B.
Vedtak til lov
om endringer i finansforetaksloven
mv. (innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker)
I
I lov 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 8-4 skal lyde:
§ 8-4 Bankvirksomhet mv.
Det gis fradrag
for beløp som finansforetak tilfører innskuddsgarantifondet
og krisetiltaksfondet etter finansforetaksloven §§ 19-10
og 20-51.
II
I lov 25. juni
1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag gjøres følgende endringer:
§ 15 annet ledd bokstav h skal
lyde:
§ 30 første ledd skal lyde:
(1) Institusjonen
skal jevnlig, og minst én gang i året, skriftlig informere kunden
om rente- og gebyrsatser for alternative typer kontoer som institusjonen
tilbyr, samt opplysninger om
innskuddsgaranti i samsvar med finansforetaksloven § 16-5.
III
I lov 10. april
2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer:
§ 1-5 nye åttende og niende
ledd skal lyde:
(8) Med tilsynsutvalg menes tilsynskollegium
som nevnt i EØS-regler som svarer til direktiv 2013/36/EU artikkel
116, som er opprettet innenfor EØS.
(9) Med kriseutvalg menes kriseutvalg
som nevnt i § 20-46 og tilsvarende kollegium opprettet i andre EØS-land.
§ 5-4 første ledd skal lyde:
(1) For filial som
etter reglene i §§ 5-2 og 5-3 driver virksomhet her i riket, gjelder
kapittel 1 samt bestemmelsene i §§ 2-19 til 2-22, § 9-1 annet og
tredje ledd, § 9-2, §§ 9-4 til 9-6, § 12-27, § 13-5 fjerde ledd,
§ 13-7 første ledd, § 13-17, kapittel 16, § 17-11 sjette ledd, § 17-12, § 17-13
første og tredje ledd, § 19-2, § 20A-3
annet ledd, § 21-7 annet ledd og §§ 22-1 til 22-3. Revisorloven
§ 2-3 første og annet ledd gjelder tilsvarende for møter mellom
daglig leder av filialen og revisor.
§ 12-3 nytt sjette ledd skal
lyde:
(6) Ved sammenslåing eller deling
av finansforetak som tar imot innskudd, skal foretaket gi informasjon
som nevnt i femte ledd minst én måned før transaksjonen gjennomføres.
Innskytere kan innen tre måneder kreve kvalifiserte innskudd som
ikke er garantert etter § 19-4, utbetalt eller overført til annet
medlemsforetak.
§ 14-6 tredje ledd første punktum
og annet punktum innledningen skal lyde:
Banker, kredittforetak
og finansieringsforetak samt holdingforetak i finanskonsern hvor
slikt foretak inngår, som ikke oppfyller krav eller bufferkrav i
denne loven eller forskrifter fastsatt i medhold av loven, skal straks
iverksette nødvendige tiltak for å rette opp dette. Dersom det er, eller det er grunn
til å anta at det i nær fremtid vil være, manglende etterlevelse
av krav og bufferkrav, kan
Finanstilsynet pålegge foretaket:
§ 16-5 skal lyde:
§ 16-5 Opplysningsplikt om garantiordninger
mv.
(1) Banker og andre
finansforetak som tar imot innskudd her i riket, skal skriftlig
informere kundene om hvilken innskuddsgarantiordning som gjelder
for virksomheten, og om hvilken garanti for innskudd ordningen gir.
Informasjonen skal gis på norsk og på en lett forståelig måte. Informasjonen kan gis ved bruk av
elektronisk kommunikasjon dersom kunden bruker nettbank, med mindre
kunden ber om å få opplysninger på papir.
(2) Departementet
kan gi forskrift om finansforetaks
opplysningsplikt om innskuddsgarantiordninger og om adgang til
å bruke opplysninger om garantiordninger i
sin markedsføring.
(3) Departementet
kan i forskrift gi regler om opplysningsplikt om garantiordninger
for andre finansforetak.
§ 18-3 nytt sjette ledd skal
lyde:
(6) Bestemmelsen i denne paragrafen
gjelder ikke konsernintern finansiell støtte som ytes etter bestemmelsene
i § 20-8.
Kapittel 19 skal lyde:
Kapittel 19. Innskuddsgarantiordning
for banker
§ 19-1. Innskuddsgarantiordningen
(1) Banker og andre
kredittinstitusjoner kan ikke motta innskudd her i riket uten å
være medlem av innskuddsgarantiordningen for banker etter reglene
i kapitlet her eller av en annen tilsvarende garantiordning.
(2) Innskuddsgarantiordningen
skal bidra til finansiell stabilitet ved:
-
a) å sikre at innskudd
som er mottatt av medlemsforetak, blir utbetalt til innskyterne
dersom foretaket selv er ute av stand til å tilbakebetale innskuddet,
og
-
b) å sette i verk
tiltak etter reglene i § 19-11 overfor foretak som nevnt i § 19-2
første ledd.
(3) Bankenes sikringsfond
skal forvalte innskuddsgarantiordningen. Garantiordningen skal ha
et innskuddsgarantifond og andre finansielle midler som oppfyller
kravene i § 19-9.
§ 19-2. Medlemskap
(1) Banker med hovedsete
her i riket skal være medlem av innskuddsgarantiordningen for banker.
(2) Kredittinstitusjon
med hovedsete i annen EØS-stat som mottar innskudd fra allmenheten
gjennom filial her i riket, kan bli medlem av innskuddsgarantiordningen
dersom garantiordningen for bankinnskudd i hjemstaten ikke gir like
god dekning som det som følger av § 19-6. Filial som er medlem etter
første punktum, kan si opp medlemskapet med en frist på tolv måneder. Departementet
kan i forskrift gi regler om vilkår og regler for slikt medlemskap.
(3) Departementet
kan i forskrift gi regler om medlemskap i garantiordningen for annet
finansforetak med hovedsete her i riket og for filial av kredittinstitusjon
med hovedsete i stat utenfor EØS, og kan fastsette vilkår og nærmere
regler for slikt medlemskap.
§ 19-3. Innskudd
(1) Som innskudd
regnes i dette kapitlet enhver kreditsaldo i et medlemsforetak i
henhold til en konto som lyder på navn, og som kan kreves tilbakebetalt
etter de vilkår som gjelder for kontoen, herunder tidsavgrenset innskudd
og innskudd på sparevilkår. Som innskudd regnes også renter som
ikke er forfalt, og tilgodehavende etter oppdrag om betalingsoverføring
og andre vanlige betalingstjenester. Kreditsaldo i henhold til finansielle
instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-2 regnes ikke
som innskudd med mindre instrumentet er et spareprodukt som eksisterte
før loven trådte i kraft og som er registrert på navngitt person
eller omfattet av et innskuddsbevis. Som innskudd regnes heller
ikke kreditsaldo med hovedstol som ikke pliktes tilbakebetalt til
pålydende verdi.
(2) Innskuddsgarantiordningen
skal omfatte kvalifiserte innskudd som er mottatt av medlemsforetakene. Med
kvalifiserte innskudd menes alle innskudd unntatt:
-
a) innskudd som
en annen kredittinstitusjon har for egen regning og risiko,
-
b) innskudd av ansvarlig
kapital,
-
c) innskudd av utbytte
ved transaksjoner som etter rettskraftig dom er i strid med lovgivningen
om hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet,
-
d) innskudd fra
andre finansforetak enn kredittinstitusjoner, herunder betalingsforetak,
holdingforetak og annet morselskap i finanskonsern,
-
e) innskudd fra
verdipapirforetak, verdipapirfond og andre foretak for kollektiv
investering,
-
f) innskudd fra
innskyter med ukjent identitet,
-
g) innskudd fra
forsikrings- og pensjonsforetak, herunder pensjonsfond, samt fra
holdingforetak og annet morselskap i forsikringskonsern,
-
h) innskudd fra
offentlig myndighet, og
-
i) fordring etter
foretakets gjeldsinstrumenter, gjeldsbrev og vekselforpliktelser.
(3) Garantiordningen
omfatter likevel innskudd av midler som er knyttet til individuelle
pensjonsordninger eller kollektive tjenestepensjonsordninger for
små og mellomstore bedrifter.
(4) Medlemsforetakene
skal merke innskudd som er omfattet av garantiordningen slik at
det til enhver tid fremgår klart at innskuddene er omfattet.
(5) Departementet
kan i forskrift gi regler om unntak for innskudd mottatt av banken
gjennom filial i stat utenfor EØS.
§ 19-4. Garanterte innskudd
(1) Med garanterte
innskudd menes kvalifiserte innskudd opp til to millioner kroner
per innskyter per medlemsforetak og innskudd som nevnt i annet ledd.
(2) Følgende innskudd,
herunder innskudd på klientkonto, skal i sin helhet regnes som garantert
innskudd i en periode på inntil 12 måneder fra det tidligste av
tidspunktet innskuddet er mottatt og kreditert i foretaket, og tidspunktet
innskuddet rettslig kunne overføres til andre:
-
a) innskuddet er
foretatt i henhold til avtale om fast eiendom som gjelder erverv
eller avhendelse av rett til private boliger eller fritidshus,
-
b) innskuddet ivaretar
sosiale hensyn og er knyttet til særlige begivenheter i en innskyters
livsløp, herunder ekteskap, samlivsbrudd, avslutning av arbeidsforhold,
herunder ved pensjonering eller nedbemanning, samt uførhet eller
død, eller
-
c) innskuddet er
basert på utbetaling av forsikringsytelse, erstatning for skade
voldt ved straffbare handlinger, eller erstatning for uriktig straffeforfølgning.
(3) For innskudd
mottatt av medlemsforetak med hovedsete her i riket gjennom filial
etablert i annen EØS-stat, er beløpsgrensen for garanterte innskudd
etter første ledd et beløp i norske kroner som svarer til 100 000
euro per innskyter per medlemsforetak. Det samme gjelder innskudd
som et medlem har mottatt gjennom grensekryssende virksomhet i annen
EØS-stat. Departementet kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift.
(4) Departementet
kan i forskrift gi regler om hva som skal regnes som kvalifiserte
eller garanterte innskudd, herunder regler om hvem som skal regnes
som en innskyter, og om utbetaling av garanterte innskudd. Departementet
kan også fastsette nærmere regler om at garantiordningen skal omfatte
forpliktelser i henhold til produkter som omfatter ikke bare innskudd,
men også andre midler knyttet til pensjoner og andre ytelser til
person ved eller etter uttak av alderspensjon.
§ 19-5. Utilgjengelig innskudd
(1) Innskudd skal
regnes som utilgjengelig når departementet har truffet vedtak etter
§ 20-29 om avvikling av foretaket under offentlig administrasjon,
Finanstilsynet har truffet vedtak etter § 20-18 første ledd bokstav
d om at foretaket ikke kan foreta utbetaling til innskytere eller
det er truffet en annen tilsvarende beslutning som medfører at innskyterens
rett til utbetaling suspenderes. Innskudd skal også regnes som utilgjengelig
når Finanstilsynet har besluttet at et medlemsforetak ikke har tilbakebetalt
innskudd som er forfalt til betaling, og at det ut fra foretakets
økonomiske stilling må antas at foretaket verken er eller vil bli
i stand til å foreta tilbakebetaling.
(2) Finanstilsynet
skal ta beslutning som nevnt i første ledd annet punktum senest
fem arbeidsdager etter å ha fått kjennskap til at foretaket ikke
har tilbakebetalt innskudd ved forfall.
§ 19-6. Beregning av utbetalinger
(1) Beløpet som
skal tilbakebetales til de enkelte innskytere, skal beregnes på
den dagen innskuddet ble utilgjengelig. Dette gjelder også innskudd
som filial av medlemsforetaket etablert i annen EØS-stat har mottatt i
vertsstatens valuta, og som ikke er blitt omregnet til norske kroner.
(2) En innskyters
forpliktelser overfor medlemsforetaket skal ikke motregnes ved beregningen
av utbetalingsbeløpet. Dette gjelder likevel ikke forpliktelser som
er forfalt før beregningstidspunktet dersom det ved særskilt avtale
inngått før tidspunktet for innskuddet er fastsatt at medlemsforetaket
ved utbetaling har rett til å foreta oppgjør ved motregning, og
innskyterens forpliktelse er angitt i avtalen.
(3) Er filial her
i riket av utenlandsk kredittinstitusjon medlem av garantiordningen
etter § 19-2 annet ledd, skal det ved utbetaling av garanterte innskudd
gjøres fradrag for den del av innskuddene som er dekket av garantiordning
for bankinnskudd i medlemsforetakets hjemstat.
§ 19-7. Frist for utbetaling
(1) Innskuddsgarantiordningen
skal gjøre garanterte innskudd tilgjengelig for innskyterne i norske
kroner innen syv arbeidsdager etter at innskuddet ble utilgjengelig.
Dersom garantiordningen av praktiske grunner er forhindret fra å
gjøre dette, skal den treffe tiltak som så snart som mulig, og i
alle tilfelle senest fem arbeidsdager etter påkrav, vil gi innskytere
tilgang til en rimelig del av de garanterte innskuddene.
(2) Utbetaling kan
om nødvendig utsettes til etter fristen i første ledd, dersom:
-
a) det er usikkert
hvem som har rett til utbetaling av innskuddet,
-
b) det er reist
søksmål om retten til utbetaling av innskuddet,
-
c) disponeringen
av innskuddet er undergitt nasjonalt eller internasjonalt fastsatte
begrensninger,
-
d) kredittsaldoen
har stått uendret i løpet av de siste 24 månedene,
-
e) innskuddet omfattes
av § 19-4 annet ledd, likevel ikke i mer enn tre måneder, eller
-
f) innskuddet skal
utbetales etter § 19-8 første ledd.
(3) Dersom en innskyter
eller person med interesse knyttet til en innskuddskonto er under
straffeforfølgning for overtredelse av lovgivningen om hvitvasking
av penger eller finansiering av terrorvirksomhet, kan garantiordningen
utsette utbetalingen i påvente av rettskraftig dom.
(4) Garantiordningen
kan unnlate å foreta utbetaling av garanterte innskudd dersom det
ikke har vært endringer i kreditsaldoen i løpet av de siste 24 månedene,
forutsatt at verdien av innskuddet er lavere enn de kostnadene som
må antas å påløpe ved utbetaling.
§ 19-8, Samarbeid med garantiordning i annen
EØS-stat
(1) Innskuddsgarantiordningen
skal sørge for at garanterte innskudd som et medlemsforetak har
mottatt gjennom sin filial i annen EØS-stat, blir utbetalt så snart som
mulig av garantiordning for bankinnskudd i den stat filialen er
etablert etter oppdrag fra og på vegne av garantiordningen. Innskudd
i norske kroner omregnes til vertsstatens valuta etter kjøpskursen
på den dagen innskuddet ble utilgjengelig. Innskuddsgarantiordningen
skal stille de nødvendige midler til disposisjon for garantiordningen
i filialens vertsstat og erstatte utbetalte beløp og påløpte kostnader.
(2) Innskuddsgarantiordningen
skal foreta utbetaling av garanterte innskudd i henhold til garantiordningen
i foretakets hjemstat på vegne av og i samsvar med instrukser fra
garantiordningen der. Hjemstatens garantiordning skal stille de
nødvendige midler til disposisjon og erstatte utbetalte beløp og
påløpte kostnader.
(3) Departementet
kan i forskrift gi regler om samarbeid med garantiordning i annen
EØS-stat.
§ 19-9. Tilgjengelige midler
(1) Innskuddsgarantiordningen
skal ha hensiktsmessige systemer for å beregne sitt garantiansvar.
Ordningen skal til enhver tid ha tilgjengelig et innskuddsgarantifond
og andre midler som står i et rimelig forhold til garantiansvaret.
Innskuddsgarantifondet skal utgjøre et beløp som minst tilsvarer
0,8 prosent av samlede garanterte innskudd.
(2) Midlene i innskuddsgarantifondet
skal plasseres i likvide eiendeler med lav risiko.
(3) Er innskuddsgarantifondet
mindre enn minstekravet etter første ledd, skal manglende beløp
dekkes ved garanti fra medlemmene. Garantibeløpet skal fordeles
mellom medlemmene etter reglene i § 19-10 tredje og fjerde ledd.
Det enkelte medlems garantiansvar skal begrenses i samme omfang
som tilleggsbidrag etter § 19-10 annet ledd.
(4) Innskuddsgarantiordningen
skal ha etablert alternative finansieringsordninger i det omfang
som er nødvendig for å dekke antatt likviditetsbehov ved utbetalingskrav.
Innskuddsgarantiordningen kan også ta opp lån fra andre kilder for
å sikre utbetaling av garanterte innskudd.
(5) Departementet
kan i forskrift gi regler om garantiordningens adgang til å yte
lån til eller å ta opp lån i garantiordning i annen EØS-stat.
§ 19-10. Bidrag fra medlemmene
(1) Medlemsforetakene
skal hvert år tilføre innskuddsgarantifondet et samlet bidrag tilsvarende
0,8 promille av samlede garanterte innskudd. Dersom fondet er mindre
enn to tredeler av minstekravet etter § 19-9 første ledd, skal bidraget
fastsettes med sikte på at minstekravet kan oppfylles innen seks
år. Departementet kan bestemme at bidraget i enkeltår skal være lavere
enn det som følger av første eller annet punktum.
