Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Svalbardbudsjettet 2018

Dette dokument

Til Stortinget

Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anniken Huitfeldt, Kjell-Idar Juvik, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Monica Carmen Gåsvatn, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Christian Tybring-Gjedde og Kristian P. Wilsgård, fra Senterpartiet, Steinar Ness, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på svalbardbudsjettet.

Nedenfor følger en oversikt over forslag til utgifter og inntekter i svalbardbudsjettet fordelt på kapitler slik de fremkommer i Prop. 1 S (2017–2018).

Oversikt over forslag til løyvingar på svalbardbudsjettet for 2018

Følgjande oversikt viser rekneskapstal for 2016, vedteke budsjett for 2017 og forslag til løyving over svalbardbudsjettet for 2018. Inntektene er eksklusive tilskotet frå statsbudsjettet.

(i 1 000 kr)

Rekneskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Utgifter

462 749

462 982

466 907

Inntekter

186 930

142 044

228 537

Utgifter under programkategori 06.80 fordelte på kapittel

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

1

Tilskot til Svalbard kyrkje

4 889

5 234

5 350

2,2

3

Tilskot til Longyearbyen lokalstyre

168 405

153 506

150 190

-2,2

4

Tilskot til Svalbard museum

11 924

12 250

12 520

2,2

5

Sysselmannen (jf. kap. 3005)

53 986

64 616

66 640

3,1

6

Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 3006)

193 849

198 500

202 867

2,2

7

Tilfeldige utgifter

1 745

1 400

1 100

-21,4

9

Kulturminnetiltak (jf. kap. 3009)

1 937

1 975

2 020

2,3

11

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard

1 659

1 800

1 840

2,2

17

Refusjon til Norsk Polarinstitutt

3 432

3 520

3 600

2,3

18

Navigasjonsinnretningar

6 700

7 200

7 360

2,2

19

Statens bygningar på Bjørnøya og Hopen

6 635

7 120

7 190

1,0

20

Statsbygg, Svalbard (jf. kap. 3020)

3 831

2 061

2 110

2,4

22

Skattekontoret, Svalbard (jf. kap. 3022)

3 757

3 800

4 120

8,4

Sum kategori 06.80

462 749

462 982

466 907

0,8

Utgifter under programkategori 06.80 fordelte på postgrupper

(i 1 000 kr)

Postgr.

Nemning

Rekneskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

1–23

Driftsutgifter

272 238

285 097

294 147

3,2

30–49

Nybygg, anlegg m.v.

116

0

0

0

50–58

Overføringar til andre statsrekneskapar

3 432

3 520

3 600

2,4

70–89

Overføringar til private

186 963

172 390

169 160

-1,9

Sum under departementet

462 749

462 982

466 907

0,8

Inntekter under programkategori 06.80 fordelte på kapittel

(i 1 000 kr)

Postgr.

Nemning

Rekneskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

3005

Sysselmannen (jf. kap. 5)

5 330

2 900

3 300

13,8

3006

Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 6)

1 199

0

0

-

3009

Kulturminnetiltak (jf. kap. 9)

0

0

0

-

3020

Statsbygg Svalbard (jf. kap. 20)

0

0

0

-

3022

Skattekontoret Svalbard (jf. kap. 22)

295

280

330

17,9

3030

Skattar og avgifter

180 107

138 864

224 907

62,0

3035

Tilskot frå statsbudsjettet

276 138

320 938

238 370

-25,7

Sum kategori 06.80

463 069

462 982

466 907

0,8

Sammendrag

Det visest til Prop. 1 S (2017–2018) for omtale av norsk svalbardpolitikk og nærare omtale av «Forslag til svalbardbudsjett for 2018» samt «Forslag til løyvingar til svalbardformål frå andre departement over statsbudsjettet».

Svalbard omfattar alle øyar, holmar og skjer mellom 10 og 35 grader austleg lengd og 74 og 81 grader nordleg breidd. Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 anerkjenner norsk suverenitet over øygruppa. Sidan 1925 har Svalbard vore ein del av kongeriket Noreg. Sysselmannen er regjeringas øvste representant på Svalbard og tek vare på statens interesser på øygruppa.

Artikkel 8 i Svalbardtraktaten avgrensar høvet til å krevje inn skattar og avgifter på Svalbard og korleis desse midlane skal nyttast. Dette er bakgrunnen for at det blir fremja eit eige svalbardbudsjett.

Justis- og beredskapsdepartementet fremjar svalbardbudsjettet som ein eigen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet. I hovudsak er det den statlege administrasjonen av Svalbard som er finansiert over svalbardbudsjettet. Dette er mellom anna verksemd på Svalbard underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, og verksemd underlagt andre fagdepartement. Longyearbyen lokalstyre får òg løyvingane sine over svalbardbudsjettet.

