger som skal arbeide for å få best mulig behandling av straffesaker som gjelder overgrep mot dyr. Det foreslås å utvide ordningen og opprette et prosjekt også i Østfold, hvor bevilgningen disponeres av Øst politidistrikt. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 2 mill. kroner.

Norsk bidrag til fellesoperasjoner i Middelhavet

I saldert budsjett 2017 er det bevilget midler til et norsk bidrag til Frontex-operasjonen Triton i første halvår 2017. Norge har siden 2015 bidratt til Frontex i de to fellesoperasjonene Triton og Poseidon i Middelhavet. Formålet har vært å bistå i grensekontroll, bekjempelse av menneskesmugling og søk- og redningsoperasjoner.

Justis- og beredskapsdepartementet har etter ønske fra Frontex inngått avtale om leie av nytt skip som forlenger det norske bidraget til operasjon Triton ut 2017. Forlengelsen av bidraget medfører merutgifter under politiet på 93 mill. kroner, og det foreslås å øke bevilgningen tilsvarende.

Det norske bidraget til operasjon Poseidon av-vikles våren 2017, som lagt til grunn for bevilgningen i saldert budsjett.

Frontex refunderer driftsutgiftene til fartøyet som deltar i operasjon Triton, og deler av utgiftene til den operative besetningen. Forlengelsen av bidraget medfører derfor økte refusjonsinntekter, jf. omtale under kap. 3440 post 2.

Førstelinjearbeid i familieinnvandringssaker

Asyltilstrømningen i 2015 har generert flere oppgaver for politiets førstelinje i utlendingsforvaltningen, særlig knyttet til intervju i familieinnvandringssaker. For å kunne redusere antall restanser og ventetiden i slike saker, er det behov for en midlertidig økning i bemanningen. Det foreslås at det ansettes 28 årsverk midlertidig med virkning fra 1. september 2017 og ut 2018. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 9,6 mill. kroner.

Avvikling av personalbarnehage

Det er besluttet at personalbarnehagen tilknyttet Oslo politidistrikt skal avvikles per 30. juni 2017. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 3,1 mill. kroner.

Justering av kompensasjon for betaling av pensjonspremie

Det vises til omtale av justeringer av kompensasjon for betaling av pensjonspremie under kap. 61 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 9,4 mill. kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie.

Omdisponering PST-enhet

Som følge av strukturendringene i nærpolitireformen skal PST-enheten i tidligere Asker og Bærum politidistrikt overføres til den sentrale enheten i PST. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 3,8 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 444 post 1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 440 post 1 økt med 263,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak, jf. forslag til vedtak XI under kapittel 6 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å øke bevilgningen til trygghet for barn, styrking av politiets kapasitet og kompetanse til etterforskning i saker som gjelder vold og overgrep mot barn, med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 273 534 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

1

Driftsutgifter, økes med

273 534 000

fra kr 16 710 504 000 til kr 16 984 038 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

1

Driftsutgifter, økes med

295 534 000

fra kr 16 710 504 000 til kr 17 006 038 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen til politidistriktene med 100 mill. kroner. Dette medlem viser til at det fra flere politidistrikter har kommet varsel om at det ikke er tilstrekkelige midler til å drive forebyggende arbeid, etterforskning og å opprettholde beredskapen. Lensmannskontorene må settes i stand til å ha en bemanning som gjør at de er synlige og tilstedeværende i lokalsamfunnene.

Dette medlem foreslår også å øke bevilgningene til grensekontroll med 50 mill. kroner.

Dette medlem vil styrke barnehusene og foreslår på den bakgrunn å øke bevilgningen til barnehusene med 15 mill. kroner. Denne ekstrabevilgningen skal blant annet brukes til å opprette en satellitt i Førde.

Dette medlem foreslår også å øke bevilgningene mot overgrep mot barn med 10 mill. kroner og viser her til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017.

Dette medlem mener at kampen for trygge og gode arbeidsforhold for norske arbeidsfolk ikke prioriteres høyt nok av regjeringen. Senterpartiet foreslår en tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet i sitt alternative RNB. Som del av denne pakken foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner til politiet.

Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsket en annen type politireform enn det stortingsflertallet gikk inn for og foreslår å redusere bevilgningen til omstillingsmidler med 30 mill. kroner. Med Senterpartiets modell vil ikke behovet for omstillingsmidler være så stort. Dette medlem viser til at 122 lensmannskontor er vedtatt nedlagt. Senterpartiet vil arbeide for å opprettholde lensmannskontor i de kommunene som ønsker dette.

