Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til at justis- og beredskapsministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 30. mai 2017 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Venstre, vil påpeke viktigheten av at det finnes et godt regelverk som sørger for at norske forbrukere kan betale med kontanter, men ser samtidig at det vil være utfordringer med kontantbetaling på enkelte områder. Retten til å bruke kontanter er for mange svært viktig. Det skyldes personvern og at mange eldre føler seg usikre på elektroniske betalingsløsninger som nettbank, kort og mobilbetaling.

Flertallet mener at kunder skal kunne betale med kontanter i de tilfellene hvor det er en berettiget forventning om å betale med kontanter. Flertallet viser til at det er enkelte tilfeller hvor man ikke kan forvente å kunne betale med kontanter. Netthandel er et eksempel på dette.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det vil by på en rekke praktiske utfordringer hvis det skal være mulig å betale med kontanter hos alle offentlige virksomheter. Utfordringer vil være både hvor man skal kunne kreve å betale med kontanter, og hvilken risiko ansatte vil være utsatt for ved å håndtere kontanter.

Dette flertallet peker på at det er anledning til å betale bl.a. skatte- og avgiftskrav med kontanter i bank eller på postkontor, eventuelt bank i butikk eller post i butikk, dersom skattyteren ikke ønsker å benytte kontobaserte løsninger. Dette flertallet viser til at ordningen med kontant betaling ved skattekontorene og skatteoppkreverkontorene ble avviklet fra 1. januar 2017, og at en samlet finanskomité sluttet seg til denne endringen i Innst. 4 L (2016–2017).

Dette flertallet mener publikum har et ansvar for å håndheve brudd på sivilrettslige regler gjennom tilgjengelig tvisteløsning eller domstolene, men vil påpeke at Forbrukerombudet i dag vil kunne føre tilsyn med næringsdrivende. Det antas Forbrukerombudet selv bør vurdere hvilke regler som bør prioriteres i tilsynsarbeidet, men at det også kan være aktuelt for andre tilsynsorganer å påse at reglene om rett til kontant betaling følges.

Dette flertallet mener det ikke er aktuelt å fjerne kontanter som tvungent betalingsmiddel grunnet personvern og beredskapshensyn. Dette flertallet viser til at spørsmål om bankenes beredskap når det gjelder kontanter er til behandling i Finansdepartementet.

Dette flertallet mener det er positivt at det er konkurranse i det norske bankmarkedet, og at forbrukerne kan velge den banken som gir best priser for deres bruk. Dette flertallet vil vise til at bankenes gebyrer for grunnleggende banktjenester skal være rimelige, ifølge EØS-direktiv 2014/92/EU, som er planlagt sendt på høring i løpet av 2017.

Dette flertallet stiller seg positive til intensjonen bak forslaget, men er samtidig opptatt av det ikke innføres reguleringer med usikker virkning, og at det i enkelte tilfeller vil være urimelig å kreve å kunne betale med kontanter.

Dette flertallet mener dagens lovverk er godt nok for å sikre retten til å betale med kontanter.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forbrukernes rett til å foreta oppgjør med kontanter i medhold av finansavtaleloven § 38 blir ivaretatt.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til innskjerping og presisering av finansavtaleloven § 38, slik at forbrukerens rett til å foreta oppgjør med kontanter styrkes.»

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en sak for Stortinget om kontanter som betalingsmiddel i Norge, herunder utvikling i tilgjengelighet for forbrukerne og bankenes gebyrpraksis, samt hvilke konsekvenser det vil kunne ha for personvern og samfunnsberedskapen dersom kontanter fjernes som tvungent betalingsmiddel i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innskjerpe bankenes plikt til å motta kontanter fra kundene og gjøre innskudd tilgjengelig for kundene i form av kontanter.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre retten til å betale med kontanter.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet er bekymret for at kontantenes stilling som betalingsmiddel i Norge stadig svekkes. Så seint som 1. juni i år valgte DNB å legge ned 1 100 bank i butikk – bare et drøyt år etter at banken stengte mer enn halvparten av filialene sine. Muligheten til å ta ut og sette inn kontanter reduseres i høyt tempo. Mange steder er snart ikke kontanter et reelt alternativ på grunn av dårlig tilgjengelighet. I Bodø får man nå ikke betale med kontanter på bussen, noe som skaper problemer særlig for barn og eldre. Og på flere norske legekontorer opplever pasienter at de ikke kan betale kontant, blant annet fordi man ikke har prioritert å oppdatere systemene til å håndtere den nye seddelserien.

