Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva
Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Erlend
Larsen, Sveinung Stensland og Marianne Synnes, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud og Jan Steinar Engeli Johansen, fra Senterpartiet, Kjersti
Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik
Grimstad og fra Kristelig Folkeparti, lederen Olaug V. Bollestad,
er enig med forslagsstillerne i at den fysiske aktiviteten i befolkningen
må økes, og at det er godt dokumenterte helsegevinster av jevnlig
fysisk aktivitet.
Komiteen viser til at det ved
behandlingen av Meld. St. 19 (2014–2015), Folkehelsemeldingen –
Mestring og muligheter, var bred enighet om de nasjonale målene
for folkehelsearbeidet:
-
Norge skal være blant
de tre landene i verden som har høyest levealder.
-
Befolkningen skal
oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale
helseforskjeller.
-
Det skal skapes et
samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.
Norge
har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere
for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) – som hjerte-
og karsykdommer, diabetes, KOLS og kreft – med 25 pst.
innen 2025. I Innst. 461 S (2016–2017) uttalte en samlet komité
følgende:
«Komiteen mener målsettingen
om 10 prosent reduksjon i forekomst av utilstrekkelig fysisk aktivitet innen
2025 må tas på alvor, og at det er nødvendig med nye forsterkede
virkemidler og befolkningsrettede tiltak på flere samfunnsområder.»
Komiteen viser til at forslag
om én times fysisk aktivitet i skolen gjentatte ganger har blir
fremmet i Stortinget de senere år. 27. april 2017 fremmet stortingsrepresentantene
Jonas Gahr Støre, Torgeir Micaelsen, Trygve Slagsvold
Vedum, Kjersti Toppe, Knut Arild Hareide, Olaug V. Bollestad, Audun
Lysbakken og Rasmus Hansson Representantforslag 113 S (2016–2017)
om daglig fysisk aktivitet i skolen og en handlingsplan for fysisk
aktivitet. Forslaget om å be regjeringen fremme sak for Stortinget
om hvordan skoledagen kan organiseres for å oppnå minst én times
fysisk aktivitet for alle elever hver dag gjennom en gradvis innføring
finansiert som et folkehelsetiltak, fikk ikke flertall i Stortinget
og ble stemt ned av partiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.
Komiteen har merket seg høringsinnspillene som
kom i forbindelse med behandling av Representantforslag 113 S (2016–2017). Komiteen støtter
innspill fra Norsk friluftsliv, Den Norske Turistforening og Friluftsrådenes
Landsforbund, som understreker at aktivitet i skolen må være inkluderende,
lystbetont og gi alle barn en opplevelse av mestring. Komiteen er
enig i at elevene bør få mer tid utendørs, og at det bør legges vekt
på et mangfold av aktivitetsformer.
Komiteen er kjent med at det
pågår et prøveprosjekt med utvidet tid til kroppsøving og fysisk
aktivitet i ungdomsskolen. Hovedstudien gjennomføres i skoleåret
2017/2018 med et utvalg på 29 skoler der om lag 2 700 elever på
niende trinn inngår. Sluttrapport fra forsøket vil ifølge Prop.
1 S (2017–2018) foreligge høsten 2018.
Komiteen mener at skolen er
en viktig arena for folkehelsearbeid. Gjennom skolen nås alle barn
uavhengig av foreldrenes bakgrunn og inntekt. Dette gir en god mulighet
til aktivt å jobbe mot sosiale forskjeller i helse.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, mener det er på høy tid å innføre
en ordning slik at alle elever på 1.–10. trinn får minst én times
fysisk aktivitet hver dag. Flertallet registrerer at statsråd
Bent Høie i sitt svarbrev til komiteen deler bekymringen over at
mange barn og unge er for lite fysisk aktive, og at aktivitetsnivået
synker kraftig fra 9- til 15-årsalderen. Flertallet er enig i at behovet
for å tilrettelegge for mer fysisk aktivitet er størst på ungdomsskolen,
men at målet om én times fysisk aktivitet i løpet av skoledagen
må gjelde alle trinn.
Flertallet viser til at Stortinget
gjennom behandlingen av Innst. 478 S (2012–2013), jf. Meld. St.
34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar, mente
at det å vurdere hvordan skoledagen kan organiseres slik at elevene
sikres minst én times fysisk aktivitet hver dag, var blant de viktigste
strukturelle grepene for å styrke kunnskapsgrunnlaget og sette folkehelsearbeidet på
dagsordenen på tvers av samfunnssektorer. Flertallet vil påpeke at Solberg-regjeringen
i sin folkehelsemelding ikke foreslo å videreføre dette målet, men
reduserte målsettingen til å sikre «daglig fysisk aktivitet» for
elevene.