Dette medlem ser med bekymring på den økende veksten i Politidirektoratet, både når det gjelder ansatte og budsjettmidler, og mener at disse pengene heller bør gå til operativt politiarbeid i politidistriktene. Dette medlem er også bekymret for at regjeringen prioriterer å øke byråkratiet og statsforvaltningen i hovedstaden på bekostning av tjenester ute der folk bor. Dette medlem viser til at veksten i Politidirektoratet har skjedd parallelt med økende konsulentbruk. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å redusere bevilgningen til Politidirektoratet med 40 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 115 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 378,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

1

Driftsutgifter, økes med

378 534 000

fra kr 16 710 504 000 til kr 17 089 038 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknadene under kap. 490 i forbindelse med forslag om å ta i mot flere flyktninger.

Dette medlem viser til at Norge har bidratt til Frontex gjennom to operasjoner, Triton og Poseidon, i Middelhavet, som har bidratt i søk- og redningsoperasjoner på havet. Innsatsen i disse operasjonene har ført til at mange har blitt reddet fra å drukne på fluktveien til Europa. I 2016 ble det registrert flere enn 5 000 druknede, en økning på 35 pst. fra 2015 ifølge International Organization for Migration. Dette gjør 2016 til det dødeligste året i Middelhavet. Tallene er også bekreftet av FNs høykommissær for flyktninger. Så langt i 2017 er tallene beregnet til 1 340. Det er et stort behov for å fortsette redningsoperasjoner i Middelhavet. Dette medlem mener derfor at dette ikke er tidspunktet for å avvikle Norges innsats i dette området. Dette medlem vil derfor fremme forslag om å forlenge også operasjon Poseidon ut 2017.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 92,05 mill. kroner, tilsvarende en økning på 355,584 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

1

Driftsutgifter, økes med

355 584 000

fra kr 16 710 504 000 til kr 17 066 088 000»

Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å øke bevilgningen til beredskapssenter Rygge forstudiet med 0,3 mill. kroner og 2,8 mill. kroner til beredskapssenter Rygge skytebane, til sammen en økning på 3,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 3,1 mill kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

70

Tilskudd, økes med

3 100 000

fra kr 82 080 000 til kr 85 180 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å bevilge 0,3 mill. kroner til en forstudie av beredskapssenterkapasiteter på Rygge, 2,8 mill. kroner til skytebane samme sted og dessuten å redusere bevilgningen til EØS-prosjekter med 2 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 1,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

70

Tilskudd, økes med

1 100 000

fra kr 82 080 000 til kr 83 180 000»

3.3.4.8 Kap. 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Post 2 Refusjoner mv.
Sammendrag

Det vises til omtale av forlenget norsk deltagelse i Frontex-operasjonen Triton under kap. 440 post 1. Frontex refunderer driftsutgiftene til fartøyet og deler av utgiftene til den operative besetningen. Ved videreføring av det norske bidraget anslås refusjonene å øke med 40 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med dette beløpet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 5 Personalbarnehage
Sammendrag
Avvikling av personalbarnehage

Bevilgningen gjelder inntekter fra politiets personalbarnehage. Det vises til omtale om avvikling av personalbarnehage tilknyttet Oslo politidistrikt under kap. 440 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 3,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 6 Gebyr – utlendingssaker
Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder gebyr i forbindelse med søknad om statsborgerskap, familieinnvandring og arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser. Oppdaterte prognoser tilsier at gebyrinntektene ved utlendingssaker blir noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3440 post 6 med 5,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.9 Kap. 442 Politihøgskolen

Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Omdisponering, pensjonspremie

Det vises til omtale av justeringer av kompensasjon for betaling av pensjonspremie under kap. 61 post 1. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 36,8 mill. kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie.

Sæter øvingsområde

Det foreslås å øke bevilgningen med 3 mill. kroner til engangsinvesteringer knyttet til øvings- og treningsvirksomhet ved Politihøgskolens utdanningssenter på Sæter gård ved Kongsvinger.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 442 post 1 økt med 39,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.10 Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Omdisponering, pensjonspremie

Det vises til omtale av justeringer av kompensasjon for betaling av pensjonspremie under kap. 61 post 1. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 3,1 mill. kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie.

Omdisponering, PST-enhet

Som følge av strukturendringene i nærpolitireformen skal PST-enheten i tidligere Asker og Bærum politidistrikt overføres til den sentrale enheten i PST. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 3,8 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 440 post 1.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 444 post 1 økt med 6,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 490, og foreslår å øke bevilgningen med 14,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 21 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

444

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

1

Driftsutgifter, økes med

21 000 000

fra kr 890 524 000 til kr 911 524 000»

3.3.4.11 Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Omdisponering, pensjonspremie

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,3 mill. kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie, jf. omtale under kap. 61 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.12 Kap. 448 Grensekommissæren

Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Omdisponering, pensjonspremie

Det vises til omtale av justeringer av kompensasjon for betaling av pensjonspremie under kap. 61 post 1. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,3 mill. kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.13 Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Omdisponering, Program for forbedring av nødmeldetjenesten

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 451 post 1 med 1,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 455 post 1. Omposteringen gjelder overføring av to stillinger knyttet til Program for forbedring av nødmeldetjenesten fra Redningstjenesten til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Bistandsanmodning fra politiet til Sivilforsvaret i forbindelse med sykkel-VM 2017

