Søk

Vedlegg - Brev fra Utenriksdepartementet v/statsråd Ine Eriksen Søreide til utenriks- og forsvarskomiteen, datert 15. november 2017

Vedlegg
Uttalelse til representantforslag 22 S (2017-2018) fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Petter Eide om å stanse eksport av våpen og forsvarsmateriell og flerbruksvarer til landene som intervenerer i Jemen, og ta initiativer for å ansvarliggjøre partene i krigen for brudd på humanitærretten og eventuelle krigsforbrytelser.

Det vises til henvendelse fra utenriks- og forsvarskomiteen av 26.10.2017 der Utenriksdepartementet bes om en uttalelse til det fremlagte representantforslaget.

Regjeringen deler bekymringen for situasjonen i Jemen, og ser med stort alvor på rapportene om brudd på den internasjonale humanitærretten og menneskerettigheter fra samtlige parter. FN-rapporten som ble fremlagt i oktober, viser at situasjonen i Jemen er dypt alvorlig og har utviklet seg til en humanitær krise.

Det var viktig at det ble oppnådd enighet i FNs menneskerettighetsråd om å opprette en internasjonal ekspertgruppe med mandat til å undersøke, granske og rapportere om overgrep og brudd på menneskerettighetene begått av alle sider i konflikten siden september 2014. Ekspertgruppen skal også komme med anbefalinger bl.a. om hvordan man kan forbedre beskyttelse av og respekt for menneskerettigheter. Det er særlig viktig at alle land, inkludert Saudi-Arabia, Jemen og flere arabiske stater, støtter opprettelsen av denne internasjonale undersøkelsesmekanismen.

Norge var medforslagsstiller til resolusjonen som opprettet den internasjonale mekanismen. Norge vil fortsette å være en aktiv støttespiller til FNs høykommissær for menneskerettigheter, og bidra til at ekspertgruppen etterlever sitt mandat. Gruppen er fullfinansiert gjennom FNs regulære budsjett det første året.

Rapporten til FNs generalsekretær av 5. oktober 2017 om barn og væpnet konflikt gir en gjennomgang av væpnede konflikter på Sikkerhetsrådets dagsorden der grove overgrep mot barn finner sted. Jemen er et av flere land som blir beskrevet. Rapporten kommer til slutt med flere tilrådninger til både statlige og ikke-statlige aktører. Norge støtter dette arbeidet til FNs generalsekretær. Av rapporten til FNs generalsekretær kommer det tydelig frem hvordan den pågående konflikten ikke bare fratar barn livsnødvendige behov som helsetjenester og utdanning, men også hvordan de aktivt tvangsrekrutteres som barnesoldater.

Norge har også sluttet seg til de såkalte Vancouver-prinsippene om forebygging av rekruttering og bruk av barnesoldater. Vancouver-prinsippene ble lansert under åpningen av forsvarsministermøtet om FNs fredsoperasjoner i Canada 14. ds.

Norge fremmet i FNs sikkerhetsråd 31. oktober 2017 en anmodning om at samtlige stater slutter seg til den internasjonale erklæringen om trygge skoler (Safe schools declaration). 37 andre stater stilte seg bak Norges innlegg i sikkerhetsrådet.

Det er viktig å understreke at de omfattende bruddene på fundamentale internasjonale rettsnormer vi ser i Jemen skyldes samtlige parter, og ikke bare den saudisk-ledede koalisjonen.

Som redegjort for over, tar Norge initiativer for å ansvarliggjøre partene i krigen for brudd på humanitærretten og eventuelle krigsforbrytelser. Norge vil fortsette å arbeide for en politisk løsning på konflikten, samtidig som vi arbeider for økt humanitær tilgang. Norge har i 2017 gitt mer enn 274 millioner kroner i støtte til nødlidende som følge av konflikten og kamphandlingene i Jemen.

Når det gjelder eksport av forsvarsmateriell til landene som deltar i den Saudi-Arabia-ledede koalisjonen, vil jeg understreke at alle lisenssøknader er gjenstand for grundige og individuelle vurderinger på basis av Utenriksdepartementets retningslinjer, hvor det bærende prinsippet er Stortingets vedtak av 11. mars 1959 og Stortingets 1997-presisering.

I regjeringens erklæring av 11. mars 1959 og Stortingets vedtak av samme dato, heter det blant annet at «det skal ved avgjørelsen legges vekt på de utenriks- og innenrikspolitiske vurderinger, og hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig». I 1997 sluttet et enstemmig Storting seg til en presisering om at «Utenriksdepartementets vurdering av disse forholdene omfatter en vurdering av en rekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter».

Norge har også ratifisert FNs våpenhandelsavtale (ATT, Arms Trade Treaty), som er folkerettslig forpliktende for Norge. Allerede i 1998 sluttet Norge seg til EUs adferdskodeks for våpeneksport.

I 2014 publiserte Utenriksdepartementet oppdaterte retningslinjer, hvor EUs åtte adferdskriterier om våpeneksport og ATTs artikler 6 og 7 er innarbeidet i en konsolidert liste. Norges samlede regelverk er således omfattende og strengt.