(2) Dersom innskuddsgarantiordningens
midler ikke er tilstrekkelige til å dekke utbetaling av garanterte innskudd,
skal medlemmene tilføre et samlet tilleggsbidrag som er nødvendig
for å sette ordningen i stand til å dekke utbetalingene. Tilleggsbidraget
skal for det enkelte medlem per år ikke overstige et beløp tilsvarende
0,5 prosent av garanterte innskudd hos medlemmet, med mindre Finanstilsynet
tillater at det kreves inn høyere tilleggsbidrag. Finanstilsynet
kan gi et medlem utsettelse på inntil seks måneder for innbetaling
av tilleggsbidrag hvis dette er nødvendig av hensyn til medlemmets likviditet
og soliditet.
(3) Bankenes sikringsfond
skal fastsette det enkelte medlems bidrag etter første og annet
ledd i samsvar med medlemmets andel av innskuddsgarantiordningens
samlede garantiansvar. Bankenes sikringsfond skal benytte en veldokumentert,
risikobasert metode for å fastsette bidragene. Metoden skal godkjennes
av Finanstilsynet.
(4) For filial som
omfattes av § 19-2 annet eller tredje ledd, skal det ved beregningen
gjøres fradrag for den delen av innskuddene som er garantert av
garantiordningen i medlemsforetakets hjemstat.
(5) Nye medlemmer
i innskuddsgarantiordningen skal betale bidrag etter tredje ledd
med fradrag for den delen av året foretaket ikke har vært medlem.
Tilsvarende fradrag gjelder ved uttreden fra ordningen. Har et nytt
medlem drevet virksomhet før inntreden, kan Bankenes sikringsfond
isteden fastsette et særlig innmeldingsbidrag tilsvarende opptil
det bidraget medlemmet ville ha måttet betale for hele året.
(6) Departementet
kan i forskrift gi regler om bidragsbetaling ved avvikling, fusjon
og vesentlige endringer i omfanget av virksomheten, samt om overføring
av innbetalte bidrag til garantiordning i annen EØS-stat ved flytting
av medlemskap.
§ 19-11. Bruk av midler
(1) Innskuddsgarantifondet
og garantiordningens andre tilgjengelige midler skal bare brukes
til å finansiere utbetaling av garanterte innskudd, bidrag til krisehåndtering
etter § 20-54 og tiltak etter paragrafen her.
(2) Bankenes sikringsfond
kan benytte garantiordningens midler til alternative tiltak, herunder
gi lån, utstede garantier eller erverve egenkapitalinstrumenter, for
å unngå at medlemsforetak som nevnt i § 19-2 første ledd vil bli
kriserammet etter § 20-15 annet ledd, dersom:
-
a) departementet
ikke har truffet vedtak etter § 20-15 første ledd, og det ikke er
grunnlag for melding til departementet etter § 20-13 annet ledd,
-
b) tiltaket velges
og gjennomføres på betryggende måte i henhold til hensiktsmessige
systemer og prosedyrer, herunder for overvåking av risiko,
-
c) det må antas
at innskuddsgarantifondets kostnader dersom tiltaket gjennomføres,
ikke vil overstige innskuddsgarantifondets kostnader dersom garanterte
innskudd blir utbetalt til innskyterne,
-
d) det fastsettes
vilkår for foretaket, blant annet for å sikre forsvarlig risikostyring,
utvidede kontrollmuligheter for Bankenes sikringsfond, og regelmessig rapportering
til Bankenes sikringsfond om utviklingen i foretaket,
-
e) foretaket forplikter
seg til å sikre innskyternes tilgang til garanterte innskudd,
-
f) Finanstilsynet
har funnet at innskuddsgarantifondet om nødvendig kan tilføres midler
i tilfeller som nevnt i fjerde ledd, og
-
g) Bankenes sikringsfond
har rådført seg med Finanstilsynet om valg av tiltak og fastsettelse
av vilkår.
(3) Bankenes sikringsfond
kan benytte garantiordningens midler til å finansiere tiltak for
å sikre innskytere fortsatt tilgang til garanterte innskudd, herunder
ved overføring av eiendeler, forpliktelser og innskuddsbeholdninger,
ved avvikling av medlemsforetak etter §§ 20-29 til 20-32. Annet
ledd bokstav c og f gjelder tilsvarende.
(4) Når det er truffet
tiltak etter annet eller tredje ledd, skal øvrige medlemsforetak
straks tilføre innskuddsgarantifondet et beløp tilsvarende midlene benyttet til tiltaket
i form av tilleggsbidrag etter § 19-10 annet ledd, dersom:
-
a) det blir nødvendig
å foreta utbetaling av garanterte innskudd, og garantiordningens
tilgjengelige midler er mindre enn to tredeler av minstekravet etter § 19-9
første ledd, eller
-
b) garantiordningens
tilgjengelige midler blir mindre enn 25 prosent av minstekravet
etter § 19-9 første ledd.
(5) Vedtak etter
denne paragrafen kan ikke påklages.
§ 19-12. Regress
(1) Når innskuddsgarantiordningen
har utbetalt garanterte innskudd, trer garantiordningen inn i innskyternes
rett overfor medlemsforetaket.
(2) Når innskuddsgarantiordningen
har brukt midler til å gjennomføre tiltak etter § 19-11 annet eller
tredje ledd, kan garantiordningen kreve midlene tilbakebetalt fra
foretaket eller avviklingsboet.
(3) Når innskuddsgarantiordningen
har brukt midler til å yte bidrag til krisehåndtering etter § 20-54,
kan garantiordningen kreve midlene tilbakebetalt fra foretaket.
III. Administrative forhold
§ 19-13. Forvaltning av ordningen
(1) Bankenes sikringsfond
skal forvalte innskuddsgarantiordningen og innskuddsgarantifondet.
Styret i Bankenes sikringsfond skal være styre for innskuddsgarantiordningen
og utøve den myndighet som følger av reglene i kapitlet her.
(2) Bankenes sikringsfond
skal i samsvar med første ledd treffe beslutninger om:
-
a) beregning og
innkreving av bidrag til innskuddsgarantifondet,
-
b) forvaltning av
garantiordningens midler,
-
c) beregning og
utbetaling av garanterte innskudd,
-
d) tiltak overfor
medlemsforetak etter § 19-11 annet og tredje ledd,
-
e) inngåelse av
avtaler om lån og andre finansieringsordninger etter § 19-9 fjerde
ledd og disponeringen av innlånte midler, og
-
f) andre forhold
vedrørende innskuddsgarantiordningens virksomhet som skal avgjøres
etter de regler som gjelder for garantiordningen og Bankenes sikringsfond.
§ 19-14. Administrative krav
(1) Bankenes sikringsfond
skal etablere administrative systemer for beregningen av mulig ansvar
for innskuddsforpliktelser. Bankenes sikringsfond skal også treffe
administrative tiltak for å forberede utbetaling av garanterte innskudd,
og for å sørge for at medlemsforetakene elektronisk stiller til
disposisjon og jevnlig holder oppdatert den informasjonen om innskytere
og kvalifiserte innskudd som trengs. Det skal jevnlig og minst hvert
tredje år gjennomføres stresstester av de administrative systemene.
(2) Bankenes sikringsfond
kan kreve at medlemmene fremskaffer opplysninger om samlede kvalifiserte innskudd
for hver innskyter. Det kan særskilt kreves opplysninger om innskudd
som omfattes av § 19-4 annet ledd. Opplysninger skal gis elektronisk
i en form som er overførbar og tilpasset garantiordningens systemer.
(3) Bankenes sikringsfond
kan undersøke medlemmenes regnskaper og revisjonsforhold og vurdere
deres forvaltning. I den sammenheng kan Bankenes sikringsfond kreve
at et medlem skal legge frem dokumenter mv. og opplysninger som
Bankenes sikringsfond anser nødvendig.
(4) Bankenes sikringsfond
skal holde medlemmene orientert om virksomheten i garantiordningen.
Det kan etter behov innkalles til medlemsmøte for å behandle forhold
vedrørende garantiordningens virkemåte.
(5) Departementet
kan i forskrift gi regler om oppgaver for og administrative krav
til Bankenes sikringsfond.
§ 19-15. Opplysningsplikt overfor innskytere
(1) Bankenes sikringsfond
skal gi innskytere nødvendig informasjon om innskuddsgarantiordningen
på sine nettsider.
(2) Departementet
kan i forskrift gi regler om opplysningsplikt overfor innskytere.
§ 19-16. Mislighold
(1) Dersom et medlemsforetak
ikke oppfyller sine plikter som medlem, skal garantiordningen sende
melding til Finanstilsynet. Finanstilsynet kan pålegge medlemsforetaket
å rette på forholdet.
(2) Etterkommer
ikke medlemsforetaket pålegget, kan garantiordningen med samtykke
fra Finanstilsynet gi foretaket varsel om at medlemskapet vil opphøre
dersom foretaket innen en frist på minst én måned ikke har rettet
på forholdet.
(3) Innskudd som
er mottatt av foretaket før opphørstidspunktet, skal fortsatt være
dekket av garantiordningen. Foretaket skal innen én måned gi melding til
innskyterne om opphør av medlemskapet.
§ 19-17. Klagerett. Søksmål
(1) Vedtak truffet
av Bankenes sikringsfond om innskyteres krav etter garantiordningen,
kan påklages til Finanstilsynet etter reglene i forvaltningsloven.
Tvister om et krav omfattes av innskuddsgarantien og retten til dekning
etter denne, kan prøves av domstolene etter tvisteloven.
(2) Vedtak truffet
av Bankenes sikringsfond om de enkelte medlemsforetaks bidragsplikt,
kan påklages til Finanstilsynet etter reglene i forvaltningsloven,
med mindre det gjelder risikojustering av medlemsforetakets andel
av årsbidraget. Med de begrensninger som følger av første punktum,
kan tvister om medlemsforetaks bidragsplikt prøves av domstolene
etter tvisteloven.
Nåværende kapittel
20 blir nytt kapittel 20A.
Nåværende §§ 20-1
til 20-8 blir nye §§ 20A-1 til 20A-8.
§ 20A-1 første ledd skal lyde:
(1) Bestemmelsene
i §§ 20A-1 til 20A-7 gjelder Garantiordningen
for skadeforsikring.
Nytt kapittel 20 skal lyde:
Kapittel 20. Soliditets- og
solvenssvikt i banker, kredittforetak og finanskonsern
I. Alminnelige bestemmelser
§ 20-1. Virkeområde
(1) Bestemmelsene
i kapitlet her gjelder:
-
a) banker og kredittforetak,
samt verdipapirforetak som er omfattet av minstekravet til startkapital
i verdipapirhandelloven § 9-13 første ledd første punktum,
-
b) holdingforetak
eller annet morselskap i finanskonsern der foretak som nevnt i bokstav
a inngår, og
-
c) finansieringsforetak
som inngår i finanskonsern som nevnt i bokstav b.
(2) Reglene om finanskonsern
i kapitlet her gjelder bare finanskonsern der foretak som nevnt
i første ledd bokstav a inngår.
(3) Med norsk finanskonsern
menes i kapitlet her bare finanskonsern som har morselskap med hovedsete og
forretningskontor her i riket. Med norsk foretak menes foretak som
nevnt i første ledd bokstav a og som har hovedsete og forretningskontor
her i riket.
§ 20-2. Konkursforbud
Gjeldsforhandling
eller konkurs etter konkursloven kan ikke åpnes i foretak som nevnt
i § 20-1 første ledd.
§ 20-3. Krisehåndteringsmyndighet
(1) Finanstilsynets
oppgaver og kompetanse som krisehåndteringsmyndighet etter § 20-6,
§ 20-9, § 20-10, § 20-11 fjerde ledd, § 20-14 og §§ 20-15 til 20-57
skal utøves operasjonelt atskilt fra Finanstilsynets tilsyn med
foretak som nevnt i § 20-1 første ledd.
(2) Finanstilsynet
skal underrette departementet om vedtak og annen utøvelse av kompetanse
som krisehåndteringsmyndighet etter første ledd. Vedtak med betydning
for finansiell stabilitet, herunder vedtak om krisetiltaksplaner
etter § 20-6 for større foretak og vedtak om nedskriving og konvertering
av ansvarlig kapital etter § 20-14, skal godkjennes av departementet
før de settes i verk.
(3) Bankenes sikringsfond
skal bistå Finanstilsynet i utøvelsen av oppgaver og kompetanse
som krisehåndteringsmyndighet etter første ledd. Finanstilsynet
fastsetter hvilke oppgaver som skal utføres av Bankenes sikringsfond
i medhold av første punktum. I saker hvor Finanstilsynet skal treffe
vedtak som krisehåndteringsmyndighet etter første ledd kan Finanstilsynet
bestemme at Bankenes sikringsfond skal forberede saken.
§ 20-4. Forholdsmessighet. Forskrifter
(1) Ved anvendelsen
av reglene i kapitlet her med tilhørende forskrifter skal Finanstilsynet
legge vekt på at virkningen av de enkelte bestemmelser blir tilpasset og
vil stå i rimelig forhold til foretakets størrelse, kapitalforhold
og eierstruktur, arten og omfanget av dets virksomhet og risikoeksponering,
og i hvilken grad svekket finansiell stilling eller krise i foretaket
kan få virkninger for finansiell stabilitet, markedsforhold eller økonomien
for øvrig.
(2) Departementet
kan i forskrift gi regler til utfylling, gjennomføring og avgrensning
av bestemmelsene i kapitlet her, herunder regler til gjennomføring
av første ledd. I forskriften kan det gjøres unntak fra reglene
i konkursloven, tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven del VII.
(3) Departementet
kan i forskrift gi regler om samarbeid mellom Finanstilsynet og
tilsyns- og krisehåndteringsmyndigheter i andre EØS-stater, herunder
om anvendelsen av reglene i kapitlet her i tilfeller hvor:
-
a) norsk foretak
eller finanskonsern driver virksomhet gjennom datterforetak eller
filial i annen EØS-stat, og
-
b) utenlandsk foretak
eller finanskonsern driver virksomhet gjennom datterforetak eller
filial etablert her i riket.
§ 20-5. Gjenopprettingsplan
(1) Et foretak skal
ha en plan som angir hvilke tiltak foretaket kan sette i verk for
å gjenopprette sin finansielle stilling når denne har blitt betydelig
svekket, herunder når vilkår for inngripen etter § 20-11 er oppfylt. Gjenopprettingsplanen
skal:
-
a) ta høyde for
ulike situasjoner med alvorlige makroøkonomiske og finansielle forstyrrelser
som kan påvirke foretaket,
-
b) inneholde flere
modeller for bruk av tiltak for å gjenopprette foretakets finansielle
stilling, og kriterier og prosedyrer som sikrer at tiltakene kan
gjennomføres til riktig tid,
-
c) inneholde en
analyse av foretakets muligheter for å benytte seg av sentralbankfasiliteter,
og hvilke eiendeler som kan kvalifisere som sikkerhet,
-
d) ikke legge til
grunn statlig støtte, og
-
e) oppdateres årlig,
eller oftere hvis Finanstilsynet pålegger det, og når det har skjedd
endringer i foretaket som nødvendiggjør endringer i planen.
(2) Gjenopprettingsplanen
skal godkjennes av styret i foretaket og oversendes til Finanstilsynet.
Finanstilsynet skal innen seks måneder vurdere om planen tilfredsstiller
kravene i første ledd, om planlagte tiltak vil være tilstrekkelige
til å gjenopprette foretakets finansielle stilling, og om planen
vil la seg gjennomføre raskt og med minst mulig skadevirkninger
for kunder, andre finansforetak og den finansielle stabiliteten.
Har foretaket filial med vesentlig virksomhet i annen EØS-stat, skal
Finanstilsynet konsultere tilsynsmyndigheten der.
(3) Dersom Finanstilsynet
finner vesentlige mangler ved gjenopprettingsplanen, skal Finanstilsynet
kreve at foretaket oversender en revidert plan senest innen tre
måneder. Dersom Finanstilsynet finner at manglene ikke er tilstrekkelig
avhjulpet i den reviderte planen, kan Finanstilsynet pålegge foretaket
å gjøre endringer i planen. Dersom foretaket ikke oversender en
revidert plan, eller den reviderte planen eller pålagte endringer
i planen ikke i tilstrekkelig grad avhjelper manglene, kan Finanstilsynet
kreve at foretaket innen en rimelig frist angir hvilke virksomhetsendringer
det kan gjennomføre for å avhjelpe manglene. Dersom foretaket ikke
angir endringer, eller Finanstilsynet finner at de angitte endringene
ikke vil være tilstrekkelige, kan Finanstilsynet gi foretaket pålegg
som nevnt i § 14-6 tredje ledd.
(4) Morselskap i
norsk finanskonsern skal ha en gjenopprettingsplan etter første
til tredje ledd som angir hvilke tiltak som kan settes i verk for
å gjenopprette konsernets og de enkelte konsernforetakenes finansielle
stilling. Finanstilsynet kan kreve at et norsk konsernforetak har
en egen gjenopprettingsplan og, i samråd med tilsynsmyndighet i
annen EØS-stat, at det samme skal gjelde konsernforetak etablert
der. Finanstilsynets vurdering og oppfølging av konsernets gjenopprettingsplan
skal foretas i samråd med tilsynsutvalget for konsernet når datterforetak
er etablert i annen EØS-stat. Har konsernet filial med vesentlig
virksomhet etablert i annen EØS-stat, skal Finanstilsynet konsultere
tilsynsmyndigheten der.
