Problemer med søkeløsningen

Søkeløsningen på stortinget.no er dessverre ute av funksjon. Vi beklager dette, og jobber med å løse problemet.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Kari-Anne Opsal, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Ingunn Foss, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Kjell-Børge Freiberg og Morten Ørsal Johansen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at det er fremmet to representantforslag som omhandler samme tema. Komiteen legger derfor til grunn at begge representantforslagene – fra henholdsvis representanter fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne – behandles samlet i denne innstillingen.

Jordvern

Komiteen viser til at tilgang på nok mat er en sentral del av beredskapen, og at det er viktig å ta vare på jordressursene for å sikre den. Norge har knapphet på matjord, og derfor har et samlet storting i Innst. 56 S (2015–2016) fastsatt et mål om at årlig omdisponering gradvis skal ned til under 4 000 dekar innen 2020.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at omdisponering av dyrka jord har hatt en fallende tendens de siste årene. I 2013 var omdisponeringen den laveste siden registreringen startet i 1976. I perioden 1994–2104 lå årlig omdisponering på gjennomsnittlig ca. 11 500 dekar dyrka jord. Regjeringen Bondevik II lanserte det såkalte halveringsmålet for omdisponering i St.meld. nr. 21 (2004–2005). Dette målet, dagens regjerings jordvernstrategi, opplæring og offentlig debatt har gitt resultater.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at utgangspunktet for målet i jordvernstrategien, om gradvis å redusere nedbyggingen av matjord til 4 000 dekar innen 2020, er nivået på omdisponering som var da strategien ble vedtatt.

Flertallet viser til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen datert 31. oktober 2017 viser til omdisponering i periodene 1994–2003 og 2005–2013 som en begrunnelse for følgende utsagn: «På denne bakgrunnen meiner eg at vi er på veg til å nå omdisponeringsmålet.»

Flertallet er uenige i at regjeringen er på vei til å nå omdisponeringsmålet. Flertallet viser til Innst. 251 S (2016–2017) der et flertall sier:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, minner om at målet i jordvernstrategien er offensivt, og forutsetter at regjeringen følger opp de konkrete forslagene i strategien. Flertallet mener fremdriften fra regjeringen så langt har vært for dårlig.»

Flertallet mener fortsatt at oppfølgingen av jordvernstrategien har vært for dårlig, og at det ikke er holdepunkter for å hevde at regjeringen er på vei til å nå omdisponeringsmålet. Flertallet vil derfor understeke at måloppnåelsen i jordvernstrategien skal vurderes mot nivået da strategien ble vedtatt, og mener regjeringen også skal legge dette til grunn når det rapporteres på måloppnåelse.

Flertallet mener det er behov for både å følge opp tiltakene i jordvernstrategien og å sette i verk nye tiltak for å styrke jordvernet. Flertallet vil understreke behovet for at man prioriterer effektive tiltak, at ulike tiltak er utredet, og at man ser virkemidlene for å styrke jordvernet i sammenheng.

Flertallet mener derfor det er behov for å forsterke jordvernstrategien, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en oppdatert jordvernstrategi i revidert nasjonalbudsjett for 2018.»

Flertallet viser til forslagene fremmet i Dokument 8:33 S (2017–2018) og Dokument 8:41 S (2017–2018) og mener at regjeringen skal utrede, vurdere og eventuelt foreslå disse i tillegg til andre tiltak som kan bidra til å redusere nedbyggingen av dyrka og dyrkbar mark i den oppdaterte jordvernstrategien.

Flertallet viser til at Stortingets vedtatte jordvernmål skal ligge fast.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen har gjennomført eller er godt i gang med å gjennomføre de fleste av de 17 tiltakene i jordvernstrategien, jfr. Prop. 127 S (2014–2015) vedlegg 4 og Innst. 56 S (2015–2016). Flere av tiltakene er arbeid som må fortsette kontinuerlig og derfor er vanskelige å sjekke ut som gjennomførte. Av de tiltakene som en klart kan si er gjennomført, er «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging», der regjeringen var tydelig på hensynet til jordvern både i de nasjonale forventningene og i de statlige planretningslinjene, og opprettelsen av en ny nasjonal jordvernpris som har medvirket til å øke oppmerksomheten om jordvern ikke minst i kommunene.