Flertallet merker seg at statsråden
i sitt svarbrev til komiteen framhever at innenfor rammen av fag-
og timefordeling har skoleeier og skolene i grunnskolen fleksibilitet
til å organisere skolehverdagen på en måte som gir mulighet for
daglig fysisk aktivitet. Mange skoler finner løsninger og lokale
tilpasninger innenfor det eksisterende handlingsrommet, for eksempel
i Drammen, der kommunestyret har fattet vedtak om at alle elever
får 60 minutter fysisk aktivitet hver dag innenfor ordinært timetall.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil
presisere at forsøk og erfaringer i mange kommuner viser at det
er fullt mulig å gi elever én times fysisk aktivitet hver dag innenfor
dagens rammetimetall. Det er selvsagt også mulig å utvide skoledagen,
men ifølge statsrådens brev til komiteen vil dette ha en kostnad
på 6,1 mrd. kroner. Disse
medlemmer vil presisere at dette representantforslaget handler
om å innføre én times fysisk aktivitet hver dag for alle elever
innenfor dagens timetall.
Disse medlemmer viser til at
det i statsrådens brev til komiteen påpekes at det å ta noe tid
fra andre fag er omfattende og noe som må ut på høring. Disse medlemmer er
forundret over statsrådens svar, i og med at forslaget kun viser
til endringer som ligger innenfor rammen av den fleksibiliteten
som skoleeier og skolene i grunnskolen er gitt i lov og forskrift.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett, som prioriterer 50 mill. kroner til innfasing av
én time fysisk aktivitet hver dag i 1.–10.-trinn.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at elever i skolen bør
sikres én times fysisk aktivitet hver dag. Dette kan gjøres ved
at kommunene og skolene utnytter det lokale handlingsrommet, bl.a.
gjennom å organisere skoledagen på en måte som gir elevene større
mulighet til å være fysisk aktive. Dette medlem vil likevel understreke
viktigheten av at det tilføres økt tidsressurs til skolene, slik
at økt tid til fysisk aktivitet blir prioritert uten at det trenger
å gå på bekostning av andre viktige oppgaver skolen skal løse. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår
å starte opptrappingen til minimum én times fysisk aktivitet pr.
dag på alle trinn i grunnskolen ved å foreslå 135 mill. kroner til
økt fysisk aktivitet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, viser også til at statsråden i sitt
brev til komiteen hevder at representantforslaget inneholder forslag
om en styring av metode i undervisningen. Flertallet mener at det ikke
medfører riktighet, og viser til at forslaget bygger opp under at
det er en del av lærernes profesjonelle skjønn og yrkesutøvelse
å velge metoder som bidrar til at elevene når kompetansemålene.
Det er derfor det i representantforslaget er understreket at aktiviteten
må være planlagt og tilrettelagt, eller ledet, av lærere med kompetanse.
Flertallet mener at vi ikke
trenger flere prøveprosjekter, og at vi har et solid beslutningsgrunnlag
for å innføre én times fysisk aktivitet hver dag i grunnskolen.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme sak for Stortinget om en ordning som sikrer
elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor
dagens timetall.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme en sak om hvordan man kan legge til rette
for i snitt én time med fysisk aktivitet daglig, innenfor dagens
rammetimetall, for elever på 1.–10.trinn.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet er
enige med forslagsstillerne i at fysisk aktivitet har en positiv
helseeffekt både når det gjelder ikke-smittsomme sykdommer, og når
det gjelder psykisk helse. Disse medlemmer mener at Folkehelsemeldingen
vil være det viktigste dokumentet for å sikre nasjonal samordning
for å fremme fysisk aktivitet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har gjort flere grep for å legge til rette for økt fysisk
aktivitet i befolkningen. Disse medlemmer mener at løsninger
for å få barn og unge mer i aktivitet må treffe dem som er for lite
fysisk aktive, og ikke bare være tiltak som øker aktivitetsnivået
hos dem som allerede er aktive. Det er på ungdomstrinnet behovet
for fysisk aktivitet er størst, og etter disse medlemmers syn er det
nettopp her de største utfordringene ligger. Kunnskapen er i dag
mangelfull på ungdomstrinnet, da forskningen på dette feltet i hovedsak
er gjort på barne- og mellomtrinnet.