Dette medlem minner om at kontanter fortsatt er den foretrukne betalingsform for barn, eldre, svaksynte og andre. Stadig oftere møter disse gruppene og andre problemer når de ønsker å betale med kontanter. Merkverdig nok har helsevesenet utmerket seg på en negativ måte her, til tross for at mange av brukerne av helsevesenet foretrekker å bruke kontanter. Det er nedslående at komiteens flertall ikke tar vanlige menneskers problemer og bekymringer rundt dette på alvor, men i stedet skyver ansvaret for håndheving av lovverk over på allmennheten gjennom å uttale at «publikum har et ansvar for å håndheve brudd på sivilrettslige regler». De færreste har ressurser til å gå gjennom en rettsprosess for å hevde sin rett til å betale kontant – og det bør absolutt hvile tungt på Stortinget som lovgiver om norske lover blir overholdt eller ikke. Det synes også, i lys av departementets gjennomgang av regelverket i det til denne innstillingen vedlagte brev, underlig at man forsøker å skape et inntrykk av at lovverket i dag i tilstrekkelig grad sikrer retten til kontant betaling.

Dette medlem synes det er trist når eldre mennesker som ønsker å betale kontant, blir avvist på bussen, og viser til at herliggende representantforslag vil styrke retten og muligheten til å betale slik forbruker ønsker.

Dette medlem ønsker også å trekke inn noen mer prinsipielle betraktninger rundt kontantenes rolle i betalingssystemet. Dette medlem vil først presisere at utviklingen med stadig enklere og mer brukervennlige digitale betalingsløsninger i utgangspunktet er et stort gode som hele samfunnet nyter godt av. Dette medlem mener norsk finanssektor fortjener ros og anerkjennelse for sin fremsynte holdning til, og ikke minst sin praktiske implementering av, teknologi som gjør hverdagen til de fleste nordmenn betydelig enklere – både sammenlignet med tidligere og sammenlignet med situasjonen i andre land. Imidlertid er penge- og betalingssystemet en så grunnleggende del av samfunnsinfrastrukturen at det å overlate utvikling og kontroll over disse systemene til markedet og private aktører alene neppe er en fornuftig løsning – aller minst i en verden som iallfall for Norges del er mer usikker enn den har vært på flere tiår.

Dette medlem påpeker at samspillet mellom privat initiativ og offentlig overhøyde er en viktig del av suksesshistorien Norge. Det kan ikke forventes at private aktører skal ha øye for og håndtere de system- og sikkerhetsmessige utfordringene som den teknologiske utviklingen for penge- og betalingssystemene innebærer. Dette er en samfunnsoppgave som politikere og myndigheter må ta ansvar for. Dette medlem vil advare mot at finansnæringens suksess i å håndtere sin rolle i utviklingen blir en sovepute for styresmaktene og deres oppdrag med å håndtere andre aspekter ved den samme utviklingen.

Dette medlem understreker at svekkelsen av kontanter som betalingsmiddel innebærer utfordringer for blant annet personvern, brukervennlighet, sikkerhet, beredskap og nasjonal selvråderett som bør tas på høyeste alvor. De to første forholdene omtales imidlertid ikke videre her foruten at det bemerkes at visse grupper, for eksempel svaksynte, kan oppleve vansker med å bruke digitale betalingsløsninger.

Når det gjelder sikkerhet, beredskap og nasjonal selvråderett ønsker dette medlem først å minne om at dagens digitale «kontopenger» ikke er digitale kontanter, selv om det nok oppleves slik for de fleste. Mens kontanter er en fordring på sentralbanken, er dagens digitale «kontopenger» en fordring på en bank. Bankene er igjen avhengige av flernasjonale selskaper (f.eks. Visa, MasterCard og Nets) for at deres digitale betalingssystemer skal fungere. I realiteten er hele den digitale økonomien kontrollert av private – og ikke sjelden av utenlandske – interesser. Statens rolle i betalingssystemet er i det vesentlige begrenset til de fysiske kontantene – og de spiller altså en stadig mindre rolle. Det at den digitale betalingsinfrastrukturen er privateid (og ofte utenlandskeid) innebærer en ikke ubetydelig sikkerhetsrisiko for et samfunn der gjennomføring av betalinger er helt essensielt for at hjulene skal gå rundt. Det er også stilt spørsmål ved om de private bedriftene tar tilstrekkelig hensyn til sikkerhet, og det kan stilles spørsmål ved om de har de samme interesser som Norge og norske borgere i dette øyemed.