Disse medlemmer viser også til statsrådens brev av 8. mars 2016 til kommunene, fylkeskommunene og fylkesmennene om oppfølging av den nasjonale jordvernstrategien, der det bl.a. pekes på det ambisiøse jordvernmålet. Statsråden har også bedt flere av fylkesmennene om å arrangere regionale jordvernkonferanser i løpet av det siste året for å øke kunnskapen og oppmerksomheten om jordvern og for å formidle gode eksempler. I 2016 ble det også gitt tilbud om opplæring til nye kommunepolitikere om jordvern og planlegging.

Disse medlemmer viser videre til at det er flere departementer som arbeider aktivt for å nå det fastsatte omdisponeringsmålet i jordvernstrategien. Samferdselsdepartementet har uttrykt klare forventninger til transportetatene om å ta hensyn til jordvern gjennom ny Nasjonal transportplan (NTP). Det er første gangen slike forventninger blir uttrykt i NTP. Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger opp strategien gjennom forvaltning av plan og bygningsloven, som er det viktigste virkemiddelet for å styrke jordvernet.

Disse medlemmer peker på at regjeringen har fulgt opp 8 av de 9 anmodningsvedtakene Stortinget gjorde i behandlingen av regjeringens jordvernstrategi, jf. Innst. 56 S (2015–2016). Det niende anmodningsvedtaket gjelder målet som skal bli nådd innen 2020.

Disse medlemmer peker på at omdisponeringen av dyrka jord nå har en fallende tendens. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at vi er på god vei til å nå omdisponeringsmålet, og at vi har gode virkemidler for å ivareta jordvernet. Jordvern er et langsiktig arbeid, og det er viktig å la tiltakene få virke før en vedtar nye tiltak.

Disse medlemmer viser til at formidling og konkretisering av nasjonale jordverninteresser, rettledning om fortetting, transformasjon og konsentrert utbygging er eksempler på tiltak som foregår kontinuerlig. Det samme gjelder tiltak for å øke plankompetansen og det faglige kunnskapsgrunnlaget.

Disse medlemmer viser til at plan- og bygningsloven gir kommunene de viktigste virkemidlene til å ivareta jordvernet. Innenfor rammene av § 1-1, som uttrykker lovens formål, skal planer etter plan og bygningsloven blant annet sikre jordressursene, jf. § 3-1.

Disse medlemmer peker på viktigheten av å ha et lokaldemokrati med reell selvbestemmelsesrett også når det gjelder bruk av arealer, og har tillit til at kommunene hensyntar jordvern i sitt arbeid med areal- og plansaker innenfor rammen av jordvernstrategien.

Disse medlemmer viser for øvrig til Jeløya-plattformen, der regjeringspartiene forplikter seg til å følge opp jordvernstrategien. Disse medlemmer legger til grunn at dette vil føre til fortsatt stort fokus på arbeidet med jordvernet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har gjennomført en høring om et forslag om forbud mot nydyrking av myr. Disse medlemmer viser til at forbud mot nydyrking av myr også var omtalt i Innst. 251 S (2016–2017), og at flertallet:

«(…) peker på at potensialet for lagring av karbon i myr er størst i dypmyr, mens potensialet for oppdyrking av myr er tilsvarende størst på grunnere myr. For å ivareta både hensynet til matsikkerhet og hensynet til klimaet mener derfor flertallet at det er viktig å skille mellom dypmyr og grunnere myr.»

Disse medlemmer mener det er viktig å se problemstillingene rundt myr og omdisponering av matjord i sammenheng. Det vil i fremtiden være behov for noe omdisponering knyttet til viktige samfunnsformål som infrastruktur, og et generelt forbud mot nydyrking av myr vil gjøre det mer krevende å kompensere for det arealet som går tapt. Disse medlemmer mener derfor at hensynene til klima, biologisk mangfold og tilstrekkelig areal til matproduksjon må balanseres på en god måte. Det er derfor viktig at behovet for å dyrke erstatningsareal blir veid opp mot hensynet til vern av myr når ny forskrift om dyrking av myr skal utarbeides.

