I samsvar med de foran nevnte utfyllende regler, og i tråd med presidentskapets anmodning av 26. mars 2009 om å avgi innstillingen i forlengelsen av årets lønnsoppgjør, har kommisjonen 8. juni i år lagt fram sin innstilling for Stortingets presidentskap med følgende begrunnelse:

«Stortingets lønnskommisjon legger med dette fram sitt forslag gjeldende fra 1. mai 2017.

Kommisjonen har i likhet med tidligere år innhentet opplysninger fra flere hold for å kartlegge lønnsutviklingen i norsk arbeidsliv, både fra privat og offentlig sektor.

Lønnskommisjonen har i tidligere år beregnet økningen i godtgjørelsen på bakgrunn av resultatene av lønnsoppgjørene. Kommisjonen har i tidligere innstillinger påpekt at den er usikker på langtidsvirkningen av en slik praksis, og at denne ikke nødvendigvis vil fange opp den alminnelige lønnsutvikling på bakgrunn av lønnsglidning og andre faktorer utenfor fellesoppgjøret.

I kommisjonens innstilling for 2016 påpekte kommisjonen at det over tid har utviklet seg en avstand mellom lønnsutviklingen til sentrale ledergrupper i staten og stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Dette bekreftes også i statistikk som kommisjonen bestilte fra SSB i 2015. Det legges derfor i innstillingen i 2016 til grunn at undersøkelsen viser en mindre lønnsutvikling sammenlignet med ansatte på lederlønnsregulativet i staten (avdelingsdirektører, ekspedisjonssjefer og departementsråder i departementene) på 10–15 pst. i perioden 1999 til 2013. Kommisjonen påpekte i denne innstillingen at den anser det naturlig at godtgjørelsen til henholdsvis statsminister og regjeringsmedlemmer over tid bør ligge på et slikt nivå at den reflekterer det ansvaret som til enhver tid tilligger medlemmer av regjeringen. Lønnskommisjonen er av den oppfatning at det ikke er tilsiktet at denne gruppen har falt så vidt langt bak lønnsutviklingen til ledere i staten, og at man på sikt bør rette opp denne mindre lønnsutviklingen.

I de to foregående års innstillinger har lønnskommisjonen konkludert med at man ikke fant grunn til å foreta endringer i beregningsmåten for godtgjørelsen. Det ble vektlagt at partene i lønnsoppgjørene disse årene, i så vel privat som offentlig sektor, tok hensyn til den generelle økonomiske situasjonen i samfunnet, og at partene generelt gjennomførte moderate lønnsoppgjør. Dette hensynet gjør seg fortsatt i stor grad gjeldende. Lønnskommisjonen vil fremheve at samfunnsutviklingen de siste år – med blant annet høyere arbeidsledighet og lavere oljepriser – har bidratt til moderate lønnsoppgjør. Selv om det er kommisjonens oppfatning at godtgjørelsen til regjeringens medlemmer over noe tid bør oppjusteres for å komme i bedre samsvar med sammenlignbare lederlønninger i staten, anser kommisjonen at heller ikke 2017 er det rette tidspunktet for å heve godtgjørelsen utover den gjennomgående rammen for årets oppgjør, som er på 2,4 prosent.

Lønnskommisjonen er innforstått med at stortingspresidenten får samme godtgjørelse som statsministeren, og at de øvrige presidenter og komitélederne tilstås et prosentvis tillegg til sin godtgjørelse.

Stortingets lønnskommisjon foreslår at de godtgjørelser som omfattes av kommisjonens mandat fastsettes med virkning fra 1. mai 2017 til:

Stortingsrepresentanter	kr 928 602 per år
Regjeringsmedlemmer	kr 1 325 358 per år
Statsminister	kr 1 631 346 per år

Innstillingen er enstemmig.»