(5) Finanstilsynet
kan kreve at de enkelte foretakene skal ha oppdaterte registre over
finansielle kontrakter og etablerte prosedyrer for hurtig å kunne
fremlegge en oversikt over foretakets økonomiske og finansielle forhold,
samt at morselskap i norsk finanskonsern skal ha oppdatert oversikt
over foretakene i konsernet som omfattes av konsolidert tilsyn.
(6) Departementet
kan i forskrift gi regler med nærmere krav til foretakenes gjenopprettingsplaner.
§ 20-6. Krisetiltaksplan
(1) Finanstilsynet
skal for hvert foretak utarbeide en plan for hvilke krisetiltak
Finanstilsynet kan sette i verk når vilkårene for krisehåndtering
av foretaket etter § 20-15 er oppfylt. Krisetiltaksplanen skal:
-
a) ta høyde for
ulike situasjoner som kan påvirke foretaket, herunder at en krise
rammer foretaket alene eller større deler av finanssystemet,
-
b) inneholde flere
ulike modeller for bruk av krisetiltak overfor foretaket, og angi
minstekravet til konvertibel gjeld etter § 20-9,
-
c) inneholde en
analyse av foretakets muligheter for å benytte seg av sentralbankfasiliteter,
og hvilke eiendeler som kan kvalifisere som sikkerhet,
-
d) ikke legge til
grunn statlig støtte eller kreditt fra sentralbanken på spesielle
vilkår, og
-
e) oppdateres årlig
og når det har skjedd endringer i foretaket som nødvendiggjør endringer
i planen.
(2) Ved utarbeidelsen
av krisetiltaksplanen etter første ledd skal Finanstilsynet vurdere
i hvilken utstrekning foretaket kan krisehåndteres etter § 20-15
med minst mulig skadevirkninger for kunder, andre finansforetak
og den finansielle stabiliteten, og med videreføring av kritiske
funksjoner, eller om foretaket i stedet bør avvikles etter § 20-29,
dersom det skulle bli kriserammet. Har foretaket filial med vesentlig
virksomhet i annen EØS-stat, skal Finanstilsynet konsultere krisehåndteringsmyndigheten
der.
(3) Dersom Finanstilsynet
finner vesentlige hindringer for krisehåndtering, skal foretaket
gis en frist på inntil fire måneder for å oversende forslag om avhjelpende
tiltak. Har foretaket filial med vesentlig virksomhet i annen EØS-stat,
skal Finanstilsynet underrette krisehåndteringsmyndigheten der.
Dersom Finanstilsynet finner at de foreslåtte tiltakene ikke er
tilstrekkelige til å fjerne hindringene, kan Finanstilsynet gi foretaket
pålegg om:
-
a) å gjennomgå behovet
for etablering eller endring av avtaler om konsernintern støtte
etter § 20-8, eller utarbeide tjenesteavtaler innad i konsernet
eller med tredjeparter til dekning av foretakets kritiske funksjoner,
-
b) å begrense maksimalgrenser
for risikoeksponering eller enkelte typer av engasjementer,
-
c) å oppfylle spesifikke
eller faste informasjonskrav som er relevante for krisehåndtering,
-
d) å avhende spesifikke
eiendeler,
-
e) å begrense eller
avslutte eksisterende eller planlagt virksomhet,
-
f) å begrense eller
unnlate å utvikle nye eller eksisterende forretningsområder, eller
salg av nye eller eksisterende produkter,
-
g) å forenkle strukturen
i foretaket eller konsernet for å sikre at kritiske funksjoner kan
skilles ut juridisk og operasjonelt fra øvrig virksomhet ved bruk
av krisetiltak,
-
h) å etablere et
holdingforetak,
-
i) å utstede konvertibel
gjeld for å oppfylle krav etter § 20-9,
-
j) å treffe andre
tiltak for å oppfylle krav etter § 20-9, herunder reforhandling
av avtalevilkår for eksisterende gjeld og kapitalinstrumenter med
sikte på at de kan skrives ned eller konverteres etter §§ 20-14
og 20-24, og
-
k) dersom foretaket
er del av et blandet konsern, å etablere et eget holdingforetak
for foretaket hvis dette er nødvendig for å kunne krisehåndtere
foretaket uten negative virkninger for konsernets øvrige virksomhet.
(4) Finanstilsynet
kan kreve at foretaket skaffer til veie opplysninger som trengs
ved utarbeidelsen av krisetiltaksplanen. Foretak som har mottatt
pålegg etter tredje ledd, skal innen én måned sende Finanstilsynet en
plan for gjennomføringen av pålegget.
(5) Finanstilsynet
skal ha en krisetiltaksplan i samsvar med første ledd for den samlede
virksomheten i norsk finanskonsern. Planen skal baseres enten på
krisehåndtering av morselskapet og konsernet som en enhet, eller
på krisehåndtering av de enkelte konsernforetakene. Finanstilsynet
kan bestemme at det også skal lages en krisetiltaksplan for norsk
konsernforetak og, i samråd med krisehåndteringsmyndigheten i annen EØS-stat,
at det samme skal gjelde konsernforetak etablert der. Finanstilsynets
vurdering og oppfølging av konsernets krisetiltaksplan skal foretas
i samråd med krisehåndteringsmyndigheten i annen EØS-stat når konsernet
har datterforetak der. Har konsernet filial med vesentlig virksomhet
etablert i annen EØS-stat, skal Finanstilsynet konsultere krisehåndteringsmyndigheten
der.
(6) Finanstilsynet
kan kreve at de enkelte foretakene skal ha oppdaterte lister over
finansielle kontrakter og etablerte prosedyrer for hurtig å kunne
fremlegge en oversikt over foretakets økonomiske og finansielle
forhold, samt at morselskap i norsk finanskonsern skal ha oppdatert
oversikt over foretakene i konsernet som omfattes av konsolidert
tilsyn.
(7) Departementet
kan i forskrift gi utfyllende regler om krisetiltaksplaner.
§ 20-7. Forenklede krav til planer
(1) Ved anvendelsen
av reglene i §§ 20-5 og 20-6 skal kravene til gjenopprettingsplaner
og krisetiltaksplaner tilpasses:
-
a) foretakets størrelse,
risikoprofil, kompleksitet, eierstruktur, arten og omfanget av dets
virksomhet, og i hvilken grad foretaket er sammenvevet med resten av
finanssystemet, og
-
b) antatte virkninger
av en krise i foretaket for andre foretak, den finansielle stabiliteten,
markedsforhold og økonomien for øvrig.
(2) Finanstilsynet
kan i samsvar med første ledd og for å begrense administrative kostnader
fastsette forenklede krav til gjenopprettingsplaner og
krisetiltaksplaner for enkeltforetak eller grupper av foretak.
§ 20-8. Avtaler om konsernintern støtte
(1) Foretak som
inngår i finanskonsern som nevnt i § 20-1 annet ledd, kan uten hinder
av bestemmelsene i §§ 18-3 og 18-4 inngå avtale om å yte finansiell
støtte i form av lån, garanti eller sikkerhetsstillelse til annet foretak
i samme konsern når dette kommer i en situasjon hvor vilkårene for
inngripen etter § 20-11 er oppfylt. Foretak som på avtaletiden oppfyller
vilkårene for inngripen etter § 20-11, kan ikke inngå avtale etter
første punktum.
(2) Utkast til avtale
som nevnt i første ledd om konsernintern finansiell støtte i norsk
finanskonsern skal sendes til Finanstilsynet sammen med opplysninger
om avtalepartene og oppfyllelse av vilkår som nevnt i sjette ledd.
Finanstilsynet skal innen fire måneder, og eventuelt i samråd med
tilsynsmyndigheten i annen EØS-stat, vurdere om avtaleutkastet skal
godkjennes. Avtaleutkastet skal ikke godkjennes dersom det har vilkår
i strid med sjette ledd.
(3) Utkast til avtale
som nevnt i første ledd om konsernintern finansiell støtte i finanskonsern
etablert i annen EØS-stat skal være godkjent av tilsynsmyndigheten der.
(4) Etter at Finanstilsynet
eller tilsynsmyndigheten i annen EØS-stat har godkjent avtaleutkastet,
skal utkastet forelegges til godkjennelse for eierne i hvert av
de foretakene som er avtaleparter. Avtalen er bindende bare for
konsernforetak som har fått godkjennelse.
(5) Vedtak i et
konsernforetak om å yte eller motta finansiell støtte i henhold
til avtalen skal treffes av styret. Vedtaket skal begrunnes, angi
formålet med støtten og bekrefte at vilkårene i sjette ledd er oppfylt.
Før støtten ytes skal det foretaket som vil yte støtte, gi melding med
relevante opplysninger til Finanstilsynet som innen fem arbeidsdager
skal avgjøre om støtten skal godkjennes.
(6) Konsernintern
finansiell støtte kan bare ytes dersom:
-
a) det er rimelige
utsikter til at støtten i vesentlig grad vil avhjelpe de finansielle
vanskelighetene det mottakende foretaket befinner seg i,
-
b) støtten har til
formål å opprettholde eller gjenopprette den finansielle stabiliteten
i konsernet som helhet eller i et konsernforetak, og det er i det
støtteytende foretakets interesse å gi støtte,
-
c) støtten ytes
på forretningsmessige vilkår og mot vederlag,
-
d) det er rimelige
utsikter til at vederlaget blir betalt og støtten tilbakebetalt,
-
e) støtten ikke
utgjør en trussel mot det støtteytende foretakets likviditet eller
soliditet, eller mot den finansielle stabiliteten,
-
f) det støtteytende
foretaket oppfyller krav om kapital, likviditet og store engasjementer
når støtten gis, og støtten ikke medfører at foretaket kommer i brudd
med kravene, med mindre Finanstilsynet har gitt tillatelse til dette,
og
-
g) støtten vil ikke
vanskeliggjøre en krisehåndtering av det støtteytende foretaket.
(7) Et konsernforetak
skal offentliggjøre opplysninger om det er eller ikke er part i
avtale om konsernintern finansiell støtte, etter regler fastsatt
i eller i medhold av § 14-5.
(8) Departementet
kan i forskrift gi utfyllende regler om konsernintern finansiell
støtte.
§ 20-9. Minstekrav til konvertibel gjeld
(1) Foretak som
nevnt i § 20-1 første ledd bokstav a skal til enhver tid oppfylle
et minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld
som nevnt i § 20-25 første ledd, fastsatt av Finanstilsynet. Minstekravet skal
fastsettes samtidig med krisetiltaksplanen etter § 20-6 og på grunnlag
av:
-
a) behovet for at
foretaket kan krisehåndteres med intern oppkapitalisering eller
andre tiltak som nevnt i § 20-19 første ledd,
-
b) behovet for at
foretaket kan få dekket tap og bli oppkapitalisert i den utstrekning
som trengs for å gjenopprette dets finansielle stilling,
-
c) behovet for å
få dekket tap og oppkapitalisert foretaket som nevnt i bokstav b,
selv om det legges til grunn at en del konvertibel gjeld vil bli
unntatt etter § 20-25 første ledd eller overdratt til annet foretak etter
§ 20-21,
-
d) foretakets størrelse,
forretningsmodell, finansieringsstruktur og risikoprofil,
-
e) i hvilken utstrekning
innskuddsgarantiordningen kan bidra til finansiering av krisehåndteringen
etter § 20-54, og
-
f) i hvilken utstrekning
en krise i foretaket må antas å ha negative virkninger for den finansielle
stabiliteten.
(2) Finanstilsynet
kan ved fastsettelsen av minstekravet etter første ledd beslutte
at kravet delvis skal oppfylles med gjeldsinstrumenter med lavere
prioritet enn annen gjeld.
(3) Ved avgjørelsen
av om et foretak oppfyller minstekravet etter første ledd, skal
gjeldsinstrumenter bare medregnes som konvertibel gjeld i den grad
de er fullt innbetalt, har en gjenstående løpetid på minst ett år,
og ikke er eid, garantert, sikret eller finansiert av foretaket selv.
(4) Kredittforetak
som omfattes av § 11-7, skal unntas fra reglene i paragrafen her.
(5) Morselskap i
norsk finanskonsern skal oppfylle minstekravet etter første til
tredje ledd på konsolidert basis. Har konsernet datterforetak i
annen EØS-stat, skal det konsoliderte minstekravet fastsettes av
Finanstilsynet i samråd med kriseutvalget for konsernet etter § 20-46. Norsk
konsernforetak skal oppfylle minstekravet på foretaksnivå. Minstekrav
for norsk foretak som inngår i konsern med morselskap i annen EØS-stat,
skal fastsettes av Finanstilsynet i samråd med kriseutvalget for
konsernet.
§ 20-10. Tilrettelegging for nedskriving
og konvertering
(1) Finanstilsynet
kan pålegge foretak som nevnt i § 20-1 første ledd til enhver tid
å ha forhåndstillatelse til å utstede det antallet nye aksjer eller
egenkapitalbevis som vil være tilstrekkelig for å få gjennomført
vedtak om konvertering av ansvarlig kapital og gjeld etter §§ 20-14
og 20-24. Utstedelse av aksjer eller egenkapitalbevis skal kunne
skje uten samtykke fra andre aksjeeiere og uten at formelle krav
etter selskapslovgivningen blir overholdt.
(2) Foretak som
nevnt i § 20-1 første ledd skal påse at avtaler om nye kapital-
og gjeldsinstrumenter som er undergitt loven i fremmed stat utenfor
EØS, inneholder vilkår som gir hjemmel for nedskriving og konvertering etter
§§ 20-14 og 20-24. Finanstilsynet kan gi unntak fra kravet om avtalevilkår
i første punktum dersom loven i den aktuelle staten gir hjemmel
som nevnt, eller slik hjemmel er sikret på annen måte.
§ 20-11. Brudd på lovfastsatte krav
(1) Dersom et foretak
ikke oppfyller krav fastsatt i eller i medhold av loven her, eller
dersom hurtig forverring av foretakets økonomiske stilling gir grunn
til å anta at det i nær fremtid ikke vil kunne oppfylle slike krav,
skal foretaket gi melding om dette til Finanstilsynet. Når Finanstilsynet
har mottatt slik melding, eller anser at vilkårene for meldeplikt
er oppfylt, kan Finanstilsynet gi foretaket pålegg om:
-
a) å iverksette
eller oppdatere tiltak i gjenopprettingsplanen,
-
b) å utarbeide en
handlingsplan for tiltak som kan gjenopprette foretakets stilling,
-
c) å innkalle generalforsamlingen
med kortere frist enn fastsatt i vedtektene, for å få avgjort saker
som Finanstilsynet krever å få behandlet, og etterkommes ikke pålegget,
kan Finanstilsynet foreta innkalling,
-
d) å utarbeide en
plan for forhandlinger om restrukturering av foretakets gjeld,
-
e) å fremlegge et
statusoppgjør, som Finanstilsynet kan kreve at bekreftes av foretakets
revisor eller sakkyndige, og
-
f) å engasjere uavhengige
sakkyndige til å gjennomgå og vurdere foretakets situasjon, der
Finanstilsynet kan gi nærmere regler om utførelsen av oppdraget.
(2) Bestemmelsene
i første ledd gjelder også for morselskap i finanskonsern og i tilfelle
foretak som inngår i konsernet. Før det gis pålegg, skal Finanstilsynet underrette
konsernets tilsynsutvalg eller kriseutvalg. Tilsvarende gjelder
dersom pålegg skal gis til norsk foretak som inngår i konsern med
morselskap i annen EØS-stat.
(3) Finanstilsynet
skal underrette departementet, Norges Bank og Bankenes sikringsfond
om at vilkår for å gi pålegg etter første eller annet ledd er oppfylt,
og om eventuelle pålegg som er gitt. Finanstilsynet kan kreve at foretaket
gir de opplysninger som trengs for å oppdatere krisetiltaksplanen
og forberede krisehåndtering, herunder opplysninger som trengs for
å gjennomføre verdivurdering av eiendeler og forpliktelser etter
§ 20-16.
(4) Etter at Finanstilsynet
har sendt melding som nevnt i tredje ledd første punktum, kan Finanstilsynet
gi foretaket pålegg om å kontakte potensielle kjøpere for å forberede
en mulig krisehåndtering av foretaket.
§ 20-12. Vesentlig brudd på lovfastsatte
krav
(1) Dersom foretakets
økonomiske situasjon er blitt vesentlig forverret, det foreligger
vesentlig brudd på krav fastsatt i eller i medhold av loven her,
eller det er alvorlig administrativ svikt i foretaket, og tiltak
etter § 20-11 ikke anses tilstrekkelig til å rette på forholdene,
kan Finanstilsynet gi pålegg om endringer i sammensetningen av styret
eller ledelsen uavhengig av om det foreligger forhold som nevnt
i § 3-5.
(2) Dersom heller
ikke pålegg etter første ledd anses tilstrekkelig til å rette på
forholdene, kan Finanstilsynet oppnevne en midlertidig administrator
til å forestå virksomheten i foretaket i en periode på inntil ett
år, enten i stedet for eller i samarbeid med styret. Administratoren
skal ha de kvalifikasjoner som er nødvendige for å utføre oppdraget,
og skal ikke ha interessekonflikter.