Disse medlemmer viser også til den enstemmige komitémerknaden i Innst. 8S (2017–2018):

«Komiteen viser til at regjeringen vil legge frem en proposisjon om nydyrking av myr for Stortinget. Komiteen mener en slik proposisjon også må synliggjøre hvilke alternativer som finnes til et generelt forbud mot nydyrking.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at det er nødvendig med bedre samspill mellom lokale, regionale og nasjonale myndigheter for å redusere omdisponeringen av matjord. Alle forvaltningsnivåer har et ansvar for å bevare dyrka jord. Lokalpolitikere som lokal planmyndighet må fortsatt bidra til at omdisponering av dyrka jord blir redusert, samtidig som fylkesmennene må være seg sitt ansvar bevisst gjennom innsigelser mot planer hvor jordvernhensyn ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Flertallet mener det fortsatt er et stort potensial for å drive utvikling uten å bygge ned dyrka jord. Lokale planmyndigheter havner ofte i krevende avveininger når omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord fremstår som en forutsetning for å gjennomføre næringsetableringer og boligutbygginger. Flertallet mener det fortsatt er behov for mer bevisstgjøring hos lokalpolitikere om jordvern, og at det blir iverksatt tiltak for å øke kompetansen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at jordvern også handler om å sikre at jorda har god kvalitet ved å øke karbonopptaket i jorda. Disse medlemmer viser til Frankrikes «4 per 1000»-initiativ, som handler om å øke opptaket av karbon i jorda med fire promille i året. Det vil bidra til reduserte klimagassutslipp, og Sverige og Danmark har allerede knyttet seg til initiativet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å slutte seg til Frankrikes «4 per 1000-initiativ» og hvilke konsekvenser det vil ha, og komme tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett 2018.»

Beredskapslager korn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til følgende merknader i Innst. 251 S (2016–2017):

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at matvareberedskap er viktig. Flertallet viser til en risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning, utført av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som ble offentliggjort januar 2017 og som legger til grunn at norsk matvareberedskap er god så lenge vi har et velfungerende handelssystem. Flertallet er enig i at handel er viktig for Norge og vår matberedskap, men mener at vi også må være forberedt på kriser hvor handelssystemet i kortere eller lengre perioder ikke fungerer optimalt, selv om det er lite sannsynlig at det skjer. Flertallet viser videre til at det derfor er viktig at Norge fortsetter arbeidet for god matvareberedskap.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at opprettelse av beredskapslagring av matkorn vil være viktig for dette.

Disse medlemmer ber om at et arbeid med å etablere beredskapslagring av matkorn igangsettes så raskt som mulig.»

Flertallet mener behovet for å etablere beredskapslagring av matkorn fortsatt er til stede, og at begrunnelsen i Innst. 251 S (2016–2017) i dag er minst like robust som da jordbruksmeldingen ble behandlet.

Flertallet viser til at klimaendringene skaper utfordringer for matproduksjon og matvaresikkerhet i verden, spesielt fordi betydelige deler av matproduksjonen skjer i områder som vil bli tørrere. Klimaendringene vil kreve tilpasninger også i Norge. Befolkningsvekst, klimaendringer og press på naturressurser gjør matsikkerhet til et stadig mer aktuelt og viktigere spørsmål både nasjonalt og internasjonalt. Problemstillingen er en del av et større bilde hvor rammevilkårene for trygghet og beredskap endres internasjonalt.

Flertallet registrerer at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i forkant av behandlingen av statsbudsjettet 2016 gjorde en vurdering av forhold knyttet til matsikkerhet og sårbarhet. Notatet konkluderte med at Norge kan være sårbart når det gjelder forsyning av korn til mat og fôr. FFI peker på at all kunnskapen vi nå har fått om klimaendringens påvirkning på matproduksjonen, også betyr at Norges matsikkerhet vil bli mer sårbar.

Flertallet registrerer at ulike strategiske interesser globalt vil kunne få større betydning for handelen med mat, og at dette kan påvirke tilgangen på matkorn eller fôrressurser for Norge. Det gjør at risikoen for bortfall av tilgang til kjøp av korn er til stede samtidig som konsekvensene av en svekket tilgang eller et bortfall vil kunne bli dramatiske. Kostnadene og spenningene som oppstår i samfunn med mangel på mat, er betydelige.