Stortingets 1959-vedtak, 1997-presisering og retningslinjenes konsoliderte kriterieliste, forutsetter en sammensatt og bred vurdering av om eksport av våpen og ammunisjon (A-materiell) skal tillates til et land. Selv om kun demokratiske rettigheter og grunnleggende menneskerettigheter nevnes konkret i 1997-vurderingen, har man i praksis også vektlagt humanitærrettslige forhold. Dersom det fastslås fra autoritativt hold, herunder FNs Sikkerhetsråd, Den internasjonale domstolen i Haag eller Den internasjonale straffedomstolen, at et lands styrker ikke opptrer i tråd med krigens folkerett, for eksempel gjennom systematiske brudd på humanitærretten, vil salg av våpen og ammunisjon til landet være utelukket. Dette hensyn har fått ytterligere vekt gjennom Norges ATT-forpliktelser. Risikoen for at forsvarsmateriell fra Norge kan bli brukt til interne undertrykkingsformål i den aktuelle mottakerstaten, er også en vesentlig del av vurderingen.

Konflikten i Jemen har aktualisert vurderingen av forståelsen av «land hvor det er borgerkrig». Praksis har vært at stater som intervenerer i et annet land etter samtykke fra landets lovlige myndigheter, ikke anses omfattet av 1959-vedtaket. Denne praksisen har ligget fast lenge, under skiftende regjeringer, og er forelagt Stortinget i de årlige meldingene om eksporten av forsvarsmateriell.

Utenriksdepartementets retningslinjer angir omfattende krav til sluttbrukerdokumentasjon. Det kreves alltid dokumentasjon om den endelige sluttbruk og sluttbruker før lisens kan innvilges. Når det gjelder eksport av våpen og ammunisjon til land utenfor NATO, nordiske og særlig nærstående land, kreves det alltid myndighetsbekreftet sluttbrukererklæring med reeksportklausul.

Departementet innhenter ved behov særskilt informasjon og dokumentasjon når det gjelder søknader om eksport til landene som har militært engasjement i Jemen, bl.a. for å kunne vurdere om en eksport er for legitime forsvarsbehov.

Norge gir ikke lisens for salg av forsvarsmateriell til Jemen. Det er åpnet for eksport av våpen og ammunisjon (A-materiell) til Kuwait (siden 1993), De Forente Arabiske Emirater (FAE) (2010), Qatar (2010) og Oman (2013). I henhold til retningslinjene, er disse landene etter politisk behandling klarert som mottakere av A-materiell. Saudi-Arabia kan motta annet militært materiell (B-materiell) som ikke er våpen eller ammunisjon.

Det foreligger ingen informasjon som tilsier at ammunisjon eller annet materiell fra Norge er brukt i Jemen. Midlertidig tilbakeholdelse av ammunisjon til FAE i 2016, var utelukkende et «føre-var»-tiltak. Det forelå på tidspunktet ingen informasjon om bruk som ville medføre at eksportlisensen det gjaldt, formelt måtte trekkes tilbake. Etter en ny vurdering av saken, blant annet basert på forsterkede myndighetsforsikringer om sluttbruk, kom departementet etter nøye vurdering til at eksporten ble tillatt videreført i 2017.

Når det gjelder flerbruksvarer, er det viktig å være klar over at dette er sivile varer som også kan ha militær anvendelse, spesielt når det gjelder utvikling av masseødeleggelsesvåpen (MØV). Kontrollen med flerbruksvarer baserer seg på arbeidet i de multilaterale eksportkontrollregimene som Norge deltar i. Varelister og retningslinjer for gjennomføring av nasjonal kontroll med flerbruksvarer er fremforhandlet i disse regimene. Det foregår en omfattende informasjonsutveksling innenfor de forskjellige regimene om fordekte våpenprogrammer, anskaffelsesaktiviteter, frontselskaper og om medlemslands avslag på eksportlisens. Dersom et medlemsland har notifisert et avslag på lisens, forutsettes at andre medlemsland tar avslaget i betraktning og ikke tillater en essensielt identisk eksport.

I utgangspunktet er flerbruksvarer utviklet for sivile formål. Kontrollen er utelukkende motivert av myndighetens ønske om å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen eller til uønskede konvensjonelle militære formål. Dersom en søknad om eksport av en flerbruksvare er for et konvensjonelt militært formål, vil søknaden behandles etter retningslinjenes regler for lisensiering av B-materiell. I tilfelle det i en konkret sak anses å foreligge en uakseptabel risiko for bruk i MØV eller for interne undertrykkings- eller sikkerhetsformål, vil lisens avslås. Informasjon om avslag basert på retningslinjene vil fremgå i de årlige meldingene til Stortinget om eksporten i de enkelte år. Når eksporten er for et reelt sivilt formål, bør lisens gis uten unødvendig hindring for bedriften.

De årlige meldingene til Stortinget om eksport av forsvarsmateriell gir betydelig innsyn i eksporten, herunder til landene med militært engasjement i Jemen. Norge skiller ikke mellom eksport og re-eksport (altså materiell som tidligere er importert til Norge), så all utførsel fra Norge fremgår som eksport i de årlige stortingsmeldingene.

Som redegjort for ovenfor, gjennomføres en streng og omfattende kontroll med eksporten av både forsvarsmateriell og flerbruksvarer. Det oppstår jevnlig saker som krever ekstra årvåkenhet og krevende vurderinger. Regjeringen vil videreføre en «føre-var»-linje i slike saker. Dersom det i en konkret sak vurderes å foreligge en uakseptabel risiko for uønsket bruk, vil lisens ikke innvilges – eller en innvilget lisens kan trekkes tilbake eller suspenderes.

Avslutningsvis vil jeg understreke at regjeringen ser meget alvorlig på og løpende følger situasjonen i Jemen. Dette er viktig for å sikre en riktig behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell til stater som er engasjert i konflikten.