(3) Administratorens
oppgaver og myndighet, herunder myndighet som ellers tilligger styret,
fastsettes av Finanstilsynet i det enkelte tilfellet. Det kan fastsettes
at vedtak i bestemte saker ikke kan treffes uten samtykke fra administratoren
eller godkjennelse fra Finanstilsynet, herunder i saker som gjelder
utbetaling av midler eller overtakelse av nye engasjementer. Hvis
administrator skal overta styrets oppgaver og myndighet, skal dette
meldes til og kunngjøres av Foretaksregisteret.
(4) Administratoren
skal regelmessig gi Finanstilsynet rapport om utførelsen av sitt
oppdrag. Finanstilsynet kan når som helst endre oppdraget eller
bringe det til opphør. I særlig tilfelle kan oppdraget også forlenges ut
over ett år. Administratoren er ikke ansvarlig for skade voldt under
utførelsen av oppdraget, med mindre skade skyldes eget forsett eller
grov uaktsomhet.
(5) Bestemmelsene
i første til fjerde ledd gjelder også for morselskap i norsk finanskonsern
og i tilfelle foretak som inngår i konsernet. Før det det treffes
vedtak etter første til tredje ledd, skal Finanstilsynet underrette
konsernets tilsynsutvalg eller kriseutvalg. Tilsvarende gjelder
dersom pålegg skal gis til norsk foretak som inngår i konsern med
morselskap i annen EØS-stat.
§ 20-13. Melding om kriserammet foretak
(1) Dersom et foretak
må anta at det som følge av sin økonomiske stilling er eller må
ventes i nær fremtid å bli kriserammet etter § 20-15 annet ledd,
skal foretaket gi melding om dette til Finanstilsynet.
(2) Finanstilsynet
skal gi melding til departementet dersom Finanstilsynet må anta
at vilkårene i § 20-15 første ledd bokstav a og b er oppfylt. Meldingen
skal inneholde en vurdering av om foretaket bør avvikles etter § 20-29
eller om vilkåret i § 20-15 første ledd bokstav c også er oppfylt.
Kopi av meldingen skal gis til Norges Bank og Bankenes sikringsfond.
(3) Første og annet
ledd gjelder tilsvarende for holdingforetak eller annet morselskap
i norsk finanskonsern. Finanstilsynet skal underrette konsernets
tilsynsutvalg eller kriseutvalg. Tilsvarende gjelder dersom melding
etter annet ledd angår et norsk foretak som inngår i konsern med
morselskap i annen EØS-stat.
§ 20-14. Nedskriving og konvertering av ansvarlig
kapital
(1) Dersom Finanstilsynet
må anta at et foretak er eller må ventes i nær fremtid å bli kriserammet
etter § 20-15 annet ledd, eller vil trenge statsgarantier som nevnt
i § 20-15 annet ledd bokstav d, og det ikke er rimelig utsikt til
at dette kan forhindres av annet tiltak enn nedskriving og konvertering
av ansvarlig kapital etter paragrafen her, skal Finanstilsynet straks
sørge for at det blir utarbeidet en verdivurdering av foretakets
eiendeler og forpliktelser etter § 20-16. Dersom departementet gir
sitt samtykke til det, skal Finanstilsynet på grunnlag av verdivurderingen
treffe vedtak om nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital
etter konkursrettslige prioritetsregler. Dette skal gjennomføres
slik:
-
a) den rene kjernekapitalen
skal først reduseres i den utstrekning som trengs for å dekke foretakets
tap,
-
b) annen godkjent
kjernekapital, samt fondsobligasjonskapital som ikke teller med
som godkjent kjernekapital, skal deretter nedskrives eller konverteres til
ren kjernekapital i den utstrekning som trengs for å unngå at foretaket
blir kriserammet eller så langt den rekker, og
-
c) godkjent tilleggskapital,
samt ansvarlig lånekapital som ikke teller med som godkjent tilleggskapital, skal
deretter nedskrives eller konverteres til ren kjernekapital i den
utstrekning som trengs for å unngå at foretaket blir kriserammet
eller så langt den rekker.
(2) Vedtak etter
første ledd skal tre i kraft straks og være bindende for foretaket
og for de eierne av kapitalinstrumenter vedtaket angår.
Finanstilsynet kan gjennomføre eller kreve gjennomført de administrative
tiltak som trengs for å iverksette vedtaket, herunder endringer
i oppføringer i registre og endringer i noteringer i regulerte markeder.
(3) Dersom nettoverdien
av foretakets eiendeler og forpliktelser er negativ på vedtakstidspunktet,
skal Finanstilsynet beslutte om eksisterende aksjer eller egenkapitalbevis
skal slettes eller overføres til eierne av kapitalinstrumenter som
skal konverteres. Er nettoverdien av foretakets eiendeler og forpliktelser
positiv, skal eksisterende aksjer eller egenkapitalbevis utvannes
ved utstedelse av nye aksjer eller egenkapitalbevis til eierne av
kapitalinstrumenter som skal konverteres.
(4) Nye aksjer eller
egenkapitalbevis til eierne av kapitalinstrumenter som konverteres,
skal uten ugrunnet opphold og med Finanstilsynets samtykke utstedes
av foretaket. Finanstilsynet kan gi pålegg om utstedelse. Utstedelsen
skal gjennomføres før det kan utstedes aksjer eller egenkapitalbevis
for tilførsel av kapital fra det offentlige. Det kan benyttes forskjellig
konverteringskurs for ulike typer av kapitalinstrumenter. Kursen skal
settes slik at eierne av kapitalinstrumenter som konverteres, får
rimelig erstatning for det tapet som oppstår som følge av nedskriving
eller konvertering. Bestemmelsene om utstedelse og nedskriving av
aksjer og egenkapitalbevis i aksjeloven og allmennaksjeloven og
i §§ 10-9 til 10-24, med unntak av regler om registrering i Foretaksregisteret,
gjelder ikke ved nedskriving eller konvertering etter paragrafen
her.
(5) Dersom vedtak
om konvertering av kapitalinstrumenter innebærer erverv av kvalifisert
eierandel etter § 6-1, skal stemmeretten til aksjene eller egenkapitalbevisene
utøves av Finanstilsynet så lenge det ikke foreligger tillatelse
etter § 6-4. Dersom det ikke gis tillatelse til ervervet, skal eierandelen
avhendes innen en frist fastsatt av Finanstilsynet.
(6) Nedskriving
av kapitalinstrumenter etter første ledd er endelig, men ikke til
hinder for at Finanstilsynet i medhold av § 20-16 tredje ledd senere
skriver opp instrumentene dersom nedskrivingsbehovet ble satt for høyt
på grunnlag av en foreløpig verdivurdering. Forpliktelser knyttet
til nedskrevne kapitalinstrumenter skal anses bortfalt, og skal
ikke kompenseres på annen måte enn ved konvertering til aksjer eller
egenkapitalbevis etter første og annet ledd.
(7) Det kan ikke
foretas nedskriving eller konvertering etter paragrafen her dersom
dette vil påføre eierne av kapitalinstrumentene større tap enn ved
avvikling av foretaket etter § 20-29. Ved prøving av vedtak om nedskriving
eller konvertering etter paragrafen her gjelder § 20-38 første og
annet ledd og § 20-44 første og annet ledd tilsvarende.
(8) Nedskriving
og konvertering etter paragrafen her skal også omfatte instrumenter
som er undergitt loven i annen EØS-stat, eller som eies av personer
i annen EØS-stat. Dersom en krisehåndteringsmyndighet i en annen
EØS-stat treffer vedtak om nedskriving eller konvertering av kapitalinstrumenter
som er undergitt norsk lov, eller som eies av kreditorer som er
hjemmehørende i Norge, skal vedtaket anses gyldig her i riket. Finanstilsynet
skal påse at vedtaket gjennomføres.
(9) Bestemmelsene
i denne paragrafen gjelder tilsvarende for holdingforetak eller
annet morselskap i norsk finanskonsern dersom det er nødvendig for
å unngå at konsernet blir kriserammet, og det ikke er rimelig utsikt
til at dette kan forhindres av annet tiltak enn nedskriving og konvertering
av ansvarlig kapital etter paragrafen her. Konsernet skal anses
for kriserammet dersom det ikke lenger oppfyller eller må ventes
i nær fremtid å ikke oppfylle konsoliderte kapitalkrav som vil kunne
utløse tiltak fra Finanstilsynet. Ansvarlig kapital i datterforetak
som medregnes i ansvarlig kapital for morselskapet eller konsernet
på konsolidert basis, skal ikke nedskrives eller konverteres i større
grad enn instrumenter med samme prioritet utstedt av morselskapet.
Har konsernet datterforetak i annen EØS-stat, skal vedtak om nedskriving
og konvertering treffes i samråd med krisehåndteringsmyndigheten
der. Finanstilsynet skal underrette konsernets tilsynsutvalg eller
kriseutvalg.
(10) Departementet
kan i forskrift gi nærmere regler om nedskriving og konvertering
etter paragrafen her.
IV. Krisehåndtering og krisetiltak
§ 20-15. Vedtak om krisehåndtering
(1) Når departementet
har mottatt melding fra Finanstilsynet etter § 20-13 annet ledd,
og det er utarbeidet en verdivurdering av foretakets eiendeler og
forpliktelser etter § 20-16, skal departementet treffe vedtak om å
krisehåndtere et finansforetak som nevnt i § 20-1, dersom:
-
a) foretaket er
eller må ventes å bli kriserammet, jf. annet ledd,
-
b) det ikke er rimelig
utsikt til at private tiltak eller tiltak etter §§ 14-6, 20-11,
20-12 eller 20-14 kan forhindre at foretaket blir kriserammet, og
-
c) allmenne interesser
tilsier at foretaket bør krisehåndteres.
(2) Et foretak skal
anses for å være eller ventes å bli kriserammet dersom det må antas:
-
a) at vilkårene
for tilbakekall av foretakets konsesjon er eller må ventes å bli
oppfylt i nær fremtid, herunder som følge av at tap i foretaket
helt eller delvis kan uttømme den ansvarlige kapitalen,
-
b) at verdien av
foretakets eiendeler er eller må ventes i nær fremtid å bli lavere
enn verdien av dets forpliktelser,
-
c) at foretaket
er eller må ventes i nær fremtid å bli ute av stand til å betale
gjeld og andre forpliktelser ved forfall, eller
-
d) at foretaket
vil trenge statlig støtte for å kunne videreføre virksomheten, unntatt
når følgende støtte gis for å motvirke alvorlige forstyrrelser i
økonomien:
-
i) statsgaranti
for kreditt fra Norges Bank,
-
ii) statsgaranti
for nye forpliktelser eller
-
iii) tilførsel av
ansvarlig kapital til vanlige priser og vilkår til foretak som ikke
står i fare for å bryte konsesjonskrav.
(3) Krisehåndtering
av et foretak skal anses å tjene allmenne interesser når det er
hensiktsmessig og nødvendig for:
-
a) å sikre videreføring
av kritiske funksjoner, det vil si virksomhet, tjenester eller transaksjoner
som har stor betydning for økonomien og den finansielle stabiliteten,
-
b) å unngå vesentlige
negative virkninger i finanssystemet, særlig ved å unngå smittevirkninger,
-
c) å beskytte offentlige
midler ved å minimere behovet for statlige støttetiltak,
-
d) å beskytte innskudd,
eller
-
e) å beskytte klientmidler.
(4) Bestemmelsene
i denne paragrafen gjelder tilsvarende for holdingforetak eller
annet morselskap i finanskonsern, jf. § 20-13 tredje ledd. Departementet
kan treffe vedtak om at slike foretak skal krisehåndteres dersom
vilkårene i første ledd er oppfylt både for morselskapet og for
ett eller flere datterforetak som omfattes av § 20-1 første ledd
bokstav a. Dersom vilkårene i første ledd bare er oppfylt for ett
eller flere datterforetak som omfattes av § 20-1 første ledd bokstav
a, og dette må antas å innebære at finanskonsernet i sin helhet
er eller må ventes i nær fremtid å bli kriserammet, kan departementet
treffe vedtak om at også morselskapet skal krisehåndteres. Treffer
departementet vedtak om krisehåndtering av et morselskap, kan også
øvrige finansforetak som inngår i konsernet, undergis krisehåndtering.
(5) Vedtak om krisehåndtering
skal meddeles Finanstilsynet, Norges Bank og Bankenes sikringsfond. Vedtaket
skal meldes til Foretaksregisteret og kunngjøres snarest mulig i
Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.
§ 20-16. Verdivurdering av eiendeler og forpliktelser
(1) Før det treffes
vedtak etter § 20-14, § 20-15 eller § 20-29 skal Finanstilsynet
sørge for at det blir foretatt en forsvarlig og nøktern verdivurdering
av foretakets eiendeler og forpliktelser. Verdivurderingen skal
utføres av én eller flere sakkyndige som er uavhengig av foretaket
og offentlige myndigheter.
(2) Ved verdivurderingen
skal tap tas i betraktning fullt ut, og forutsetningene blant annet
om forventet mislighold, tap og kostnader ved krisetiltak, skal
være forsvarlige. Kreditorer skal grupperes i samsvar med prioritetsrekkefølgen
ved avvikling av foretaket under offentlig administrasjon, og det
skal gis et overslag over kreditorenes og eiernes stilling ved en
avvikling. Verdivurderingen kan suppleres av oppdatert statusoppgjør
og bokførte verdier. Det skal ikke tas hensyn til mulig statlig
støtte eller kreditt fra sentralbanken på spesielle vilkår.
(3) Dersom det som
følge av behov for en rask avklaring eller andre omstendigheter
ikke er mulig å gjennomføre en fullverdig verdivurdering etter paragrafen
her, kan det foretas en foreløpig verdivurdering. En foreløpig verdivurdering
skal så snart som mulig bli erstattet av en fullverdig verdivurdering.
Settes foretakets nettoverdi ved den fullverdige vurderingen høyere
enn i den foreløpige vurderingen, kan Finanstilsynet endre vedtak
basert på den foreløpige vurderingen.
(4) Departementet
kan i forskrift gi regler om verdivurderinger etter paragrafen her.
§ 20-17. Administrasjonsstyre
(1) Etter at departementet
har truffet vedtak etter § 20-15 om å krisehåndtere foretaket eller
vedtak etter § 20-29 om å avvikle foretaket, skal Finanstilsynet
oppnevne et administrasjonsstyre. Administrasjonsstyret skal ha
minst tre medlemmer med personlige varamedlemmer, og skal fungere
som styre for foretaket i en periode på inntil ett år. Revisor oppnevnes
av Finanstilsynet. Vedtaket skal meldes til Foretaksregisteret.
Bestemmelsene i § 20-29 annet ledd gjelder tilsvarende.
(2) Administrasjonsstyret
utøver den myndighet som overføres fra foretakets styrende organer
til Finanstilsynet etter § 20-18 første ledd bokstav a, likevel
slik at beslutninger av vesentlig betydning for foretaket skal godkjennes
av Finanstilsynet før de iverksettes. Finanstilsynet fastsetter
nærmere regler om administrasjonsstyrets og revisors oppgaver og
arbeid, og fastsetter deres godtgjørelse.
(3) Administrasjonsstyret
skal så raskt som mulig ta stilling til og foreslå for Finanstilsynet
hvilke krisetiltak som er best egnet for å oppnå formålene som nevnt
i § 20-15 tredje ledd. Administrasjonsstyret skal gjennomføre krisetiltak
i samsvar med vedtak fra Finanstilsynet.
(4) Finanstilsynet
kan når som helst endre eller avslutte administrasjonsstyrets oppdrag.
I særlig tilfelle kan oppdraget også forlenges ut over ett år. Medlemmene
av administrasjonsstyret er ikke erstatningsansvarlige for skade
voldt under utførelsen av oppdraget, med mindre skade skyldes eget
forsett eller grov uaktsomhet.
(5) Finanstilsynet
kan, istedenfor å oppnevne et administrasjonsstyre, oppnevne et
nytt ordinært styre og ny ledelse i foretaket. Finanstilsynet kan
helt eller delvis beholde hele eller deler av styret og ledelse
dersom det er nødvendig for å oppnå formålene som nevnt i § 20-15 tredje
ledd.
§ 20-18. Virkninger av vedtak om krisehåndtering
(1) Når departemenet
har truffet vedtak om krisehåndtering etter § 20-15, inntrer følgende
virkninger:
-
a) myndigheten som
tilligger foretakets styrende organer, overføres til Finanstilsynet,
men styret kan likevel avgjøre saker som ikke kan utsettes inntil administrasjonsstyret
er tiltrådt,
-
b) medlemmene av
styret og revisor skal gi Finanstilsynet og administrasjonsstyret
alle opplysninger om foretakets stilling og virksomhet,
-
c) Finanstilsynet
kan bestemme at foretaket helt eller delvis ikke kan ta imot innskudd
og innlån, påta seg nye engasjementer eller øke tidligere engasjementer,
-
d) Finanstilsynet
kan bestemme at foretaket ikke kan foreta utbetaling til innskytere
og andre kreditorer, og
-
e) Finanstilsynet
kan bestemme at kreditorer med krav som er stiftet før vedtaket
om krisehåndtering, ikke kan ta utlegg eller på annen måte få sikkerhet for
slike krav i verdier som tilhører foretaket.
(2) Finanstilsynet
kan innkalle foretakets fordringshavere ved preklusivt proklama.
Proklamaet kan ikke omfatte bankinnskudd eller skattekrav. Finanstilsynet fastsetter
proklamafristen og kunngjøringsmåten. Fristen avbrytes ved melding
av krav til Finanstilsynet.