Dette medlem minner om at man i dag står overfor en verden der fremmede makter og andre aktører aktivt bruker digitale angrep til å skaffe seg politiske og økonomiske fordeler overfor andre. Samtidig er betalingsløsningene som i dag benyttes i Norge, sårbare blant annet fordi det i liten grad finnes reservesystemer som kan ta over ved feil eller problemer. Den eneste reelle reserveløsningen er kontanter, som det altså synes begrenset politisk interesse for å styrke eller endog bevare. Imidlertid ønsker dette medlem å berømme forslaget fra Finanstilsynet og Norges Bank om bankenes beredskapsansvar for kontantdistribusjon, som ble sendt på høring 31. januar 2017. Disse institusjonene skal også ha anerkjennelse for å løfte sikkerhets- og beredskapsutfordringer i denne forbindelse, blant annet gjennom et seminar som de sammen arrangerte i Norges Banks lokaler 1. juni 2017.

Dette medlem minner ellers om at pengevesenets historie i det vesentligste kan anses som en utvikling mot stadig større statlig kontroll, der en gradvis overgang fra bytteøkonomi via edelmetallpenger til konvertible penger og relativt nylig til såkalte fiat-penger representerer en stadig større grad av statlig autonomi på pengeområdet. Samtidig innebærer denne utviklingen både en teknifisering og abstrahering av pengeinstituttet.

Dette medlem mener at den gradvise utviklingen mot et mer digitalt pengesystem som vi nå gjennomlever, på et vis kan forstås som en fortsettelse av den teknifiseringen og abstraheringen av penger som har pågått i flere tusen år. Som tidligere innebærer dette en effektivisering av varebyttet med potensielt store positive samfunnsmessige konsekvenser. Imidlertid er det nytt at statens rolle i pengesystemet kan se ut til å komme under atskillig press i den digitale økonomien. Mer nøyaktig har digitaliseringen, som har pågått i flere tiår, som følge av en relativt ny teknologisk utvikling etter hvert vist seg å kunne utgjøre en trussel mot statens hegemoni på pengeområdet. Dette er et forhold som kan vise seg å være et skarpt og potensielt dramatisk brudd på en svært lang historisk trend mot sterkere statlig autonomi over pengeinstituttet. Det er også et forhold som det etter dette medlems mening har vært for lite oppmerksomhet rundt.

Dette medlem ønsker ikke å tegne opp noe skremmebilde, men mener det er viktig at man er bevisst på at det er en del aspekter ved denne utviklingen som fortjener myndighetenes oppmerksomhet. Blant annet viser det seg at private valutaer, som bitcoin, ethereum og ripple, kan ha potensial til å bli et viktig supplement og muligens etter hvert også en konkurrent til den statlig kontrollerte valutaen i mange land i Østen. Det vil være uklokt ikke å ta høyde for at en slik utvikling på et tidspunkt også kan være relevant for norske forhold. Dette kan igjen gi utfordringer med beskatning og således potensielt true vår samfunnsmodell. Dette har blant annet blitt påpekt av LO.

Det herliggende representantforslaget må forstås også i dette bildet, der kontanter i form av sedler, mynter og eventuelt i andre former spiller en nøkkelrolle. Dette medlem etterlyser en mer prinsipiell og overordnet tilnærming til disse problemstillingene og håper at forslaget kan tjene til å anspore refleksjon og oppmerksomhet rundt både de praktiske og prinsipielle sidene ved kontantenes svekkede stilling og løsninger som kan bidra til økt sikkerhet, styrket beredskap og mer nasjonal selvråderett over penger og betalingssystem – i tillegg til at personvern og brukervennlighet ivaretas.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at alle forbrukere skal kunne foreta oppgjør med kontanter hos alle offentlige virksomheter i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen påse at alle forbrukere skal kunne foreta oppgjør med kontanter ved ethvert oppgjør for tjenester som ytes av offentlige virksomheter i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen endre regelverk slik at man skal slippe å betale gebyr for innskudd og uttak av kontanter i og til bank der man selv er kunde.»

Komiteens medlem fra Venstre støtter intensjonene i representantforslaget om å videreføre kontanter som betalingsmiddel i Norge. Dette medlem mener at en videreføring av muligheten til å betale med kontanter er viktig av mange årsaker, ikke minst personvernmessige. Dette medlem viser i så måte til at Venstre ikke støttet regjeringens forslag om å innføre en beløpsgrense for kontantvederlag på 40 000 kroner i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 76 L (2016–2017) om endringer i hvitvaskingsloven og verdipapirhandelloven 6. juni i år.

Dette medlem mener likevel at enkelte av forslagene i representantforslaget går vel langt i å instruere regjering og banker/finansinstitusjoner, og det er vanskelig å overskue konsekvensene av disse. Dette medlem støtter på denne bakgrunn forslag 1, 4, 5 og 6 i representantforslaget.