Flertallet påpeker at mulighetene for kornimport kan endres raskt med kort forvarsel. Trygghet for nok mat med sikkerhet for matkorn er et nasjonalt ansvar overfor befolkningen. Det er ikke tilstrekkelig å ha som planforutsetning at handelen ikke kan påvirkes vesentlig. Det er behov for aktive tiltak for å sikre tryggheten for matkorn. Økt sikkerhet for matkorn kan oppnås sammen med at det legges til rette for at flere kornprodusenter kan investere i korntørker og lagerkapasitet på de enkelte brukene. Mer nedbør er en økende utfordring under innhøsting. Investeringer i korntørker og lagerkapasitet gir derfor økt sikkerhet og verdiskaping og arbeidsplasser samtidig.

Flertallet viser til at anskaffelse av korn for beredskapslagring er en investering, og at investeringene for å bygge opp beredskapslagringen kan tas over flere år. Dimensjoneringen av beredskapslagringen kan vurderes ut fra et samlet risikobilde.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen overvåke risiko for internasjonal tilbudssvikt av korn og gi en vurdering av situasjonen det enkelte år i forbindelse med statsbudsjettet.»

«Stortinget ber regjeringen kvantifisere potensialet for omstilling av matproduksjonen i Norge beregnet ved bortfall av korn- og fôrimport og kvantifisere potensialet for omstilling av forbruksmønster i krisetider, og på egnet måte legge dette frem for Stortinget.»

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig starte opp arbeidet med å innføre beredskapslagring av matkorn og at dette følges opp videre i statsbudsjettet for 2019.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak for Stortinget i løpet av 2019 om etablering av nasjonale beredskapslagre av korn.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at matsikkerheten i Norge blir sikret gjennom nasjonal produksjon, handel og ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget. Forsyningsberedskapen innenfor matvaresektoren er basert på at både nasjonal produksjon og import langt på vei kan opprettholdes også i kriser. En fullstendig avsperring fra internasjonale markeder over tid blir ikke sett på som realistisk. Norge er, og vil fremdeles være, avhengig av å importere viktige matvarer, innsatsfaktorer, maskiner og utstyr. Norge er også i den heldige situasjonen at vi har en stor sjømatsektor. Sammen med matproduksjon fra landbruket sikrer dette et solid fundament for nasjonal matsikkerhet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen flere ganger i perioden 2013–2017 har vurdert beredskapslagring for matkorn, herunder utredet om det er behov for en ordning med kornlager. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for matkornforsyning, jf. rapporten «Notat 2015-11 Risiko og sårbarhetsanalyse for norsk matforsyning». Konklusjonen i rapporten var at forsyningsevnen for matkorn er god. Risikoen for brå og uventet forsyningssvikt av matkorn ble vurdert som svært liten. På denne bakgrunn konkluderte rapporten med at det ikke er behov for kriseberedskap for norsk matkornforsyning. Rapporten ga råd om styrket overvåkning av grunnlaget for norsk matsikkerhet generelt, dvs. handelssystem, produksjon og produksjonsgrunnlag.

Disse medlemmer viser til at regjeringen omtalte rapporten i fremleggelsen av statsbudsjettet for 2016, hvor det bl.a. står:

«Det blir vist til vurderingene som ble gjort om beredskapslagring i budsjettproposisjonen til Landbruks- og matdepartementet for 2015. ROS-analysen fra NILF gir ikke grunnlag for å endre planforutsetningene som beredskapspolitikken bygger på, og som legger til grunn at Norge ikke vil være avsperret fra internasjonale markeder over tid. Som det ble redegjort for i budsjettproposisjonen for 2015 er det likevel noen forhold som kan føre til økt prisnivå på matkorn og større prisrisiko i fremtiden. Landbruks- og matdepartementet vil ha økt oppmerksomhet på disse forholdene.»