§ 20-19. Valg av krisetiltak
(1) Når departementet
har truffet vedtak om krisehåndtering etter § 20-15, kan Finanstilsynet
treffe vedtak om bruk av følgende krisetiltak:
-
a) overdragelse
av hele eller deler av virksomheten til et annet foretak etter § 20-21,
-
b) overdragelse
av hele eller deler av virksomheten til et broforetak etter § 20-22,
-
c) overdragelse
av eiendeler og forpliktelser til et forvaltningsforetak etter § 20-23,
og
-
d) intern oppkapitalisering
etter §§ 20-24 til 20-26.
(2) Tiltak nevnt
i første ledd kan brukes enkeltvis eller i kombinasjon, likevel
slik at tiltak som nevnt i første ledd bokstav c bare kan brukes
sammen med andre tiltak. Er bare en del av foretakets virksomhet
overdratt til et annet foretak eller til et broforetak, skal den
gjenværende virksomheten avvikles etter §§ 20-29 til 20-32, med
mindre gjenværende eiendeler eller forpliktelser skal overdras til
et forvaltningsforetak etter § 20-23.
(3) Ved valg av
krisetiltak skal Finanstilsynet legge vekt på formålene som er nevnt
i § 20-15 tredje ledd.
(4) Nedskriving
og konvertering av ansvarlig kapital etter § 20-14 skal gjennomføres
før eller samtidig med bruk av krisetiltak som vil medføre at foretakets
kreditorer bærer tap eller får sine krav konvertert etter §§ 20-24
til 20-26.
(5) Vedtak om bruk
av krisetiltak skal uten ugrunnet opphold meddeles departementet,
administrasjonsstyret, Norges Bank og Bankenes sikringsfond.
§ 20-20. Nærmere regler om bruk av krisetiltak
(1) Ved bruk av
krisetiltak skal Finanstilsynet sørge for:
-
a) at tapet bæres
først av foretakets eiere,
-
b) at foretakets
kreditorer deretter bærer tap i samsvar med prioritetsrekkefølgen
ved konkurs, med mindre annet er særskilt fastsatt i kapitlet her,
-
c) at kreditorer
innenfor samme gruppe så langt det er mulig behandles likt,
-
d) at ingen kreditor
blir påført større tap enn ved en avvikling etter § 20-29,
-
e) at garanterte
innskudd beskyttes fullt ut,
-
f) at reglene i
§§ 20-23 til 20-26 blir fulgt, og
-
g) at representanter
for de ansatte så langt det er mulig underrettes og tas med på råd.
(2) Ved krisetiltak
som medfører sammenslåing, deling eller omdanning av foretaket eller
virksomhet i foretaket, gjelder ikke §§ 12-1 til 12-7, §§ 12-13
til 12-18 og reglene om fusjon og fisjon i aksjelovgivningen. Erverv
av aksjer eller egenkapitalbevis som følge av krisetiltak gir ikke
tilbudsplikt etter verdipapirhandelloven kapittel 8. Reglene i dekningsloven
kapittel 5 om omstøtelse av disposisjoner som er til skade for et
foretaks kreditorer, gjelder ikke overdragelse av virksomhet, eiendeler
eller forpliktelser som følge av krisetiltak.
(3) Ved overdragelse
til annet foretak, broforetak eller forvaltningsforetak etter §§ 20-21
til 20-23 gjelder følgende:
-
a) overdragelsen
kan foretas uten samtykke fra foretakets eiere, kreditorer og tredjeparter,
og uten at formelle krav etter kontrakt eller i selskaps- eller
verdipapirlovgivningen blir overholdt,
-
b) foretakets eiere,
kreditorer og tredjeparter skal ikke ha noen rettigheter knyttet
til de eiendeler og forpliktelser som er overdratt,
-
c) vederlag fra
kjøperen tilfaller de opprinnelige eierne dersom overdragelse skjer
ved salg av aksjer eller egenkapitalbevis utstedt av foretaket,
og foretaket dersom overdragelse skjer ved salg av eiendeler og
forpliktelser, og
-
d) Finanstilsynet
kan beslutte å tilbakeføre overdratte eiendeler og forpliktelser
til foretaket, og overdratte aksjer eller egenkapitalbevis til de
opprinnelige eierne, dersom det ved overdragelse til et broforetak
eller et forvaltningsforetak ble tatt forbehold om dette. Er kjøperen
et annet foretak, må det ha gitt sitt samtykke til tilbakeføringen.
Er kjøperen et broforetak, må det ha søkt om tilbakeføring.
(4) Ved overdragelse
til annet foretak eller broforetak etter §§ 20-21 og 20-22 skal
kjøperen etter overdragelsen ha adgang til å tilby tjenester i annen
EØS-stat i henhold til foretakets konsesjon. Dersom kjøperen oppfyller
medlemskaps- og deltakervilkårene, skal kjøperen også kunne overta
foretakets medlemskap i og tilgang til betalings- og verdipapiroppgjørssystemer,
regulerte markeder og ordninger for innskuddsgaranti og investorbeskyttelse.
Dersom kjøperen ikke oppfyller slike vilkår, kan Finanstilsynet
fastsette at kjøperen likevel skal ha rett til medlemskap og tilgang
for en periode på inntil 24 måneder, med mulighet for forlengelse
etter søknad.
§ 20-21. Overdragelse av virksomhet til annet
foretak
(1) Finanstilsynet
kan helt eller delvis overdra foretakets virksomhet eller eiendeler
og forpliktelser ved salg til et foretak med tillatelse etter § 12-1.
(2) Overdragelsen
skal skje på kommersielle vilkår, i størst mulig grad i samsvar
med verdivurderingen etter § 20-16, og i henhold til de alminnelige
reglene om statsstøtte. Finanstilsynet skal sørge for en hensiktsmessig
markedsføring overfor mulige kjøpere, med mindre dette kan undergrave
formålene som nevnt i § 20-15 tredje ledd eller andre viktige hensyn.
(3) Dersom overdragelsen
innebærer erverv av kvalifisert eierandel etter § 6-1, gjelder § 20-14
femte ledd tilsvarende.
§ 20-22. Overdragelse av virksomhet til broforetak
(1) Finanstilsynet
kan helt eller delvis overdra foretakets virksomhet eller eiendeler
og forpliktelser til et broforetak etter paragrafen her.
(2) Verdien av overførte
forpliktelser fra foretaket til broforetaket skal ikke overstige
summen av verdien av overførte eiendeler fra foretaket og tilskudd
fra andre kilder.
(3) Broforetaket
skal være helt eller delvis eid av staten, og være etablert for:
-
a) å overta virksomhet
eller eiendeler og forpliktelser fra ett eller flere foretak under
krisehåndtering,
-
b) å opprettholde
tilgang til kritiske funksjoner som nevnt i § 20-15 tredje ledd
bokstav a, og
-
c) å legge til rette
for salg av overtatt virksomhet eller eiendeler og forpliktelser
til private kjøpere når markedsforholdene tillater det, og innen
en frist på to år etter at det sist ble foretatt en overdragelse
til broforetaket, med mindre Finanstilsynet forlenger fristen med
ett eller flere år.
(4) Finanstilsynet
skal godkjenne broforetakets vedtekter, styret, godtgjørelsen til
styret, styrets arbeidsoppgaver og broforetakets forretningsstrategi
og risikoprofil. Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler for virksomheten.
Broforetaket skal ha tillatelse etter reglene i kapittel 2, og være
undergitt tilsyn etter finanstilsynsloven. Dersom særlige
hensyn tilsier det, kan slik tillatelse gis selv om ikke alle vilkårene
for tillatelse er oppfylt, forutsatt at det gis en frist for oppfyllelsen.
Broforetakets virksomhet skal drives uten ansvar overfor eierne
og kreditorene i foretaket som er under krisehåndtering.
(5) Finanstilsynet
skal treffe vedtak om at et broforetak ikke kan fortsette sin virksomhet
dersom:
-
a) broforetaket
blir slått sammen med et annet foretak etter §§ 12-1 til 12-7,
-
b) broforetaket
ikke lenger oppfyller vilkår i paragrafen her,
-
c) det meste av
broforetakets eiendeler og forpliktelser er overdratt til én eller
flere private parter,
-
d) fristen nevnt
i tredje ledd bokstav c, eventuelt med forlengelse, er utløpt, eller
-
e) broforetakets
eiendeler er avviklet og dets forpliktelser er oppfylt.
(6) Finanstilsynet
kan etter søknad fra broforetaket beslutte å overføre overdratte
aksjer eller egenkapitalbevis, eiendeler og forpliktelser til en
tredjepart.
(7) Når Finanstilsynet
skal selge broforetaket eller dets eiendeler og forpliktelser, skal
Finanstilsynet sørge for en hensiktsmessig markedsføring overfor
mulige kjøpere. Salget skal skje på kommersielle vilkår og i henhold
til de alminnelige reglene om statsstøtte.
(8) Dersom broforetakets
virksomhet er avsluttet etter femte ledd bokstav c eller d, skal
broforetaket avvikles etter § 20-29. Overskudd ved avviklingen
skal tilfalle eierne av broforetaket.
§ 20-23. Overdragelse av eiendeler og forpliktelser
til forvaltningsforetak
(1) Finanstilsynet
kan beslutte at eiendeler og forpliktelser i et foretak under krisehåndtering
eller i et broforetak etter § 20-22 skal overføres til ett eller
flere forvaltningsforetak etter paragrafen her.
(2) Finanstilsynet
kan treffe vedtak etter første ledd dersom:
-
a) avvikling av
virksomheten etter § 20-29 kan få negative virkninger for ett eller
flere finansmarkeder,
-
b) overdragelsen
er nødvendig av hensyn til foretakets eller broforetakets virkemåte,
eller
-
c) overdragelsen
er nødvendig for å oppnå best mulig avviklingsresultat.
(3) Finanstilsynet
skal fastsette vederlaget for overdragelsen i størst mulig grad
i samsvar med verdivurderingen etter § 20-16, og i henhold til de
alminnelige reglene om statsstøtte. Vederlaget kan ha
negativ verdi. Vederlaget kan gis i form av gjeld utstedt av forvaltningsforetaket.
(4) Et forvaltningsforetak
skal være helt eller delvis eid av staten, og være etablert for:
-
a) å overta eiendeler
og forpliktelser fra ett eller flere foretak under krisehåndtering,
og
-
b) å forvalte overtatte
eiendeler med sikte på å oppnå best mulig resultat ved senere salg
eller avvikling.
(5) Finanstilsynet
skal godkjenne forvaltningsforetakets vedtekter, styret, godtgjørelsen
til styret, styrets arbeidsoppgaver og forvaltningsforetakets forretningsstrategi
og risikoprofil. Finanstilsynet kan fastsette nærmere regler for
virksomheten. Forvaltningsforetakets virksomhet skal drives uten
ansvar overfor eierne og kreditorene i foretaket som er under krisehåndtering.
§ 20-24. Intern oppkapitalisering
(1) Finanstilsynet
kan beslutte at det skal gjennomføres en intern oppkapitalisering
ved nedskriving og konvertering av et foretaks gjeld til egenkapital
etter reglene i §§ 20-24 til 20-26 for:
-
a) å oppkapitalisere
et foretak slik at det kan oppfylle konsesjonsvilkårene, videreføre
virksomheten i henhold til konsesjonen, og opprettholde tillit i markedene,
eller
-
b) å konvertere
til egenkapital eller redusere hovedstolen på gjeld som overdras
til
-
i) et broforetak
etter § 20-22 med sikte på å skaffe kapital til broforetaket, eller
til
-
ii) et annet foretak
etter § 20-21 eller et forvaltningsforetak etter § 20-23.
(2) Intern oppkapitalisering
kan bare brukes som nevnt i første ledd bokstav a når det er rimelig
utsikt til at oppkapitaliseringen, sammen med tiltak i en omorganiseringsplan
etter § 20-27 og andre relevante tiltak, vil gjenopprette foretakets
finansielle stilling og bærekraft. Er ikke dette tilfellet, kan
intern oppkapitalisering brukes som nevnt i første ledd bokstav
b.
(3) Intern oppkapitalisering
etter første og annet ledd skal også omfatte gjeld som er undergitt
loven i annen EØS-stat, eller som eies av kreditor i annen EØS-stat. Departementet
kan i forskrift gi nærmere regler om intern oppkapitalisering etter
§§ 20-24 til 20-26, herunder særlige regler for gjeld som er undergitt
loven i stat utenfor EØS.
§ 20-25. Konvertibel gjeld
(1) En intern oppkapitalisering
skal omfatte all gjeld som ikke inngår i foretakets ansvarlige kapital,
og som ikke er:
-
a) garanterte innskudd,
-
b) sikret gjeld,
herunder obligasjoner med fortrinnsrett, men ikke den delen av den
sikrede gjelden som overstiger verdien av sikkerhetsretten,
-
c) gjeld som har
oppstått fra forvaltning av kundemidler, herunder midler forvaltet
på vegne av verdipapirfond som nevnt i verdipapirfondloven § 1-2
første ledd nr. 4 og alternative investeringsfond som nevnt i lov
om forvaltning av alternative investeringsfond § 1-2 første ledd
bokstav a, forutsatt at kunden vil være beskyttet ved en avvikling
av foretaket,
-
d) gjeld som har
oppstått fra forvaltning av betrodde midler, forutsatt at mottakeren
vil være beskyttet ved en avvikling av foretaket,
-
e) gjeld til annet
foretak som ikke inngår i samme konsern, og som har en opprinnelig
løpetid på mindre enn syv dager,
-
f) gjeld forbundet
med deltakelse i betalingssystemer og verdipapiroppgjørssystemer
etter betalingssystemloven, herunder gjeld til operatører eller
andre deltagere, som har en gjenværende løpetid på mindre enn syv
dager, eller
-
g) gjeld til:
-
i) ansatte i form
av opptjent lønn, pensjonsytelser og annet fastsatt vederlag, unntatt
variabel godtgjørelse til ansatte med arbeidsoppgaver med betydning
for foretakets risikoeksponering og variabel godtgjørelse som ikke
er regulert ved kollektivavtale,
-
ii) leverandører
av varer og tjenester som foretaket trenger til den daglige driften,
herunder IT-tjenester, offentlige tjenester og leie, forvaltning
og vedlikehold av lokaler,
-
iii) myndighetene
i form av skatt eller trygdebidrag, forutsatt at gjelden har fortrinnsrett,
eller
-
iv) innskuddsgarantiordningen
eller krisetiltaksfondet i form av forfalte bidragskrav etter §§ 19-10
eller 20-51.
(2) Gjeld som har
oppstått fra derivatavtale, skal omfattes av intern oppkapitalisering
ved eller etter oppgjør av derivatavtalen. Finanstilsynet kan gjøre
opp derivatavtaler når det er besluttet å gjennomføre en intern oppkapitalisering.
Finanstilsynet har ikke plikt til å gjøre opp derivatavtaler som
det er gjort unntak for etter tredje ledd. Verdien av derivatkontrakter,
herunder kontrakter med nettingvilkår, fastsettes etter regler gitt
i eller i medhold av § 20-16.
(3) Finanstilsynet
kan i særlige tilfeller gjøre helt eller delvis unntak fra intern
oppkapitalisering for bestemte deler av foretakets gjeld, dersom:
-
a) det ikke er mulig
å skrive ned eller konvertere gjelden innen rimelig tid,
-
b) det er nødvendig
og rimelig for å opprettholde kritiske funksjoner som nevnt i § 20-15
tredje ledd bokstav a, kjernevirksomhet og sentrale tjenester og
transaksjoner,
-
c) det er nødvendig
og rimelig for å unngå smittevirkninger, særlig knyttet til kundeinnskudd,
som kan gi alvorlige forstyrrelser i finanssystemet og økonomien,
eller
-
d) det er nødvendig
og rimelig for å forhindre et verditap som ville gitt andre kreditorer
et større tap enn når gjelden blir unntatt.
(4) Dersom Finanstilsynet
har gjort helt eller delvis unntak etter tredje ledd, kan omfanget
av nedskriving og konvertering av annen konvertibel gjeld økes tilsvarende
så lenge dette ikke vil være i strid med § 20-20 første ledd bokstav
d. Dersom tapet som skulle ha vært dekket av den unntatte gjelden
ikke har blitt inndekket fullt ut av annen konvertibel gjeld, kan
Finanstilsynet beslutte at det skal ytes et bidrag fra krisetiltaksfondet etter
§ 20-52 tredje ledd.
§ 20-26. Gjennomføring av intern oppkapitalisering
(1) Når det er besluttet
å gjennomføre en intern oppkapitalisering, skal Finanstilsynet på
grunnlag av verdivurderingen etter § 20-16 fastsette hvor mye av den
konvertible gjelden som samlet må:
-
a) nedskrives for
at foretakets nettoverdi skal bli null, og
-
b) konverteres til
ren kjernekapital for at foretaket eller broforetaket skal oppfylle
kapitalkrav og opprettholde tillit i markedene, og i minst ett år
kunne oppfylle konsesjonsvilkårene og videreføre virksomheten i
henhold til konsesjonen.
(2) Ved fastsettelsen
etter første ledd kan Finanstilsynet ta hensyn til et eventuelt
bidrag fra krisetiltaksfondet til broforetaket etter § 20-52 første
ledd bokstav d. Dersom Finanstilsynet beslutter å overdra eiendeler og
forpliktelser til et forvaltningsforetak etter § 20-23, skal det
ved fastsettelsen etter første ledd tas hensyn til forvaltningsforetakets
kapitalbehov.
