Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Siv Henriette Jacobsen, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Erlend Larsen, Sveinung Stensland og Marianne Synnes, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Jan Steinar Engeli Johansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Sheida Sangtarash, fra Venstre, Kari-Lise Rørvik, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Olaug V. Bollestad, viser til representantforslaget om tiltak for å styrke rekrutteringen til og finansiering av fastlegeordningen. Forslaget omfatter til sammen ni punkter om ulike tiltak. Komiteen har bedt om skriftlige innspill til forslaget.

Komiteen deler forslagstillernes vurdering av behovet for en styrking av fastlegeordningen for å sikre rekruttering og sikre at legetjenesten i kommunene utvikles i tråd med retningen i samhandlingsreformen.

Komiteen understreker betydningen av de kommunale helse- og omsorgstjenestene og vil beskrive fastlegeordningen som en grunnpilar i helsetjenesten. Det hviler et stort ansvar på fastlegene gjennom å være et lavterskeltilbud for hele befolkningen, en koordinator og portvokter. Fastlegene har fått overført en rekke nye oppgaver fra spesialisthelsetjenesten og fra andre deler av helsetjenesten og helseforvaltningen. Komiteen er særlig opptatt av at ordningen må henge med i utviklingen for at befolkningens høye tillit skal kunne opprettholdes.

Komiteen viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 2 (2017–2018) om å evaluere fastlegeordningen. Komiteen merker seg at statsråden i sin uttalelse til representantforslaget av 27. november 2017 skriver at han ikke har besluttet omfang og tidshorisont for evalueringsarbeidet. Komiteen vurderer dette representantforslaget som en god mulighet for Stortinget til å angi retningen for evalueringsarbeidet. Stortinget og helse- og omsorgskomitéen har en helt sentral rolle i å bidra til at fastlegeordningen tilpasses nye krav og forventninger i befolkningen. Videre opplyser statsråden i et nytt brev til komiteen av 1. desember 2017 at han har kommet til enighet med KS og Legeforeningen om å reetablere trepartssamarbeidet mellom partene i fastlegeordningen. Målet er å styrke samarbeidet og få en tettere dialog om utfordringene i fastlegeordningen, slik at alle har en fastlege å gå til i fremtiden. Komiteen mener dette bekrefter Stortingets bekymringer for fastlegeordningen, og er tilfreds med at statsråden samler partene i fastlegeordningen for å følge opp Stortingets vedtak.

Komiteen merker seg at et flertall av dem som har sendt høringsinnspill, mener evalueringen særlig må se nærmere på rekruttering, listelengde, oppgaver, finansiering, ledelse, samarbeid, kvalitet og brukeropplevelser. Videre presiseres det fra blant andre Legeforeningen at en grundig evaluering er nødvendig, men at arbeidet ikke må dra ut over flere år. Det er viktig at ikke alle nye tiltak utsettes i påvente av evalueringen. Virkemidlene i arbeidet med å utvikle fastlegeordningen er sammensatt og består av både lov-, forskrifts- og avtaleverk samt finansiering.

Komiteen mener det er nødvendig at man i statsbudsjettet for 2019 ser på hvordan man kan styrke ordningen som helhet, og at det er viktig at Stortinget angir en retning for hvordan fastlegeordningen skal prioriteres i helsebudsjettene de neste årene.

Komiteen mener at fastlegeordningen er en av bærebjelkene i den norske helsetjenesten. Skal vi lykkes med målene i helsepolitikken, må ordningen fungere.

Komiteen stiller seg bak intensjonen i fastlegeordningen, men viser til at det er viktig å modernisere og forbedre den. Komiteen mener det er avgjørende å sikre at fastlegens oppgaver, ansvar og ressurser samsvarer, samt at ansvarsforholdene mellom spesialisthelsetjenesten og fastlegens rolle bør tydeliggjøres.

Komiteen viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 2 (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen evaluere fastlegeordningen og fremme sak til Stortinget med forslag om endringer i ordningen som sikrer at målene for fastlegereformen innfris.»

Komiteen er enig i behovet for en grundig evaluering og peker samtidig på at dagens situasjon tilsier rask oppfølging av vedtaket i en egen sak til Stortinget, i tråd med Stortingets vedtak.

Komiteen mener det haster med å sette i gang tiltak for å bedre rekrutteringen av fastleger. I tillegg til å reetablere trepartssamarbeidet bør evalueringen gjennomføres av ett eller flere eksterne kunnskapsmiljøer. Evalueringen bør omhandle listelengde, finansieringsordning og fastlegenes oppgaver. Det er også viktig å se på konsekvensen av kompetansekravene i akuttmedisinforskriften.

Komiteen mener man må se på arbeidsfordelingen mellom første- og andrelinjetjenesten. Kommunene har overtatt flere oppgaver fra spesialisthelsetjenesten i tråd med samhandlingsreformen. Komiteen fremmer dermed følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp samhandlingsreformen og på egnet vis sikre opptrapping av legedekningen i primærhelsetjenesten generelt og i fastlegeordningen spesielt.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere finansieringsordningen og redusere gjennomsnittlig listelengde i fastlegeordningen.»