Disse medlemmer viser til at Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet også har fått utarbeidet en ROS-analyse av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), jf. rapporten «Risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning» i januar 2017. DSB har analysert hendelser som gir et bredt bilde av påkjenninger som kan ramme norsk matforsyning. Direktoratet har ikke funnet hendelser med høy risiko for norsk matforsyning, men peker på noen viktige utfordringer. Det kan forekomme ulike former for forstyrrelser i forsyningen. Noen hendelser kan isolert sett få følger, men DSB forventer ikke at disse vil ha store konsekvenser for matforsyningen. En forutsetning for dette er at vi har et velfungerende handelssystem som gjør det mulig å importere mat. På lengre sikt kan klimaendringer og andre utviklingstrekk føre til at forutsetningene i rapporten blir utfordret.

Disse medlemmer viser til at regjeringen orienterte Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2017 om hovedkonklusjonene i DSBs rapport og planlagt oppfølging, der det bl.a. heter følgende om tilbudssvikt av korn og lagring av matkorn:

«Et av krisescenariene som DSB har analysert er tilbudssvikt av korn. DSB foreslår at Landbruksdirektoratet får i oppdrag å overvåke risiko for internasjonal tilbudssvikt av korn og fôrråstoffer. Landbruks- og matdepartementet viser til at Landbruksdirektoratet har ansvar for å forvalte importvernet for landbruksvarer. Som en del av dette ansvaret følger direktoratet med på den internasjonale markedsutviklingen av landbruksvarer. Departementet vil tydeliggjøre overfor Landbruksdirektoratet at overvåkning av risiko for internasjonal tilbudssvikt av korn og fôrråstoffer skal inngå i dette arbeidet.»

Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke nå foreligger forhold som endrer konklusjonene i NILF- eller DSB-rapportene. Ettersom disse rapportene trekker i retning av at beredskapslagring av matkorn ikke er et målrettet og kostnadseffektivt tiltak for å styrke norsk matsikkerhet, mener disse medlemmer at det ikke bør opprettes en ordning som forutsetter at Norge går ut i det internasjonale markedet og kjøper korn som andre lands innbyggere kan bruke som mat, for å legge på lager i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er hensiktsmessig å investere i kapasitet for lagring av korn på de enkelte brukene sammen med investering i korntørker. Disse medlemmer viser til tallene som departementet legger til grunn, der de årlige kostnadene for et beredskapslager på 103 000 tonn i 2013 ble beregnet til å ligge mellom 23 og 44 mill. kroner for selve lagringen, avhengig av rentesats og kornpris på verdensmarkedet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at den nasjonale matsikkerheten kan sies å være god på kort sikt og så lenge ikke uforutsette geopolitiske eller klimamessige hendelser påvirker global matproduksjon og handel. Dette er likevel en tilstand som ikke kan forventes å vedvare i et lengre tidsperspektiv. Dette medlem viser til at flere globale trender med stor sannsynlighet vil føre til at også Norge vil møte økende utfordringer når det gjelder å opprettholde matsikkerheten på dagens nivå i fremtiden. Verdens befolkning, som i dag utgjør om lag 7,6 milliarder mennesker, vil sannsynligvis passere 10 milliarder midt på 2050-tallet ifølge prognoser fra FN (https://ourworldindata.org/future-population-growth). Denne befolkningsveksten, sammen med en generell velstandsøkning og vekst i middelklassen i folkerike land som Kina og India, gjør at FNs matvareorganisasjon FAO anslår at verdens matvareproduksjon må dobles innen 2050. En global oppvarming som følge av økte utslipp av klimagasser vil i samme periode føre til en gjennomsnittlig reduksjon i verdens avlinger på 2 pst. hvert tiår ifølge FNs klimapanel (IPCC). Mot slutten av det 21. århundre vil reduksjonen i verdens avlinger kunne bli på hele 5 pst. hvert tiår (https://ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/wg2/WGIIAR5-Chap7_FINAL.pdf, s. 505-506). Sett i lys av disse prognosene mener dette medlem at jordvern og matsikkerhet er blant de viktigste politikkområdene både nasjonalt og globalt.

Dette medlem mener derfor at det på noe lengre sikt, og senest innen 2025, igjen må etableres nasjonale beredskapslagre av korn i Norge.

Komiteen viser for øvrig til svarbrevene av 31. oktober 2017 og 15. november 2017 (vedlagt) fra statsråd Jon Georg Dale.