(3) Etter at den
ansvarlige kapitalen er nedskrevet og konvertert etter § 20-14 første
ledd, skal Finanstilsynet gjennomføre en intern oppkapitalisering
av et omfang som fastsatt etter første ledd, slik at:
-
a) konvertibel gjeld
som etter § 20-9 annet ledd har lavere prioritet enn annen konvertibel
gjeld, nedskrives eller konverteres til ren kjernekapital i samsvar
med gjeldens innbyrdes prioritet ved avvikling etter § 20-29, i
den utstrekning som trengs for å dekke behovet fastsatt etter første
ledd, eller så langt den rekker, og
-
b) annen konvertibel
gjeld deretter nedskrives eller konverteres til ren kjernekapital
i samsvar med gjeldens innbyrdes prioritet ved avvikling etter § 20-29, i
den utstrekning som trengs for å dekke behovet fastsatt etter første
ledd, eller så langt den rekker.
(4) Kapital- og
gjeldsinstrumenter som nevnt i § 20-14 første ledd bokstav b og
c og paragrafen her tredje ledd bokstav a, skal være nedskrevet
eller konvertert fullt ut i samsvar med eventuelle avtalevilkår om
nedskriving eller konvertering knyttet til foretakets situasjon,
soliditet eller ansvarlige kapital, før det foretas nedskriving
eller konvertering etter tredje ledd bokstav b.
(5) Bestemmelsene
i § 20-14 annet til niende ledd gjelder tilsvarende for nedskriving
og konvertering av konvertibel gjeld. § 20-14 annet ledd første
punktum gjelder også når Finanstilsynet endrer forfallstid, rentefot
og renteterminer for foretakets gjeldsinstrumenter, samt gjør opp
derivatavtaler etter § 20-25 annet ledd.
§ 20-27. Omorganiseringsplan
(1) Har Finanstilsynet
gjennomført en intern oppkapitalisering etter § 20-24 første ledd
bokstav a, skal administrasjonsstyret innen én måned forelegge en omorganiseringsplan
for Finanstilsynet. Finanstilsynet kan i særlige tilfeller forlenge
fristen med inntil én måned. Dersom det er relevant, skal planen
være tilpasset kravet om en restruktureringsplan etter de alminnelige statsstøttereglene.
(2) Omorganiseringsplanen
skal gi en redegjørelse for tiltak som kan gjenopprette den finansielle
stillingen og bærekraften til hele eller deler av foretaket innen rimelig
tid. Slike tiltak kan blant annet omfatte omorganisering av virksomheten,
endringer i systemer og infrastruktur, salg eller avvikling av virksomhetsområder,
og tiltak for å bedre konkurranseevnen. Tiltakene skal baseres på
realistiske forutsetninger om økonomisk og markedsmessig utvikling,
og ta hensyn til foretakets største sårbarheter. I planen skal forutsetningene
for tiltakene sammenlignes med referanseverdier for sektoren som
helhet.
(3) Omorganiseringsplanen
skal minst inneholde en detaljert analyse av årsakene til at foretaket
ble kriserammet, en beskrivelse av hvilke tiltak som planlegges gjennomført,
og en tidsplan for gjennomføringen.
(4) Finanstilsynet
skal innen én måned etter å ha mottatt planen, vurdere om den skal
godkjennes. Dersom Finanstilsynet ikke godkjenner planen, skal administrasjonsstyret
pålegges å sende inn en revidert plan innen to uker. Finanstilsynet
skal innen én uke etter å ha mottatt den reviderte planen, vurdere
om den skal godkjennes. Dersom Finanstilsynet ikke godkjenner den
reviderte planen, kan Finanstilsynet kreve endringer i planen. Når
Finanstilsynet har godkjent en omorganiseringsplan, skal administrasjonsstyret
gi rapport til Finanstilsynet minst hver sjette måned om gjennomføringen
av planen.
(5) Finanstilsynet
kan beslutte at omorganiseringsplanen for et morselskap i et norsk
finanskonsern skal omfatte norske konsernforetak. Etter avtale med
krisehåndteringsmyndigheten i en annen stat kan Finanstilsynet beslutte
at det samme skal gjelde konsernforetak etablert i utlandet. Har
utenlandsk finanskonsern etablert datterforetak her i riket, skal
det i samarbeid mellom Finanstilsynet og den utenlandske krisehåndteringsmyndigheten
avtales om det skal utarbeides en omorganiseringsplan for datterforetaket.
(6) Departementet
kan i forskrift gi nærmere regler om omorganiseringsplaner, herunder
om anvendelsen av reglene i paragrafen her i konsernforhold, og
om samarbeid mellom norske og utenlandske myndigheter.
§ 20-28. Statlige tiltak
(1) Ved alvorlige
forstyrrelser i finanssystemet kan departementet treffe vedtak om
statlige støttetiltak dersom:
-
a) departementet
har truffet vedtak etter § 20-15 om at foretaket skal krisehåndteres,
-
b) eierne av ansvarlig
kapital og konvertibel gjeld har ved nedskriving og konvertering
bidratt til å dekke tap og oppkapitalisere foretaket med et beløp
som tilsvarer minst åtte prosent av forvaltningskapitalen, beregnet
etter reglene i § 20-16,
-
c) det statlige
tiltaket er egnet til å ivareta formålene nevnt i § 20-15 tredje
ledd,
-
d) det statlige
tiltaket er godkjent i henhold til de alminnelige reglene om statsstøtte,
og
-
e) departementet
har, etter samråd med Finanstilsynet og Norges Bank, kommet til
at krisetiltakene som nevnt i § 20-19 ikke vil være tilstrekkelige
til:
-
i) å unngå vesentlige
negative virkninger for finanssystemet,
-
ii) å ivareta allmenne
interesser når foretaket tidligere har mottatt ekstraordinær kreditt
fra Norges Bank, eller
-
iii) når det gjelder
tiltak i form av midlertidig statlig eierskap, å ivareta allmenne
interesser når foretaket tidligere har mottatt statlig støtte i form
av tilførsel av ansvarlig kapital.
(2) Departementet
kan treffe vedtak etter første ledd for:
-
a) å delta i oppkapitaliseringen
av foretaket ved tilførsel av ren kjernekapital, annen godkjent
kjernekapital og godkjent tilleggskapital, eller
-
b) erverve eierskap
til foretaket eller dets virksomhet, og overføre eierskapet til
en offentlig myndighet eller et statseid foretak.
(3) Kapitalinstrumenter
som erverves ved tiltak som nevnt i annet ledd, skal selges til
privat eier så snart markedsforholdene tillater det. Departementet
treffer vedtak om salg av kapitalinstrumenter.
(4) Finanstilsynet
skal gjennomføre de vedtak som treffes av departementet etter paragrafen
her. Finanstilsynet skal i den grad det ervervede eierskapet tillater det,
påse at foretakets virksomhet drives profesjonelt og forretningsmessig.
VI. Avvikling av foretak under
offentlig administrasjon
§ 20-29. Vedtak om avvikling av foretak
under offentlig administrasjon.
(1) Dersom vilkårene
i § 20-15 første ledd bokstav a og b er oppfylt, men allmenne interesser
ikke tilsier at foretaket bør krisehåndteres, skal departementet
treffe vedtak om avvikling av foretaket under offentlig administrasjon.
(2) Vedtak om avvikling
under offentlig administrasjon skal meddeles Finanstilsynet, Norges
Bank og Bankenes sikringsfond. Vedtaket skal meldes til Foretaksregisteret
og snarest mulig kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske
kunngjøringspublikasjon. Vedtaket skal også registreres i et verdipapirregister
og tinglyses hos registerføreren for tinglysning i fast eiendom.
(3) Etter at vedtak
om avvikling under offentlig administrasjon er truffet, skal foretaket
føye til sitt foretaksnavn: «Under offentlig administrasjon».
(4) §§ 20-16 og
20-17 gjelder tilsvarende ved vedtak om avvikling under offentlig
administrasjon.
§ 20-30. Virkninger av vedtak om avvikling
under offentlig administrasjon
(1) Når departementet
har truffet vedtak om avvikling under offentlig administrasjon etter
§ 20-29, inntrer følgende virkninger:
-
a) foretakets tidligere
organer trer ut av virksomhet, og administrasjonsstyret overtar
myndigheten som ligger til disse organene, men det sist fungerende styret
skal likevel avgjøre saker som ikke kan utsettes inntil administrasjonsstyret
er tiltrådt,
-
b) medlemmene av
styret og revisor skal gi administrasjonsstyret alle opplysninger
om foretakets stilling og virksomhet,
-
c) foretaket kan
ikke uten samtykke fra Finanstilsynet ta imot innskudd og innlån,
påta seg nye engasjementer eller øke tidligere engasjementer,
-
d) foretaket kan
ikke uten samtykke fra Finanstilsynet foreta utbetaling til innskytere
og andre kreditorer,
-
e) kreditorer med
krav som er stiftet før vedtaket om krisehåndtering, kan ikke ta
utlegg eller på annen måte få sikkerhet for slike krav i verdier
som tilhører foretaket, og
-
f) dekningsloven
og lov om finansiell sikkerhetsstillelse gjelder tilsvarende, med
mindre annet følger av § 20-32. Fristdagen er dagen for vedtak om
krisehåndtering eller vedtak om avvikling under offentlig administrasjon.
I tilfeller som nevnt i § 20-31 femte ledd er fristdagen dagen for
vedtaket om krisehåndtering etter § 20-15.
(2) Innskudd, innlån
og andre forpliktelser som er stiftet etter vedtaket, skal anses
som massegjeld.
(3) Finanstilsynet
kan innkalle foretakets fordringshavere ved preklusivt proklama.
Proklamaet kan ikke omfatte bankinnskudd eller skattekrav. Finanstilsynet fastsetter
proklamafristen og kunngjøringsmåten. Fristen avbrytes ved melding
av krav til Finanstilsynet.
§ 20-31. Gjennomføring av avvikling under
offentlig administrasjon
(1) Når departementet
har truffet vedtak etter § 20-29 første ledd om at foretaket skal
avvikles under offentlig administrasjon, skal administrasjonsstyret
forestå avvikling av foretaket og dets virksomhet. Det samme gjelder
dersom det innen ett år etter at foretaket ble vedtatt krisehåndtert
etter § 20-15, ikke er sannsynlig at virksomheten i foretaket kan
bli videreført eller overført ved krisetiltak etter reglene i dette
kapitlet.
(2) Avviklingsboet
skal meldes til Enhetsregisteret. Oppgjør til fordringshaverne foretas
etter reglene i dekningsloven, med mindre annet følger av § 20-32.
Ved booppgjøret og avviklingen gjelder reglene i konkursloven kapittel
VIII følgende tilsvarende så langt de passer. Finanstilsynet treffer
avgjørelser etter konkursloven, med unntak av fordringsprøvelse
som foretas av tingretten.
(3) Ved avviklingen
skal administrasjonsstyret etter samråd med innskuddsgarantiordningen
så vidt mulig sikre at garanterte innskudd blir overført til et
annet medlemsforetak og fortsatt vil være fullt tilgjengelig for innskyterne.
Garantiordningens regresskrav etter § 19-12 for tiltak etter § 19-11
tredje ledd, kan meldes i avviklingsboet. Garanterte innskudd
som er gjort tilgjengelig i annet medlemsforetak, kan ikke kreves
utbetalt av garantiordningen etter § 19-8 eller meldes i avviklingsboet.
(4) Når avviklingen
er gjennomført, skal administrasjonsstyret legge frem sluttregnskap
med forslag til utlodding til godkjenning av Finanstilsynet, som
gir påbud om kunngjøring av utloddingen og sender melding til Foretaksregisteret
om sletting av foretaket.
(5) Bestemmelsene
i dette avsnittet gjelder tilsvarende ved avvikling av virksomhet
som det ved krisehåndtering av et foretak ikke foreligger grunnlag
for å videreføre eller overdra til et annet foretak.
§ 20-32. Prioritetsregler for innskudd mv.
(1) Innskudd som
er garantert etter § 19-4, har prioritet foran alminnelig usikret
gjeld uten særskilt prioritet. Det samme gjelder gjeld til innskuddsgarantiordningen
etter § 19-12.
(2) Den delen av
kvalifiserte innskudd fra fysiske personer og små eller mellomstore
bedrifter som overstiger garantibeløpet etter § 19-4, har prioritet
etter gjeld som nevnt i første ledd, men likevel foran alminnelig
usikret gjeld uten særskilt prioritet. Samme prioritet tilkommer
innskudd i foretak etablert i EØS som ikke skal regnes som kvalifiserte
innskudd fordi innskuddene er foretatt gjennom filial som foretaket
har etablert i stat utenfor EØS.
VII. Kontraktsinngrep og tilleggsbeføyelser
§ 20-33. Overdragelse av eiendeler mv.
(1) Ved bruk av
krisetiltak kan Finanstilsynet overdra eiendeler og rettigheter
fri for andre forpliktelser som vil medføre begrensninger i erververens
rettsstilling, men med unntak av sikkerhetsrettigheter som nevnt
i § 20-41. Ved overdragelse av virksomhet kan Finanstilsynet pålegge
foretaket og eventuelle andre foretak i samme konsern å treffe operasjonelle
tiltak på rimelige vilkår som det er behov for ved driften av virksomhet
som er overtatt.
(2) Beslutninger
fra krisehåndteringsmyndighet i annen EØS-stat om overdragelse av
eiendeler og rettigheter som befinner seg i her i riket, eller av
forpliktelser som er undergitt norsk lov, skal tillegges virkning
her i riket.
(3) Finanstilsynet
kan treffe de beslutninger som er nødvendige for at kontraktsmessige
og andre rettigheter som foretaket har, blir overført til erververen,
samt bestemme at erververen skal tre inn som kontraktspart. Finanstilsynet
kan pålegge foretaket og erververen å gi hverandre informasjon og
bistand i forbindelse med overdragelsen. Dette er ikke til hinder
for at en ansatt avslutter arbeidsforholdet, eller at en kontraktspart
utøver rettigheter etter kontraktsvilkårene som følger av foretakets
handlemåte før overdragelsen.
(4) Ved bruk av
krisetiltak kan Finanstilsynet oppheve eksisterende fortrinnsretter
til aksjer eller egenkapitalbevis.
(5) Finanstilsynet
kan ikke treffe beslutninger etter første til fjerde ledd som vil
være i strid med reglene i §§ 20-37 til 20-43.
§ 20-34. Forholdet til foretakets kontrakter
(1) Ved bruk av
krisetiltak kan Finanstilsynet avslutte kontrakter inngått av foretaket,
eller endre kontraktsvilkårene når dette er nødvendig av hensyn
til gjennomføringen av krisehåndteringen og ikke vil være i strid med
reglene i §§ 20-24 til 20-26.
(2) For kontrakter
inngått av foretaket, skal tiltak etter reglene i avsnitt III eller
IV ikke regnes som tvangsfullbyrdelse etter lov om finansiell sikkerhetsstillelse
§ 5 eller insolvensbehandling etter lov om betalingssystemer m.v.
§ 4-2 dersom forpliktelsene etter kontrakten fortsatt blir oppfylt.
Det samme gjelder for kontrakter inngått av et datterforetak med
garanti fra morselskapet eller et annet foretak i finanskonsernet,
og for kontrakter inngått av et konsernforetak med vilkår som knytter
rettsvirkning til mislighold fra andre konsernforetak.
(3) Dersom forpliktelsene
etter en kontrakt fortsatt blir oppfylt, kan det ikke med grunnlag
i reglene i avsnitt III eller IV gjøres gjeldende:
-
a) heving og avslutning,
suspensjon, endring, netting og annen motregning i kontrakt med
foretaket, kontrakt inngått av et datterforetak med garanti fra et
annet foretak i finanskonsernet, eller i kontrakt inngått av et
konsernforetak med vilkår som knytter rettsvirkning til mislighold
fra andre konsernforetak,
-
b) besittelse av,
kontroll over eller utøvelse av sikkerhetsrett i eiendeler som tilhører
foretaket eller morselskapet i finanskonsernet, eller som tilhører
et konsernforetak som har kontrakt med vilkår som knytter rettsvirkning
til mislighold fra andre konsernforetak, eller
-
c) krav om å innskrenke
kontraktsmessige rettigheter som tilkommer foretaket eller morselskapet
i finanskonsernet, eller et konsernforetak som har kontrakt med
vilkår som knytter rettsvirkning til mislighold fra andre konsernforetak.
(4) Suspensjon
av fordring, sikkerhetsrettighet eller hevingsrett mv. etter reglene
i §§ 20-35 eller 20-36 utgjør ikke mislighold eller unnlatt oppfyllelse
av en kontraktsforpliktelse.
(5) Bestemmelsene
i paragrafen her kan ikke settes til side ved avtale.
§ 20-35. Suspensjon av fordringer og sikkerhetsretter
(1) Finanstilsynet
kan gi foretak under krisehåndtering pålegg om ikke å foreta betaling
og levering i henhold til foretakets kontrakter i tidsrommet fra
offentliggjøring av pålegget til midnatt ved utløpet av første virkedag
etter offentliggjøringen. Dette gjelder ikke kvalifiserte innskudd
eller krav som kvalifiserer til dekning fra Verdipapirforetakenes
sikringsfond.