Regjeringa la fram ei melding til Stortinget om Svalbard 11. mai 2016. Gjennom Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard stadfestar regjeringa at dei overordna måla for svalbardpolitikken ligg fast. Svalbardpolitikken skal framleis vere føreseieleg og prega av kontinuitet. Ei føreseieleg forvaltning av Svalbard i tråd med måla medverkar både til tryggleik for befolkninga og til stabilitet og ein føreseieleg situasjon i regionen.

Regjeringas forslag til budsjettramme på svalbardbudsjettet for 2018 er 466 907 000 kroner. Dette er 3 925 000 kroner eller 0,8 pst. meir i forhold til vedtatt budsjett for 2017.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. Komiteen støtter regjeringens mål om å gjøre Nord-Norge til en av landets mest bærekraftige og skapende regioner, og om at nordområdene fremdeles skal være en fredelig region som er preget av samarbeid.

Komiteen merker seg at rammen for Svalbardbudsjettet er på 466,9 mill. kroner, og at dette i stor grad er et driftsbudsjett. For 2018 er det til sammen foreslått netto om lag 683 mill. kroner på statsbudsjettet til Svalbardformål eksklusive beviglninger til opprydding i Lunckefjell/Svea. Komiteen mener det er nødvendig med sterk koordinering av svalbardpolitikken.

Komiteen viser til at målene for norsk svalbardpolitikk ligger fast. Dette innebærer en konsekvent og fast håndhevelse av norsk suverenitet, korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd, bevaring av ro og stabilitet, bevaring av den særegne villmarksnaturen i området og opprettholdelse av norske samfunn på øygruppa. Komiteen viser også til at det er bred politisk enighet om hovedlinjene i svalbardpolitikken.

Komiteen fremhever at et av hovedmålene i svalbardpolitikken er opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen, og at kulldriften tradisjonelt har vært en viktig bærebjelke for dette samfunnet. Komiteen viser til at tallet på norske statsborgere har gått noe ned, og mener tiltak for å understøtte opprettholdelsen av norske samfunn er svært viktig.

Komiteen mener at det er viktig å legge til rette for en positiv utvikling av samfunnet i Longyearbyen, både ved å videreutvikle eksisterende næringer og legge til rette for etablering av ny næringsvirksomhet innenfor rammen av en forsvarlig og bærekraftig bruk av Svalbards unike natur.

Komiteen viser til den økte aktiviteten på og rundt Svalbard og til det faktum at den lokale beredskapen ikke er dimensjonert for å håndtere større eller parallelle hendelser over lang tid, og støtter økt samhandling i beredskap og krisehåndtering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre viser til komitémerknaden i Innst. 88 S (2016–2017), jf. Meld. St. 32 (2016–2017), om Svalbard:

«Komiteen erkjenner at en økt satsing på forskning og utdanning gir bygningsmessige utfordringer for UNIS, og at det vil bli nødvendig med en utvidelse av forskningsparken.»

Som en oppfølging av denne merknaden viser disse medlemmer til de alternative budsjettene fra henholdsvis Arbeiderpartiet og Venstre, der begge partier foreslo å bevilge 10 mill. kroner til UNIS’ skisseprosjekt for utbygging.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Svalbards strategiske betydning, og mener derfor det er viktig at Innovasjon Norge fortsetter sitt arbeid på Svalbard.

Dette medlem mener også det er viktig for framtidig norsk bosetting i Longyearbyen at rassikringsarbeid rundt Longyearbyen prioriteres som en del av den nasjonale satsningen på rassikring.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:
I

På statsbudsjettet for 2018 bevilges under:

Kap.

Post

Svalbardbudsjettet

Kroner

Utgifter

1

Tilskot til Svalbard kyrkje

70

Tilskot til Svalbard kyrkje

5 350 000

3

Tilskot til Longyearbyen lokalstyre

70

Tilskot til Longyearbyen lokalstyre

150 190 000

4

Tilskot til Svalbard museum

70

Tilskot til Svalbard museum

12 520 000

5

Sysselmannen (jf. kap. 3005)

1

Driftsutgifter

66 640 000

6

Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 3006)

1

Driftsutgifter

202 867 000

7

Tilfeldige utgifter

70

Diverse tilskot

1 100 000

9

Kulturminnetiltak

1

Driftsutgifter

2 020 000

11

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard

1

Driftsutgifter

1 840 000

17

Refusjon til Norsk Polarinstitutt

50

Refusjon

3 600 000

18

Navigasjonsinnretningar

1

Driftsutgifter

7 360 000

19

Statens bygningar på Bjørnøya og Hopen

1

Driftsutgifter

7 190 000

20

Statsbygg, Svalbard (jf. kap. 3020)

1

Driftsutgifter

2 110 000

22

Skattekontoret, Svalbard

1

Driftsutgifter

4 120 000

Sum Svalbardbudsjettet

Sum departementets utgifter

466 907 000

Inntekter

3005

Sysselmannen (jf. kap. 5)

1

Diverse inntekter

300 000

2

Refusjonar m.v.

