Bakgrunnen for forslaget

EØS-komiteen besluttet 11. desember 2015 å ta inn Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/719 (heretter «endringsdirektivet») i EØS-avtalen. Beslutningen ble tatt med forbehold om Stortingets samtykke.

Endringsdirektivets artikkel 1 punkt 8 introduserer en ny artikkel 10f i rådsdirektiv 96/53/EF om fastsettelse av største tillatte dimensjoner i innenlands og internasjonal trafikk og av største tillatte totalvekt i internasjonal trafikk for visse veigående kjøretøyer i Fellesskapet (heretter «vekt- og dimensjonsdirektivet»).

I henhold til ny artikkel 10f punkt 1 skal medlemsstatene fastsette regler med krav om at:

1. avsenderen skal utstede et dokument som angir en containers eller et vekselflaks vekt til den transportør som transporterer containeren eller vekselflaket, og

2. transportøren skal gi tilgang til all relevant dokumentasjon fra avsenderen.

I henhold til ny artikkel 10f punkt 2 skal medlemsstatene fastsette regler om ansvar for både avsenderen og transportøren, alt etter hva som er relevant, i de tilfeller der opplysningene nevnt i nr. 1 mangler eller er feilaktige, og kjøretøyet eller kjøretøykombinasjonen er overbelastet.

Ny artikkel 10f krever endring av vegtrafikkloven, siden den ikke inneholder slike krav eller ansvarsplassering. Endringsdirektivets øvrige bestemmelser vil bli gjennomført i forskrifts form med hjemmel i vegtrafikkloven.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Konsekvenser for private aktører

Fra 1. februar 2015 til 31. desember 2015 ble det kontrollert dimensjoner på 38 736 kjøretøy. 1 381 av disse kjøretøyene hadde mangler. 945 av disse fikk pålegg om å utbedre forholdet før videre kjøring, mens 40 ble anmeldt. Det vil si at i underkant av 3 pst. av kjøretøyene med mangler ble ilagt en reaksjon i form av betalingsforpliktelse (forelegg/bot). Departementet tror at denne andelen kan bli større om det innføres gebyr for overskridelse av tillatte dimensjoner, dette ut ifra en antakelse om at flere som i dag bare får skriftlig pålegg om å utbedre manglene, vil kunne bli ilagt gebyr. På den annen side kan det lede til at flere overholder bestemmelsene.

En ordning der også avsender og transportør kan gjøres ansvarlig for overlastgebyret, vil kunne redusere problemene med overlast av containere og vekselflak. Det kan ha positive effekter på veginfrastrukturen, trafikksikkerheten og konkurransen. At flere aktører kan stilles til ansvar, vil også kunne bidra til mer korrekt ansvarsplassering.

Konsekvenser for det offentlige

De administrative konsekvensene for offentlige myndigheter vil i hovedsak være knyttet til informasjonsarbeid i forbindelse med innføring av gebyr for dimensjoner, opplæring av kontrollører og oppdatering av gjeldende trafikkontrollinstruks og registrerings- og kontrollsystemet VaDIS. Da Statens vegvesen og politiet allerede håndhever vekt- og dimensjonsbestemmelsene, antas ikke forslaget å ha særlige konsekvenser for aktiviteten.

En konsekvens av ny § 36 a vil være at Statens vegvesen vil kunne ilegge gebyr for overtredelse av dimensjonsbestemmelsene istedenfor å gi pålegg om å utbedre forholdet eller å anmelde. Dette vil kunne innebære redusert ressursbruk for både Statens vegvesen og politiet.

Ny § 36 a kan føre til noe mer saksbehandling der det er aktuelt å ilegge avsenderen gebyr. I forskriftsarbeidet vil det måtte tas hensyn til dette, blant annet ved utforming av kravene til dokumentasjon fra avsenderen.

Gebyr for overtredelse av bestemmelsene om tillatte dimensjoner kan gi økte inntekter til statskassen. Det vil imidlertid bli utarbeidet en ordning med særlige satser basert på overtredelsens alvorlighet. Inntektspotensialet er dermed i dag vanskelig å anslå.