(2) Finanstilsynet
kan gi kreditorer som har sikkerhetsrett i eiendeler til foretak
under krisehåndtering, pålegg om ikke å gjøre bruk av sikkerhetsretten
i tidsrommet fra offentliggjøring av pålegget til midnatt ved utløpet
av første virkedag etter offentliggjøringen.
(3) Første og annet
ledd gjelder ikke betaling av krav som tilkommer betalingssystemer
som omfattes av lov om betalingssystemer m.v. kapittel 4, herunder
operatøren og deltakerne, sentrale motparter og sentralbanker, eller
sikkerhet som foretak under krisehåndtering har stilt for slike
krav.
§ 20-36. Suspensjon av hevingsrett mv.
(1) Finanstilsynet
kan gi pålegg til part som etter kontrakt med foretaket under krisehåndtering
har rett til å heve eller avslutte kontrakten, om ikke å gjøre bruk av
slik rett i tidsrommet fra offentliggjøring av pålegget til midnatt
ved utløpet av første virkedag etter offentliggjøringen, dersom
forpliktelser etter kontrakten som gjelder betaling, levering og
sikkerhetsstillelse fortsatt blir oppfylt.
(2) Pålegg etter
første ledd kan også gis til part som har kontrakt med et datterforetak
av foretaket under krisehåndtering, dersom:
-
a) foretaket under
krisehåndtering ved garanti eller på annen måte har overtatt ansvar
for forpliktelsene etter kontrakten,
-
b) retten til å
heve eller avslutte kontrakten er basert på insolvens eller finansielle
forhold i foretaket under krisehåndtering, eller
-
c) eiendeler og
forpliktelser i foretaket under krisehåndtering er overdratt eller
skal overdras til annet foretak, og også datterforetakets eiendeler
og forpliktelser knyttet til kontrakten skal overdras til og overtas
av erververen, med mindre Finanstilsynet treffer tiltak som sikrer
de forpliktelser datterforetaket har etter kontrakten.
(3) Pålegg etter
første og annet ledd gjelder ikke overfor betalingssystemer som
omfattes av lov om betalingssystemer m.v. kapittel 4, herunder operatøren
og deltakerne, sentrale motparter og sentralbanker. Pålegg etter
første og annet ledd gjelder heller ikke dersom Finanstilsynet har
bekreftet at eiendelene og forpliktelsene som omfattes av kontrakten,
ikke skal overdras til et annet foretak eller bli omfattet av intern
oppkapitalisering etter §§ 20-24 til 20-26. Finanstilsynet kan gjøre unntak
fra pålegg etter første og annet ledd.
VIII. Vern for eiere, kreditorer
og motparter
§ 20-37. Tapsgrenser for eiere og kreditorer
i foretak under krisehåndtering
(1) Finanstilsynet
skal ikke bruke krisetiltak på en måte som medfører at bare en del
av foretakets eiendeler, rettigheter og forpliktelser blir overført
til et annet foretak, herunder et broforetak, dersom tiltaket innebærer
at kreditorer og aksjeeiere med rettigheter som ikke er omfattet
av overføringen, ikke vil oppnå en dekning av sine krav som minst
tilsvarer den dekning de ville ha oppnådd ved en avvikling av foretaket
etter § 20-31 på tidspunktet for vedtak etter § 20-15 om at foretaket
skal krisehåndteres.
(2) Finanstilsynet
skal ikke gjennomføre nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital
etter § 20-14 eller foreta intern oppkapitalisering etter § 20-24,
dersom dette vil påføre eiere og kreditorer et større tap enn ved
en avvikling av foretaket etter § 20-31 på tidspunktet for vedtak
etter § 20-15 om at foretaket skal krisehåndteres.
§ 20-38. Etterkontroll og ny verdivurdering
(1) Etter at Finanstilsynet
har gjennomført krisetiltak, skal Finanstilsynet sørge for at en
sakkyndig person som er uavhengig av foretaket og offentlige myndigheter,
foretar en ny verdivurdering som er uavhengig av de verdivurderinger
som er utført etter § 20-16, og som kan gi grunnlag for å bedømme
om foretakets eiere og kreditorer ville ha kommet bedre ut ved en
avvikling av foretaket etter § 20-31 på tidspunktet for vedtak etter § 20-15
om at foretaket skal krisehåndteres.
(2) En verdivurdering
etter første ledd skal klarlegge:
-
a) hvilket resultat
eiere og kreditorer, samt innskuddsgarantiordningen, ville ha oppnådd
dersom foretaket var blitt avviklet på tidspunktet for vedtak om krisehåndtering,
og uten at krisetiltak var blitt satt i verk,
-
b) hvilket resultat
eiere og kreditorer faktisk oppnådde ved krisehåndteringen av foretaket,
når det sees bort fra statlig støtte etter § 20-28, og
-
c) i hvilken utstrekning
det er forskjell mellom resultatene etter bokstav a og b.
(3) Dersom det
fremgår av verdivurderingen at eiere og kreditorer, herunder innskuddsgarantiordningen,
er påført større tap ved krisehåndteringen av foretaket enn det
tap som ville ha oppstått ved en avvikling av foretaket, skal Finanstilsynet
utbetale differansen med midler fra krisetiltaksfondet.
(4) Verdivurderinger
etter første til tredje ledd kan overprøves etter reglene om klage
eller søksmål i § 20-44.
(5) Departementet
kan gi forskrift om verdivurderinger etter paragrafen her.
§ 20-39. Vern for motparter
(1) Reglene i denne
paragrafen gjelder dersom Finanstilsynet:
-
a) med hjemmel
i §§ 20-21 til 20-23 skal overdra en del av foretakets eiendeler,
rettigheter og forpliktelser fra foretaket til et annet foretak,
eller fra et broforetak eller forvaltningsforetak til et annet foretak, eller
-
b) med hjemmel
i § 20-34 første ledd skal treffe vedtak om å bringe til opphør
en kontrakt inngått av foretaket, endre kontraktsvilkårene, eller
bestemme at erververen skal tre inn som part i kontrakten.
(2) I tilfeller
som omfattes av første ledd skal følgende ordninger og motparter
ha vern etter bestemmelsene i §§ 20-40 til 20-43 med de unntak som
følger av bestemmelsene i §§ 20-34 til 20-36:
-
a) sikkerhetsrettigheter
knyttet til enkelte eller grupper av rettigheter eller eiendeler
som omfattes av overdragelsen,
-
b) finansiell sikkerhetsstillelse
som dekker forpliktelser oppstått ved overdragelse av eiendomsrett
til eiendeler fra den som stiller sikkerheten, og til den som erverver
sikkerhetsretten, og medfører plikt for erververen til å overdra
eiendeler når forpliktelsene oppfylles,
-
c) motregningsordninger
hvor to eller flere fordringer mellom foretaket og en motpart kan
avregnes mot hverandre,
-
d) nettingordninger,
herunder etter avtale som nevnt i lov om finansiell sikkerhetsstillelse
§ 6 og betalingssystemloven § 4-2,
-
e) obligasjoner
med fortrinnsrett utstedt etter § 11-5 til § 11-15, herunder fordringer
etter derivatavtaler som inngår i sikkerhetsmassen, og
-
f) strukturerte
finansielle ordninger, herunder verdipapiriserings- og derivatavtaler
og finansielle sikringsinstrumenter.
§ 20-40. Sikrings-, motregnings- og nettingordninger
(1) Finanstilsynet
kan ikke treffe tiltak som omfattes av § 20-39 første ledd som innebærer
at bare en del av de rettigheter og forpliktelser som er sikret
under en ordning som nevnt i § 20-39 annet ledd bokstavene b, c eller
d, blir overdratt til et annet foretak eller blir endret eller bragt
til opphør. Parter som omfattes av slike ordninger, skal fortsatt
ha adgang til å foreta oppgjør ved motregning eller netting av fordringer
i samsvar med de vilkår som er fastsatt for ordningen.
(2) For å sikre
tilgang til garanterte innskudd kan Finanstilsynet likevel overføre
slike innskudd uten å overføre andre eiendeler, rettigheter og forpliktelser
som omfattes av samme ordning som nevnt i første ledd, og overføre,
bringe til opphør eller endre disse eiendelene, rettighetene eller
forpliktelsene uten å overføre garanterte innskudd.
§ 20-41. Sikkerhetsrettigheter
(1) Finanstilsynet
kan ikke med virkning for forpliktelser med tilknyttede sikkerhetsrettigheter
som omfattes av § 20-39 annet ledd bokstav a, gjennomføre:
-
a) overdragelse
av eiendel som er stilt som sikkerhet, med mindre forpliktelsen
også blir overdratt,
-
b) overdragelse
av forpliktelsen, med mindre tilknyttet sikkerhet også blir overdratt,
-
c) overdragelse
av retten til å utnytte sikkerhetsrettigheten, med mindre den sikrede
forpliktelsen også blir overdratt, eller
-
d) endring eller
opphør av sikkerhetsrettigheten etter § 20-34 første ledd dersom
virkningen er at forpliktelsen ikke lenger er sikret.
(2) For å sikre
tilgang til garanterte innskudd kan Finanstilsynet overføre garanterte
innskudd som omfattes av sikkerhetsrettigheten, uten å overføre
andre eiendeler, rettigheter og forpliktelser som omfattes av samme
sikkerhetsrettighet, og overføre, bringe til opphør eller endre
disse eiendelene, rettighetene eller forpliktelsene uten å overføre
garanterte innskudd.
§ 20-42. Strukturerte finansielle ordninger
og obligasjoner med fortrinnsrett
(1) Finanstilsynet
kan ikke med virkning for strukturerte finansielle ordninger, herunder
ordninger som nevnt i § 20-39 annet ledd bokstav e og f, gjennomføre:
-
a) overdragelse
av en del av de eiendeler, rettigheter og forpliktelser som omfattes
av, eller inngår som del av, en strukturert finansiell ordning hvor
foretaket under krisehåndtering er part, eller
-
b) tiltak med hjemmel
i § 20-34 første ledd som medfører opphør eller endring av de eiendeler,
rettigheter og forpliktelser som omfattes av, eller inngår som del
av, en strukturert finansiell ordning hvor foretaket under krisehåndtering
er part.
(2) For å sikre
tilgang til garanterte innskudd har Finanstilsynet likevel adgang
til å overføre garanterte innskudd som omfattes av en strukturert
finansiell ordning, uten å overføre andre eiendeler, rettigheter
og forpliktelser som omfattes av samme ordning, og til å overføre,
bringe til opphør eller endre disse forpliktelsene, rettighetene
eller eiendelene uten å overføre garanterte innskudd.
§ 20-43. Betalings-, avregnings- og oppgjørssystemer
(1) Finanstilsynet
skal påse at driften av betalings-, avregnings- og oppgjørssystemer
etter lov om betalingssystemer m.v. kapittel 4 og regelverket for
slike systemer ikke blir påvirket dersom Finanstilsynet:
-
a) overdrar en
del av eiendeler, rettigheter og forpliktelser i et foretak under
krisehåndtering til et annet foretak, eller
-
b) med hjemmel
i § 20-34 første ledd treffer vedtak om at kontrakter inngått av
et foretak under krisehåndtering, skal bringes til opphør, endres
eller overtas av en erverver som part.
(2) Overdragelse,
opphør eller endring av eiendeler, rettigheter og forpliktelser
som omfattes av første ledd:
-
a) skal ikke medføre
tilbakekall, endring eller bortfall av innlagt overføringsordre
eller av avregning og oppgjør ved netting i et betalingssystem som
vil være i strid med reglene i betalingssystemloven § 4-2, og
-
b) skal ikke være
til hinder for utnyttelse av sikkerhet som nevnt i lov om betalingssystemer
m.v. § 4-4.
§ 20-44. Klage. Søksmål
(1) Den som har
rettslig interesse knyttet til en beslutning truffet av Finanstilsynet
som krisehåndteringsmyndighet, kan påklage beslutningen etter reglene
i forvaltningsloven.
(2) Vedtak om krisehåndtering
eller avvikling etter reglene i §§ 20-15 til 20-43 kan iverksettes
umiddelbart. Iverksettelsen kan likevel utsettes hvis dette ikke
vil være i strid med allmenne interesser og ikke vil svekke effekten
av vedtaket eller myndighetsutøvelsen.
(3) For en som
i god tro har ervervet aksjer eller egenkapitalbevis, eiendeler,
rettigheter eller forpliktelser i et foretak under krisehåndtering
i henhold til vedtak som omfattes av annet ledd, er opphevelse eller
endring av vedtaket etter klage eller søksmål uten virkning for
etterfølgende administrative handlinger eller transaksjoner som
Finanstilsynet har foretatt på grunnlag av vedtaket. I så fall kan
den som det uriktige vedtaket har virket til skade for, kreve erstatning
bare for det tapet som skyldes vedtaket.
IX. Finanskonsern og foretak
med grenseoverskridende virksomhet
§ 20-45. Beslutninger med virkning i annen
EØS-stat
(1) Ved krisehåndtering
av norsk foretak som driver virksomhet gjennom datterforetak i annen
EØS-stat, skal Finanstilsynet legge tilbørlig vekt på hvilke virkninger
beslutninger etter reglene i kapitlet her må antas å få i slik stat,
særlig når det gjelder finansiell stabilitet, skatteinntekter, midler
i krisetiltaksfond og ordninger for innskuddsgaranti og investorbeskyttelse.
Ved krisehåndtering av norsk foretak som har filial med vesentlig virksomhet
i annen EØS-stat, skal Finanstilsynet legge tilbørlig vekt på hensynet
til finansiell stabilitet i vertsstaten.
(2) Bestemmelsen
i første ledd gjelder tilsvarende dersom Finanstilsynet treffer
beslutninger som gjelder virksomhet som drives her i riket av filial
av foretak eller av datterforetak av foretak som er etablert i annen
EØS-stat.
(3) Beslutninger
etter første eller annet ledd treffes av Finanstilsynet så vidt
mulig etter forhåndsvarsel, utveksling av relevant informasjon og
samråd med krisehåndteringsmyndigheten i den eller de EØS-stater
som berøres.
§ 20-46. Kriseutvalg
(1) Dersom finanskonsern
med morselskap her i riket omfatter foretak nevnt i § 20-1 første
ledd bokstav a som driver virksomhet gjennom filial eller datterforetak
i annen EØS-stat, skal Finanstilsynet opprette et kriseutvalg for
konsernet.
(2) Departementet
kan i forskrift gi regler om kriseutvalg, dets sammensetning og
dets oppgaver.
§ 20-47. Krisehåndtering av foretak med
morselskap i annen EØS-stat
(1) Dersom departementet
beslutter at et norsk foretak som inngår i finanskonsern med hovedsete
i annen EØS-stat, oppfyller vilkårene for krisehåndtering etter
§ 20-15, skal Finanstilsynet gi underretning om dette til krisehåndteringsmyndigheten
som er ansvarlig for konsernet, og til medlemmene i kriseutvalget
for dette konsernet.
(2) I underretningen
skal Finanstilsynet opplyse om vedtak truffet etter § 20-15, og
i tilfelle om hvilke krisetiltak som planlegges gjennomført. Dersom
krisehåndteringsmyndigheten for konsernet antar at tiltakene ikke
vil ha slike virkninger for finanskonsernet at det må ventes at
konsernforetak etablert i EØS-staten vil oppfylle vilkårene for
krisehåndtering, kan tiltakene gjennomføres. Dette gjelder ikke
dersom krisehåndteringsmyndigheten for konsernet senest 24 timer
etter at underretningen er mottatt, har oversendt forslag til en
krisehåndteringsplan til kriseutvalget for finanskonsernet som omhandler
krisetiltak for de enkelte konsernforetak og samordning av tiltakene.
(3) En krisehåndteringsplan
etter annet ledd fastsettes i fellesskap av krisehåndteringsmyndighetene
for de konsernforetak som omfattes av planen. Dersom det foreligger
uenighet mellom krisehåndteringsmyndighetene, kan de myndighetene
som er enig i planen, fastsette denne med virkning for konsernforetakene
i deres EØS-stater.
§ 20-48. Krisehåndtering av norsk morselskap
for finanskonsern med virksomhet innenfor EØS
(1) Dersom departementet
beslutter at et norsk morselskap i finanskonsern som omfatter konsernforetak
som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav a og som driver virksomhet
innenfor EØS, oppfyller vilkårene for krisehåndtering etter § 20-15,
skal Finanstilsynet gi underretning om dette til de andre medlemmene
i kriseutvalget for finanskonsernet.
(2) I underretningen
skal Finanstilsynet opplyse om vedtaket som er truffet, og om hvilke
krisetiltak som etter Finanstilsynets vurdering bør settes i verk.
Underretningen kan inneholde en krisehåndteringsplan for finanskonsernet
som omhandler krisetiltak for de enkelte konsernforetak og samordning
av tiltakene, dersom:
-
a) det må ventes
at krisetiltakene overfor morselskapet vil medføre at vilkårene
for krisehåndtering av konsernforetak i annen EØS-stat også vil
være oppfylt,
-
b) det må ventes
at krisetiltakene overfor morselskapet alene ikke vil være tilstrekkelige
til å stabilisere situasjonen,
-
c) myndigheten
ansvarlig for konsernforetak i annen EØS-stat har besluttet at vilkårene
for krisehåndtering av foretaket der er oppfylt, eller
-
d) krisetiltakene
overfor morselskapet vil medføre særlige fordeler for enkelte av
konsernforetakene.