Disse medlemmer viser til at
Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet samarbeider
om et forsøk med ekstra tid til fysisk aktivitet og kroppsøving.
Forsøket er innrettet slik at en kan studere effekten av mer fysisk
aktivitet og mer kroppsøving på fysisk og psykisk helse, læringsmiljø
og læringsutbytte for elever i ungdomsskolen. Disse medlemmer viser til at
29 skoler og om lag 2 700 elever på 9. trinn inngår i hovedstudien
som gjennomføres i skoleåret 2017/2018, og at resultatene kommer
i form av en forskningsrapport tidlig i 2019.
Disse medlemmer viser til at
det innenfor rammen av fag- og timefordelingen er fleksibilitet
for skoleeier og skolene i grunnskolen til å organisere skolehverdagen
på en måte som gir mulighet for daglig fysisk aktivitet. De lokale
tilpasningene som forslagsstillerne etterlyser, er altså mulige
i dagens system. Disse
medlemmer vil også påpeke at regelverket for grunnopplæringen
allerede slår fast at elever på 5.–7. trinn har rett til jevnlig
fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Til sammen
skal dette utgjøre 76 timer innenfor disse trinnene. Mange skoler
finner løsninger og lokale tilpasninger innenfor det eksisterende
handlingsrommet og lykkes godt i å legge til rette for daglig fysisk
aktivitet for elevene.
Et slikt løft som
forslaget i representantforslaget innebærer, må etter disse medlemmers syn
være basert på et mer solid beslutningsgrunnlag enn det vi har i
dag. Forsøket som nå er satt i gang på et utvalg ungdomsskoler,
har blant annet til hensikt å skape et bedre kunnskapsgrunnlag for
fremtidig arbeid med fysisk aktivitet og kroppsøving i grunnopplæringen.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget behandlet Innst. 461 S (2016–2017), jf. Dokument 8:113
S (2016–2017), 20. juni 2017. Da vedtok et enstemmig storting følgende:
«Stortinget ber regjeringen
fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak
på flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, skole, arbeidsplass,
eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet
må aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og
friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet måte holdes
orientert om arbeidet.»
Disse medlemmer mener at konklusjonen
på hvilke konkrete tiltak som skal innføres, må ses i sammenheng
med den helhetlige handlingsplanen Stortinget i juni 2017 ba regjeringen
om å fremme. Disse medlemmer vil
også understreke betydningen det påbegynte forskningsprosjektet
for ungdomsskolen har for å danne et bedre kunnskapsgrunnlag for
hvordan legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolen. Disse medlemmer vil
videre påpeke at forslaget om å pålegge skolene å bruke fysisk aktivitet
i andre fag enn kroppsøving kan være i strid med det Stortinget
understreket i behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016), nemlig
at «det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke
metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for
å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat»,
jf. Innst. 19 S (2016–2017). Videre vil timetallet forslagsstillerne foreslår
å rokere, være omfattende. Disse medlemmer vil også understreke
at dersom nasjonale myndigheter skal pålegge skolene én time fysisk
aktivitet for alle elever på 1.–10. trinn, er det kostnadsberegnet
til 6,1 mrd. kroner. Dersom man ikke skal kompensere for lærernes
for- og etterarbeid, vil det likevel koste 2,6 mrd. kroner.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Friluftsrådenes
Landsforbund og Den Norske Turistforening i et felles innspill til
komiteen understreker at det er viktig at økt fysisk aktivitet i
skolen ikke bør forstås kun som mer tradisjonell kroppsøving innendørs. Flertallet er
enig i at selv om fysisk aktivitet i seg selv er et gode, er det
et selvstendig poeng at elevene får mer tid utendørs og i naturlige
omgivelser. Det gir mer avveksling og rekreasjon og ny energi til å
lære mer. Flertallet vil
understreke at et vedtak om én time fysisk aktivitet hver dag ikke
innebærer en ekstra kroppsøvingstime om dagen.
Flertallet vil videre peke
på innspill om at det bør legges vekt på et mangfold av aktivitetsformer.
Ikke alle elever trives med konkurransepreget idrettsaktivitet.
Skal man øke elevenes motivasjon for å være fysisk aktive også på
fritiden og resten av livet, er det viktig å velge lystbetonte aktiviteter
der alle kan oppleve mestring. Friluftsliv byr på en rekke slike
aktivitetsformer der alle kan delta og lykkes. Flertallet mener dette er svært
gode og viktige råd å ta med i det videre arbeidet. Mer fysisk aktivitet
bør innføres i skolen gjennom et mangfold av inkluderende og lystbetonte
aktiviteter der friluftsliv har en betydelig plass.