Sivilforsvaret har mottatt bistandsanmodning fra Vest politidistrikt i forbindelse med sykkel-VM 2017, som arrangeres i Bergen i tidsrommet 16.–24. september 2017. Sykkel-VM vil bli et av de største idrettsarrangement som er avviklet i Norge. På grunn av arrangementets kompleksitet ønsker politiet og andre samarbeidende aktører at beredskapen i regionen skal være forsterket i perioden, og Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs som kan bistå nødetatene. Sivilforsvaret vil ha merutgifter til bistanden i forbindelse med arrangementet. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på kap. 451 post 1 med 2,5 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 451 post 1 med 4,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å øke bevilgningen til DSB til sikkerhet og beredskap med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 9,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

1

Driftsutgifter, økes med

9 200 000

fra kr 746 332 000 til kr 755 532 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den kritiske situasjonen i DSB og mener at etaten må få tilstrekkelige ressurser til å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag. Dette medlem vil særlig understreke viktigheten av å opprettholde skogbrannberedskapskapasitetene.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 14,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

1

Driftsutgifter, økes med

14 200 000

fra kr 746 332 000 til kr 760 532 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Overføringer til private

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2017 og foreslår å øke bevilgningene til beredskapssenter Rygge drift med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2017 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

70

Overføringer til private, økes med

2 000 000

fra kr 6 338 000 til kr 8 338 000»

3.3.4.14 Kap. 452 Sentral krisehåndtering

Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag

I forbindelse med nysalderingen for 2016 ble bevilgningen på posten redusert som følge av overføring av en stilling fra Krisestøtteenheten til Justis- og beredskapsdepartementet knyttet til arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, tilsvarende 0,1 mill. kroner. Helårsvirkningen av stillingen er beregnet til 1,0 mill. kroner.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 452 post 1 med 1,0 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 400 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.15 Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Sammendrag

Det er inngått kontrakt for anskaffelse av 16 nye redningshelikoptre til erstatning for dagens Sea King. Forsinkelser i utvikling og testing av nye systemer har medført at de første helikoptrene planlegges levert i løpet av sommeren 2017. Tidligere var tidspunktet for dette anslått til april 2017. Helikoptrene skal igjennom et innfasingsprogram i Forsvaret før første helikopter settes i drift i løpet av 2018. De nye redningshelikoptrene er planlagt innfaset innen 2020.

Bevilgningen til redningshelikoptertjenesten foreslås redusert med til sammen 301,9 mill. kroner i forbindelse med faseforskyvning av utgifter og reduserte utgifter som følge av valutakursendringer.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.16 Kap. 455 Redningstjenesten

Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Omdisponering, program for forbedring av nødmeldetjenesten

Det vises til omtale av Program for forbedring av nødmeldetjenesten under kap. 451 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 455 post 1 med 1,7 mill. kroner.

Omdisponering, pensjonspremie

Det vises til omtale av justeringer av kompensasjon for betaling av pensjonspremie under kap. 61 post 1. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,7 mill. kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 455 post 1 med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.4.17 Kap. 456 Direktoratet for nødkommunikasjon

Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Endringer i Nødnett-prosjektet

Utgiftene til utbyggingen av Nødnett øker med 27 mill. kroner som følge av faseforskyvning av utgifter. Videre medfører økt kundemasse for driftsorganisasjonen for support og drift av kommunikasjonssentraler og radioterminaler til brukerne økte utgifter på om lag 1 mill. kroner. Videre foreslås det å redusere bevilgningen med 20 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen under post 45. En større andel av styringsrammen vil gå til investeringer samtidig som utgifter til driftsrelaterte utgifter vil bli redusert. Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 8 mill. kroner knyttet endringer i Nødnett-prosjektet.

Omdisponering, pensjonspremie

Det vises til omtale av justeringer av kompensasjon for betaling av pensjonspremie under kap. 61 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,8 mill. kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 456 post 1 med 7,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 22 Spesielle driftsutgifter – tjenester og produkter
Sammendrag

Utgiftene til linjeleie til kommunikasjonssentraler og tredjelinje support av kommunikasjonssentraler har økt. Videre øker drifts- og vedlikeholdsutgifter som følge av tilleggsbestillinger fra brukere av Nødnett. Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Sammendrag

Økt omfang av tilleggskjøp fra brukere av Nødnett medfører økte utgifter på 72,9 mill. kroner. Videre medfører faseforskyvninger økte utgifter i 2017 på 9,8 mill. kroner. Som følge av endrede investeringsmilepæler i utbyggingen av Nødnett øker utgiftene med 52 mill. kroner. Det foreslås også å øke bevilgningen med 5 mill. kroner for å forbedre sikkerheten i Nødnett. Det er behov for å benytte en større del av styringsrammen til investeringer enn det som tidligere er lagt til grunn. Det foreslås d