Flertallet viser til Innst. 11 S (2017–2018) og Stortingets vedtak:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med mål om å øke antall studieplasser innen medisin i Norge, herunder vurdere å øke antall studiesteder, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering i statsbudsjettet for 2019.»

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en sak om hvordan alle medisinstudenter kan sikres økt praksis i primærhelsetjenesten.»

Komiteen viser til høringsinnspill fra bl.a. Allmennlegeforeningen om at medisinstudentenes praksis i kommunehelsetjenesten må utvides til ti uker, og at mer av praksisen ved universitetssykehusene kan flyttes til lokalsykehusene. Komiteen støtter dette. Komiteen vil presisere at for å sikre økt praksis i primærhelsetjenesten er det avgjørende med bedre og sikker finansiering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke at finansiering av praksisplasser i kommunene gjennom fakultetene i dag er et stort problem. Det er knapt med midler i forhold til behov, og det finnes ikke øremerkede midler til dette hos universitetene, som står ansvarlig for å legge til rette for praksisplasser i kommunene. Flertallet mener regjeringen i saken som skal fremmes, må vurdere behovet for lovfesting av kommunens ansvar som praksisarena og styrke finansieringen av praksisplasser.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2018 prioriterte midler til å innføre to ukers praksis på sykehjem for alle medisinstudenter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til ALIS Vest-prosjektet og mener at erfaringer fra dette bør brukes til å etablere lignende prosjekter over hele landet. Det er viktig at det legges til rette for at det kan prøves ut forskjellige ordninger avhengig av lokale behov, både med faste ansettelser og for næringsdrivende.

Flertallet vil understreke behovet for å øke antall utdanningsstillinger i allmennmedisin. Flertallet mener at leger som utdanner seg til spesialist i allmennmedisin, må få samme rett til å få utdannelsen tilrettelagt av det offentlige uten å tvinges til å måtte ta opp lån og kjøpe sin egen bedrift. Unge leger som vil bli spesialist i allmennmedisin må få tilbud om samme ordninger på dette området som leger som spesialiserer seg til sykehusspesialiteter, har. Derfor er muligheten til fastlønn under spesialisering viktig. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gradvis opptrapping av antall utdanningsstillinger i allmennmedisin, der en ser på ulike modeller for å ivareta faglig støtte og sosiale rettigheter, og informere Stortinget om dette i statsbudsjettet for 2019.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre prosjektordningen med allmennlege i spesialisering (ALIS) til en nasjonal ordning der allmennleger i spesialisering sikres tilbud om fastlønn.»

Flertallet vil vise til behovet for bedre IKT-systemer for å lette fastlegenes arbeid, for å trygge pasientsikkerheten og for at de ulike delene av helsetjenesten skal kommunisere godt.

Flertallet vil også vise til de nye kompetansekravene i legevaktordningen. Gjennom akuttmedisinforskriften av mai 2015 er legevaktordningen blitt en tydeligere og mer regulert tjeneste. I forskriften fra mai 2015 er det nye krav til lege i vakt og krav til bakvakt med utrykningsplikt for leger som ikke oppfyller disse nye kompetansekravene. Hensikten med kompetansekravene er økt pasientsikkerhet og trygghetsfølelse for helsepersonell. Men flertallet er bekymret på grunn av de mange meldingene fra kommunene ved KS om at økt vaktbelastning svekker rekrutteringen til fastlegeordningen, og at det er blitt vanskeligere å beholde leger. Dette er det også viktig å få nærmere kartlagt i forbindelse med evalueringen av fastlegeordningen. Det er en fare for at økte kompetansekrav kan føre til en ytterligere sentralisering av legevakttjenestene, og dermed at tilgangen til legetjenester blir dårligere.

Komiteen mener det haster med å evaluere fastlegeordningen og å foreslå forbedringer av ordningen for neste generasjon legers behov og forventninger til arbeidslivet. Fastlegeordningen sikrer legetjenester til alle innbyggere, uavhengig av kommunenes økonomi, og har tjent sin hensikt. Komiteen vil understreke behovet for å gjøre endringer for å bevare ordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har registrert et voksende tilbud av lett tilgjengelige legetjenester utenom legevaktordningen og fastlegeordningen. Dette er tjenester som tilbyr rask legehjelp med begrenset ansvar for oppfølging. Slike tilbud finansieres av den enkelte eller gjennom helseforsikringer. Flertallet viser til at slike tilbud er svakere regulert, og dermed er ikke kvaliteten sikret på samme måte som i tjenestene innenfor de offentlig finansierte legevakt- og fastlegeordningene. For flertallet representerer fastlegeordningen og legevaktordningen grunnmuren i vår felles helsetjeneneste, som sikrer legetjenester til hele befolkningen.