Flertallet vil understreke
forslagsstillernes vektlegging av fysisk aktivitet integrert i andre
fag og bruk av naturen som læringsarena. Det er positivt at fysisk
aktivitet kombineres med andre skolefag - det kan gi annerledes
og bedre læring for mange elever. Flertallet vil peke på at
bruk av naturen som læringsarena også kan være positivt for det
sosiale miljøet og bidra til økt forståelse for sammenhengen mellom
menneske og natur og betydningen av bærekraft. Flertallet vil vise til at mange
skoler har gode erfaringer med å ta i bruk naturen som klasserom
og undervise i alle fag gjennom aktive læringsformer ute.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig
Folkeparti viser til det pågående arbeidet med fornyelse av
læreplanverket. Her skal alle fagplaner gjennomgås, og ett av tre
tverrfaglige tema er folkehelse og livsmestring. Disse medlemmer mener det
er naturlig at forslag om én time fysisk aktivitet per dag ses i
sammenheng med kommende læreplanarbeid. Det vil være viktig om fysisk
aktivitet gjøres til en del av læreplanverket.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at det under behandlingen av Dokument
8:113 S (2016–2017), jf. Innst. 461 S (2016–2017), ble understreket
fra alle partier at det var behov for en handlingsplan for fysisk
aktivitet, noe som også ble enstemmig vedtatt. I tillegg tok Venstre
initiativ til et forslag om å legge til rette for økt fysisk aktivitet
i grunnskolen i flere fag enn kroppsøving og for mer mental trening
i skolen. Dette var et forslag som ble støttet av Høyre og Fremskrittspartiet,
men som Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og
Sosialistisk Venstreparti stemte imot. Dette medlem viser til at
Venstre gjennomgående prioriterer å investere i folkehelse for barn
og unge, som vi vet er både samfunnsøkonomisk svært lønnsomt og bra
for den enkeltes livskvalitet og muligheter senere i livet, og som
også er bakgrunnen for det vedtatte forslaget om mer fysisk og mental
trening i skolen. Dette medlem vil
følge tett opp hvordan regjeringen vil følge opp vedtakene fra behandlingen
av Innst. 461 S (2016–2017).
Dette medlem mener at det
i tillegg til økt tilrettelegging for fysisk aktivitet i skolen
er enda viktigere å legge til rette for dette i barnehagene. Gode
vaner innlæres tidlig og følger gjerne personen gjennom livet. I
tillegg vet vi at barnehagene er det stedet utenfor familien som
er viktigst for å fremme god mental helse hos barnet. Venstre har
derfor vært pådriver for at barn helt fra barnehagealder skal lære
mer om kropp og følelser og hvordan det psykiske og fysiske henger
sammen.
Dette medlem mener en naturlig
oppfølging videre, for regjeringen, vil være en kvalitetsreform
i barnehagene, som både har fokus på aktivitet, følelser, relasjoner
og et godt kosthold. Dette vil etter dette medlems mening være
i tråd med flertallsmerknader om barnehagene som en av de viktigste
folkehelsearenaene, jf. behandlingen av Folkehelsemeldingen - Mestring og
muligheter (Meld. St. 19 (2014–2015), jf. Innst. 380 S (2014–2015)).
I tillegg mener dette
medlem at andre viktige tiltak for å fremme folkehelsen er
tilrettelegging for aktivitet hele livet, også utenfor skolen og
barnehagen. Vi trenger derfor godt utbygde gang- og sykkelveier, tilgang
til natur, møteplasser i nærmiljøet, idrettsfasiliteter både for
organiserte og uorganiserte og eldresentre og andre institusjoner
som er bygd og innrettet på en måte som innbyr til fysisk aktivitet.
Frivilligheten utgjør en viktig nøkkel i arbeidet for økt fysisk
aktivitet i hele befolkningen. Dette medlem mener at folkehelsearbeidet
må integreres bedre i all fremtidig samfunnsplanlegging, og at det
trengs en tverrsektoriell tilnærming om vi skal lykkes i arbeidet. Dette medlem er derfor
veldig positiv til økt fysisk aktivitet både i barnehage, skole,
jobb og fritid, gjerne mer enn én time i skolen, men da integrert
i flere fag enn kroppsøving, som vedtatt i Stortinget.