3 000 000

3022

Skattekontoret, Svalbard (jf. kap. 22)

1

Diverse inntekter

330 000

3030

Skattar og avgifter

70

Skattar m.m.

220 700 000

71

Utførselsavgift

3 200 000

72

Utmålsgebyr, årsavgift

1 007 000

3035

Tilskot frå statsbudsjettet

70

Tilskot

238 370 000

Sum svalbardbudsjettet

Sum svalbardbudsjettet

Sum departementets inntekter

466 907 000

II

§ 1 Bruksområde for vedtaket

Dette vedtaket gjeld utskriving av skatt på formue og inntekt for inntektsåret 2018 etter føresegnene i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. Vedtaket gjeld òg som grunnlag for utskriving av forskot på skatt for inntektsåret 2018, jf. lov om skatt til Svalbard § 5-1.

§ 2 Skatt på formue

Skatt på formue blir utrekna etter desse satsane:

  • a) Personleg skattepliktig og dødsbu:

    Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for formuesskatt til staten og kommunane (maksimumssats)

  • b) Selskap og samanslutning som nemnt i skattelova § 2-36 andre ledd, og som ikkje er fritekne etter skattelova kapittel 2:

    Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for formuesskatt til staten.

§ 3 Skatt på inntekt

Skatt på inntekt blir utrekna etter desse satsane:

  • a) Inntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk etter svalbardskattelova § 3-2:

Låg sats: 8 pst.

Høg sats: 22 pst.

  • b) 23 pst. av den delen av selskapsoverskot som er høgre enn 15 mill. kroner, og som overstig summen av

    • 10 gonger kostnadene til løn som blir skattlagt ved lønstrekk

    • 0,20 gonger skattemessig verdi av anlegg, fast eigedom og annan realkapital som er på Svalbard ved utgangen av inntektsåret.

  • c) Anna inntekt: 16 pst.

Personlege skatteytarar skal ha eit frådrag i alminneleg inntekt som er omfatta av c. på 20 000 kroner.

§ 4 Avrundingsreglar

Ved utrekning av skatt skal formue og inntekt avrundast nedover til næraste heile krone.

§ 5 Normalrentesatsen for rimeleg lån i arbeidsforhold

Normalrentesatsen som nemnd i skattelova § 5-12 fjerde ledd, jf. svalbardskattelova §§ 3-1 og 3-2, skal vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet.

§ 6 Aksjonær i utlandet

Skatt på utbytte mv. etter skattelova § 10-13, jf. svalbardskattelova § 3-1, er fastsett til 20 pst.

§ 7 Inntekt etter svalbardskattelova § 6-3

For inntekt som blir skattlagt etter svalbardskattelova § 6-3, skal satsen vere 8 pst.

III
Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykkjer i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 kan bestille varer for inntil 3 mill. kroner ut over den totale løyvinga som er gitt på kap. 5 post 1 og kap. 6 post 1 på svalbardbudsjettet.

IV
Meirinntektsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 kan overskride løyvinga på

  • 1. kap. 5 post 1 tilsvarande inntekter ut over vedteke budsjett på kap. 3005 post 2.

  • 2. kap. 6 post 1 tilsvarande inntekter ut over vedteke budsjett på kap. 3006 post 2.

  • 3. kap. 9 post 1 tilsvarande inntekter ut over vedteke budsjett på kap. 3009 post 1.

V
Meirinntektsfullmakt

Stortinget samtykkjer i at Finansdepartementet i 2018 kan overskride løyvinga på kap. 22 post 1 tilsvarande inntekter ut over vedteke budsjett på kap. 3022 post 1.

VI

For budsjetterminen 2018 skal det svarast avgift til statskassa av kol som blir utført frå Svalbard, etter følgjande satsar:

1,0 pst. av verdien for dei første 100 000 tonna,

0,9 pst. av verdien for dei neste 200 000 tonna,

0,8 pst. av verdien for dei neste 300 000 tonna,

0,7 pst. av verdien for dei neste 400 000 tonna,

0,6 pst. av verdien for dei neste 500 000 tonna,

0,5 pst. av verdien for dei neste 600 000 tonna,

0,4 pst. av verdien for dei neste 700 000 tonna,

0,3 pst. av verdien for dei neste 800 000 tonna,

0,2 pst. av verdien for dei neste 900 000 tonna,

0,1 pst. av verdien for dei neste 1 000 000 tonna.

Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 8. desember 2017

Anniken Huitfeldt

Kristian P. Wilsgård

leder

ordfører