(3) Dersom underretningen
ikke inneholder et forslag til krisehåndteringsplan for finanskonsernet
etter annet ledd, kan Finanstilsynet treffe beslutning etter reglene
i kapitlet her etter samråd med medlemmene i kriseutvalget for konsernet.
Inneholder underretningen forslag til krisehåndteringsplan, skal
planen fastsettes i fellesskap av Finanstilsynet og krisehåndteringsmyndighetene
for de konsernforetak som omfattes av planen. Dersom det foreligger
uenighet mellom krisehåndteringsmhyndighetene, kan de myndighetene som
er enig i planen, fastsette denne med virkning for konsernforetakene
i deres EØS-stater.
§ 20-49. Filial her i riket av utenlandsk
foretak
(1) Departementet
kan vedta at filial av foretak etablert utenfor EØS skal krisehåndteres
eller avvikles under offentlig administrasjon her i riket når allmenne
interesser tilsier dette, samt når:
-
a) filialen ikke
oppfyller og heller ikke kan ventes å oppfylle de kravene til virksomheten
som er fastsatt i konsesjonen eller følger av ellers gjeldende lov-
og forskriftsverk, og det ikke er utsikt til at det innen rimelig
tid blir truffet tiltak som vil sikre at kravene vil bli etterlevet,
-
b) departementet
må anta at det utenlandske foretaket ikke kan eller vil være ute
av stand til å oppfylle sine forpliktelser her i riket, eller forpliktelser
som utspringer av filialens virksomhet her, etter hvert som de forfaller,
eller
-
c) det er innledet
insolvensbehandling av foretaket i hjemstaten.
(2) Ved krisehåndtering
av filialen etter første ledd gjelder bestemmelsene i § 20-15, § 20-18,
§ 20-20, §§ 20-29 til 20-31 og § 20-34, samt tilhørende forskriftsbestemmelser.
(3) Når hensyn
til finansiell stabilitet og andre hensyn som skal ivaretas etter
finanslovgivningen, tilsier det, kan departementet bestemme at filialer
etablert her i riket av utenlandske foretak, skal settes under krisehåndtering
eller avvikles under offentlig administrasjon, og fastsette nærmere
regler om dette i forskrift.
§ 20-50. Tilgjengelige midler
(1) Midlene i krisetiltaksfondet
skal være tilstrekkelige for å få gjennomført krisetiltak etter
reglene i kapitlet her på en effektiv måte. Finanstilsynet disponerer midlene
i krisetiltaksfondet og bidrag fra innskuddsgarantifondet etter
§ 20-54. Krisetiltaksfondet skal utgjøre et beløp som minst tilsvarer
én prosent av samlede garanterte innskudd.
(2) Midlene i krisetiltaksfondet
skal plasseres i likvide eiendeler med lav risiko. Bankenes sikringsfond
skal forvalte midlene i krisetiltaksfondet.
(3) Er krisetiltaksfondet
mindre enn minstekravet etter første ledd, skal manglende beløp
dekkes ved garanti fra foretakene. Garantibeløpet skal fordeles
mellom foretakene etter reglene i § 20-51 tredje ledd. Det enkelte
foretaks garantiansvar skal begrenses i samme omfang som tilleggsbidrag
etter § 20-51 annet ledd.
(4) Krisetiltaksfondet
skal ha etablert alternative finansieringsordninger i det omfang
som er nødvendig for å dekke antatt likviditetsbehov. Krisetiltaksfondet kan
også ta opp lån fra andre kilder dersom fondets midler ikke er tilstrekkelige
til å dekke tap, kostnader eller andre utgifter, og tilleggsbidrag
etter § 20-51 annet ledd ikke er tilgjengelige eller tilstrekkelige.
(5) Departementet
kan i forskrift gi nærmere regler om krisetiltaksfondet, herunder
om risikojustering av bidrag til fondet, bidragsplikt for små foretak,
verdipapirforetak og morselskap i finanskonsern, og krisetiltaksfondets
adgang til å yte lån til eller å ta opp lån i krisetiltaksfond i
annen EØS-stat.
§ 20-51. Bidrag fra foretakene
(1) Foretak som
nevnt i § 20-1 første ledd bokstav a skal hvert år tilføre krisetiltaksfondet
et samlet bidrag tilsvarende én promille av samlede garanterte innskudd.
Dersom fondet er mindre enn to tredeler av minstekravet etter § 20-50
første ledd, skal bidraget isteden fastsettes med sikte på at minstekravet
kan oppfylles innen seks år. Departementet kan bestemme at bidraget
for et år skal være lavere enn det som følger av første eller annet
punktum.
(2) Dersom krisetiltaksfondets
midler ikke er tilstrekkelige til å dekke tap, kostnader eller andre
utgifter, skal foretakene tilføre et samlet tilleggsbidrag som er nødvendig
for å dekke behovet. Tilleggsbidraget skal for det enkelte foretak
per år ikke overstige tre ganger ordinært årsbidrag. Finanstilsynet
kan gi et foretak utsettelse på inntil seks måneder for innbetaling
av tilleggsbidrag hvis dette er nødvendig av hensyn til foretakets
likviditet og soliditet.
(3) Finanstilsynet
skal fastsette det enkelte foretaks bidrag etter første og annet
ledd i samsvar med foretakets andel av samlet forvaltningskapital
fratrukket ansvarlig kapital og garanterte innskudd. Andelen skal
justeres opp eller ned i henhold til risikoprofilen til det enkelte
foretak. Når krisetiltaksfondet overstiger minstekravet etter § 20-50
første ledd, skal bidrag fra annet kredittforetak enn foretak som
omfattes av § 11-7, fastsettes på grunnlag av 50 prosent av andelen
nevnt i første punktum, dersom Finanstilsynet finner at foretakets
virksomhet utgjør en særlig lav risiko for krisetiltaksfondet.
(4) Dersom et foretak
ikke har vært omfattet av bidragsplikten hele året, skal det ved
beregningen av bidraget gjøres fradrag for den del av året foretaket
ikke har vært omfattet. Har et foretak drevet virksomhet før foretaket
ble bidragspliktig, kan Finanstilsynet fastsette et særlig innmeldingsbidrag
tilsvarende opptil det bidraget foretaket ville måttet betale for
hele året.
(5) Finanstilsynet
kan i forskrift eller ved enkeltvedtak fastsette at foretak etablert
utenfor EØS som driver virksomhet her i riket, skal betale bidrag
til krisetiltaksfondet, og fastsette bidragene.
§ 20-52. Bruk av midler
(1) Krisetiltaksfondets
midler kan brukes for å bidra til effektiv gjennomføring av krisetiltak,
og bare til følgende formål:
-
a) å yte garanti
for eiendeler og forpliktelser i et foretak som er under krisehåndtering,
dets datterforetak, et broforetak etter § 20-22 eller et forvaltningsforetak
etter § 20-23,
-
b) å yte lån til
foretak som nevnt i bokstav a,
-
c) å kjøpe eiendeler
fra et foretak som er under krisehåndtering,
-
d) å yte bidrag
til et broforetak etter § 20-22 eller et forvaltningsforetak etter
§ 20-23,
-
e) å utbetale erstatning
for tap til eiere, kreditorer og innskuddsgarantiordningen etter
§ 20-38 tredje ledd, og
-
f) å yte bidrag
til en intern oppkapitalisering etter tredje og fjerde ledd og § 20-24.
(2) Finanstilsynet
kan også bruke midler etter første ledd overfor et foretak som kjøper
virksomhet etter § 20-21.
(3) Dersom Finanstilsynet
i medhold av § 20-25 tredje ledd har gitt særskilt unntak fra intern
oppkapitalisering for bestemte deler av gjelden, og det tapet som skulle
ha vært dekket av den unntatte gjelden ikke har blitt inndekket
fullt ut av annen konvertibel gjeld, kan Finanstilsynet yte et bidrag
til foretaket ved bruk av midler i krisetiltaksfondet for:
-
a) å dekke tap
slik at foretakets nettoverdi vil være null, jf. § 20-26 første
ledd bokstav a, og
-
b) å kjøpe aksjer,
egenkapitalbevis eller andre kapitalinstrumenter utstedt
av foretaket for å oppkapitalisere foretaket, jf. § 20-26 første
ledd bokstav b.
(4) Bidrag etter
tredje ledd kan bare ytes dersom:
-
a) bidraget ikke
vil overstige fem prosent av foretakets forvaltningskapital beregnet
etter § 20-16, med mindre all usikret konvertibel gjeld, unntatt
kvalifiserte innskudd, allerede er nedskrevet eller konvertert fullt
ut, og ytterligere bidrag kan dekkes av krisetiltaksfondets disponible
midler, og
-
b) eierne av aksjer
eller egenkapitalbevis, andre kapitalinstrumenter og konvertibel
gjeld til sammen har tatt tap og bidratt til oppkapitaliseringen
av foretaket med et beløp som minst tilsvarer:
-
i) åtte prosent
av foretakets forvaltningskapital beregnet etter § 20-16, eller
-
ii) 20 prosent
av foretakets risikovektede eiendeler beregnet etter § 20-16, dersom
krisetiltaksfondets disponible midler utgjør minst tre prosent av
samlede garanterte innskudd, og foretakets forvaltningskapital på
konsolidert basis er mindre enn 900 milliarder euro.
§ 20-53. Bruk av midler ved krisehåndtering
av konsern
(1) Ved krisehåndtering
av norsk morselskap i finanskonsern etter § 20-48 og norsketablert
konsernforetak etter § 20-47 skal de nasjonale finansieringsordningene
for hvert av foretakene eller datterforetakene, herunder krisetiltaksfondet
etter § 20-50, yte bidrag til finansieringen av krisehåndteringen.
(2) Den myndigheten
som er ansvarlig for krisehåndteringen som nevnt i første ledd,
skal i samråd med kriseutvalget for finanskonsernet utarbeide en
finansieringsplan som angir fordelingen mellom de nasjonale finansieringsordningene
det gjelder. Finansieringsplanen vedtas etter reglene i § 20-48
tredje ledd og § 20-47 tredje ledd. Departementet kan i forskrift
gi regler om finansieringsplanen og fordelingen av bidrag.
§ 20-54. Bidrag fra innskuddsgarantifondet
(1) Dersom Finanstilsynet
beslutter å bruke krisetiltak som sikrer at innskytere i et medlem
av innskuddsgarantiordningen etter § 19-2 fortsatt har tilgang til
sine innskudd, skal garantiordningen kompensere krisetiltaksfondet
med følgende kontantbeløp fastsatt på grunnlag av en verdivurdering
etter § 20-16:
-
a) ved bruk av
intern oppkapitalisering etter §§ 20-24 til 20-26, et beløp tilsvarende
det de garanterte innskuddene ville blitt nedskrevet med dersom
de ikke hadde vært unntatt fra intern oppkapitalisering, og
-
b) ved bruk av
andre krisetiltak nevnt i § 20-19, et beløp tilsvarende det tapet
som de garanterte innskuddene ville blitt påført dersom kreditorenes
tap isteden hadde blitt fordelt etter reglene i § 20-31.
(2) Beløpet skal
ikke overstige det tapet garantiordningen ville blitt påført ved
avvikling av foretaket etter § 20-29. Beløpet skal heller ikke overstige
50 prosent av minstekravet etter § 19-9 første ledd. Departementet kan
gjøre unntak fra annet punktum i særlige tilfeller der det er behov
for et større beløp.
(3) Garantiordningens
bidrag etter første og annet ledd fastsettes av Finanstilsynet i
samråd med Bankenes sikringsfond.
(4) Fremgår det
av en ny verdivurdering etter § 20-38 at garantiordningens bidrag
var større enn tillatt etter annet ledd første punktum, skal krisetiltaksfondet tilbakebetale
differansen etter § 20-38 tredje ledd.
(5) Dersom de garanterte
innskuddene i et foretak fullt ut er overdratt til et annet foretak
etter §§ 20-21 eller 20-22, har innskyterne ingen rett til dekning
for den del av innskuddene som ikke er overdratt.
§ 20-55. Regress
(1) Når krisetiltaksfondet
har utbetalt midler etter §§ 20-52 eller 20-53, kan Finanstilsynet
kreve at foretaket tilbakebetaler midlene.
§ 20-56. Kapitalforvaltning og administrative
gjøremål
(1) Bankenes sikringsfond
skal forvalte midlene i krisetiltaksfondet.
(2) Bankenes sikringsfond
kan utføre administrative oppgaver som gjelder krisetiltaksfondet,
og som etter reglene i avsnittet her ikke skal avgjøres ved vedtak
av Finanstilsynet. Administrative oppgaver omfatter blant annet:
-
a) beregning av
årlige bidrag og tilleggsbidrag til krisetiltaksfondet,
-
b) innkreving av
bidrag, herunder å påse at minstekravet etter § 20-50 første ledd
blir oppfylt,
-
c) beregning av
utbetalinger etter §§ 20-52 eller 20-53,
-
d) beregning og
overføring til krisetiltaksfondet av bidrag fra innskuddsgarantifondet
etter § 20-54, og
-
e) utarbeiding
av låneavtaler etter § 20-50 fjerde ledd og overføring til krisetiltaksfondet
av innlånte midler.
(3) Bankenes sikringsfond
skal utarbeide årsmelding og årsregnskap for krisetiltaksfondet
som sendes til departementet, Finanstilsynet og Norges Bank.
§ 20-57. Klage på vedtak om bidrag til krisetiltaksfondet
(1) Vedtak om foretakenes
bidrag til krisetiltaksfondet kan påklages til departementet etter
reglene i forvaltningsloven.
§ 21-1 første ledd innledningssetningen
skal lyde:
(1) Styret og daglig
leder i et finansforetak som
ikke er omfattet av § 20-1 første ledd, har hver for seg
plikt til å melde fra til Finanstilsynet hvis det er grunn til å
frykte at:
§ 21-7 skal lyde:
§ 21-7 Virkeområde
(1) Bestemmelsene
i §§ 21-7 til 21-20 gjelder
forsikringsforetak, pensjonsforetak og holdingforetak som ikke er
omfattet av § 20-1 første ledd bokstav b.
(2) Departementet
kan i forskrift fastsette at bestemmelsene i §§ 21-7 til 21-20 skal
gjelde tilsvarende også for filial her i riket av forsikringsforetak eller
pensjonsforetak. I vedtak om offentlig administrasjon av filial
som nevnt i første punktum kan det i tilfelle fastsettes nærmere
regler, herunder unntak fra eller anvendelsen av bestemmelser i
§§ 21-7 til 21-20.
(3) Departementet
kan i forskrift fastsette nærmere regler til utfylling og gjennomføring
av reglene om offentlig administrasjon i §§ 21-7 til 21-16. Slike
forskrifter kan fravike regler i §§ 21-7 til 21-16, reglene i konkursloven
og tvangsfullbyrdelsesloven.
§ 21-9 annet ledd skal lyde:
(2) Finanstilsynet skal gi melding
til Norges Bank og til garantiordningen som omfatter foretaket.
§ 21-12 skal lyde:
§ 21-12 Virkninger av vedtak om offentlig
administrasjon
(1) Når vedtak
om offentlig administrasjon er truffet, inntrer følgende virkninger:
-
a) Foretakets tidligere
organer trer ut av virksomhet. Administrasjonsstyret overtar myndigheten
som ligger til disse organene. Det sist fungerende styret skal likevel
avgjøre saker som ikke kan utsettes inntil administrasjonsstyret
er tiltrådt.
-
b) Medlemmene av styret og revisor skal
gi administrasjonsstyret alle opplysninger om foretakets stilling og
virksomhet.
-
c) Foretaket kan ikke påta
seg nye engasjementer eller øke tidligere engasjementer uten Finanstilsynets godkjenning.
-
d) Utbetaling til fordringshavere kan
ikke finne sted uten Finanstilsynets godkjenning.
-
e) Dekningsloven
og lov om finansiell sikkerhetsstillelse gjelder tilsvarende. Fristdagen
er dagen for vedtaket om å sette foretaket under administrasjon.
-
f) Fordringshavere
med krav som er stiftet før vedtaket om offentlig administrasjon,
kan ikke ta utlegg eller på annen måte få sikkerhet for slike krav
i verdier som tilhører foretaket.
(2) Forpliktelser som er
stiftet under administrasjonen, skal anses som massegjeld. Tilsvarende
gjelder for godtgjørelse til revisor for oppdrag utført i medhold av
§ 21-3 annet ledd.
(3) Departementet
kan gi administrasjonsstyret tillatelse til å innkalle foretakets
fordringshavere ved preklusivt proklama. Proklamaet kan ikke omfatte skattekrav. Fristen og
kunngjøringsmåte fastsettes i tillatelsen.
IV
-
1. Loven gjelder
fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte
bestemmelsene til forskjellig tid.
-
2. Innskudd som
var garantert frem til loven her trådte i kraft, skal fortsatt være
garantert inntil innskuddet tilbakebetales eller tilbys tilbakebetalt
til innskyteren.
-
3. Eiendeler og
forpliktelser forvaltet av Bankenes sikringsfond i medhold av tidligere
gjeldende kapittel 19 i denne lov, skal overføres til innskuddsgarantifondet
som nevnt i § 19-9 og krisetiltaksfondet som nevnt i § 20-50. Eiendelene
og forpliktelsene skal deles opp slik at 45 prosent overføres til
innskuddsgarantifondet og 55 prosent overføres til krisetiltaksfondet.
-
4. Departementet
kan fastsette overgangsregler.