Flertallet viser til at legevakttjeneste i dag er en del av fastlegenes arbeid som må løses utenfor ordinær arbeidstid. Dagens legevaktbelastning, særlig i små distriktskommuner, kan virke direkte til hinder for rekruttering til fastlegeordningen. Flertallet viser til at Akuttutvalget (NOU 2015:17) anbefalte utvidet bruk av fastlønn i legevakt og utvidet bruk av faste stillinger i legevakt og at det legges til rette for at legevaktsarbeid planlegges og inngår i regulert arbeidstid. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekruttering til fastlegeordningen.»

Flertallet merker seg at stadig flere fastleger ønsker fast inntekt, eller en hybridmodell med både fast og aktivitetsavhengig inntekt. Særlig kvinnelige allmennleger og allmennleger med lav risikotoleranse ønsker seg tryggere inntekt (Abelsen, Birgit og Olsen, Jan Abel (2015): Young doctors’ preferences for payment systems: the influence of gender and personality traits. Human Resources for Health 2015: 13:69). Andelen fastleger som foretrekker privat praksis, sank fra 52 prosent i 2009 til 36 prosent i 2012 (Holte et al.: General practitioners’ altered preferences for private practice vs. salaried positions: a consequence of proposed policy regulations? BMC Health Services Research (2015) 15:119). Flertallet mener vi må lytte til legenes ønsker om vi skal sikre bedre rekruttering til fastlegeyrket.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Styringsdata for fastlegeordningen, der det kommer fram at 288 praksiser hadde fastlønn per 30. juni 2017, noe som utgjør omkring 6,1 prosent av praksisene. 193 praksiser hadde fastlønn første kvartal 2016.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener dette er en økning, men fortsatt er mulighetene til en trygg, fast stilling for små for fastleger.

Dette medlem mener et organisert arbeidsliv med faste, hele stillinger er et gode, og at også flere fastleger bør få muligheten til slike stillinger når de selv ønsker det. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen undersøke hvorfor så få fastleger får tilbud om fast stilling med fast lønn på tross av at stadig flere ønsker slik trygghet, og komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan flere fastleger kan tilbys hele, faste stillinger.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at alle leger under spesialisering må få tilbud om å delta i et fastlønnssystem, og at langt flere spesialister også bør få tilbud om fastlønn, også i legevakt. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med evalueringen av fastlegeordningen, foreslå tiltak som kan bidra til at flere fastleger kan tilbys fastlønn og som stimulerer til utvidet bruk av fastlønn i legevakt.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at legedekning er en særlig utfordring i rekrutteringssvake områder, at omleggingen av turnustjenesten til en søknadsbasert ordning kan ramme distriktskommuner negativt, og at dette er en ordning som først og fremst rekrutterer leger til å arbeide på sykehus i fremtiden. Det bør vurderes endringer som sikrer at kommunene ikke behandles som annenrangs, og der ansettelse i kommunene blir sidestilt med sykehusene. Det vises til at regjeringen har varslet en evaluering av turnusordningen i 2018.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i lys av den varslede evalueringen av turnusordningen fremme nødvendige forslag til endringer og økonomiske incentiver for å styrke rekrutteringen av medisinstudenter til lokalsykehus og rekrutteringssvake områder i kommunehelsetjenesten.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at primærhelseteam kan være en god måte å organisere det tverrfaglige arbeidet i kommunehelsetjenesten på, men at man ikke vil kunne få dette til å fungere med en svak fastlegeordning og dårlig rekruttering til allmennlegetjenestene. Regjeringens pilot med primærhelseteam skal starte i 2018 i seks kommuner og vare i tre år. Det vil altså ta mange år før dette eventuelt vil være et system som gagner alle landets kommuner. Disse medlemmer mener at det haster å legge bedre til rette for mer tverrfaglighet i fastlegetjenesten. Sykepleiere bør for eksempel kunne få sette selvstendige takster for bestemte arbeidsoppgaver i allmennpraksis, slik det er mulig på poliklinikk på sykehus. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i regelverk og finansieringsordninger for å legge til rette for mer bruk av annet helsepersonell enn leger i og tilknyttet fastlegekontorene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil bemerke at dette forslaget er i tråd med et punkt i regjeringsplattformen til Solberg-regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at fastlegene har et omfattende sørge-for-ansvar for innbyggerne som står på deres liste. De pålagte oppgavene og ansvaret har økt uten at vilkårene for ordningen er endret. Disse medlemmer mener at det i dag ikke er samsvar mellom kapasiteten i fastlegeordningen og oppgaver og ansvar. Mye tid brukes i dag på dokumentasjonsarbeid, som fraværsattester, førerkortattester og dokumentasjonsarbeid i forbindelse med tegning av forsikring. Det vises også til innspill fra Allmennlegeforeningen som fremhever at man må se på arbeidsdelingen mellom første- og andre linjetjenesten, og at utvikling av gode IKT-løsninger er en forutsetning for å lykkes med å redusere arbeidsbyrden.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre tiltak for å gjøre fastlegearbeidet mindre byråkratisk og redusere dokumentasjonsarbeidet og arbeidsbyrden til fastlegene, og informere Stortinget om dette arbeidet på egnet vis.»